Laserbehandlingen's renessanse
- artikkel publisert i tidskriftet Fysioterapi Privat Praksis 2010
av fysioterapeut Kjetil Nord-Varhaug – Apexklinikken Terapisenter
Laser som behandlingsmetode har i flere år blitt omtalt i samme åndedrag som flere andre fysikalske apparater som kanskje ikke har levert de resultatene man hadde håpet da de ble tatt inn på taktsplakaten. Kanskje noe ufortjent? Men forskningen til blant annet Jan Magnus Bjordal ved Universitetet i Bergen har fått metoden til å gjenoppstå her i Norge. ( Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain : Dr Roberta T Chow , Prof Mark I Johnson PhD, Prof Rodrigo AB Lops-Martins PhD, Prof Jan M Bjordal PT. The Lancet 2009)
I høst publiserte Bjordal en studie på behandling av kroniske uspesifikke nakkesmerter hvor de hadde klart å deffinere dosering, bølgelengde og behandlingsintervaller som gav terapeutisk effekt.
Faktisk så er laser et av de områdene innen vårt fagfelt som er berammet med mest forskning. Problemet er at mye av denne forskningen ikke finner vei til våre klinikker. Det har i flere år også vært stor uenghet om hvilke bølgelengder og doseringer som er optimalt for de aktuelle lesjonene vi behandler. At forskergruppen med Bjordal inkludert har klart å deffinere disse målene gjør at vi i dag med god samvittighet kan markedsføre denne metoden som et alternativ ovenfor våre pasienter.
Metoden kan både benyttes til å dempe smerte fra vev uten kjent skade, men er også høyaktuell behandlingsmetode for å stimulere til helning av skadet vev.
Forskning
Forskning har klart å deffinere hvilke bølgelengder som cellene våres reagerer positivt på. Laserlys med bølgelengde på 904 nm eller 808 nm er mest effektiv til å behandle skader i muskel og sener samt ledd. Andre bølgelengder er mer effektive til å behandle f eks sår i huden, da disse ikke trenger like dypt men virker i overflaten.
En medisinsk laser slik vi bruker den omtales ofte som LLLT (low-level laser therapy) . Dette betyr at laseren har en lav energimengde, noe som gjør at den ikke har evnen til å brenne eller skjære slik høyenergi lasere kan. Et eksempel på en høy-energi laser er den som benyttes ved øyeoperasjoner eller i industrien til å skjære i metall.
Behandling med LLLT laser er ikke skadelig. Den mest alvorlige bivirkningen er at man kan bli lettere brent på huden om terapeuten behandler deg for lenge på samme plass. Men det finnes strenge retningslinjer for hva slag dose pasientene behandles med, og disse er langt under det som skal til for å brenne huden.
Når det infrarøde lyset treffer cellene påvirkes energiomsetningen i cellen slik at pågående helningsprosesser akselereres. Lyset påvirker rett og slett det lokale imunforsvaret slik at oppbyggingen av vevet skjer raskere. I tillegg frigjøres det lokale smertedempende emner i vevet når det påvirkes av laserlyset, og man opplever at smertene dempes. Terskelen for fyring i nociceptiske nervefibre heves. På denne måten kan man redusere smertene til pasienten uten å ødelegge for den essensielle oppbyggingen av cellene igjen.
Som beskrevet ovenfor så påvirker laserlyset cellene til å reparere seg raskere enn normalt. I tillegg dempes smerten fra vevet i denne fasen.
Forskning på effekten av laser på mennesker er enklere å blinde enn ved annen behandling. Pasientene kjenner ikke at de mottar behandlingen og man kan derfor lettere gi dem placebo behandling, og dermed teste ut om effekten er bedre enn placebo i høykvalitets RCT.
Problemet med at metoden ikke kjennes av pasienten, er at det krever større grad av forklaring av den behandlende terapeuten. Man oppnår ikke den samme stimuleringen som f eks ved manipulasjon eller ved sjokkbølgebehandling. Men siden effektene av laserlyset er såpass godt dokumentert, så oppfordres alle fysioterapeuter som benytter metoden å sette seg inn i virkningsmekanismene slik at pasienten enkelt kan bli forklart hvordan laseren kan hjelpe dem.
Laser vs medikamenter
De siste årene så har forskerne kommet langt i forstå hva som skjer i cellene og vevet når man tar betennelsesdempende medikamenter som NSAIDS (IBUX, Voltaren, Brexidol etc) og Corticosteroider. Etter en overbelastning på trening eller jobb så trenger det skadede vevet ro og avlastning for å bygge seg opp igjen. Kroppsdelen som er skadet vil ofte i denne perioden være smertefull enten i ro eller aktivitet eller begge deler. Dette er for å gi deg en grunn til å holde deg nok i ro.
Ved behandling med medikamenter i denne fasen så vet man i dag at dette kan skade kroppens helningsfase slik at den stopper opp. Man oppnår da en permanent skade på vevet som kroppen ikke rydder opp i. Dette gjør den aktuelle kroppsdelen mer utsatt for nye overbelastinger ved neste korsvei. Medikamentene er rett og slett laget for å fjerne symptomene på skaden, men gjør ikke noe for å bidra til at kroppens helningsfase skal gå fortere. Det motsatte er resultatet. En effekt av medikamentene er at de stopper opp aktiviteten i en celletype som jobber aktivt med å bygge opp vevet igjen.
Jeg har tidligere i denne artikkelen beskrevet noen av virkningsmekanismene til laserlyset. Oppsummert så sier det seg selv at medikamentbruk kun er å anbefale der pasienten opplever store smerter og problemer med søvn etc. I mange tilfeller så vil hvile og behandling med laser kunne gi vel så god smertelindrende effekt som medikamentene, men uten de negative bivirkningene.
Skrevet av fysioterapeut Kjetil Nord-Varhaug – Apexklinikken Terapisenter
