Prolaps / Ischias / Skiveutglidning

 

Både i media og blant pasienter og helsepersonell så brukes ofte prolaps / ischias / skiveutglidning som betegnelser for samme lidelse.

I utgangspunktet så er et prolaps helt ufarlig, og en naturlig del av kroppens vev som brytes ned og bygges opp igjen. Mange av de menneskene du møter hver dag, og som ikke har vondt i verken rygg eller nakke, har prolaps. Så hvorfor får noen vondt og noen ikke? Det hele avhenger av hvor farlig hjernen oppfatter skaden til å være. Om prolapset trykker på en nerve så er det større sjans for at vårt nervesystem oppfatter det som å være farlig, enn når prolapset ligger fritt og ikke plager noen.

 

Hvor finner vi mellomvirvelskivene?

Som ordet beskriver, finner vi mellomvirvelskivene i ryggen og nakken mellom hver virvel. Ryggraden består av 24-25 virvler av bein. For å tillate bevegelse mellom virvlene så danner hver virvel flere ledd med både virvel over og under seg selv. Mellom hver virvel finner vi skivene. Disse er bygget opp av kraftig fiberbrusk og en myk kjerne(nucleus). Skivene er festet til virvlene med kraftige leddbånd som er med på å stabilisere ryggraden og beskytte ryggmargen.

 

Hva skal vi med mellomvirvelskiver?

Mellomvirvelskivene er designet på en slik måte at de kan både tillate stor beveglighet og ta imot kraftige støt og belastninger. På denne måten gir skivene oss en rygg som er bevegelig og fleksibel. For å gjøre skiven best mulig egnet til å tåle de belastningene som påføres den, så har den svært lite nerver og tilsvarende dårlig blodsirkulasjon. En stor grad av blodkar ville gjort at skiven også er utsatt for skader på disse blodkarene. Blodkar er mer sårbare enn bruskceller, og ville gjort skiven utsatt for blødninger.

For å sikre at skivens celler hele tiden vedlikeholdes, så må den beveges. Det har seg slik at skiven fungerer som en svamp. Når trykket øker på skiven ved at vi står eller sitter, så trykkes skiven noe sammen og væske siver ut av cellene. Dette må ikke missforståes med det samme som skjer når skiven brister og det dannes et prolaps. Når skiven avlastes, f eks når vi beveger oss eller ligger, så siver væske inn i bruskcellene igjen. Da tar denne væsken med seg næringsstoffer som bruskcellene trenger for å vedlikeholde og reparere skaderpå bruskcellene og i vevstrukturen.

 

Hvordan skades mellomvirvelskivene?

Skader på mellomvirvelskivene kan i stor grad tilskrives alder og slitasje. I tillegg vil arvelige faktorer spille en rolle. Det er vanlig at en MR undersøkelse på en frisk person i 50 årene viser betydelige degenerative forandringer(slitasje) i rygg og nakke. Selv om personen aldri har hatt smerter i rygg og nakke.

Vi vet idag at skivene trenger variert belasting for å fungere optimalt. Vedvarende ensidig belastning med f eks mye sitting i jobb kan være en faktor som kan skade mellomvirvelskivene. Trykket på skiven blir da i stor grad kun på den fremre delen av skiven, samt at mellomvirvelskivens bruskceller blir skadet grunnet dårlige vedlikeholdsmuligheter. Fibersbrusken som danner skivens ytterkant brytes da stadig ned, noe som gjør skiven utsatt for skade.

 

Hva er et prolaps?

Et prolaps er da et resultat av en slitasje eller skade på en mellomvirvelskive. Deler av det myke innholdet i en mellomvirvelskive siver da ut av skivens innside og legger seg på utsiden. Selv om mellomvirvelskiven er bygget opp av kraftig fiberbrusk, så kan langvarig nedbrytning eller større akutte skader få fiberringen til å briste. Med akutte skader snakker vi da om ganske store energimengder, som f eks i en bilulykke. En frisk skive kan ikke briste kun ved et tungt løft eller et enkelt fall. Men en skadet skive kan briste ved kun enkle utløsende belastninger som et host eller en vridning. Begrepet ”dråpen som fikk begeret til å renne over” passer godt inn for å beskrive denne prosessen.

 

Gjør prolaps vondt?

Prolapset i seg selv trenger ikke gjøre vondt. Faktisk så er det slik at en stor del av befolkningen går rundt med prolapser til enhver tid uten smerter. Vi vet at ytterkanten på en mellomvirvelskive inneholder noe nervefibre. Dette gjør at vi kan oppleve smerter i forbindelse med skade på skivens fiberbrusk. Men når fibrebrusken etterhvert gir etter, så trenger det ikke oppleves som smertefullt.

Kun i de tilfellene hvor prolapset blir liggende og trykke eller irritere en nerverot, så vil prolapset i seg selv skape smerte. Det er faktisk slik at det ikke er trykket på nerven som gjør vondt, men den kjemiske irritasjonen som oppstår når prolapset kommer i kontakt med nerverotens hinne.

 

Bør jeg ta smertestillende eller betennelsesdempende?

Generelt bør man bruke minst mulig av disse medikamentene. Kroppen har best av å rydde opp selv, Om smertene er svært intense eller de hindrer deg i å kunne bevege deg i det hele tatt så bør du oppsøke lege for å få hjelp til å dempe de verste smertene.

 

Trenger jeg bilder av ryggen? MR,ultralyd, røntgen eller CT?

Om plagene fra ryggen er veldig store over lengre tid, så kan det være aktuelt å ta bilder av to årsaker.

Den ene grunnen er å sjekke om det er noen annen grunn enn et prolaps eller feil/overbelastning som er årsaken til smertene. Vi tenker da spesielt på en svulst eller liknende. Dette er svært sjeldent, men din lege eller fysioterapeut vil kanskje ønske å avkrefte dette hvis de er usikre på årsaken til smertene.

Den andre grunnen til at man skal ta et bilde vil være om symptomene og undersøkelsen gir tegn på at man har et proplaps som klemmer på en nerve. Men man skal kun ta et bilde om man mener at dette gir en så mye plager at en operasjon er aktuelt.

Noen ganger kan det være tilstrekkelig med et enkelt røntgenbilde. På et slikt bilde vil man ikke kunne se eventuelle prolapser. Da er det mest vanlig å benytte MR (magnetrøntgen). Ultralyd egner seg dårlig til å undersøke denne lidelsen. CT er heller ikke vanlig å benytte i denne settingen da dette gir relativt store stråledoser.

 

Hva med trening og fysisk aktivitet?

Det er svært viktig å komme seg raskt på beina når man har fått et prolaps som gir smertefulle symptomer. Det er vanlig at denne lidelsen gir mest symptomer når man sitter lenge stille, mens det ofte letter noe når man kommer i gang og gå. Det er ikke lurt å trene hardt eller f eks løpe i startfasen. Som beskrevet tidligere, så er det lurt å lytte til kroppens beskjed. Det som er vondt bør unngås, men man må heller ikke la smertene styre dine bevegelser 100 % . Fysisk aktivitet er bedre enn stillesitting eller hard trening.

 

 

 

Skrevet av Kjetil Nord-Varhaug, fysioterapeut 26/04/2009

 

 

Hva er et rygg eller nakkekink?

Ryggen og nakken beskytter vitale organer som ryggmarg, spinale nerver og blodkar. Nervesystemet er bygget opp på en slik måte at man i disse strukturene praktiserer "better safe than sorry" prinsippet. Når nervesystemet mottar faresignaler fra rygg eller nakke så aktiviseres beskyttelsesmekanismer for å verne det området som er i skade. En sentral del i denne beskyttelsen er muskelspasmer i den aktuelle kroppsdelen, eller kink som vi også kaller det.

Dette gir nervesystemet litt tid på å avgjøre omfanget av skaden eller om faresignalet nerveystemet mottok kun var en falsk alarm. I en akuttfase så vil smerten hjernen oppfatter være for å beskytte deg, og det er viktig å lytte til den. Om det er vondt å sitte lenge av gangen, så unngå nettopp dette. På denne måten styrer kroppen din adferd slik at skaden fortest mulig kan leges.

 

 

 

Hvilke behandlingsmuligheter finnes?

I første omgang er den beste behandling kun å være variert i aktivitet og gå mye tur i ulendt terreng. Om smertene er intense så bør man ta enten betennelsesdempende eller smertestillende medikamenter, men alt med måte.

Det er svært lite en terapeut av ulik art kan gjøre med selve prolapset. Det blir som å forsøke å dytte tannkremen tilbake på tuben. Umulig. Men det finnes mye behandling som kan være effektiv på symptomene som kommer ved en slik lidelse. Noe fungerer bra for noen, mens andre ting fungerer bra for andre. Dette er fordi smertene er individuelle og derfor svært vanskelig å behandle med en "standard metode".

Bør jeg "knekke" ryggen på plass?

Det er ikke å anbefale at man før knukket ryggen på plass i den første akuttfasen. Det er svært vanskelig for en terapeut å avdekke alvorligheten av din lidelse på dette stadiet, og man risikerer å gjøre skaden større ved en slik behandling. Om musklene i ryggen eller nakken litt senere i forløpet fortsatt skaper et uhensiktsmessig kraftig "skjold" , så kan en slik manipulasjon være en effektiv behandlingsmetode. Fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer har den kunnskapen som er nødvendig for å vurdere når en slik behandling kan benyttes.

Når bør man vurdere operasjon?

Om prolapset trykker på nerver slik at muskler blir lammet eller at man mister kontrollen over urin eller avføring, så må man snarest ringe sykehuset. Disse pasientene skal raskt til operasjon. Med unntak av disse sjeldne og alvorlige tilfellene så bør man vente lengst mulig før man vurderer operasjon. Det er riktignok noe uenighet blant de lærde på dette punktet, men man vet at de fleste blir helt bra etter er prolaps uten videre plager. Mitt råd er derfor å avvente så lenge som mulig, for å se om spontan bedring rydder plagene av veien. Det er vanskelig å gi noen konkrete råd på hva man bør gjøre her, så god kommunikasjon mellom terapeut og pasient er viktig.

 

Hva kan fysioterapeuten hjelpe meg med?

Fysioterapeuten kan først og fremst bidra med råd om aktivitet og "hjemmebehandling". Et prolaps kan gi en rekke symptomer som smerter i rygg(ene eller begge sider), smerter i ett eller begge bein eller smerter i hofte og sete. Noen kan også oppleve at de mister følelse i deler av beinet eller føler "prikking og stikking". Nummenhet i deler av beinet kan være tegn på at prolapset trykker på en nerve. Alle disse symptomene er ting som blir vurdert ved en undersøkelse. Fysioterapeuten kan bruke ulike fremgangsmåter eller metoder for å "forstyrre" smertesignalene fra ryggen slik at du som pasient opplever mindre plager. Dette kan blant annet innebære massasje eller bruk av nåler, trykkbølger og kinesio teip.

 

Hvor lang tid vil det gå før jeg blir kvitt smertene?

Smertene vil kunne gå i perioder. Du vil oppleve perioder hvor symptomene forsvinner helt og perioder hvor de blir mer intense. Dette er normalt. Vi vet at det kan gå opptil ett år før plagene er helt borte. I svært få tilfeller så klarer ikke kroppen å rydde opp selv, og da kan operasjon være aktuelt. Du vil da bli henvist til en ortoped som kan vurdere dine symptomer og MR bilder for å avgjøre om du vil kunne ha nytte av en operasjon.

I de fleste tilfellene så "tørker" prolapset opp og kroppens "ryddeceller" fjerner det skivevevet som har kommet ut av skivens kjerne. Dette kan gå ganske sakte, men er kroppens naturlige måte å fikse problemet. I tillegg repareres skaden i fiberbrusken som danner skivens ytterkant, slik at ytterligere vev ikke siver ut.