Spennende kurs i ultralyd diagnostikk - Aalborg, Danmark
- artikkel publisert i tidskriftet Fysioterapi i Privat Praksis 2009
av fysioterapeut Kjetil Nord-Varhaug – Apexklinikken Terapisenter
Som mange andre i privat praksis er jeg opptatt av å holde meg oppdatert på hva som foregår innen forskning. Men jeg synes også det er spennende med de teknologiske fremskritt som gjøres og har mange ganger undret meg over at all denne ”hightechen” ikkehar kommet skikkelig inn i vårt fagfelt, nemlig fysioterapien.
Glad var jeg derfor da jeg hørte at noen hadde begynt å arrangere kurs i ultralyd diagnostikk i Danmark. Jeg fikk høre at danske fysioterapeuter over flere år hadde benyttet dette høyteknologiske hjelpemiddelet i deres diagnostisering, og at prisene på dette utstyret nå var på et nivå som gjør at også vår yrkesgruppe kan ta dette i bruk. Kursene er lagt opp i 3 moduler over 3 helger, og gjengen på Arkadens Fysioterapi har virkelig lagt flid i både det faglige og sosiale opplegget slik at man kan skrive under på at det er ”deilig å være norsk i Danmark”.
På klinikken jeg driver har vi det siste 1,5 året benyttet trykkbølger (rESWT) for behandling av både tendinopatier og muskelplager. Jeg vil selv hevde at vi har god effekt av metoden, men har også forundret meg over pasienter som klinisk har alle tegnene på en lidelse som burde respondere på behandlingen, men hvor bedringen uteblir. Resultatet blir da ofte en utredning med MR, som både tar lang tid å få gjennomført og som koster samfunnet mye penger. Hva om vi kunne se inn på senefestene til pasienten i klinikken, og dermed unngå en del av disse radiologiske undersøkelsene?
Det er også logisk at effekten av behandling med rESWT også vil øke proposjonalt med vår evne til å stille presis diagnose og behandle rett struktur. For oss som jobber mye med sene og muskellidelser så er rett diagnose ekstremt viktig for resultatet. Forskning viser at det kan være avgjørende for effekten av behandlingen hvor i en sene skaden sitter. Vi står derfor i fare for å igangsette feil tiltak om vi ikke presist kan påvise hvor skaden sitter, og derfor kunne tilby adekvat behandling.
Flere har fortalt meg at det kreves ekstremt mye trening og mange års erfaring for å kunne bruke UL effektivt. Som et verktøy for å lete etter ”nåla i høystakken”, bør nok ikke UL benyttes. Da står vi i fare for å bli gjort ansvarlig om man skulle misse en alvorlig patologi. Men for å bekrefte eller avkrefte en klinisk undersøkelse,så er UL perfekt. Man kan gjøre dynamiske undersøkelser, noe som ikke er mulig med verken CT, MR eller røntgen. På den måten kan man lettere se rupturer og andre skader som først viser seg når vevet tas i bruk. I tillegg så gir UL undersøkeren muligheten til å utdanne pasienten på sin egen diagnose, noe som jeg tror har mye å si for deres eierskap av skaden.
I Danmark fortalte instruktørene oss, som er fysioterapeuter med flere års erfaring med UL, at læringskurven er ganske bratt. Det tar lang tid å bli god i å tolke UL- bildene, men det betyr ikke at man ikke kan ha glede av undersøkelsen helt fra starten. For meg har det gitt meg ny motivasjon i hverdagen og synes det er gøy å undersøke. Jeg er naturligvis svært forsiktig med hva jeg påstår og hvor mye vekt jeg legger på det jeg ser, men føler allerede etter et par måneder at jeg har nytte av det bildene gir meg.
De fleste er vel enige i at man skal være forsiktig med å ta for mye bilder av rygg og nakke, av fare for at pasienten holder fast ved sin skade og er redd for bevegelse. Men når det kommer til f eks en albue eller en ankel så kan det være absolutt nødvendig for effekten av rehabiliteringen at kroppsdelen avlastes eller holdes i ro. UL bildene vil derfor fungerer som et visuelt bilde på hvordan det står til med vevet og derfor gi pasienten mer forståelse av situasjonen de er oppe i.
Som gruppe har fysioterapeuter veldig nytte av å inkludere UL som diagnostisk verktøy. Vi får en enda viktigere rolle når det kommer til utredning av pasientene, og vi har den fordelen at vi både har bedre tid til hver pasient, og at vi ser dem oftere. Rammene ligger altså til rette for at vi skal bli dyktige på å bruke ultralyd slik at dette blir et verktøy som vi verdsetter i praksisen vår.
