Bipolar lidelse

En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe». Hvis det er en lett mani, en såkalt hypomani, kan man leve med det. Utvikler det seg til en «full» manisk tilstand, kan man oppleve at tankene «raser av gårde», man kan gå nesten uten søvn og få ukritisk atferd. Noen kan slenge sårende og hensynsløse bemerkninger til kolleger i denne fasen. Selvtilliten er enorm, det kan utvikle seg til stormannsgalskap og atferd der man gjør ting man ellers aldri ville drømme om å gjøre. Da trenger vedkommende medisinsk hjelp.

Manien bryter gjerne ut i forbindelse med intense arbeidsperioder og stress. Stress kan være at man har for mye å gjøre, at det er konflikter på jobben, eller at det er andre personlige påkjenninger. Søvnmangel kan både utløse manien og være en del av den. For arbeidsgivere er det viktig å kjenne igjen symptomene slik at vedkommende får sykmelding og hjelp til å roe seg ned når han eller hun merker at en mani kan være på vei. Det er også viktig at man ikke får anledning til å lede risikofylte aktiviteter under sykdomsperioder.

Noen med diagnosen bipolar lidelse rammes kanskje av bare en eller to maniske perioder i løpet av livet, andre får flere episoder. Etter en manisk periode får man ofte en depressiv periode der man har lite energi, behov for å isolere seg, og der man sliter med lav selvtillit og mindreverdighetsfølelse. Noen har dype depresjoner, men får bare lette manier. I Norge får anslagsvis 600–700 personer hvert år diagnosen bipolar lidelse. Sykdommen starter ofte før 30-årsalderen. Medisiner og kunnskap om varselsymptomer er til stor hjelp. Mennesker med en bipolar diagnose kan være en viktig ressurs for bedriften hvis arbeidet blir lagt til rette.

Kilde: Temaheftet «Psykiske problemer og jobb» fra Rådet for psykisk helse