Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant
Lars Martin Fischer er fysioterapeut, osteopat og med i spesialistteamet både for ultralyd og injeksjoner, hjernerystelse og svimmelhet. I tillegg til å være foreleser på osteopatistudiet og skrive fagartikler for PFF-bladet. Han mener at oppdatert kunnskap gjør han til en mer skjerpet terapeut.
Del denne artikkelen
Av Kari Dahl Gullikstad
Lars Martin Fischer er en av de som har jobbet lengst på klinikken. Han begynte på Apexklinikken i 2012, etter fysioterapistudiet og 4 år på klinikk i Moss (hvor han jobbet sammen med Øyvind Kvinge), samt 1 år på Bryn Medisinske. Han var allerede tre år på vei med videreutdanning i osteopati og var i gang med kursrekken i ultralyd. I 2016 begynte han å sette injeksjoner, som en av de første på klinikken, sammen med Kjetil og Øyvind (medisinsk ansvarlig).
Da Narve Bjørneseth (spesialist i svimmelhet) begynte på klinikken for 3 år siden, fant de to en felles interesse i behandling av hjernerystelse, og tok videreutdannelse i dette. Han forteller: – Jeg hadde jobbet med idrettslag i flere år og opplevde hvor livsbegrensende hjernerystelse kunne være. Jeg så også hvor vanskelig det var å vite når spillerne var klare til å gå tilbake på banen. Med oppdatert og evidensbasert kunnskap, så vi at vi kunne håndtere hjernerystelser på en helt annen måte enn de råd og behandlingene disse pasientene normalt får. Jeg ble fascinert av hvordan enkle grep gjorde en stor forskjell for pasientene. Etter å ha jobbet tett med Narve, ble jeg også inspirert til å sette meg mer inn i svimmelhet og gjennomførte etterutdanningen om vestibulære sykdommer på Høgskulen Vestlandet.
Under pandemien startet Narve og Lars Martin podcasten Skallebank-Hjernerystelse. – Vi skjønte at det var et kunnskapshull der ute, både hos de som blir rammet og ikke minst i helsevesenet. Vi ville formidle det vi hadde lært, gjøre det tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig.
I dag har de laget 29 episoder og podcastene har blitt lastet ned over 17 500 ganger.
Kunnskapsformidling er ikke noe nytt for Lars Martin. Han har skrevet fagartikler for PFF siden 2015 og undervist på osteopatistudiet like lenge. – Jeg liker å søke kunnskap og skjønner at jeg aldri blir ferdig utlært. Det er på en måte sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke forstår. Jeg tror det skjerper meg som terapeut, sier Lars Martin. – Når du jobber med mennesker er all kunnskap relevant. Jeg har alltid likt å lære mer om menneskekroppen og se hvordan ting kan henge sammen. Jeg har min varierte sammensetning av kunnskap som er nok er annerledes enn mange andres. Jeg har flere modeller å spille på og det gir meg muligheter til å se problemstillinger fra flere vinklinger. Dette er ikke ulikt tankegangen i osteopati.
‘Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler’
Lars Martin fortsetter: – Det viktigste for oss terapeuter er å skape trygghet. Og trygghet skapes ut av kunnskap. Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske. Det handler om å hjelpe pasienten til å styre ressursbruken i livet. Være med på å ta valg for å få til endring og gjøre de trygge og selvgående.
‘Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’
Lars Martin er småbarnspappa og har Ylva og Kaja på 6 og 3, sammen med kona Charlotte. Han forteller at kona er den som er den mest kreative hjemme, han er mer handy. Det å få barn ser han på som veldig stas. Han forteller om gleden over 3-åringen som for første gang ville gå på ski i julen, og 6-åringen som startet med å gå korte turer og innen utgangen av sesongen hadde gått flere mil. – Jeg trives stort med å være pappa. Jeg håper jeg kan gi de mulighet til å utforske livet og ulike aktiviteter, og pirre nysgjerrigheten deres for å lære.
Hvordan får du til alt dette, ville jeg vite. – Jeg er flink til å legge fra meg jobben når jeg går ut døra her, sier Lars Martin. – Det er ikke alltid småbarnslivet byr på ekstra overskudd og gjøretrang, det kan nok også være behov for bare å komme hjem og «lade», men jeg synes det er tilfredsstillende å gjøre noe konkret, få synlige resultater. Motorsaga er et godt eksempel på aktivitet som gir meg krefter. Det er ikke lenge siden jeg gikk løs på et stort tre som hadde falt over ende på hytta. Kløyvde og hugget ved. Og så lagde jeg en benk ut av trestokken til slutt.
Ofte gjør han ting han ikke har gjort før – bygge en platting eller lage snøfanger på garasjen. Da skaffer han kunnskapen og setter i gang. Kunnskapstørst her også, med andre ord.