Hjernerystelse: Få i gang kroppen og hodet raskere
Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken har en litt annen tilnærming enn de rådene man ofte blir møtt med i helsevesenet i dag. Fysisk aktivitet er grunnsteinen i behandlingen. Testing og behandling er basert på nyeste forskning.
Del denne artikkelen
Av Kari Dahl Gullikstad
30.05.22
Det viktigste de to første døgnene er å utelukke røde flagg (tegn til alvorlig skade) og ta det med ro. Røde flagg kan være økende hodepine, anfall, økende forvirring, økende irritabilitet, uklar tale, svakhet i armer og ben eller uttalt dårlig koordinasjon (listen er ikke utfyllende). Opplever du noe av dette eller er i tvil: oppsøk akutt legehjelp/legevakt så raskt som mulig. Deretter kan hjernerystelsespasienter forsiktig begynne å venne seg til normal hverdag igjen. – Nyeste forskning viser at å ta det med ro mer enn to døgn, faktisk kan gjøre symptomene verre og forlenge forløpet. Dette har sammenheng med at kroppen venner seg av med normale sanseinntrykk, forteller Narve Bjørneseth og Lars Martin Fischer. Narve er fysioterapeut og Lars Martin fysioterapeut og osteopat, og de har spesialisert seg på svimmelhet og hjernerystelse og utgjør hjernerystelsesteamet på Apexklinikken.
Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken var de første i Norge i nettverket Complete Concussion Management (CCMI). Tall fra forskning i Canada og CCMI indikerer at tidligere intervensjon i form av utelukking av alvorlig skade, kostholdsråd og kunnskapsformidling om forventet sykdomsforløp og håndtering av tilstanden, reduserer tiden det tar å bli frisk og risikoen for å utvikle langvarig hjernerystelsesymptomer (PPCS) betraktelig.
Narve sier at det er viktig å understreke at alle tilfeller av hjernerystelse er unike og krever individuell vurdering. – Symptomene varierer og de oppleves forskjellig. Her kommer også tidligere historie inn, symptomer som finnes før hjernerystelsen inntreffer og som kommer til syne i sterkere grad. Symptomer på hjernerystelse kan være svimmelhet, hodepine, kvalme, banking i hodet, konsentrasjonsvansker, lite energi, ømfintlig for lyder og lys, synsforstyrrelse, nedstemthet, angst, depresjon og hukommelsestap. Det er under 10% som får tap av bevissthet ved hjernerystelse Mange tror (helsepersonell inkludert) at bevissthetstap er påkrevd for at en hjernerystelse skal oppstå og denne misoppfatningen kan føre til at mange ikke tidlig nok fanger opp at de har hatt en hjernerystelse. Bevissthetstap gjør derimot diagnose sikrere.
Når røde flagg er utelukket, er det første vi gjør når pasientene kommer til oss å informere om hva hjernerystelse er og hvordan de best kan håndtere sin skade, forteller Lars Martin. – Reisen blir lenger uten kart å forholde seg til.
– Frykt og usikkerhet tapper mye energi og det er viktig at pasienten får en forståelse av plagene. I tillegg er det viktig å gi de trygghet på at hjernerystelse er en vanlig hodeskade og at symptomene går over relativt raskt i de aller fleste tilfellene. Ca. 30% vil ha plager etter en måned og hjernerystelsen blir definert som langvarig . Dette beskrives nå som Persistent Post Concussion Symphtoms (PPCS), men denne andelen ser vi som sagt reduseres ved å følge retningslinjene fra CCMI, forteller han.
– Vi tenker på hodeskader som de fleste andre skader i kroppen: Det er viktig å få i gang balansen i cellene, forteller Narve. – Hjernerystelse er også en betennelsestilstand som gjør at det blir en forbigående forstyrrelse av energibalansen i cellene. Derfor er det viktig å få i gang sirkulasjon i blodsystemet. Fysisk aktivitet gjort på en trygg og tilpasset måte, vil hjelpe å reversere ubalansen i cellene. Sånn vil kroppen kunne lege seg selv. Kunnskapen pasienten tilegner seg, danner grunnlaget for at dette kan utføres på en mest mulig effektiv måte.
Det er anbefalt å gi seg selv 48 timer med ro rett etter skaden, men deretter er det viktig å forsiktig begynne å stimulere hjernen. Rolige gåturerkan være et greit nivå å starte på. Annen stimuli som skjerm og lesing som mange får råd om å holde seg borte fra, anbefaler hjernerystelsesteamet å begynne forsiktig med. Eneste unntak her, er barn og ungdom, som er anbefalt å unngå skjerm første 48 timene. Hele tiden er det symptomene som styrer utviklingen. Her gjelder det å finne toleransevinduet, utfordre symptomene uten at de blir vesentlig verre. – Det er ikke farlig om symptomene kommer, men nivået skal ligge å vake rett under der de blir trigget, sier Lars Martin. – Hjernen trenger å bli stimulert, i en gradert tilbakeføring til tilstanden var før hjernerystelsen.
Selve grunnsteinen i behandlingen er fysisk aktivitet, og som neste steg i prosessen, gjennomfører hjernerystelsesteamet en kapasitetstest på tredemølle. – Kapasitetstest er en håndfast måte å jobbe på og vi vil gjerne gjennomføre denne så snart som mulig etter de første 7 dagene. Testen gir et innblikk i om hjernen er sensitiv for fysisk belastning og gir en konkret pulsgrense pasienten skal forholde seg til under trening. Dette gir utgangspunktet for aktivitetsstyring og planen om å øke belastningen gradert. Det er forskjellige protokoller for idrettsutøvere og vanlige folk, forteller Lars Martin. Men det viktige er at alle få en individuelt tilpasset plan. Alle forløp er unike.
Viktige støttefunksjoner til fysisk aktivitet kan være manuell behandling, samtale/psykolog og ernæring. – Hjernerystelse er en akutt betennelsestilstand og bør behandles deretter, også når det gjelder ernæring, forteller Narve. – Vanlig sunt kosthold er viktig. I tillegg anbefaler vi Omega 3, grønne grønnsaker og å unngå raffinert sukker som gir næring til betennelsen. Betennelsesdempende medisiner vil ikke ha noen effekt på denne inflammasjonen og kan i verste fall forsinke prosessen.
Narve og Lars Martin startet høsten 2020 podkasten «Skallebank-Hjernerystelse». Der du kan finne korte og informative episoder om tematikker knyttet til hjernerystelse, og intervjuer med relevante gjester.