Skip to content

Plager i ryggen

De aller fleste av oss vil før eller siden oppleve plager i ryggen. Selv om de fleste plager i rygg går over av seg selv, er det ingen tilstand samlet sett som koster samfunnet vårt mer.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Opplever du akutte ryggsmerter eller stadig tilbakevendende plager i ryggen, gjør man lurt i å oppsøke profesjonell hjelp for å finne årsaken bak smerten.

Hvorfor får man plager i ryggen?

Plager i ryggen kan oppstå i hele ryggsøylen, men det vanligste er lumbago – smerter i korsryggen. Dette kan oppstå plutselig som en huggende/stikkende smerte, og da snakker man gjerne om ryggkink eller hekseskudd.

Korsryggsmerter kan også murre/verke og gi utstrålende symptomer i ett eller begge ben. Det oppstår stivhet i ryggen og det kan være vanskelig å bøye seg. Alt som belaster dette område i ryggen gjør vondt.

Hvorfor gjør det vondt?

Ryggsøylen består av virvler (knokler) og bruskskiver, akkompagnert av en rekke nerver, leddbånd og muskler.

Det kan være mange årsaker til at nerveendinger signaliserer til hjernen at det er smertefullt å belaste et område og stort sett gjøres dette mens det foregår en eller annen form for reparasjonsprosess/betennelsestilstand i et skadet vev.

Skiveutglidning/prolaps er en slik tilstand, men det kan også være overbelastning av et ledd, strekk i muskulatur etc. Det er viktig å huske på at sterke smerter ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd en stor skade!

Hva er skiveprolaps?

En prolaps oppstår når innholdet i indre del av mellomvirvelskive presser seg ut gjennom en svekkelse i ytre del av skiven og skaper kompresjon på en eller flere nerver.

Dette kan gi utstrålende symptomer og man snakker ofte om isjiassmerter hvis den store isjiasnerven er påvirket.

Prolaps oppstår oftest i aldersgruppen 30-50 år og noe forskning viser indikasjoner på at det til en viss grad kan være genetisk predisponeringer.

De fleste ryggsmerter går over og selv skiveprolaps kan utarte seg svært ulikt avhengig av lokasjon. Visste du at mange får skiveprolaps uten å ha symptomer?

Ryggbehandling

Skiveprolaps er ikke farlig, men det kan være en svært smertefull tilstand. For de aller fleste som har en symptomgivende skive, gir det verste seg etter 2-3 uker. Det er ikke uvanlig at man kan gå med ryggsmerter av varierende intensitet i 3-4 måneder.

Kroppens egen reparasjonsprosess bruker ett til to år på tilhelingsfasen/tilbakegangen av skiveprolapsen. Likevel vet vi at det helt trygt å belaste ryggen og at riktig trening hjelper!

Selv om det er en ufarlig tilstand, er det gjerne noe som bør følges opp med jevne mellomrom, særlig hvis man opplever utstrålende symptomer til ben.

Ved mistanke om skiveprolaps, tas det jevnlig en nevrologisk undersøkelse for å se etter endret respons av reflekser, muskelstyrke og følelse i huden. Dette fordi en skiveprolaps kan gi press mot nerverøtter som kan påvirke de nervene som innerverer bena.

Din primærhelsetjenestekontakt (kiropraktor, manuellterapeut, fastlegen) vil kunne henvise til MR og/eller ortopedisk vurdering (ryggspesialist) hvis dette er nødvendig.

Er det farlig med langvarige ryggsmerter?

Noen vil fortsatt oppleve smerter selv etter at skaden er reparert og det er viktig at eventuell behandling også endrer karakter i takt med det vi vet har best dokumentert effekt på kroniske smerter.

Det forskes svært mye på dette området og smertefysiologi er et hett tema om dagen. Det er viktig å vite at kronisk ikke betyr permanent. Vi vet at bevegelse og trening, og ikke minst det å tørre å belaste ryggen, er svært viktig.

Behandling

Det er mange ulike behandlingsformer og behandlingsteknikker og tiltak som kan ha effekt på ryggsmerter. Hvilken behandling som er aktuell for dine ryggplager avgjøres ut ifra hvilken diagnose som stilles. Behandlingen kan også avhenge av hvilken terapeut du oppsøker.

Mobilisering av et område som er stivt og oppleves låst kan ofte hjelpe fordi vi vet at bevegelse stort sett reduserer smerter. Det er ikke uten grunn at et godt råd mot ryggsmerter ofte er ”å ta seg en tur i ulent terreng».

Norsk kiropraktorforening har slagordet: «Et liv i bevegelse» og Norsk fysioterapeutforbund følger tett på med ” Trening er min medisin”. Ut ifra dette forstår du at trening og bevegelse ofte er det beste både for å redusere og forebygge ryggsmerter.

Muskulær behandling av anspent muskulatur oppleves ofte smertedempende. Bevegelighetsøvelser, tøyninger og veiledning bør alltid være en del av et behandlingsforløp hos en behandler. Hjemmetrening, ergonomitips i forhold til jobbsituasjon og råd om hva du selv kan gjøre i hverdagen vil ofte være med på å redusere dine smerter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud