Skip to content

De viktige føttene

Fotsmerter er veldig vanlig og oftest ufarlig. Bare på undersiden av hælen skiller vi mellom åtte tilstander som kan kreve ulik tilnærming. Som tidligere sprinter vet fysioterapeut Håkon Morken hvor viktige føttene er, der selv en bagatellmessig plage kan ha et stort inngripen i livet ditt.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad
Ide og foto: Guro Røste Kreppene
10.03.22

Føtter Håkon Morken
En av Norges beste sprintere

Håkon Morken var i mange år en av Norges beste sprintere og har blant annet deltakelse i EM å vise til. Håkon forteller at han alltid var glad i å løpe, og oppdaget i tidlig barnealder at han løp raskere enn både klassekameratene og de på kullet over. – På Fåvang der jeg vokste opp var det ikke så mange tilbud, de fleste spilte fotball, noe jeg også gjorde. Og lenge var det fotballspiller jeg skulle bli, før jeg fikk prøve meg på en friidrettstrening da jeg var 14 år.

Fem mil til trening

Det var en artikkel i lokalavisa GD om Lillehammers sprintgruppe som hadde vært på treningsleir på kanariøyene som ble starten på sprintsatsningen. – Faren min viste meg artikkelen og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som sprinter. Om han ble fristet av treningsleir i varmen sjøl vet jeg ikke, men det var iallfall den korte veien inn til sprintkarrieren, sier Håkon og ler. Og legger til at det egentlig ikke var så kort vei inn, men fem mil med veiarbeid til og fra trening flere ganger i uka frem til han begynte på videregående og flyttet til Lillehammer.

Egeninteresse i føtter

– Da jeg skulle begynne å studere stod det mellom idrettslærer og fysioterapi, forteller Håkon. – Etter ett år på Idrettshøgskolen valgte jeg fysioterapi. Fysioterapeut er et kult yrke og jeg hadde lyst til å jobbe med kombinasjonen kropp og trening. På Apexklinikken jobber Håkon med mange slags typer plager, men det har blitt mye føtter. Interessen for føtter kom fra egeninteresse, da han selv stort sett bare har hatt plager fra hoftene og ned. Mye av dette skyldes den aktive idrettskarrien som sprinter. – Jeg har god erfaring i belastningsskader, ler han – Jeg har både hatt smerter i akilles, plantar fascitt og nervesmerter i en tå, og selv om jeg var fullt levedyktig gjennom disse ulike periodene kunne jeg både være irritert og føle på en liten motløshet til tider. Kanskje dette gjør at jeg bedre forstår hva pasienten går gjennom, spør han optimistisk.

Hvem får plager med føttene?

– Når det kommer til smerter på undersiden av hælen for eksempel, i forhold til hvem som får plagene, skiller man i litteraturen typisk mellom den aktive idrettsutøveren og den eldre inaktive, forteller Håkon. – Jeg opplever imidlertid at mennesker i alle aldre får dette, og det er studier som antyder at omlag 10 % vil utvikle smerter på undersiden av hælen en gang i løpet av livet! Her kan vi sikkert legge til en populasjon i befolkningen som sjeldnere oppsøker helsehjelp men som biter tenna sammen i god tro på at det går over – noe det heldigvis ofte gjør helt naturlig og spontant! – så det kan nok hende tallene lyver litt, sier Håkon med et smil.

Hælsmerte er ikke bare hælsmerte

Håkon har god kunnskap om forskjellige hælplager. – Bare på undersiden av hælen finnes det minst åtte forskjellige diagnoser, og legger vi til tilstandene man kan få på baksiden av hælen kan vi sikkert multiplisere tallet med to, forteller han – Plantar fascitt er den absolutt vanligste tilstanden og den jeg ser mest av her på klinikken, men hælsmerter kan også komme av ulike betennelser i sener, seneskjeder og slimposer, av tretthetsbrudd, nerveirritasjoner, eller hos unge aktive irriterte vekstsoner.

Forfotsmerter

Foten består ikke kun av en hæl heldigvis, men det betyr dessverre at det er flere strukturer som også kan gi smerte, forklarer Håkon. – Selv var jeg i en periode plaget med en tå det strålte ut i hver gang jeg bremset etter et stigningsløp, og på enkelte økter var vi oppe i 30-40 drag, så jeg ble godt kjent med den tåa kan du si. Har du smerter i forfoten kan det være på grunn av en komprimert nerve, artrose i stortåledd, stressreaksjon eller tretthetsbrudd av knokler i foten, eller smerten kan komme fra ryggen eller av bakenforliggende sykdom som diabetes eller revmatisk lidelse.

Ultralyd - godt diagnoseverktøy på foten

Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne gi rett behandling. – Sykehistorien er helt sentral for å kunne sette riktig diagnose, og her bruker jeg god tid på å kartlegge hva som har skjedd i forkant av plagen. Så foretar jeg en klinisk undersøkelse og alt det består av, for å sikrere pinpointe hva som skjer i foten og hvilke strukturer som er involverte, forteller Håkon. – Ultralyd er et godt diagnoseverktøy for foten, da de aller fleste strukturene i foten er overflatiske og lett tilgjengelige. I de tilfellene hvor vi ennå er litt usikre, eller eksempelvis mistenker et tretthetsbrudd, kan vi henvise videre til MR.

Informasjon viktig del av behandlingen

– Det er kjedelig å ikke vite hva som forårsaker smerten din og hvordan du skal håndtere den, sier Håkon. – Det blir litt som å sette seg i bilen og få beskjed om å kjøre til et sted du ikke vet veien til eller hvor lang tid det tar å komme seg dit. Å forstå årsaken og tilstanden gir trygghet, og setter gjerne premisset for behandlingen også. Derfor er god informasjon en vesentlig del av behandlingen, og utover dette består behandlingen ofte av en form for opptrening eller belastningsstyring. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere med en injeksjon, en innleggssåle til midlertidig eller langvarig bruk, få riktig veiledning i valg av sko, eller trykkbølgebehandling.

Ny hverdag med mindre fotplager

I dag er hverdagen litt annerledes for Håkon. Han la piggskoene på hylla for tre år siden, og for fem måneder siden fikk han og samboeren Kari barn. – Jeg har ikke så mye fotplager lenger, smiler Håkon, men etter noen byssestunder med lille Marie den siste tiden kan jeg merke at en tidligere hælvondte ligger og vaker – som egentlig illustrerer poenget mitt om at man ikke må være superaktiv og heller ikke inaktiv for å få vondt i foten. Noen smerteerfaringer rikere er egentlig bare gode nyheter for pasientene mine, avslutter Håkon og smiler.

Andre fotdiagnoser: Plantar fibromatose, Hælputeirritasjon, Tibialis posterior-relatert smerte, Tarsal tunnel syndrom, Baxters entrapment, Mortons nevrom/metatarsalgi, Artrose, Podagra/urinsyregikt, Hallux valgus, Distal plantar fascitt

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud