De Quervain's tenosynovitt / Senebetennelse tommel

 

Hva er de Quervain's tenosynovitt?

De Quervain's tenosynovitt er en senelidelse som opptrer i senen og eller seneskjeden til en eller flere av tommelsenene. Det oppstår en hevelse på sene og/eller seneskjede slik at belastning av håndledd og tommel blir smertefullt.

 

Hvordan oppstår De Quervain's tenosynovitt?

 

De Quervain's tenosynovitt er en lidelse som oftest oppstår etter gjentatte belastninger over tid. Spesielt viser erfaring av manuelt arbeid predisponerer for utviklingen av lidelsen, spesielt arbeid som omfatter mange små og gjentatte belastninger av håndledd og tommmel. En kombinasjon av friksjon av senen der der beveger seg igjennom seneskjeden og repetive belstninger av senen i seg selv ser ut til å være en typisk årsak.

Erfaring har også vist at mange kvinner som har født barn utvikler lidelsen, og man tenker da at en kombinasjon av mye uvant løfting og bæring av det nyfødte barnet er utløsende årsak. I tillegg vil dårlig ergonomi i forbindelse med amming kunne forverre plagene, da statisk belastning ved bruk av tommel kan oppleves som provoserende adferd. Derfor har også flere benyttet navnet "ammetommel" om lidelsen.

 

Hvor gjør det vondt ved de Quervain's tenosynovitt?

 

De fleste opplever smerter ved bruk av tommel og håndledd. Smertene er ofte sentret til et lokalt området litt ovenfor håndleddet i tilknytning til tommelens grunnledd. Det er også vanlig å se en hevelse i dette området som er smerterfull å trykke på. Mange opplever smerter som hugger til ved noen belastninger hvor man kan risikere å miste det man løfter. Dette er spesielt problematisk for ammende som ikke ønsker å risikere å miste sitt barn i forbindelse med løft.

 

Hvordan stilles diagnosen?

 

En enkel diagnostisk test som man selv kan utføre er Finkelsteins test. Den går ut på at man legger tommelen inn under de andre 4 fingrene og beveger håndleddet i retning gulvet når tommelsiden peker opp mot taket. Det er viktig at man sammenlikner med frisk side om man ikke har plager fra begge sider. Pasienten vil ved positiv test oppleve sterke smerter som kan både oppleves lokalt rundt grunnleddet til tommelen men også ut i tommel og noe oppover underarmen.

Diagnosen stilles basert på en vurdering av pasientens symptomer. I tillegg til pasientens historie kan smertene provoseres ved palpasjon(klemme på senen) samt å utføre testen beskrevet ovenfor.

Supplerende undersøkelser vil omfatte blant annet diagnostisk ultralyd. Her vil fysioterapeuten kunne se ned på senen og seneskjeden. Man vil da kunne se hvordan vevet ser i senedraget og hvordan tilstanden til seneskjeden er. På ultralyd kan man da se om deler av senen er skadet og hvilken tilstand senen som helhet har. Dette er avgjørende for behandlingen av skaden, da omfanget av skaden og hvor skaden sitter er kritisk for å kunne sette igang korrekt behandling.

 

Hvilke behandlingsalternativer finnes?

 

For det første så er det viktig å unngå den aktiviteten som skapte problemet. For noen kan det være aktuelt å forsøke en håndleddsortose som man får kjøpt hos badasjist.

Hos pasienter med smerter som ikke har vart så lenge, eller hvor smerten er mindre fremtredene så kan ro og avlastning være nok. Da vil hevelsen på seneskjede og sene dempe seg gradvis. Hvis ultralydundersøkelse avdekker at det kun er seneskjeden som er affisert så er dette indikasjon på en bedre prognose. Om lidelsen har vart lenge så kan dette omfatte også degenerasjon av senen og man må derfor forvente et lenger behandlingsforløp som strekker seg over flere måneder.

Ved kroniske smerter så er trykkbølgebehandling er et alternativ for deg som har forsøkt annen behandling uten varig effekt. Behandlingen er mest effektiv på kroniske lidelser, og benyttes derfor ikke ved akutte senebetennelser eller smertetilstander. Hensikten er da å sette igang en akutt prosess i kroppen, slik at kroppens eget forsvarssystem aktiviseres og reparerer skaden.

Etter en 3-5 behandlinger med trykkbølge skal senestrukturen bygges opp igjen. Da er det trening som gjelder. Perioden etter den første behandlingsserien er avgjørende for gjenoppbyggingen. Man kan derfor ikke forvente å oppleve bedring underveis i behandlingen, da selve behandlingen er ment for å trigge en ny inflammasjonsprosess. Denne inflammasjonsprosessen får cellene som kan danne nytt og frisk vev til å sette igang dette arbeider. I perioden etter behandlingene så vil smerten avta i takt med at vevet bygges opp igjen.

I akuttfasen kan man imidlertid forsøke behandling med medisinsk laser. Når det infrarøde lyset treffer cellene påvirkes energiomsetningen i cellen slik at pågående helningsprosesser akselereres. Lyset påvirker rett og slett det lokale imunforsvaret slik at oppbyggingen av vevet skjer raskere.Les mer om laserbehandling. Dette er mest aktuelt for pasienter med dårlig tid til å bli bra, da en slik behandlingsprotokoll innebærer omlag 2-3 behandlinger i uken.

Ved kroniske plager eller lidelser som fortrinnsvis omfatter seneskjeden så har vi gode erfaringer med kortisoninjeksjoner under ultralydveiledning. Man bør unngå injeksjon hos fastlegen for denne lidelsen om vedkommende ikke utfører denne med ultralydveiledning da seneskjeden ligger tett på huden og er svært vanskelig å treffe. Man risikerer derfor å bomme på skjeden og dermed ikke få ønsket effekt. I tillegg er en vanlig komplikasjon ved slike "blinde" injeksjoner hud- og fett artrofi. Pasienten vil da få et synlig søkk i huden der hvor kortisonen har brutt ned fettvevet. Dette bygger seg heldigvis opp igjen men det kan ta måneder og år. I noen tilfeller blir søkket aldri helt borte. Dette unngår man effektiv ved å få injeksjonen med ultralydveiledning da bilder under injeksjonen sikrer at kortisonen plasseres innenfor seneskjeden og vil derfor ikke kunne påvirke hud eller fettvev i området.

Kirurgiske muligheter vurderes først når alle andre metoder har feilet. Dette vil bli nærmere omtalt senere i artikkelen. Det er svært sjelden at kirurgi er nødvendig ved denne lidelsen.

 

Hva med trening?

 

I en akuttfase av en senebetennelse så er det alltid ro og hvile som gjelder. Om man tar de nødvendige forhåndsregler og beskytter skadestedet tilstrekkelig så er det stor sannsynlighet for at man blir helt frisk igjen etter 2 uker uten behandling verken fra lege eller fysioterapeut. Da skal man verken trene eller benytte kroppsdelen som er skadet uvettig på jobb eller på fritid.

 

Hvis plagene ikke går over etter et par uker og smertene vedvarer så er det stor sjanse for at man trenger ytterligere stimulering for å bli bra. Det kan da være lurt å oppsøke fysioterapeut med kompetanse på denne lidelsen for råd og eventuell behandling.

 

 

Hva er sjansene for å bli bra?

 

De aller fleste blir bra etter konservativ behandling med tilpasset trening i kombinasjon med fysikalsk behandling. De som ikke responderer på noen behandling gitt av lege eller fysioterapeut kan behandles med operasjon. Men som ved alle operasjoner som finnes det risiko, og man anbefaler derfor ikke dette før alle andre muligheter er utforsket. Dette gjelder både idrettsutøverer og vanlige folk.

 

Skrevet av fysioteraput Kjetil Nord-Varhaug ved Apexklinikken Terapisenter 04.12.2011