Jumpers knee / patella tendinopati
Hva er jumpers knee?
Jumpers knee er en senelidelse som opptrer i vevet som binder lårmuskelen på framsiden med leggbeinet tibia. Flettet inn i denne senen, patellasenen, finner vi kneskjellet som da kalles patella. Jumpers knee er rett og slett et navn på en senebetennelse/seneoverbelastning på lik linje med musearm eller tennisalbue. Lidelsen kan også omtales som patella tendopati.
Hvordan oppstår jumpers knee?
Vi vet at jumpers knee stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt etter et hopp eller fraspark eller komme snikende. Om den opptrer akutt så er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene.
Det er viktig å ikke utelukke at en delvis avrivning av senefibre i en forbindelse med en akutt skade kan være med på å aktivisere smertefibre slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reperasjonsperioden, så kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres.
Overvekt er også en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få jumpers knee plager. Også vanlige mosjonister eller mennesker som ikke trener kan utvikle skade i det samme vevet av ulike årsaker. Smertebilde da er ofte smerter ved trappegange eller når man setter seg ned på huk.
Hvor gjør det vondt ved jumpers knee?
Normalt vil det gjøre vondt rundt kneskjellet ved belastning. 9 av 10 for skaden i den delen av senen som fester seg på leggbeinet, dvs på nedsiden av kneskjellet. I de resterende tilfellene så sitter smerten på oversiden av kneskjellet.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles basert på en vurdering av pasientens symptomer. Det er typisk at det gjør vondt når man går i trapper, spesielt nedover, eller nedover bakker. I tillegg så vil det kunne være smertefullt å drive med løping og hopping. I noen alvorlige tilfeller så kan det også være vondt å gå eller reise seg opp fra en stol samt sette seg på huk. Mange opplever at man kan ”løpe av seg” smertene i begynnelsen, men etterhvert som skaden forverres så vil kontinuerlig belastning gjøre smertene mer og mer tydelige.
Supplerende undersøkelser vil omfatte blant annet diagnostisk ultralyd. Her vil fysioterapeuten kunne se ned på senen og hvordan vevet ser ut inn mot festepunktet på leggbeinet. På ultralyd kan man da se om deler av senen er skadet og hvilken tilstand senen som helhet har.
Hvilke behandlingsalternativer finnes?
For det første så er det viktig å unngå den aktiviteten som skapte problemet. Om det er snakk om løping eller hopping, så må man i samråd med en fysioterapeut eller trener justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, i andre tilfeller kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening.
Trykkbølgebehandling er et alternativ for deg som har forsøkt annen behandling uten varig effekt. Behandlingen er mest effektiv på kroniske lidelser, og benyttes derfor ikke ved akutte senebetennelser eller smertetilstander.
Trykkbølgebehandling har etter hvert erstattet bruken av kortison ved kroniske senebetennelser og man bør forsøke trykkbølgebehandling før man eventuelt vurderer kirurgi. Det finnes ingen bi-virkninger ved behandling med trykkbølger. Les mer om trykkbølgebehandling.
Etter en 3-5 behandlinger med trykkbølge skal senestrukturen bygges opp igjen. Da er det trening som gjelder.
I akuttfasen kan man imidlertid forsøke behandling med medisinsk laser. Når det infrarøde lyset treffer cellene påvirkes energiomsetningen i cellen slik at pågående helningsprosesser akselereres. Lyset påvirker rett og slett det lokale imunforsvaret slik at oppbyggingen av vevet skjer raskere.Les mer om laserbehandling.
Ved kroniske senebetennelser så benytter vi på Apexklinikken en metode som kalles dry needling. Man fører da en akupunktur nål under ultralyd veiledning inn mot skaden og perforerer senen 10-20 ganger. De små microskadene som oppstår i vevet stimulerer imunforsvaret i så stor grad at senen lettere bygges opp igjen til normal styrke.
Det kan også være aktuelt å vurdere biomekaniske forhold i ankel og kne i arbeidet med å behandle jumpers knee.
Hva er sjansene for å bli bra?
De aller fleste blir bra etter konservativ behandling med tilpasset trening i kombinasjon med fysikalsk behandling. De som ikke responderer på noen behandling gitt av lege eller fysioterapeut kan behandles med operasjon. Men som ved alle operasjoner som finnes det risiko, og man anbefaler derfor ikke dette før alle andre muligheter er utforsket. Dette gjelder både idrettsutøverer og vanlige folk. Det finnes flere forskjellige kirurgiske metoder som benyttes. Blant annet så kan ortopeden fjerne alt skadet vev og lage små snitt i lengderetningen i senen slik at senen stimuleres til å bygge seg opp igjen. I tillegg til denne kirurgiske metoden så finnes det andre metoder med varierende grad av effekt.
Skrevet av fysioteraput Kjetil Nord-Varhaug ved Apexklinikken Terapisenter 13.12.2009
