Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?
Fysioterapeut Stian Christophersen etterlyser mer fokus på psykososiale faktorer i fysioterapi. Flere undersøkelser viser at de er viktige for smerte, funksjon og utfallet av behandlingen – kanskje også viktigere enn kliniske funn i en undersøkelse. Han har akkurat skrevet en artikkel for fagbladet Fysioterapi i privat praksis hvor han oppfordrer fysioterapeutene i større grad til å spørre pasientene: Hvordan har du det, egentlig?
Del denne artikkelen
Av Kari Dahl Gullikstad
-Vi fysioterapeuter skal jobbe i et biopsykososialt system (et system bestående av biologiske, psykiske og sosiale faktorer, red anm), men erfaringen er at tradisjonen vår er forankret i det biomedisinske og at det er denne delen som vektlegges tyngst i vår tilnærming til muskel- og skjelettrelaterte plager, sier Stian Christophersen.
Stian beskriver et scenario for en idrettsutøver: – Du består RTP-testene. Du har sidelikkraft. Operasjonen var vellykket. Alle de tradisjonelle indikatorene for at du kommer tilbake peker i riktig retning. Men du er redd. Redd for å få vondt, for å skade deg igjen, for å ødelegge noe. Kanskje har du mistet motivasjonen for å drive med det du drev med? Kanskje var den bølgedalen skaden førte deg ned i såpass dyp at du følte deg deprimert for en periode? Men det er det ingen som verken spør deg om eller snakker om. Det viktigste er jo at testresultatene er bra. Eller?
Stian forteller om flere studier etter operasjoner på idrettsutøvere, hvor de psykiske faktorene hadde stor innvirkning. – Ser vi til korsbåndforskningen ser vi at de som returnerer til idretten etter ACL-rekonstruksjon har en positiv psykologisk respons til situasjonen. De som ikke returnerer stoler ikke på kneet sitt og er redde for reskade, og det å være mentalt klar for å returnere er den faktoren som er sterkest assosiert med å komme tilbake (1). Til tross for langt mindre forskning enn på knær, er tendensen den samme når vi ser til skulder (2).
– En systematisk oversiktsartikkel (4) så på hvilke faktorer som var assosiert med uførhet etter overekstremitetsskader (skader på armer, red anm). De med sterkest assosiasjon var depresjon, katastrofetenking, angst og smertehåndtering. Utfallsmål som ROM og skadens alvorlighetsgrad hadde svakest assosiasjon med uførhet. Mennesker er altså mennesker, idrettsutøvere eller ei, forteller Stian.
Studier viser at psykososiale faktorer har stor betydning også ved ikke-traumatiske og ikke-kirurgiske tilstander. – Psykososiale faktorer, som pasientforventninger, grad av hvilesmerte og ingen tidligere kirurgi, betød mer enn strukturelle og kliniske funn når det kom til å predikere utfallet av fysioterapi, i en studie av Chester (5). Daniel Major og Yngve Røe konkluderer følgende i sin ferske prospektive kohortstudie på skulderpasienter (6): Vår studie indikerer at psykologiske faktorene påvirker prognosen og bør vurderes av klinikere og forskere som arbeider med pasienter med skuldersmerter.
Stian fortsetter: -Det snakkes mye om pendler som svinger i de ulike retningene mellom de tre domenene som utgjør den biopsykososiale modellen, og at pendelen har svingt for langt vekk fra det biomedisinske som vi er utdannet til å jobbe i. Faktum er vel imidlertid at å dele menneskers helse inn i tre separate domener er en reduksjonistisk fantasi, og at det dermed ikke trenger å være en pendel som svinger i det hele tatt. Vi jobber med mennesker, og jeg vil påstå at menneskers plager alltid vil være et resultat av interaksjonen mellom flere ulike systemer og domener.
– Å anerkjenne at de psykososiale faktorene betyr mye fremstår derfor åpenbart, men likevel rygger vi litt baklengs inn i denne erkjennelsen, muligens basert på historie og tradisjon og en grunntanke om hva fysioterapi skal være. Dette handler ikke om at vi skal forlate det vi er gode på for å agere som psykologer, men vi må bli like gode til å adressere disse psykososiale faktorene som vi er til å vurdere og behandle de biomedisinske. De fremstår tross alt som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi, så det å ikke adressere dem fremstår som en suboptimal tilnærming i pasientbehandlingen.
– Jeg ønsker meg et større fokus på disse faktorene, og flere hjelpemidler for å vurdere og jobbe med dem, i utdanningene, i klinikken og i forskningen. Gjennom å fremheve dem, som sentrale faktorer i pasientbehandlingen, vil de bli en mer naturlig del av profesjonen og gjøre det lettere for klinikere å diskutere dem i pasientmøtene. Når vi vet hvor mye de betyr, kan vi finne metoder for å utforske dem og metoder for å adressere dem. Fremtidens pasientbehandling sies å være pasientsentrert behandling – å sette pasienten i sentrum. Eller, mennesket i sentrum. Mennesket, med alle sine biologiske, psykologiske og sosiale komponenter, i tett interaksjon. Som ikke passer inn i en boks, protokoll eller guideline, men som er et unikt individ som krever en unik tilnærming, avslutter Stian.
Kilder:
1. Ardern, C. L., Österberg, A., Tagesson, S.Gauffin, H., Webster, K. E., & Kvist, J. (2014). The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British Journal of Sports Medicine,
2. Rossi LA, Pasqualini I, Tanoira I, Ranalletta M. Factors That Influence the Return to Sport After Arthroscopic Bankart Repair for Glenohumeral Instability. Open Access J Sports Med. 2022
4. Jayakumar P, Overbeek CL, Lamb S, Williams M, Funes CJ, Gwilym S, Ring D, Vranceanu AM. What Factors Are Associated With Disability After Upper Extremity Injuries? A Systematic Review. Clin Orthop Relat Res. 2018
5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.
6. Major, D. H., Røe, Y., Småstuen, M. C., Windt, D. van der, Sandbakk, T. B., Jæger, M., & Grotle, M. (2022). Fear of movement and emotional distress as prognostic factors for disability in patients with shoulder pain: a prospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders,
7. Patrick Kennedy, Rajat Joshi, Aman Dhawan, The Effect of Psychosocial Factors on Outcomes in Patients With Rotator Cuff Tears: A Systematic Review, Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery, 2019
8. Wylie JD, Suter T, Potter MQ, Granger EK, Tashjian RZ. Mental Health Has a Stronger Association with Patient-Reported Shoulder Pain and Function Than Tear Size in Patients with Full-Thickness Rotator Cuff Tears. J Bone Joint Surg Am. 2016