Problemer med legg, ankel eller fot
Langvarig plager i legg, ankel eller fot kan skyldes belastningsubalanse i forholdet mellom disse. Kunnskap om hvordan dette systemet fungerer kan bidra til å finne årsaken til selve problemet
Del denne artikkelen
Av idrettslege Hans Schipper
I den daglige praksisen min som idrettslege ser jeg mange pasienter som har langvarig problemer med legg, ankel eller fot. Ofte har de fått behandling av området de har vondt, uten at det har hjulpet. Derfor synes jeg det er en god ide å dykke litt dypere inn i legg- ankel- og fotsystemet. I denne artikkelen vil jeg ikke ta for meg spesifikke skader, men jeg vil forklare hvordan dette systemet fungerer. Kunnskap om dette kan gi nye måter å finne årsaken til selve problemet.
Dette systemet må håndtere mye energi som strømmer gjennom kroppen. Mens vi går, og spesielt mens vi løper eller hopper, kommer det mye kraft fra bakken når vi presser føttene ned i underlaget (bakkens reaksjonskraft). Denne kraften bør styres på en funksjonell og sikker måte. For å oppnå dette har kroppen utviklet en veldig genial strategi. Den viktigste delen av denne strategien er mantraet: Spre belastningen! Når kraften er spredt over en større flate, må hver kroppsdel bare håndtere en begrenset mengde av den. Det reduserer sjansen for skade.
Enkelt sagt kan du dele systemet inn i tre deler:
1. Leggen inneholder alle musklene som styrer ankelen og foten
2. Ankelen er “hengslet” i systemet som gjør bevegelsen mulig
3. Foten er den stabiliserende delen av systemet
Dette betyr at når man har vondt i leggen, bør man alltid tenke på funksjonaliteten til ankelen og foten. Hver muskel eller kombinasjon av muskler i dette systemet har en spesifikk funksjon i bevegelse og/eller stabilisering. Når det er en skade i en bestemt del av dette systemet bør du stille spørsmålet: Hvorfor er denne strukturen (for eksempel plantar fascia eller akkilessenen) overbelastet? I mange tilfeller vil svaret være at det er en ‘feil’ et sted i systemet. Strukturen får ikke sendt kraften videre, og derfor må den takle mye mer kraft enn den er beregnet for.
Den høyeste belastningen påføres systemet når vi legger kroppsvekten på foten. I dette øyeblikket må kroppen være i stand til å spre belastningen gjennom systemet. Den gjør dette på følgende måte:
1. Hælbenet er plassert på utsiden av foten, noe som gjør systemet «ustabilt». Så når kroppsvekten legges på foten, faller hælbenet innover. Dette kalles pronasjon og det essensielle første trinnet i å håndtere belastningen.
2. Hælbenet er plassert tett mellom de distale delene av tibia og fibula (ankelgaffelen). På grunn av det må ankelen også bevege seg når hælbenet går i pronasjon. Den eneste muligheten den har er innoverrotasjon (endorotasjon).
3. Når kraften beveger seg oppover i den kinetiske kjeden, fortsetter kneet denne rotasjonsbevegelsen opp til hoftene. Derfra beveger rotasjonen seg opp i ryggraden.
Nå er hele bakkereaksjonskraften spredt over en stor flate og med det spennes en slags fjær. Når etter-avspark-fasen begynner, frigjør fjæren den lagrede kraften og kroppen får frienergi når foten letter fra bakken. I løping kalles dette reaktiv løping.
Hele prosessen styres av mange strukturer og mye kan gå galt. Dette er grunnen til at du bør tenke på krafthåndtering i hele leggen når en struktur begynner å gjøre vondt. Ikke fokuser for mye på den delen som gjør vondt, det er bare den overbelastede strukturen. Målet er å finne årsaken, hvilken del av systemet som ikke gjør jobben sin ordentlig. Når du finner og korrigerer det, vil smerten forsvinne fordi strukturen ikke er overbelastet lenger.