Injeksjoner

Injeksjoner

Injeksjonsbehandling er et av mange tilbud på klinikken, og kan i enkelt tilfeller være hensiktsmessig for enkelt problemstillinger. En grundig klinisk undersøkelse, ditt skadeforløp og symptombilde, samt tidligere behandlinger og ultralyddiagnostikk vil legges til grunne for valg av behandling. I de aller fleste tilfeller ønsker man at konservativ behandling er forsøkt før en injeksjon vurderes.

Eksempler på dette er avlastning, sykemelding, tilpasset trening, manuell behandling som massasje eller mobilisering, dry needling, ergonomiske tilpasninger, aktivitetsstyring eller ESWT(trykkbølge).

Hos oss settes alle injeksjoner ultralydveiledet, dette for å sikre presis behandling. Forskning viser at selv erfarne injeksjonsterapeuter kun treffer rett sted med 50 % av sine injeksjoner dersom ultralyd ikke benyttes.

Mange får også injeksjoner på feil grunnlag. Dette kan være to av årsakene til at kortisoninjeksjoner har fått et dårlig rykte. Apexklinikken er til en hver tid oppdatert på det siste innen forskning, metoder og teknikker, noe som sikre deg som pasient best mulig behandling.

Bruk av ultralyd ved injeksjoner fører i gjennomsnitt til at mindre medikamentdose benyttes sammenliknet med for eksempel systemisk tablettbehandling eller injeksjoner satt «blindet/anatomisk guidet».

Kortison

Mange forbinder kortison med negative bivirkninger og er redde for overforbruk, men kortison er i utgangspunktet kun en syntetisk variant av et hormon vi har i kroppen, nemlig kortisol. Kortisol skilles ut i binyrebarken, og er blant annet viktig ift stressreaksjonen, men påvirker også metabolisme, immunsystemet i hjertet og vekst. Kortison benyttes først og fremst pga sin antiinflammatoriske egenskap ved betennelse. Ved skade eller sykdom igangsetter immunforsvaret en rekke prosesser.

Når skaden er leget vil binyrene skille ut kortison for å dempe disse prosessene. Noen ganger kan kroppens reaksjon på en skade bli kraftigere enn nødvendig, og dette kan være uhensiktsmessig. Da vil behandling med kortison via injeksjon være en trygg og effektiv behandlingsmetode. Inngående kunnskap om virkning og bivirkninger er avgjørende for trygg bruk av kortison.

Kortison benyttes som et godt virkemiddel ved behandling av betennelse og plager fra slimposer, ledd og seneskjeder der inflammasjon er årsak til hevelse og smerte og ikke slitasje slik vi ofte ser ved senebetennelse. Gjennom kortisonens betennelseshemmende virkning, vil irritasjoner i ledd og slimposer betydelig reduseres, og derav smertedempes og normal funksjon vil re etableres.

Kortison benyttes som hovedregel kun i og omkring senevev dersom alle andre behandlingstiltak ikke har ført frem, eller når rehabiliteringen hemmes av store smerter og nedsatt funksjon. En dynamisk ultralydundersøkelse er viktig for å vurdere tilstanden til senevevet. Ved degenerativ senelidelser der kollagenet er preget av rupturer eller områder med svekket styrke benyttes kortison svært sjeldent.

Kortison gir effektivt smertelette og dette kan føre til at pasienten overbelaster det skadede område. Dette kan gi ytterlig skade på senen og i verste fall føre til en komplett ruptur. Bruk av kortison ved degenerative seneskader har i flere studier blitt påvist å kunne gi ytterlig skade på det kollagene vevet og skape større skade.

I akuttfasen etter en skade er det først og fremst immunforsvaret som jobber aktivt for å bygge opp igjen vevet. Bruk av kortison i denne perioden er svært uheldig selv om pasientene vil oppleve en raskere bedring. Studier viser at bruk av kortison i akuttfasen øker sannsynligheten for at pasienten får tilbakefall ila 12 måneder.

Kortison bør derfor fortrinnsvis benyttes i den mer kroniske fasen av en skade. En ”kronisk” skade oppstår dersom kroppens immunforsvar mislykkes i å reparere skaden. Dette kan være grunnet overbelastning over tid eller bruk av betennelsesdempende medikamenter (ibux, voltaren og brexidol) i akuttfasen. Dette vil hemme enzymene som stimulerer «byggecellene» lokalt i vevet og kan gi en tregere reparasjonsprosess eller føre til full stopp.

Flere behandlingsmetoder er designet for å skape ny inflammasjon i vevet, og på den måten trigge immunforsvaret til å gjenoppbygge skadet vev. Eksempler på dette er ultralydveiledet dry needling, trykkbølgebehandling og sjokkbølgebehandling.

Etter en kortisoninjeksjon er det veldig viktig at pasienten får informasjon om nødvendig avlastning i perioden etter behandlingen slik at vevet ikke overbelastes. Spesiell varsomhet må benyttes ved behandling av vektbærende sener og ligamenter/bånd. Når kortisonet er brutt ned kan opptrening igangsettes for å styrke skadet vev og unngå tilbakefall.

Denne rehabiliteringen er helt avgjørende for å oppnå varig effekt av injeksjonsbehandlingen. Opptrening etter seneskade kan være en treg og langvarig prosess. Pr i dag er det ingen dokumentasjon for behandling som dramatisk forkorter denne prosessen. Rehabilitering av en sene kan ta fra 3-12 mnd før man oppnår normal styrke og funksjon. Behandling som lover rask smertelindring gir som regel tilbakefall på et eller annet tidspunkt.

Hyaluronsyre

Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende molekyl som finnes i bindevev og leddvæske, og som gir smøring og demping i et friskt og normalt ledd. Nyere studier viser at behandling med hyaluronsyre hos pasienter med artrose er en effektiv metode uten alvorlige bivirkninger. Injeksjon av hyaluronsyre har vist seg å være effektivt på både inflammasjon og smerte, det gjenoppretter smøring og støtdemping i leddet, forbedrer leddfunksjonen, opprettholder normal væskebalanse i leddet og gjenopprette normal leddfunksjon.

For mange kan dette gi bedre livskvalitet. Injeksjon med hyaluronsyre inneholder høye nivåer av konsentrert hyaluronsyre (HA) som etterligner effekten av naturlige HA. Injeksjonen gjenskaper nivået av HA i leddet som er naturlig redusert under utviklingen av artrose. Dersom du har artrose med store smerter i kne, hofte eller andre ledd og ingen annen behandling har hatt effekt, kan det være hensiktsmessig å forsøke behandling med HA.

En klinisk undersøkelse med røntgenbilder og ultralyddiagnostikk kan avgjøre om du er en aktuell kandidat for behandlingen. Vi anbefaler alltid at konservative tiltak som trening, tilpasset aktivitetsnivå og smertestillende tabletter forsøkes først, og trening er også et tiltak som er essensielt i etterkant av injeksjonen med HA. Hør gjerne med din terapeut om du kan være kandidat for å delta på forskningsprosjektet AktivA (aktiv med artrose).

HA gis i form av en enkel injeksjon i leddet. Dersom det er mye synovitt(betennelse) i leddet gis det ofte også en dose med kortison for å dempe betennelsen. Normalt får man en liten dose bedøvelse før injeksjonen med HA settes. Behandlingen kan gjentas etter behov. Erfaringsmessig vil oppfølgende injeksjoner kunne gi ytterligere bedring. Vår erfaring er at selv pasienter med relativt mye slitasje har effekt av behandlingen i 4-6 mnd.

PRP (Blodplateberiket plasma)

Behandling med PRP injeksjon er i realiteten injeksjonsbehandling med pasientens eget blod. I blodet finnes blodplater og i disse finnes en rekke proteiner som fungerer som veksthormoner for kroppens celler og vev. Når vi kutter oss i huden aktiveres blodplatene slik at immunforsvaret reparerer skaden. Det samme skjer når vi skader en sene eller et ligament i kroppen.

Vi vet at disse reparasjonsprosessene er avgjørende for at vevet skal kunne bygge seg opp igjen. Hos noen stagnerer denne fasen av ulike grunner og kroppen klarer ikke lengre å reparere seg selv. Dersom alle andre tiltak er forsøk for tilheling av en skade uten optimalt resultat (tilpasset aktivitetnivå, sykemelding rESWT(trykkbølge), dry needling, eksentrisk trening osv) kan PRP behandling være aktuelt å forsøke. Dette gjelder spesielt ved skader i vev som ikke gror av seg selv eller der skaden er såpass stor at sannsynligheten for normal tilhelning er liten.

PRP kan benyttes ved akutte skader, for eksempel for å korte ned et skadefravær ved en idrettsskade. Spesielt ved skader på senefester og ligamenter kan det være effektfullt, da disse strukturene har liten blodsirkulasjon.

Ved PRP behandling tappes det blod fra pasienten som deretter sentrifugeres igjennom en spesielt patentert sentrifugeringsmaskin. Dette resulterer i at en høyere konsentrasjon av blodplater samles og dette blir deretter høstet med en injeksjonssprøyte. På grunn av sentrifugeringen sikrer man at 80-90 % av blodplatene med de aktuelle veksthormonene sprøytes tilbake igjen i det skadde vevet og trigger immunforsvaret til å skape en ny betennelsesprosess med påfølgende gjenoppbygging av vevet.

Normalt sett er kun en behandling nødvendig for å oppnå ønsket resultat, men i noen tilfeller trengs to. Metoden kombineres gjerne med annen behandling som ESWT(trykkbølge), dry needling og tilpasset opptrening. Det gjøres en kontroll med ultralyd etter 6-8 uker for å vurdere hvordan vevet tilheles. På bakgrunn av dette vurderes behovet for behandling nr 2.

Forskning viser at PRP kan ha positiv effekt ved artrosetilstander i kne og hofte. Vi har erfart at pasienter med lett til moderat artrose kan ha god og langvarig effekt, mens de med uttalt artrose har mer varierende grad av effekt.

Proloterapi / Sklerosebehandling

Proloterapi/sklerosebehandling benyttes i spesielle tilfeller ved skader på ligamenter og sener. Skleroseoppløsning kommer i mange forskjellige varianter og det benyttes forskjellige type etter hva man ønsker å oppnå. En variant som kan benyttes til å behandle skadde ligamenter og sener er proloterapi i form av fenol, glukose og glyserol.

Denne mixen kan ikke benyttes på steder der man kan skade nerver, og er derfor mest egnet for IS ledd, ankel ligamenter og andre ligamenter som ligger overfladisk eller tilsvarende om sener. Skleroseoppløsning i form av glukose eller dextrose blandet med sterilt vann eller lokalbedøvelse kan benyttes også til behandling av ligamenter i nakken og rygg. Når det gjelder proloterapi i form av glukose eller fenolmix etc tilbyr vi behandling for pasienter som har fått utredning av eksperter på diagnostikk av ligamentskader i rygg og eller nakke.

Her finnes det fagmiljøer i spesielt USA og Storbritannia som har lang erfaring med metoder og oppsett for behandling. På klinikken tar vi imot pasienter til behandling der det allerede foreligger en protokoll for behandling. Våre leger og spesialistteamet må også kunne stå inne for at behandlingen ikke er til fare for pasienten. Hver henvendelse vil derfor bli nøye vurdert og utredet før vi evnt behandling kan igangsettes. Mer detaljert informasjon kan man få ved å kontakte Kjetil Nord-Varhaug.

Lokalbedøvelse

Bruk av lokalbedøvelse har både en diagnostisk og en terapeutisk effekt. Ved utredning av ortopediske skader eller smertetilstander kan lokalbedøvelse benyttes for å teste ut hvilken struktur som er affisert, eller hvilke smertemekanismer som er årsaken til pasientens plager.

Botox

Botox er en nervegift som gir en lammelse av i opp mot 3 mnd. Det vil si at overaktive nerver som fører til kroniske muskelsmerter/spasmer kan behandles med godt resultat slik at spenninger dempes og normal muskelfunksjon kan gjenopprettes.

Den benyttes kun når man ikke har lykkes med annen behandling mot kronisk, smertefull muskulatur. Typiske områder som kan behandles er muskelkramper i nakke og skulderregionen som gir hodepine, eller muskelkramper i underarmene grunnet overbelastning ved for eksempel pc bruk. Behandlingen kan trygt gjentas etter noen måneder om den er vellykket. Det er ingen risiko for varige lammelser ved bruk av botox.

Kalkskylling

Kalsifisert tendinose (kalkdannelse i en degenerativ senestruktur) representerer en klinisk utfordring for både pasient og behandler. Tidligere ble det ofte utført acromionreseksjon ved store kalkdannelser i det subacromiale for å skape bedre plass. Dette er en behandling ortopeder nå er mer restriktive med å foreskrive. De anbefaler først kalkskylling eller sjokkbølge/trykkbølgebehandling (ESWT/rESWT)i kombinasjon med tilrettelagt trening.

Ved kalkskylling bruker man ultralydveiledning og lokalbedøvelse mens man går man inn i skuldersenen med en injeksjonsnål og det pumpes inn xylocain(hurtigvirkende lokalbedøvelse). Mottrykket fra innsiden av kalkdannelsen sørger for at kalken som løser seg opp skylles inn i sprøyta og nivået av kalk i senen reduseres.

Behandlingen avsluttes ved at man gjennomfører en dry needling av resterende kalkrester i senen for å stimulere kroppen til å bryte dette ned selv. For å unngå en kraftig inflammasjon av den subacromiale bursa etter inngrepet settes det 1 ml (40 mg)kenacort (kortison). Dette sørger for at pasienten får mindre smerter etter inngrepet. Dette vil ikke hemme tilhelningen av skaden eller kroppens evne til å absorbere den resterende kalken.

Pasienten kommer til kontroll etter 4-6 uker, hvor man vurderer behovet for å gjenta behandlingen. Det gjøres en ny ultralydvurdering for å avdekke behovet for ytterligere behandling. Noen trenger 2-3 behandlinger for å få bort all kalk, men for andre klarer det seg med kun 1 behandling.

Opptrening av skulderen i etterkant av kalkskylling er avgjørende for å få et godt resultat på sikt og forhindre tilbakefall.

Ultralydveiledet dry needling av kroniske tendinopatier

Ultralydveiledet dry needling er en behandlingsmetode som benyttes i forhold til kroniske seneplager. Metoden kan utføres med både akupunkturnåler og injeksjonsnåler. Bruken av ultralyd sikrer presisjon i behandlingen slik at terapeuten med bedre treffsikkerhet kan behandle det aktuelle området med nålen.  Nålingen skaper interne blødninger i senevevet. På denne måten gis kroppen stimuli til raskere tilheling av skadet senevev.

Ultralydveiledet dry needling benyttes ofte når andre konservative tiltak som trening, ESWT/rESWT, belastningstilpasning, muskulær behandling osv ikke fører frem. Typiske behandlingsområder er lateral epikondylopati(tennisalbue), supraspinatus tendinopati og plantar fasciitis, men metoden kan benyttes på alle tendinopatier og bursitter.

Behandlingen utføres ofte med lokalbedøvelse og gjentas fra 2-6 ganger ut ifra behovet hos hver enkelt pasient.