ULTRALYDUNDERSØKELSE

 

For å kunne stille en så presis diagnose som mulig, så benytter vi ultralyd som en del av undersøkelsen av dine sene- og muskelskader.

Les mer her om ultralyd diagnostikk.

 

 

 

Pasienthistorier:

Vi har samlet noen av de mange tilbakemeldingene vi får fra fornøyde pasienter ved Apexklinikken.

 

Her kan du lese noen historier som beskriver hvordan det er å bli fulgt opp som pasient ved vår klinikk.

 

Har du selv vært på Apexklinikken som pasient og ønsker å dele din historie så ber vi deg sende oss dette per epost eller post. Alle historier blir i utgangspunktet publisert anonymisert om du selv ikke tar initiativ til å dele din historie med navn og alder.

 

 

Kroniske hofteplagerEn pasienthistorie fra Apexklinikken  Min historie begynte i februar 2005, jeg fikk utrolig vondt på høyre bakdel, og kunne ikke skjønne hva dette kunne være. En massør vi hadde på jobb ba meg om å oppsøke en kiropraktor, som ikke klarte å gjøre meg bedre, men som mente at det måtte være noe der, og henviste meg til MR. Der ble det påvist slimposebetennelse på høyre hoft. Kiropraktoren prøvde å hjelpe meg, men ga opp, og ba meg prøve en fysioterapeut, som også etter et par ganger sa; "dette er bortkastet tid for meg og bortkastede penger for deg". Og der sto jeg! Jeg var hos fastlege og fikk kortison 2 ganger, men dette hjalp ikke. Jeg klarte ikke å gå i trapper eller motbakker - det var forferdelig vondt. Etter hvert klarte jeg heller ikke å dytte bort en dyne, eller gå etter og ha reist meg opp, jeg la til meg en haltende gange for å lette på smertene som lå der hele tiden. Men jeg trente på egenhånd, sykkel, styrke, aerobic, men det ble altså ikke bedre � heller kanskje det motsatte.   Så fikk jeg tid på NIMI, med lege som tittet på meg og sa jeg skulle få en manuell terapeut. Dette var i 2007. Jeg trente i slynge, jeg trente på ball, jeg trente på balansebrett, jeg trente å gå i trapper, jeg trente på sykkel, hele tiden med håp om å slippe smerter og bli bra. 2 kortisonsprøyter ,  hvor den ene hjalp, men ikke den andre. Jeg fikk på ny MR som igjen viste at det var slimposebetennelse, (slett ikke bedre) og jeg begynte på NIMI's hofteskole. Jeg trente med ball i baken mot en vegg, jeg svaiet i hofter, jeg "lærte" å bøye meg og håndtere en støvsuger  -  jeg prøvde alt! Etter nesten 2 år på NIMI, fikk jeg vite at kanskje satt dette i hodet siden jeg ikke ble bedre. Ok jeg ble med på samtaler, og sa til meg selv at jeg ikke hadde vondt i hoften, jeg kunne gå i motbakke og trapper, men dessverre virkelighet var at JEG KUNNE IKKE DET! Jeg sluttet! Og der var jeg igjen alene i 2009. Jeg gikk igjen til lege, og måtte mase meg til for å få tatt et røntgenbilde, for da kanskje de kunne se at jeg hadde slitasje hoft. Jeg fikk røngten, men hadde ingen slitasje hoft, men fortsatt betennelse som nå var kronisk. Det eneste de nå kunne gjøre for meg var å søke å la meg få gå på Ullevåls smerteklinikk. JEG VILLE IKKE - JEG VILLE BLI BRA! Det var så ille nå at jeg ikke klarte å gå korte turer en gang, da låret låste seg totalt!  Helgen da var gruelig tung, og i begynnelsen av uken surfet jeg på nettet, og fant en beskrivelse av nettopp slimposebetennelse, det virket som vedkommende visste hva han skrev om. Jeg tenkte at om denne artikkelen ble skrevet fra USA så ville jeg reise. Men nei, Kjetil Nord-Varhaug lå rett i Strømsveien i Oslo. Jeg fikk en time hos han samme uke, og da begynte alt det fine. Han brukte trykkbølge på baken, som ble smertefri, han skrev til legen min om mitt hendelsesforløp, slik at jeg i løpet av et år fikk ultralyd, ny MR og ny røngten, som viste det samme  -  kronisk betennelse. Kjetil ga ALDRI OPP! Til slutt skrev han igjen og jeg kom til Volvat medisinske senter ved lege Tom Henry Sundøen. Jeg fikk operasjon - hofteskopi. I dag har jeg ikke smerter, jeg kans sparke av meg dynen, jeg kan gå i trapper, jeg har ikke smerter når jeg går, og det er 3 uker etter operasjon jeg skriver dette.   Jeg vil bare nevne til slutt; jeg har fått en "helt" - han heter Kjetil Nord-Varhaug, han ga ikke opp, han ville vite, jeg kan ikke skrive dette eller snakke om det uten tårer. Takk Kjetil - helten min!  Hilsen fra Britt Lindhart /4.11.2010 En pasients møte med osteopatienDette er en pasients historie og opplevelse i møte med osteopatienTerapeutens anmerkninger står i kursiv. Rønnaug er 63 år og kom til klinikken med en sammensatt sykehistorie. Januar 2009 ble jeg operert for macula hull i høyre øye.( rift i det indre av øyet som regulerer synsskarphet ).  Mai samme år ble skjoldbrukskjertelen fjernet grunnet høyt stoffskifte. Etter dette opplevde jeg økende plager i høyre øye. Jeg hadde dobbeltsyn når jeg ble trøtt og sliten og fikk hodepine lokalisert bak høyre øye minst en dag i uken. Stemmen var nesten borte etter operasjonen av skjoldbrukskjertelen.   Siden den gang har jeg gått til logoped, og hun har hjulpet meg mye, men jeg følte fortsatt at jeg ikke hadde luft nok til å snakke i lange setninger. Jeg manglet energi og overskudd. Logopeden anbefalte sterkt at jeg skulle oppsøke en osteopat, noe jeg var skeptisk til. Da jeg nevnte dette for fastlegen, viste det seg at Lars Martin satt på nabokontoret, og jeg fikk raskt time.   Etter at jeg hadde fortalt min historie, satte han i gang med undersøkelsen. Han oppdaget fort et stort arr jeg har på venstre side av brystkassen etter en operasjon for 11 år siden. De siste 3 årene har jeg hatt en følelse av et stramt bånd rundt brystet. Kunne dette ha sammenheng med følelsen av å mangle luft?   Her er et eksempel på hvordan en tidligere skade eller operasjon kan ha innvirkning på en klinisk problemstilling, selv om operasjonen var utført for mange år siden. Arrvev vil nesten alltid føre til nedsatt mobilitet i vevet. Rønnaug var også veldig anspent i mellomgulvet, som er vår viktigste pustemuskel. Hun var også lite bevegelig i leddene mellom ribber, ryggvirvler og brystbein.  Lars Martin trykket og presset med hendene. Jeg følte at det stramme båndet løsnet der og da på benken. Et slags plaster ble satt på arret mitt etter andre behandling   ( Kinesiotape er mye bruk ved muskulære og ligamentære skader, men kan også benyttes til arrvevsbehandling, selv på gamle arr )  Den stramme følelsen var med ett borte. Etter 3-4 behandlinger mestret jeg igjen lange setninger, og presset var borte. Jeg pleide også å sukke til stadighet, men dette har også gitt seg.   Høyre øye har siden operasjonene vært hovent, og jeg har slitt med dobbeltsyn. De seneste behandlingene har Lars Martin "drenert" hodet, og etter det har jeg ikke hatt hodepine og dobbeltsynet er borte.   Osteopatisk tilnærming innebærer ofte å jobbe med det vaskulære systemet (arterielt og venøst blod, lymfe). Der blodårer forløper mellom bindevev og gjennom passasjer, muskler, bindevev eller under knokler, kan vaskulære årer forsnevre. De venøse årene (som fører blodet tilbake til hjertet) har en tynnere oppbygning enn arteriene (som skal motstå trykket fra hjertet idet blodet pumpes ut i kroppen). Derfor er venene spesielt sårbare for ytre påvirkninger. Forsnevring av årene vil kunne redusere tilbakestrømningen og føre til opphopning av venøst blod og dårlig drenering lenger ut i kroppen. Osteopatisk behandling av vevet som omgir blodårene kan påvirke venøs tilbakestrømning.  Jeg takker nå logopeden min som maste på meg for å få meg til å oppsøke osteopat, og jeg takker Lars Martin for hans kunnskap og den gode behandling han har gitt meg.   Hilsen Rønnaug,63 år Achilles til besværTilbakemelding etter behandling på Apexklinikken for achilles plager  Aktiv innen triathlon siden 2004Tidligere svømmerTrener ca 750-800 timer  Driver aktivt med triathlon på elitenivå og har deltatt på Norseman Xtreme Triathlon 8 ganger. Har også vært på IM Hawaii.   Vant i 2009 og har fem pallplasseringer de siste 5 årene.   I juni var plagene så store at jeg ikke kunne løpe uten smerter. Det var derfor helt nødvending med rask behandling og kom over "high volume injection" medoten på nettet og via apexklinniken.no   Etter behandlingen ble det pushet frem løpeøkter etter 3 dager selv om dette var risikabelt. Det viste seg imidlertid at dette funket godt og jeg kunne trene som normalt inn til konkurransen 5 august.   Har nok godt over en lengere periode med småsmerter og det ble for alvor store smerter i juni i år. Her må opptrening til i form av styrke i legg muskalatur.   Achilles plagene har kommet og gått litt de siste årene.   Etter behandling har de to første dagene vært ømme men raskt bedret seg. Etter konkurransen vil jeg nå ta helt fri fra løpingen en 14 dagers tid.   Jeg håper ved styrketrening og riktig løpstrening bli helt frisk slik at jeg kan være med på kvalifiseringskonkurranser også neste år.   Hilsen Tom Remman - triathlon utøver 42 år. SkuldersmerterTilbakemelding etter behandling av skulder  Opprinnelig skadeFor en 5-6 år siden ble jeg under lek med hund på glattis slått kraftig overende. Venstre skulder ble veldig vond. Gammeldoktoren sa det ville ordne seg over tid, og etter et halvt års tid var skulderen omtrent som den hadde vært tidligere.  Skaden melder seg på nySkaden ble glemt, men under husbygging med mye og daglig egeninnsats ble skulderen igjen vond etter et halvt års tid. Ved montasje av ventilasjonsanlegg under taket ved nyttår 2012 måtte jeg melde pass; jeg klarte ikke å løfte hånden mer enn en 25 cm ut fra kroppen. Jeg fortsatte å gjøre som best jeg klarte. Alt arbeid med armen nedover gikk ganske greit.  Mulige tiltakMed smerter som til dels ødela nattesøvnen konsulterte jeg i slutten av februar min nye fastlege. Beskjeden var klar: armen i fatle! Da gammeldoktoren fikk nyss om dette, fikk jeg klar beskjed til det motsatte; bruk armen så lenge det ikke gjør vondt samt øv med armbøyninger. Det var god medisin. Etter 12 armbøyninger når jeg våknet om natten var det bare å sove videre - et par-tre timer. Da fremgang uteble og fastlegen var syk, konsulterte jeg i mars annen lege på samme legekontor. Det ble henvisning til MR. Legen konkluderte med avslitt muskel/sene som neppe lot seg reparere med kirurgi. En datter tok så tak og fikk meg til fysioterapeut i slutten av mars. Etter ni konsultasjoner uten fremgang ble det stopp med dét i slutten av mai. Før reinsjakten tok datteren igjen tak, fysioterapeuten hadde anbefalt en kollega som har diagnostisering ved hjelp av ultralyd som spesiale.  Endelig noe som hjalp10. august bar det til Kjetil Nord-Varhaug. Diagnose: delvis avrevet muskel/sene supraspinatus med stor ansamling av materie. Ny time 13. august hos Kjetil med fysikalsk medisiner Øyvind Kvinge. To kortisoninjeksjoner, en i materieansamlingen og en i leddet. Meget interessant å følge med på skjermen; stikkene og injeksjonene kjentes knapt. Det kunne bli vondt et par dager ---. Men: Jeg ble så godt som bra "over natten"! Reinsjakten gikk over all forventning fint, skudd og bæring uten vanskeligheter. 10. september fikk jeg på ny samme behandling av Kjetil og Øyvind. Denne gangen ble det nok litt ubehag i skulderen - tilsynelatende ingen fremgang å registrere etter injeksjonen. 5. oktober, ny konsultasjon før elgjakten. Ingen injeksjon. Etter elgjakten og ugunstig ratting på glatt føre i flere timer bar det til ny behandling 5. november. Injeksjoner med nærmest uendret tilstand deretter. Litt ubehag må en imidlertid vente. Som ved den opprinnelige skaden forventer jeg en gradvis forbedring, men det vil nok ta tid før ubehaget tar helt slutt.  Konklusjon:Etter ulike råd og treningstiltak gjennom mer enn 7 måneder fremstår behandlingen hos Kjetil og Øyvind som rene underet. Interessant og smertefritt gjorde de meg mer enn 90% bra, og det praktisk talt "over natten". Hjertelig takk! Med vennlig hilsen Einar 73 år gamling som føler seg sprek Oslo, den 14. november 2012   Frozen shoulderEffektiv behandling av frozen shoulder  TilbakemeldingJeg vil bare gi en tilbakemelding på at behandlingen jeg fikk hos Apexklinikken har gjort at skulderen min nå fungerer som normalt igjen. Dette tiltross for at jeg fikk diagnosen Frozen shoulder i juni etter å ha hatt intense smerter i skulderen siden februar. Denne gangen fungerte hverken kiropraktor eller osteopati.  Henvisning til ApexklinikkenOsteopaten fikk en anelse om at dette kunne skyldes Frozen shoulder. Han foreslo at jeg skulle ta kontakt med Apexklinikken for å få en bekreftelse på diagnose og videre behandling. Etter 3 kortison sprøyter så fungerte skulder/arm uten smerte.  Unngikk sykemeldingDet har gjort at jeg har unngått sykemelding og fungerer uten smerte. Tusen takk for god hjelp.   Med Hilsen Irene Kalk i skulderenFjerning av kalk i skuldrene  Jeg har til tider hatt store smerter i begge skulderne som har forplantet seg nedover i armene. Dette har vart i noen år, men bare blitt verre med tiden. Har hatt flere sykemeldinger og prøvd kortisonbehandling hos fastlege, men det hjalp lite. Fikk etterhvert henvisning til Ullevål, men fikk ingen ordentlig undersøkelse der, og var ikke fornøyd med det.   Jeg har sykeforsikring via jobben, og det var slik jeg kom i kontakt med Apexklinikken. Kom til første konsultasjon hos Kjetil, hvor han fort fant kilden til problemene ved hjelp av ultralyd, nemlig betennelse i slimposene og forkalkning i skuldrene. Ikke lenge etter satte han igang med første behandling. Han hakket løs forkalkningene og satte kortison på de riktige stedene.   Etter tre behandlinger er jeg som ny! Siste undersøkelse viste at forkalkningene så og si er borte, og betennelsene likeså. Jeg var redd dette var noe jeg måtte leve med, og er derfor veldig glad for behandlingen jeg har fått på Apexklinikken. Anbefales på det varmeste!   Marianne, 36år  Behandling av stress hos friskvernkonsulentBehandling av stress hos friskvernkonsulent  Etter lang tid i jobb med hektiske og lange arbeidsdager var kropp og sinn påvirket negativt av alt stresset uten at jeg hadde sett det underveis.   Jeg følte meg fastlåst i det hele uten å vite hvordan jeg skulle ta tak for å forbedre situasjonen. Fra første samtale med Kari har jeg opplevd små, men viktige gjennombrudd som har gjort meg i stand til å ta bedre vare på meg selv. Ved hjelp av ansvarlig egoisme kjenner jeg etter hva som er bra for meg, min kropp og mitt sinn, og hva som ikke er det, og handler ut fra det.   Jeg kan takke Kari for å ha gitt meg hjelpemidler for å bedre min hverdag betraktelig.   Kvinne, 26 år, jobber med økonomi og regnskap Negativt stressNegativt stress  Etter en lengre periode med negativt stress, spesielt etter et samlivsbrudd, begynte jeg til behandling hos Kari. Gjennom å kombinere coaching/massasje med mindfulness har jeg lært meg selv og mine reaksjoner bedre å kjenne i ulike sammenhenger. Jeg har funnet "flyten" og surfer nå på "bølgen", mer rustet for å møte livet når det igjen vil by på oppoverbakke.  I et hav av ulike terapiformer jeg har prøvd har jeg endelig funnet noe som passet for meg, og som jeg tror de fleste søker i en stresset hverdag med familie, jobb osv. Man behøver ikke å ha en livsutfordring for å unne seg en massasjetime med mindfulness, det handler om å få lære seg hvordan kroppen skal beholde følelsen av ro, også i hverdagen. Dvs "å fortsatt surfe på bølgen". Takk Kari.  Kvinne, 36 år.   Frozen kneeKne som stivnet Påsken 2013 skadet vår 8 år gamle datter benet da hun lekte med mini-ski utenfor hytta på fjellet. Hun gikk fiskebein oppover en liten bakke da den ene skia hektet seg fast i snøen. Antakeligvis har hun både røsket til for å få skien løs samtidig som hun har vridd kneet – og skaden var et faktum. Hun hylskrek, vi kom ilende til og hun var ganske utrøstelig. Vår første innskytelse var å ringe legevakt. De stilte en del spørsmål, blant annet om hun klarte å stå på benet – og om det var hovnet opp.. Da vi kunne bekrefte at hun klarte å stå på benet ble vi anbefalt å se an til dagen etter. Dagen etter klarte hun ikke å stå på benet og vi ringte legevakten igjen. Dette var langfredag og vi fikk ikke tilbud om å komme nedover til sykehuset for å sjekke benet. De ba oss vente til det ble hverdag og heller kontakte fastlegen. Jenta vår hadde tydelig vondt i benet og begynte å hinke på ett ben i påskedagene. Hun ville ikke bruke det vonde benet i det hele tatt. Vi ringte legevakten i Drammen på vei hjem fra hytta 2. påskedag, men også disse henviste til fastlegen.Tirsdag 2. april fikk vi komme til time hos fastlegen. Hun var usikker på hva det kunne være, og sendte oss til sykehuset for å ta røntgenbilder. Bildene påviste ikke brudd og vi dro hjem like usikre på hva det kunne være. Vi ringte tilbake til fastlegen som ville gi oss ny time om 2 uker, men vi insisterte på ny time snarest – og kunne komme igjen om 2 dager. Torsdag 4. april var vi på ny kontroll hos fastlegen. Hun kunne ikke gjøre annet enn å be oss vente. Hun kunne ikke si noe om hva skaden var, men tipset oss om å dra innom og kjøpe krykker hos en bandagist.Skolehverdagen begynte så smått igjen. Datteren vår hadde med seg krykker og en krakk til å hvile benet på som fast utstyr i klasserommet. Den 7.april var en regnværsdag. Mange barn med våte støvler gjør at gulvet ble svært glatt og hun datt da krykkene gled unna på det våte gulvet. Dagen etter begynte vi å ringe rundt til diverse private leger/røntgeninstitutt. Vi fikk også tips av bekjente om å dra til kiropraktor. 9. april oppsøkte vi Åssiden kiropraktorsenter. Der var det en som kjente på kneet og vurderte at det kunne være en mulig meniskskade. Han anbefalte å kjøle ned kneet med isposer. Vi var også innom en fysioterapeut som ikke hadde noen ide om hva han kunne gjøre for oss.10. april ringte vi fastlegen igjen. Vi insisterte på at hun måtte skaffe oss en time på sykehuset. Hun lot seg til slutt overtale til å bestille time på poliklinikken.13. april begynte vi så vidt å se en liten bedring og hun orket å begynne å gå på det vonde benet igjen. 16. april dro hun på skolen uten krykker, men hun gikk svært bøyd og det var mye klaging og fortvilelse over at hun ikke fikk være med i leken i friminuttene. Og spesielt vanskelig var det da lillesøster som er 2 år yngre lærte seg å sykle! 30.april hadde vi fått time på ortopedisk poliklinikk. Der var det ikke lange undersøkelsen de foretok før diagnosen var låst kne – og mulig meniskskade. Vi ble skrevet rett inn på barneavdelingen for at vi skulle få en MR-time raskt. De anbefalte å ta frem krykkene igjen for at man ikke skulle belaste mer på kneet. Men det er ikke lett for et barn som ikke MÅ å skulle gå med krykker… 2. mai fikk vi en MR-skanning kl.10. Deretter ble vi sittende og vente resten av dagen på å snakke med en lege. Men da klokka var 16 fikk vi bare beskjed om å dra hjem og komme igjen til operasjon dagen etter. Frustrasjonen var svært høy og mor fikk til slutt grått seg til 5 minutter med en svært travel lege som bare opplyste om hva som skulle skje under operasjonen og hvorfor de trodde det var nødvendig med et inngrep… De mente det var en løs bit av menisken som måtte sys på plass/fjernes.3. mai var en fryktelig dag. Vi møtte til operasjon og datteren vår skulle først få et stikk i hånda for å få bedøvelse. De klarte ikke å treffe de små blodårene i de iskalde små barnehendene. De stakk 2 ganger i den hånda vi hadde hatt embla-plaster på – deretter 2 ganger i den andre hånda. Før de til slutt ga opp og satt på en maske for å sovne inn (hvorfor gjorde de ikke det med en gang???). To svært spente foreldre satt og ventet og ba om at dette skulle gå bra. Etter inngrepet fikk vi beskjed om at menisken var intakt, men at de hadde oppdaget en rift i leddkapselen rundt kneet – «medial kapselskade venstre kne». (Som nå i tillegg var gjennomboret for kikkhullsinngrepet). Dermed var det rekonvalesensperiode for 8-åringen vår. Hun hadde store smerter, måtte bæres på do og var veldig, veldig lei seg for at hun ikke kunne være ute og leke i de fine vårdagene. Vi prøvde å trøste med at hun sikkert ville være bra til sommeren og at hun kunne glede seg til ferien hvertfall. Heldigvis hadde vi god hjelp av besteforeldre som kunne hente etter skoletid slik at vi som foreldre kunne følge opp jobbene våre – og jenta vår slapp å sitte dag ut og dag inn på IFO og se alle de andre barna ha det gøy med aktiviteter. 10. mai fikk vi en oppfølgingstime på sykehuset (etter at far hadde bedt om det). Legen sa det så bra ut. Ingen betennelse. Ingen infeksjon i operasjonssårene. Begynte å trene forsiktig med henne. 17.mai satt hun i barnevogn og så klassekameratene sine gå i toget. 20. mai var vi i bursdag. Hun ville pynte seg med pensko, men disse ble for glatte på gulvet der vi var på besøk og hun hadde et nytt fall. Og 22.mai falt hun igjen på skolen. 24.mai var vi på ny kontroll på ortopedisk. Nå må det bare trenes! Ikke farlig å bruke benet, men ikke over smertegrensa.28. mai fikk vi vår første time hos fysioterapeut på Trimmen fysikalske i Drammen. I ettertid lurer vi på hvorfor ingen hadde anbefalt oss dette tidligere – og hvorfor vi ikke kunne prøve opptrening før inngrep ettersom de ikke fant tydelige tegn på ødelagt menisk. Men det er ofte lett å være etterpåklok. Fysioterapeuten løste tydeligvis opp i kneet og hevelsen som hadde vært til stede etter operasjonen gikk merkbart ned. Vi har siden den dagen hatt fysioterapi jevnlig, stort sett 2 dager i uka. 7.juni hadde hun enda et fall på vått gulv på hytta. 14. juni fikk vi tak i røntgen/MR bilder fra sykehuset for å vise for oss hos en privat klinikk. Sommerferien nærmet seg og vi var fortvilet over at løftet vårt om at hun sikkert vil være frisk og rask til sommerferien ikke ville holde stikk. Noen på jobben til mor snakket om Apexklinikken i Oslo hvor de hadde fått god hjelp. 14. juni var datteren vår til kontroll der sammen med far. Der kontrollerte de kneet med ultralyd og Kjetil Nord-Varhaug (fysioterapeut) vurderte at det var betennelse i leddkapselen. Han presenterte oss for muligheten til å sette en kortisonsprøyte i kneet. Dette hadde de ikke tidligere gjort med så små barn. De hadde derfor også lege Øyvind Kvinge tilstede som konfererte med barneavdelingen på Moss sykehus. Ikke enkelt å ta en slik avgjørelse. Vi konfronterte også fastlegen (ny fastlege) med dette. Hun veide både for og imot sammen med oss, men hadde ingen direkte innvendinger mot å gi det et forsøk. Fysioterapeuten mente heller ikke at vi tok noen stor risiko ved å prøve kortison. 25. juni tok vi første kortisonsprøyte og vi så at hun ble gradvis bedre. Det var ikke så vondt å bruke benet lenger. Fysioterapeuten så også at hun fikk jobbet bedre med benet. 4-9.juli var vi på ferie i Sverige. Datteren vår klarte å gå rundt i både Astrid Lindgrens verden og Liseberg. Dette tror vi at vi kan takke kortisonsprøyten for… Vi kjørte via Oslo på vei hjem fra ferie og satt en sprøyte til i kneet 9. juli. I løpet av sommeren ble det færre fysioterapi-timer pga ferieavvikling, men vi fikk til noen timer og fortsatte treningen gjennom sommeren. I perioden 2-16.august var vi i Spania. Med bading store deler av dagen hver dag 14 dager i strekk så vi stor bedring og merket at hun ble tryggere til å bruke benet. 21.08 var vi på Apexklinikken igjen. Der var de svært fornøyde med fremgangen og vi bestemte at det ikke var behov for videre kortisonbehandling, men de anbefalte sterkt at vi fortsatte med fysioterapeuten. Vi har fortsatt med timer 2 ganger i uka og benet ble i desember «friskmeldt» i forhold til å kunne strekkes helt ut. Nå gjenstår litt jobbing med å få bøyd benet helt. Fysioterapeuten mener vi ikke skal gi oss før det er helt bra igjen! Nå er det januar 2014. Vi er hos fysioterapeut 1 gang pr uke – og vi håper og tror at innen det er gått et år fra skadedatoen (28.mars) er datteren vår helt frisk igjen! Behandlingen redddet ferien

 

 

 

Jeg har vært plaget med polyartrose i flere år. Jeg er operert i begge skuldrene, har hatt veldig vondt i særlig venstre fotblad og venstre kne begynte å krangle for tre år siden. Jeg leste om Hyaloroninjeksjoner på internet og tenkte dette måtte være noe for meg.

 

Jeg snakket med fastlegen. Han hadde så vidt hørt om det, men var villig til å søke meg til Porsgrunn sentralsykehus hvor de gjør dette. Som alle vet er det lange ventelister i det offentlige, så jeg tok kontakt med Apexklinikken for å høre om de kunne sprøyte inn Hyaloron. Dette for å utsette en operasjon. Alle vet at kneet er et komplisert ledd og det vil kreve lang opptrening etter en operasjon.

I Porsgrunn kan jeg bli tatt i slutten av februar 2015. Og jeg står fortsatt på venteliste. Nå var det slik at jeg skulle ut å reise og jeg skulle delta på mange utflukter. Altså mye gåing. Jeg så jo at jeg ikke kunne greie det med mine bein.

 

På Apexklinikken kunne de sette hyaloroninjeksjon i kombinasjon med kortison. Kjetil satte injeksjonen ved hjelp av ultralyd og traff godt. Spurte samtidig om jeg kunne få en kortisoninjeksjon i venstre fotblad. Han sjekket og fant at jeg hadde betennelse i småbeina på tvers i fotbladet. Jeg fikk god forklaring på hva som kulle skje og jeg følte meg veldig trygg. Ikke var det vondt heller. Hyaloroninjeksjonen smører leddet og gjør at beina ikke gnisser mot hverandre.

 

Jeg kjente umiddelbar virkning. Mye bedre!

 

Etter 14 dager kom jeg tilbake og fikk en ny injeksjon i kneet. Nå kun med kortison. Etter å ha blitt så bra, kjente jeg at det høyre fotbladet begynte å plage meg. Det ble satt kortison i den foten også.

Hadde jeg ikke visst at miraklenes tid er forbi, ville jeg trodd at det fortsatt finnes mirakler. Jeg har som sagt vært på reise i 11 dager og var med på alle de utfluktene vi hadde bestilt i forkant. Jeg kunne delta uten å kjenne noen vondter!

 

Jeg har spilt med åpne kort for de på Apexklinikken. Sagt at jeg står på venteliste i det offentlige. Jeg er ikke i tvil om at jeg gjør det privat igjen om smertene kommer tilbake før jeg hører fra Porsgrunn. Det var slettes ikke dyrt eller vondt.

Takk til dere på Apexklinikken!

 

Hilsen N.N (kvinne 55 år)

 

 

 

 

 

Taushetsplikt | Avbestillingsregler

©2013 Apexklinikken Terapisenter