Musearm / tennisalbue / lateral epikondylitt

 

Hva er en musearm?

En musearm er rett og slett en senebetennelse i muskelfestene på utsiden av underarmen. Grunnen til at denne lidelsen kalles både musearm og tennisalbue er fordi dette er typiske årsaker til at lidelsen utvikler seg. Det er snakk om tusenvis av små belastninger på senefestet som hver for seg er ubetydelige, men som tilsammen overgår vevets tåleevne og det utvikler seg en skade.

 

Hva forårsaker en musearm?

I dagens samfunn er våre arbeidsoppgaver så spesialisert at vi ofte sitter hele arbeidsdagen med kun små variasjoner i belastningsmønsteret. Når man som ansatt benytter PC hele arbeidsdagen, kun benytter den ene armen og arbeidsdagen ellers gir lite variasjon, så er man svært utsatt for å utvilke musearm.

Selv om PC bruk er den klart hyppigste årsaken til utviklingen av musearm så kan også andre belastninger skape irritasjon og skade på senefestene på utsiden av underarmen. Både håndverkere og andre som benytter hender og armer mye i arbeidet er utsatt.

 

Hvordan kan man forebygge utviklingen av musearm?

Det finnes en rekke tiltak som kan settes igang for å forebygge utviklingen av museram. Det er viktig å skape nok variasjon i arbeidsoppgavene. Det kan blant annet gå ut på at man stykker opp arbeidet med PC til flere økter i løpet av dagen. Det er også viktig å ta korte pauser hyppig i løpet av dagen slik at senestrukturene får nok tid til restitusjon mellom periodene med belastning.

Det finnes også mange forskjellige variasjoner av PC musen. Her er det viktig å prøve seg fram til en løsning som fungerer for den enkelte. Noen arbeidsplasser har tilgang på fysioterapeut eller ergoterapeut som kan være behjelpelig med å få dette tilrettelagt på en skikkelig måte.

Et enkelt men svær effektivt triks kan være å lære seg til å benytte både høyre og venstre arm på PC musen. Dette kan være noe klønete i starten, men etter noen få dager så mestrer de fleste å benytte også den andre armen. For de som benytter PC mye i løpet av en dag, så er dette noe som absolutt bør vurderes som forebyggende tiltak.

Forebyggende trening med fokus på styrketrening kan også være nyttig. Da vil kroppen stimuleres av treningen og bygge kraftigere senestrukturer som bedre kan tåle belastningen den utsettes for.

 

Hva er en senebetennelse?

En senebetennelse er en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning eller friksjon. Mange sammenlikner en senebetennelse feilaktig med en infeksjon. Dette kan forklares med at ordet inflammasjon ofte benyttes i forbindelse med en betennelse. Ved en infeksjon så har en fremmed bakterie eller liknende angrepet kroppen. Dette må kroppen forsvare seg mot, og i noen tilfeller må man benytte antiboitika for å hjelpe kroppen på vei.

En inflammasjon derimot er en fysiologisk reaksjon på en overbelastning, og helt naturlig. Når en struktur som f. eks. en sene blir overbelastet så er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette igang en inflammasjonsprosess. De første ukene så kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reperasjonsfase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden.

 

Akutt eller kronisk ? 3 faser

Akuttfasen:

En akutt senebetennelse er den fasen hvor de første smertene dukker opp. Smertene provseres av belastning og er oftest begrenset i lokalisasjon til et mindre område. Området er gjerne irritert og hovent. Det er ofte smertefullt å trykke på muskel og sene og for mange er det også smerter på natten når armen er i ro.

På ultralyd så kan man se at det er mer væske i vevet, og kollagenfibrene ser noe uryddige ut.

 

Failed healing:

I denne fasen så skjer det ytterligere endringer i vevet som antyder omfanget av skaden. I en del tilfeller så kan man på ultralyd nå se innvekst av blodkar i senevevet, som ellers ikke finnes der i friskt senevev. Større endringer på organiseringen til kollegenfibrene er tydelig, og man kan ofte se områder av senen hvor kollagenfibrene nesten er borte. Denne senen er mye svakere enn en frisk sene, og om denne ikke behandles så vil man sannsynligvis oppleve tilbakefall av smertene ved gjenopptaking av aktivitet.

Man når "failed healing" fasen når kroppen i et forsøk på å reparere en akutt skade, feiler og ytterligere seneskade forverrer situasjonen. Imunsystemet gir opp reperasjonsfasen. Nyere forskning antyder at medikamentbruk i akuttfasen kan være en årsak til at mange seneskader går fra akutt fasen og over i denne fasen. Medikamentene stopper effektiv reperasjonen av vevet, samtidig som en smertedempet sene er mer utsatt for videre overbelastning.

 

Kronisk fase:

I denne fasen så er skadene på vevet mest tydelig på ultralyd. Skadet kolleganvev er ofte erstattet av områder med kalsium depoter. Små avrivinger i senen er ikke sjeldent, da en kronisk seneskade gjør senen svært utsatt for ytterligere strukturell skade. I den kroniske fasen så er faren for en total avrivning av senen størst.

 

Hvorfor gjør betennelser vondt?

Akkurat som når vi brekker et ben så ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved en betennelse. Hjernen mottar smertestimuli fra det skadede området slik at vi holder det nok i ro til at reperasjonsprosessene får gå sin gang. Smertestimuli kommer fordi betennelsesceller i det skadede området gjør vevet sensitivt for belastning. Dette er ikke celler som kommer inn i vevet som en bakteriell infeksjon, men senevevets egne celler som frigjør kjemikaler som irriterer nervetrådene til å sende impulser om smerte til sentralnervesystemet.

Ved en langvarig smerte fra en skadet senen, så lagrer hjernen informasjon slik at stadig mindre belastning skal til før dette oppleves som smertefullt.

 

Bør jeg ta medisiner?

Vi anbefaler ikke at man tar medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. I den akutte fasen så fungerer NSAID som Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. Men inflammasjonen bør kun dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg. Nyee forskning antyder at det ikke er en imflammasjon slik man tidligere har trodd, men en kjemisk reaksjon og frigjøring av signalstoffer fra vevet som aktiviserer nervefibrene til å sende impulser til hjernen. Denne prosessen er en naturlig fysiologisk respons på en overbelasting, og kroppen har best nytte av at denne fasen får brenne ut av seg selv. Da unngår man at reperasjonsfasen stopper opp og skaden opprettholdes.

Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet. Behandling med laser kan også ha en god smertelindrende effekt, samtidig som behandlingen kan akselerere reperasjonsprosessen betydelig.

 

Hva med kortison?

Man vet ikke helt hvordan kortisin påvirker senevevet ved en betennelse. Men forskning viser at noen kroniske seneskader kan ha nytte av behandling med kortison. Det man vet er at kortison kan virke smertelindrende. I tillegg demper kortison effektiv immunforsvaret, og en del av den smertelindrende effekten må nok tilskrives akkurat dette punktet. Immunforsvarets aktivitet ved en skade er smertegivende, og en demping av denne prosessen vil dermed gi smertelindring.

Men siden vi idag har gode behandlingsmetoder med trykkbølger, eksentrisk trening og laser på akutte og kroniske senebetennelser, så anbefales ikke behandling med kortison før andre metoder først er forsøkt. På samme måte som man bør unngå medikamenter i akuttfasen, så bør man unngå kortison i denne fasen.

Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, så er behandlingen nyttesløs og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil. Forskning sier at 50 % av alle kortisoninjeksjoner satt uten ultralydveiledning, bommer. Om legen som setter injeksjonen ikke har spesialkompetanse på området så er sjansene enda større for at injeksjonen bommer på målet, og resultatet er enten en forverring av skaden eller ingen effekt av behandlingen.

Det finnes en del forskning som viser at en sene er mer utsatt for å ryke etter behandling med kortison. Hva årsaken til dette er vet man ikke helt sikkert, men det er presentert flere hypoteser. Jeg kommer ikke til å gå inn på dette i denne artikkelen.

 

 

 

 

 

 

Hvilke behandlingsalternativer finnes?

Trykkbølgebehandling er et alternativ for deg som har forsøkt annen behandling uten varig effekt. Behandlingen er mest effektiv på kroniske lidelser, og benyttes derfor ikke ved akutte senebetennelser eller smertetilstander.

Trykkbølgebehandling har etter hvert erstattet bruken av kortison ved kroniske senebetennelser og man bør forsøke trykkbølgebehandling før man eventuelt vurderer kirurgi. Det finnes ingen bi-virkninger ved behandling med trykkbølger. Les mer om trykkbølgebehandling.

Etter en 3-5 behandlinger med trykkbølge skal senestrukturen bygges opp igjen. Da er det trening som gjelder.

I akuttfasen kan man imidlertid forsøke behandling med medisinsk laser. Når det infrarøde lyset treffer cellene påvirkes energiomsetningen i cellen slik at pågående helningsprosesser akselereres. Lyset påvirker rett og slett det lokale imunforsvaret slik at oppbyggingen av vevet skjer raskere.Les mer om laserbehandling.

Ved kroniske senebetennelser så benytter vi på Apexklinikken en metode som kalles dry needling. Man fører da en akupunktur nål under ultralyd veiledning inn mot skaden og perforerer senen 10-20 ganger. De små microskadene som oppstår i vevet stimulerer imunforsvaret i så stor grad at senen lettere bygges opp igjen til normal styrke.

 

Hva med trening?

I en akuttfase av en senebetennelse så er det alltid ro og hvile som gjelder. Om man tar de nødvendige forhåndsregler og beskytter skadestedet tilstrekkelig så er det stor sannsynlighet for at man blir helt frisk igjen etter 2 uker uten behandling verken fra lege eller fysioterapeut. Da skal man verken trene eller benytte kroppsdelen som er skadet uvettig på jobb eller på fritid.

 

Hvis plagene ikke går over etter et par uker og smertene vedvarer så er det stor sjans for at man trenger ytterligere stimulering for å bli bra. Hos fysioterapeut vil du etterhvert bli bedt om å begynne med et eksentrisk treningsopplegg. Dette er en treningsform hvor man kun benytter bremsefasen i treningen. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. Dette er den mest effektive og veldokumenterte behandlingsformen ved kroniske senebetennelser, i kombinasjon med laser, rESWT(trykkbølger) og dry needling,