Runners knee / løperkne

 

Hva er runners knee?

Runners knee er en senelidelse som opptrer i vevet som binder det lange senedraget lateralt på låret med det store og det lille leggbeinet (tibia og fibula). Irritasjonen som oppstår ved høy belastning, oftest knyttet til mye løping eller likende belastende aktiviteter, gjør det oftest umulig å løpe uten smerter i kne regionen.

Det finnes også flere biomekaniske faktorer i ankel eller kne som kan være med på å skape dette problemet. I en del tilfeller kan det være vanskelig å bestemme om det er slitasje på tractus iliotibialis og/eller bursaen(slimposen) under denne som skaper problemet eller om det er en annen årsak til plagene. Om man ikke kan påvise skade på de laterale strukturene i kneet så heller diagnosen mer mot patellofemorale smerter som er et syndrom som rammer kneet. Her kan det ligge en eller flere årsaker bak smertene, men man kan ofte ikke påvise skade eller slitasje på noen strukturer i kneet ved en slik diagnose.

For de fleste som får runners knee plager grunnet løping så ser det ut til at smertene kommer som et resultat av både en seneslitasje lateralt i tractus iliotibilalis (senedrag lateralt på låret) der denne passerer den laterale epikondylen(beinknoken på siden av kneet) på femur. I tillegg ser man ofte en bursitt(slimposebetennelse) i samme området.

 

Hvordan oppstår runners knee?

Vi vet at runners knee stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt, men er oftest en plage som kommer snikende. Om den opptrer akutt så er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene.

Det er viktig å ikke utelukke at en delvis avrivning av senefibre i en forbindelse med en akutt skade kan være med på å aktivisere smertefibre slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reperasjonsperioden, så kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres.

Overvekt er også en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få runners knee plager. Også vanlige mosjonister eller mennesker som ikke trener kan utvikle skade i det samme vevet av ulike årsaker. Smertebilde da er ofte smerter ved trappegange eller når man setter seg ned på huk.

Et vanlig problem er at gjentatte belastninger som opptrer ved løping skader vevet på to måter. Både ved traksjon(trekk i fiberretningen og skader som resultat av dette), eller ved friksjon(skade ved at senefibrene glir over underliggende strukturer). Ved friksjonsskade snakker vi da oftest om en bursitt (slimposebetennelse).

 

Hvor gjør det vondt ved runners knee?

Mest normalt er det med smerter på utsiden av kneleddet, som gjerne stråler inn mot fremsiden av kneet. Det kan også være smertefullt å trykke rett inn på senedraget som sitter lateralt på kneet, men palpasjon alene er ikke nok til å stille rett diagnose.

De fleste overfladiske smertetilstander i kneet er relativt lett å plassere, da disse skadene ofte ikke refererer smerte distalt. Skade på dypere strukturer som menisk og leddbrusk kan derimot referer smerte litt mer diffust grunnet organiseringen til nervesystemet lokalt i kneeområdet.

 

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles basert på en vurdering av pasientens symptomer. Det er typisk at det gjør vondt når man går i trapper, eller at smertene kommer ved belastning. Mange opplever at man kan ”løpe av seg” smertene i begynnelsen, men etterhvert som skaden forverres så vil kontinuerlig belastning gjøre smertene mer og mer tydelige. Da vil resultatet være både smerter i hvile og belastning, og behandlingsregimet vil naturligvis ta lenger tid enn om man oppsøker hjelp tidlig i forløpet.

Supplerende undersøkelser vil omfatte blant annet diagnostisk ultralyd. Her vil fysioterapeuten kunne se ned på senen og hvordan vevet ser ut inn mot festepunktet på leggbeinet. På ultralyd kan man da se om deler av senen er skadet og hvilken tilstand senen som helhet har. Ved ultralyd undersøkelse så vil man også kunne se hevelse på evt slimposen som ligger mellom lårbeinet og senedraget lateralt på låret. Dette kan være et tegn på lokal slitasje i området, som bekrefter skadeomfanget.

 

Hvordan behandles runners knee?

For det første så er det viktig å unngå den aktiviteten som skapte problemet. Om det er snakk om løping eller hopping, så må man i samråd med en fysioterapeut eller trener justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, i andre tilfeller kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening.

En vanlig metode å behandle runners knee er med styrkende treningsøvelser. Hos fysioterapeut vil du etterhvert bli bedt om å begynne med et styrketreningsopplegg. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette.

Det kan også være aktuelt å se på treningstype, sko, treningsunderlag og treningsdoser for å finne ut av hvordan skaden kunne få utvilke seg i utgangspunktet.

I tillegg benyttes ofte trykkbølgebehandling for å stimulere vevets reperasjonsprosess. Trykkbølger benyttes vanligvis ikke i akuttfasen, men om senen ikke responderer på ro og opptrening så kan dette være en aktuell behandlingsmetode å prøve.

Det finnes etterhvert mye forskning som dokumenterer trykkbølgenes evne til å stimulere vevet slik at det reorganiserer, og videre at smertene forsvinner og man kan gjenoppta trening som før. Ved uttalte skader så kan det også være nødvendig med en kraftigere stimulering, og da kan fysioterapeuten benytte dry needling for å få i gang immunforsvaret og en regenering av vevet lateralt på kneet.

 

Hva med trening?

I en akuttfase av en senebetennelse så er det alltid ro og hvile som gjelder. Om man tar de nødvendige forhåndsregler og beskytter skadestedet tilstrekkelig så er det stor sannsynlighet for at man blir helt frisk igjen etter noen uker uten behandling verken fra lege eller fysioterapeut. Da skal man verken trene eller benytte kneet som er skadet uvettig på jobb eller på fritid.

Noen kan få tilpasset et alternativt treningsopplegg som ikke overbelaster senevevet i kneet. Dette kan være nyttig i rehabiliteringsfasen både til å raskere bli bra, men også for å kunne holde formen vedlike inntil skaden er leget.

 

Skrevet av fysioteraput Kjetil Nord-Varhaug ved Apexklinikken Terapisenter 09.07.2010

 

 

 

 

 

Hva med kortison?

Man vet ikke helt hvordan kortisin påvirker senevevet ved en betennelse. Men forskning viser at noen kroniske seneskader kan ha nytte av behandling med kortison. Det man vet er at kortison kan virke smertelindrende. I tillegg demper kortison effektiv immunforsvaret, og en del av den smertelindrende effekten må nok tilskrives akkurat dette punktet. Immunforsvarets aktivitet ved en skade er smertegivende, og en demping av denne prosessen vil dermed gi smertelindring.

 

Men siden vi idag har gode behandlingsmetoder med trykkbølger, eksentrisk trening og laser på akutte og kroniske senebetennelser, så anbefales ikke behandling med kortison før andre metoder først er forsøkt. På samme måte som man bør unngå medikamenter i akuttfasen, så bør man unngå kortison i denne fasen.

 

Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, så er behandlingen nyttesløs og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil.

 

Det finnes en del forskning som viser at en sene er mer utsatt for å ryke etter behandling med kortison. Hva årsaken til dette er vet man ikke helt sikkert, men det er presentert flere hypoteser. Jeg kommer ikke til å gå inn på dette i denne artikkelen.

 

Bør jeg ta medisiner?

Vi anbefaler ikke at man tar medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. I den akutte fasen så fungerer NSAID som Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. Men inflammasjonen bør kun dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg.

 

Nyere forskning antyder at det ikke er en imflammasjon slik man tidligere har trodd, men en kjemisk reaksjon og frigjøring av signalstoffer fra vevet som aktiviserer nervefibrene til å sende impulser til hjernen. Denne prosessen er en naturlig fysiologisk respons på en overbelasting, og kroppen har best nytte av at denne fasen får brenne ut av seg selv. Da unngår man at reperasjonsfasen stopper opp og skaden opprettholdes.

 

Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet. Behandling med laser kan også ha en god smertelindrende effekt, samtidig som behandlingen kan akselerere reperasjonsprosessen betydelig. Forskning har vist at avlastning kombinert med laserbehandling kan gi vel så god smertelindring som smertestillende eller betennelsesdempende.

 

Hva er sjansene for å bli bra?

De aller fleste blir bra etter konservativ behandling med tilpasset trening i kombinasjon med fysikalsk behandling. De som ikke responderer på noen behandling gitt av lege eller fysioterapeut kan behandles med operasjon. Men som ved alle operasjoner som finnes det risiko, og man anbefaler derfor ikke dette før alle andre muligheter er utforsket. Dette gjelder både idrettsutøverer og vanlige folk. Det finnes flere forskjellige kirurgiske metoder som benyttes. Blant annet så kan ortopeden fjerne alt skadet vev og lage små snitt i lengderetningen i senen slik at senen stimuleres til å bygge seg opp igjen. I tillegg til denne kirurgiske metoden så finnes det andre metoder med varierende grad av effekt.