IBS - Irritabel tarmsyndrom
Irritabel tarm (irritable bowel syndrome, IBS) er Norges vanligste fordøyelsesplage. Tilstanden kjennetegnes av magesmerter og andre symptomer som oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.
Del denne artikkelen
IBS er en hyppig forekommende tilstand. Det er anslått at mellom 7 og 15% av verdens befolkning har tilstanden, men det antas at det også finnes mange udiagnostiserte tilfeller. IBS er en funksjonell tarmsykdom, som vil si at organets funksjon er dårlig. Dette kan gi store plager, men det er ingen betennelse, infeksjon eller liknende i tarmen, og tilstanden er ikke farlig. IBS-diagnosen kan være vanskelig å stille, da man ikke ser noe galt på hverken blodprøver, avføringsprøver eller ved gastroskopi. Årsaken til IBS er ikke fullstendig kartlagt, men kosthold, stress, arvelighet, hypersensitivitet i tarmen, forstyrrelser i nervebanene mellom tarm og hjerne og endring i sammensetningen av tarmbakterier er faktorer som ser ut til å være innblandet.
Dersom du ofte opplever å ha IBS-lignende symptomer er det viktig at du først tar kontakt med lege for at andre sykdommer kan utelukkes. Tilstanden utarter seg forskjellig fra person til person, og kan variere hos en og samme person over tid. Mange har endret avføringsmønster som forstoppelse, diaré eller vekselsvis løs og hard avføring. Noen opplever mye smerter og ubehag, andre har luftplager som oppblåsthet og flatulens. I tillegg assosieres sykdommen med en rekke tilleggssymptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet. For mange kan plagene være så omfattende at det går ut over sosialt samvær, hverdagslivet og generell trivsel.
Det finnes ingen medisin som kurerer IBS, og de fleste må lære seg å leve med det resten av livet. Behandlingen av IBS går derfor ut på å redusere plagsomme symptomer. Det er først når legen har stilt diagnosen IBS at du bør begynne endringene å dempe symptomene dine. Ofte er det nødvendig at du selv vurderer om du kan gjøre tiltak for å bedre rutinene i hverdagen, eller om du skal oppsøke hjelp for å håndtere stress.
Klinikken har tilgjengelig et vitenskapelig utprøvd psykologisk behandlingsprogram som gir en vesentlig lindring for mer enn 60 % av IBS pasienter.
Videre spiller kostholdet en stor rolle, og mange opplever bedring i fordøyelsen for eksempel ved å justere måltidsmønster eller øke inntak av vann og kostfiber. Det er likevel mange som må gjøre større endringer i kostholdet sitt for å se resultater, i disse tilfellene er det lavFODMAP-dietten som har vist best resultater.
Dersom man ikke opplever symptomlindring av generelle kostråd og stressmestring, kan det være aktuelt å teste lavFODMAP-diett. FODMAP er en forkortelse som står for Fermenterbare Oligo-, Di-, og Monosakkarider og (And) Polyoler. Dette er tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi gassdannelse og trekke væske inn i tarmen, som igjen gir plager og ubehag. Dietten består av en eliminasjonsfase, der man unngår matvarer med mye FODMAP, etterfulgt av en reintroduksjonsfase hvor man reintroduserer matvarene systematisk, for å kartlegge hva man reagerer på. Slik kan du oppnå et optimalt, skreddersydd kosthold med IBS. Det å følge lavFODMAP-dietten er en lang og krevende prosess, men det kan ha svært god effekt på mageplagene. Det er anbefalt å få hjelp og støtte av helsepersonell underveis, og det kan være nyttig å oppsøke dyktige fagfolk innen ernæring.
Dersom du har fått påvist IBS kan du få oppfølging og veiledning om kosthold hos vår osteopat Sara Bianca Gilje.
Psykolog Edgar Karlsen har spesialisert seg på IBS ved å benytte et velutprøvd kombinert behandlingsprogram med kognitive og hypnoterapeutiske metoder med fokus på psykologisk stressreduksjon og avspenning som bidrar til lindring av IBS symptomer og ubalanser i hjerne/mage/tarm aksen, som har vist god effekt på reduksjon og kontroll av IBS symptomer som magesmerter, ubehag, diare, forstoppelse og gass / luftsmerter.
Helsecoach Kari Dahl Gullikstad jobber med stresshåndtering.