Bursitt / slimposebetennelse:

Hva er en slimpose?

En slimpose eller bursa er en struktur som man finner overalt i kroppen. Det er en tynn og fleksibel fiberpose med et tynt innhold av væske som smører innsiden av slimposen. Bursaen har den egenskapen at den fungerer som en friksjonspute der hvor knokler og muskler glir over hverandre, eller mellom huden og knoklene slik som i albuen.

En bursa er også rikt innervert at smertefibre (nervetråder som formidler smerteimpulser). Dette gjør den til en utmerket vokter for å unngå overbelastning av annet vev som benytter lenger tid på reperasjon om skaden skulle inntreffe. Dette ser vi ikke minst i skulder, hvor en akutt bursitt ofte er den første reaksjonen ved overbelastning av leddet.

 

Hva er en bursitt?

En bursitt er en bursa som er betent grunnet unormal friksjon eller trykk. Innsiden av bursaen er fyllt med et tynt væskelag som gjør at veggene i slimposen glir lett mot hverandre. Når bursaen utsettes for unormalt stress kan en reaksjon være at det produseres mer væske slik at den øker i størrelse. Da kan den også gjøre vondt både i hvile og ved belastning eller trykk.

 

Hvorfor gjør en slimposebetennelse vondt?

Som ved fare for skade på alt vev i kroppen så reagerer kroppen fysiologisk med å sende impulser om fare til hjernen, og hjernen tolker dette i slike tilfeller som smerte. Smerten kan være i hvile eller kun ved belastning. Som ved en overbelastning av en sene, så har betennelsen en viktig rolle i å sørge for at man beskytter denne kroppsdelen slik at kroppen selv får reparert skaden. Dette kan ta noe tid, men hvis man tar hensyn til bursitten så vil dette stort sett gå bra.

Som nevnt er bursaen rikt innervert av smertefibre, og disse vil øke sin evne til å formidle smerteimpulser ved en bursitt. Det skjer også en rekke andre kjemiske endringer i området rundt en bursa som er med på å vedlikeholde en smertetilstand en tid etter skaden.

 

Hva gjør jeg hvis jeg får en bursitt?

De fleste tilfeller av bursitt leger seg selv. Det er viktig å sette seg inn i hvordan problemet har oppstått. En konsultasjon hos en fysioterapeut med kompetanse på dette kan være nyttig. Først og fremst er det da snakk om å unngå provokasjon av slimposen. Da vil irritasjonen roe seg ned og slimposen vil igjen innta normal størrelse og funksjon.

Andre overbelastede strukturer som sener kan være så skadet og hovne at resultatet blir at slimposen klemmes mellom senen og andre strukturer i kroppen. Dette er spesielt aktuelt i skulder. Da vil slimposen være et resultat av økt friksjon og trykk, og det vil da ikke nytte å behandle kun slimposen. Også det hovne senevevet som gjør at plassen bursaen skal bevege seg i er redusert, må behandles for varig effekt.

 

Hvilke behandlingsmuligheter har jeg?

- Akutt eller kronisk

Kronisk bursitt:

Som skrevet tidligere i denne artikkelen så blir de fleste bra av seg selv, ved at man endrer adferd slik at slimposen får ro og avlastning nok til å bli bra. Om dette ikke skjer eller man har levd med smertene over lenger tid, så kan det være nødvendig å forsøke fysikalsk behandling eller medisinsk behandling.

De fleste som får diagnosen bursitt har ikke kun økt væskemengde i slimposen alene, men også problemer med senevevet under eller funksjonen til leddet.

Vårt råd vil være å forsøke trykkbølgbehandling ganske tidlig. Dette begrunner vi med at de fleste som kommer raskt til behandling med en slik skade blir bra igjen ganske snart. Enten det er basert på de rådene man blir gitt med tanke på diagnosen og avlastningsmuligheter eller grunnet behandlingen i seg selv.

Ved trykkbølgebehandling så behandles ikke kun slimposen men også de nærliggende strukturer som senefester og muskler. En slimpose blir sjeldent vond av seg selv, og man finner derfor ofte skader og slitasje også på andre nærliggende strukturer. Forskning har enda ikke helt klart å avdekke om det er trykkbølgenes stimulering alene som er med på å dempe en betent slimpose eller den effekten trykkbølgene gir på strukturene rundt. Når f eks en slitt og betent sene beveger seg så er denne også ofte hoven. Dette skaper et ekstra trykk på strukturene rundt, slik at det disponerer for irritasjon i slimposene som ligger som støtputer mellom de ulike vevene.

Overflatiske bursitter som sitter f eks på albue og kne må tapppes lege og avlastes. Det er vanlig å forsøke tapping samt injeksjon med kortison. Det er avgjørende at injeksjonen settes under ultralydveiledning for å være sikker på at behandlingen treffer rett struktur. En blind injeksjon kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte.

 

Akutt/traumatisk bursitt:

Dette er en lidelse som skiller seg litt fra den kroniske formen. Her har kroppen ofte overreagert ved et fall på f eks skulder, og slimposen blir kraftig inflammert. Dette fører til store smerter og ekstra stor væskeproduksjon i slimposen. Pasienter som får denne formen for bursitt bør oppsøke en terapeut med kompetanse på ultralydundersøkelse, og henvises videre til injeksjon med kortison. Det er ikke uvanlig at pasienter går i måneder med en udiagnostisert traumatisk bursitt. Dette er en lidelse som man svært enkelt kan behandle med en ultralydveiledet injeksjon.

 

Hva med trening?

 

Trening er en avgjørende del av behandlingen også for pasienter med bursitt. Manglende funksjon og koordinasjon av f eks skuldermusklene gjør at plagene raskt vil komme tilbake igjen uten at rett trening har korrigert dette. Spesielt nyttig kan trening med redcord være da denne metoden er spesielt effektiv på fyre opp igjen muskler som ikke har fungert optimalt grunnet langvarig smerte.

Alle behandlingsopplegg på Apexklinikken omfatter en eller form for trening. Enten i samråd med fysioterapeut i klinikken, eller på egenhånd etter at treningsopplegget er etablert.

 

 

Hva gjør jeg om ingen behandling virker?

I noen tilfeller kan det bli aktuelt å fjerne bursaen. Om den bursaen har blitt så stor og smertefull at den ikke responderer på noe konservativ behandling, så kan det være nødvendig å operere den bort. Slimposen kan fint fjernes kirurgisk, og det vil sannsynligvis dannes en ny slimpose der den gamle ble fjernet. Man bør imidlertid alltid velge kirurgi som siste alternativ. Dette fordi det ikke alltid er sikkert at det er den strukturen som opereres, som er smertegivende, og resultatet av operasjonen vil da være dårlig.

Noen ganger kan beinvevet påleires i skulder slik at rommet slimposen reduseres. Da nytter verken fysikalsk behandling eller injeksjoner. Da må ortopeden kirurgisk fjerne dette beinvevet for at sene og slimpose igjen skal få den plassen de trenger i skulderen. For å avdekke om dette er problemet så må det tas MR bilder av skulder, da verken ultralyd eller vanlig røntgen kan avdekke dette med sikkerhet. Røngten med en spesiell vinkling kan gi noe informasjon men om kirurgi er aktuelt så bør det uansett tas et MR for å få et bedre totalinntrykk av leddet.

 

 

 

Skrevet av Kjetil Nord-Varhaug, Fysioterapeut og daglig leder på Apexklinikken Terapisenter 10/07/09