Problemer med legg, ankel eller fot

Problemer med legg, ankel eller fot

Langvarig plager i legg, ankel eller fot kan skyldes belastningsubalanse i forholdet mellom disse. Kunnskap om hvordan dette systemet fungerer kan bidra til å finne årsaken til selve problemet

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av idrettslege Hans Schipper

Systemet legg, ankel, fot - Apexklinikken
Systemet legg – ankel – fot

I den daglige praksisen min som idrettslege ser jeg mange pasienter som har langvarig problemer med legg, ankel eller fot. Ofte har de fått behandling av området de har vondt, uten at det har hjulpet. Derfor synes jeg det er en god ide å dykke litt dypere inn i legg- ankel- og fotsystemet. I denne artikkelen vil jeg ikke ta for meg spesifikke skader, men jeg vil forklare hvordan dette systemet fungerer. Kunnskap om dette kan gi nye måter å finne årsaken til selve problemet.

 

Spre belastningen

Dette systemet må håndtere mye energi som strømmer gjennom kroppen. Mens vi går, og spesielt mens vi løper eller hopper, kommer det mye kraft fra bakken når vi presser føttene ned i underlaget (bakkens reaksjonskraft). Denne kraften bør styres på en funksjonell og sikker måte. For å oppnå dette har kroppen utviklet en veldig genial strategi. Den viktigste delen av denne strategien er mantraet: Spre belastningen! Når kraften er spredt over en større flate, må hver kroppsdel bare håndtere en begrenset mengde av den. Det reduserer sjansen for skade. 

Hvorfor er strukturen overbelastet?

Enkelt sagt kan du dele systemet inn i tre deler:
1. Leggen inneholder alle musklene som styrer ankelen og foten
2. Ankelen er “hengslet” i systemet som gjør bevegelsen mulig
3. Foten er den stabiliserende delen av systemet

Dette betyr at når man har vondt i leggen, bør man alltid tenke på funksjonaliteten til ankelen og foten. Hver muskel eller kombinasjon av muskler i dette systemet har en spesifikk funksjon i bevegelse og/eller stabilisering. Når det er en skade i en bestemt del av dette systemet bør du stille spørsmålet: Hvorfor er denne strukturen (for eksempel plantar fascia eller akkilessenen) overbelastet? I mange tilfeller vil svaret være at det er en ‘feil’ et sted i systemet. Strukturen får ikke sendt kraften videre, og derfor må den takle mye mer kraft enn den er beregnet for.

Reaktiv løping

Den høyeste belastningen påføres systemet når vi legger kroppsvekten på foten. I dette øyeblikket må kroppen være i stand til å spre belastningen gjennom systemet. Den gjør dette på følgende måte:
1. Hælbenet er plassert på utsiden av foten, noe som gjør systemet «ustabilt». Så når kroppsvekten legges på foten, faller hælbenet innover. Dette kalles pronasjon og det essensielle første trinnet i å håndtere belastningen.
2. Hælbenet er plassert tett mellom de distale delene av tibia og fibula (ankelgaffelen). På grunn av det må ankelen også bevege seg når hælbenet går i pronasjon. Den eneste muligheten den har er innoverrotasjon (endorotasjon).
3. Når kraften beveger seg oppover i den kinetiske kjeden, fortsetter kneet denne rotasjonsbevegelsen opp til hoftene. Derfra beveger rotasjonen seg opp i ryggraden.

Nå er hele bakkereaksjonskraften spredt over en stor flate og med det spennes en slags fjær. Når etter-avspark-fasen begynner, frigjør fjæren den lagrede kraften og kroppen får frienergi når foten letter fra bakken. I løping kalles dette reaktiv løping.

Finne delen av systemet som ikke gjør jobben ordentlig

Hele prosessen styres av mange strukturer og mye kan gå galt. Dette er grunnen til at du bør tenke på krafthåndtering i hele leggen når en struktur begynner å gjøre vondt. Ikke fokuser for mye på den delen som gjør vondt, det er bare den overbelastede strukturen. Målet er å finne årsaken, hvilken del av systemet som ikke gjør jobben sin ordentlig. Når du finner og korrigerer det, vil smerten forsvinne fordi strukturen ikke er overbelastet lenger.

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Økt satsing på kundeservice

Kundeservice - Apexklinikken

Økt satsing på kundeservice

Mange kjedeklinikker sentraliserer kundeservicefunksjonen. Apexklinikken går motsatt vei ved å satse mer på resepsjons – og kundeservicetilbudet på klinikken. Resepsjonsområdet er nytt, betjeningen har bakgrunn fra sykehusene og telefontidene ble utvidet 1.mai

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Kundeservice - Apexklinikken
Hyggelig førstekontakt med klinikken

Du har kanskje hørt ordene «Apexklinikken det er Guro» eller «Apexklinikken – du snakker med Tea»? Da er du en av de som har møtt noen av – det vi mener er – Norges beste resepsjonister på telefonen.
– Hei! Ja jeg husker deg, Terje – hvordan går det med deg nå?
– Ja, nå trenger jeg litt hjelp igjen, jeg er så glad for at dere finnes, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. De siste 6 månedene etter at jeg fikk injeksjon i kneet har vært de beste på veldig lenge, men nå har jeg behov for ei sprøyte til. 

Disse tilbakemeldingene får Guro Røste Kreppene og Tea Røste hver dag, og de trenger aldri å lure på om de har en meningsfull eller nødvendig jobb.

Koordinerende rolle

Guro begynte å jobbe som resepsjonsleder for 2 år siden, og det siste året har hun vært administrasjonssjef i tillegg. Det kommer mange spørsmål relatert til helse, og ikke bare spørsmål om å sette opp en time. Derfor kommer den lange erfaringen som sekretær fra både kundeservice, sykehus og privathelsetjenesten godt med.

Da Apexklinikken søkte etter ny resepsjonsleder var de bevisste på behovet for noe mer enn «bare en resepsjonist», og noen som kunne være der for pasientene. Med erfaringen fra sykehus, og i tillegg å være genuint interessert i helserelaterte problemstillinger, er pasientene sikret å bli møtt på både en hyggelig og trygg måte.

resepsjonen 450x600
Glede i nytt resepsjonsområde

Det er ingen tvil om at Tea Røste også møter pasientene på en god måte. Hun er snart ferdig utdannet psykolog, og veldig interessert i mennesker. Begge smiler og ler mens jeg prøver å få intervjuet dem bak skranken i det nyoppussede resepsjonsområdet til Apexklinikken. Det er ikke så lett å komme til, for her er det pasientene som har førsteprioritet, og telefonen ringer nesten kontinuerlig. I tillegg er det mange som skal betale for timene sine, sette opp nye timer, og Tea og Guro svarer på alt fra hvor toalettet er til hvor vondt det gjør å sette en kortisonsprøyte i skulderen.

-Du må nok regne med alt fra 2 til 5 dager med litt vondt, men så blir du nok fort mye bedre. Pass på at du ikke går langt på ski eller tar så mange pushups de neste 2 ukene nå da, forteller Guro til en pasient som lurer.

Det ikke Tea vet, vet Guro – og omvendt. Ikke bare utfyller de hverandre på en fantastisk måte, men de er også tremenninger, noe de fant ut av først da de begynte å jobbe sammen på Apexklinikken.

Troen på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. 
– Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. De som svarer i telefonen sitter både fysisk og psykisk tett på både behandlere og pasienter, og vi etterstreber at alle som kommer hit skal bli møtt av et hyggelig ansikt i resepsjonen. Her er det bare å spørre. Vi tror dette bidrar til at pasientene kan føle seg tryggere. For oss er det hverdag å behandle pasientene, men for veldig mange kan det å komme hit å få hjelp være noe de gjør sjelden og som de føler usikkerhet rundt.

De fleste henvendelser besvart i løpet av dagen

Guro forteller at de på enkelte dager kan ha opp mot 100 telefonsamtaler. De travleste dagene når mange behandlere er på jobb kan vi ha 70-80 pasienter innom. 

-Det er mange å holde styr på innimellom, smiler Tea, – men allikevel har vi både policy og ønsker om å se alle, si hei til alle og få alle til å føle seg velkomne.

-Vi vil også så godt det lar seg gjøre besvare alle mailer og telefoner innenfor samme virkedag, samtidig som vi skal ta imot betaling fra alle. Vi klarer det stort sett, forteller Guro. – Men når heisen stopper eller en pasient trenger å bli fulgt til taxien, kan det hende pasientene må ha litt tålmodighet med å få betalt.

Tilpasset og økt åpningstid

Det flinke resepsjonsteamet innførte nylig dobbel telefonlinje inn i de mest hektiske periodene, slik at det skal ta kortere tid for innringere å få svar på telefonen. For å øke tidsintervallet der det er mulig å få tak i dem, er nå også åpningstiden i resepsjonen utvidet, og samtidig telefontiden på morgenen. Nå er de tilgjengelige fra 08:30 når det er mest trøkk, og stenger heller telefonen en time tidligere fredager når det er svært få henvendelser.

-Vi har vært bevisste de siste månedene på at vi må ha åpningstider som passer pasientgruppen, her satser vi på god kundeservice! avslutter den stolte administrasjonssjefen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Kiropraktor Natland: Liker å møte mennesker

Kiropraktor Cathrine Natland

Liker å møte mennesker

En kiropraktor er en primærkontakt med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Kiropraktor Cathrine Natland er glad i den koordinerende rollen hvor hun kan møte pasientene på en helhetlig måte. Hun er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine og vil hjelpe dem å bli bevisst på hvorfor plagene kommer.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.04.22

Kiropraktor Cathrine Natland
Tar seg god tid til å lytte

-Da kommer det et lite dytt her, sier Cathrine.
Først har vi snakket lenge sammen. Kiropraktor Cathrine Natland tar seg god tid til å lytte og høre på min historie. Hun er nysgjerrig og spør. Det er lite som minner om min første kiropraktoropplevelse for 30 år siden hvor jeg satt med ryggen til og kiropraktoren kom inn, ‘knakk’ og gikk videre til neste. Vi satt på rad og rekke bak et forheng.

Bevisstgjøre hvor plagene kommer fra

– Jeg er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine, sier Cathrine. – En stor del av jobben er å prøve å bevisstgjøre dem på hvorfor plagene kommer. 
Hun mener at det er anamnesen/sykehistorien som oftest er viktigst, det er her bildet dannes av årsakssammenhengen. Den kroppslige undersøkelsen bekrefter eller avkrefter.

Kropp, helse og mennesker

Som ung hadde hun mye plager med hodepine og migrene og fikk god hjelp av kiropraktor Ståle Hauge i Sandefjord. Sånn ble interessen for kiropraktikk født. Samtidig drev hun aktivt med hurtigløpskøyter. – Det måtte bli noe med helse og mennesker, smiler Cathrine. 

Kiropraktorutdannelse i England

Ennå er det ikke utdannelse i kiropraktikk i Norge så Cathrine måtte til utlandet da valget falt på å bli kiropraktor. Hun var ikke så høy i hatten da hun sto på Gardermoen som 19-åring uten så mye erfaring i å snakke engelsk, på vei til Bournemouth i England og 5 studieår foran seg. Men det gikk bra, og etter at hun var ferdig med turnus på Klinikk for alle, tok hun på toppen Master i ultralyd for muskel og skjelett på samme universitet.

Liker å tenke helhetlig

En kiropraktor er en overordnet koordinator, en primærkontakt, med henvisning- og sykemeldingsrett. – Det er den koordinerende rollen som jeg trives best med, sier Cathrine. – Plagene er ofte sammensatte og jeg liker å tenke helhetlig når jeg møter pasienten. Dette innebærer tett samarbeid både med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre profesjoner. 

Finne triggerne

På klinikken jobber hun mest med rygg, nakke, hode og bekkenplager. De fleste plagene hun ser kan være relatert til spenninger og hun bruker manuelle teknikker i behandlingen. – Av og til kan spenninger i muskulaturen også bidra til at komplekse tilstander som for eksempel øresus/tinnitus forverres. Noen ganger er den viktigste jobben bare monitorering, sørge for at ikke tilstanden utvikler seg eller blir verre, sier Cathrine.

Prolaps

Når det gjelder mistanke om prolaps blir den fysiske undersøkelsen noe mer omfattende og inkluderer både ortopediske og nevrologiske tester. Noen ganger er det nødvendig med bildediagnostikk, men ikke alltid. – De fleste prolapser blir gradvis spontant bedre, men behandling kan i noen tilfeller lindre smertene og gjøre at pasienten håndterer situasjonen bedre, forteller Cathrine. – Det er viktig å sjekke nevrologien og avdekke eventuelle krafttap.

Hode/kjeve

Cathrine ser mange med hode- og kjeveproblematikk. – Hvis det er klikking/«hopping» i kjeven kan det være behov for henvisning til kjeveortoped, her samarbeider vi med Oslo Tannlegesenter i Vika, forteller hun.

Svangerskapsrelaterte plager

Kiropraktoren er også en del av Kvinnehelseteamet på klinikken og jobber med svangerskapsrelaterte plager. – Hormonelle endringer som skjer i svangerskapet kan påvirke muskel og skjelettsystemet, som for eksempel bekkenrelaterte plager. Her er ofte rådgivning og belastningsstyring vel så viktig som behandling. Det kan ofte være viktig å se på endringer i arbeidsmengde og type aktiviteter den gravide gjør. 

Sammensveiset gjeng på tvers av profesjoner

Nå har Cathrine jobbet på Apexklinikken i 2 år og stortrives med det. – Jeg ville jobbe et sted hvor det var stort fokus på faglig utvikling og høyt under taket. Det har jeg funnet her, sier hun. – Her er det en god gjeng med forskjellig faglig bakgrunn og mye kompetanse, noe jeg trives veldig godt med og som jeg føler ivaretar pasientene våres på best mulig måte.

Kjøre traktor eller være kiropraktor

Den populære kiropraktoren bor på Lørenskog sammen med Kristian, og de har blitt et godt team for de aktive barna Anna og Alfred på 7 og 4. – Det er mye høyt og lavt, bokstavelig talt, de henger i taklampa, sier Cathrine med et smil om munnen. – Vi har fått trygge og uredde barn som elsker å oppdage livet og spør konstant om alt mellom himmel og jord. Det kan være ganske krevende, men vi prøver å støtte oppunder den nysgjerrige siden av det. Lenge trodde Alfred at jeg kjørte traktor, noe han synes var veldig kult. Nå har han skjønt at jeg ‘bare’ er kiropraktor, noe som var mer skuffende, ler Cathrine.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Muskel og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten fra FHI slår fast at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er en viktig årsak til dårlig helse og nedsatt livskvalitet. De vanligste muskel- og skjelettlidelsene er ryggsmerter, nakkesmerter og artrose. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Guro Røste Kreppene og Kari Dahl Gullikstad
Verdens helsedag, 07.04.22

Folkehelserapporten
Muskel og skjeletthelse i Norge

I følge FHI-rapporten er muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet. Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en rekke ulike tilstander som har det til felles at de i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Den vanligste muskel- og skjelettplagen er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest. Nakke og artrose er også blant de vanligste plagene.

FHI helsedag
Sykdommer og plager knyttet til rygg og nakke

Smerte i rygg og nakke er svært vanlig. Faktisk vil de fleste av oss, anslått mellom 60 og 80 prosent, være plaget av rygg- eller nakkesmerter i løpet av livet. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget av ryggsmerter i løpet av den siste måneden, mens til enhver tid vil omkring én av fem være plaget. Rygg- og nakkesmerter kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet.

Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2021).

Sammensatte årsaker

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte. I følge FHI-rapporten er overvekt og fedme assosiert med korsryggsmerter, og røyking assosiert med korsryggsrelaterte beinsmerter. Mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og bøying av nakke/rygg på jobb øker risikoen for sykefravær.

Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) tyder på at opplevelse av stressende arbeidsliv øker risikoen for utvikling av nakke- og skuldersmerter, særlig hos menn.

Tiltak som øker fysisk aktivitet, med og uten spesifikk opplæring om å beskytte korsryggen, har vist seg å være effektive for å forebygge korsryggsmerter. I tillegg er det studier som tyder på at ungdom som er moderat fysisk aktive eller driver med utholdenhetsidrett, har mindre nakke- og korsryggsmerter enn andre ungdommer.

Det er mye som tyder på at barn som har muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å ha slike plager også som voksne. Forebyggingsarbeidet bør derfor begynne i ung alder, i følge rapporten.

Artrose

Artrose kan ramme ledd i hele kroppen, men kne-, hofte- og håndartrose er hyppigst og opptrer hos om lag 13 prosent av befolkningen. Artrose er hyppigst hos de over 50 år, og det er flere kvinner enn menn som rammes. Artrose er en leddsykdom som påvirker hele leddet, ikke bare brusken, og medfører betydelige smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. I en studie over forekomst av kroniske muskel- og skjelettlidelser i Norge, var artrose den hyppigste lidelsen blant kvinner (11,2 prosent) og nest hyppigst (5,5 prosent, etter smerter i nakke og rygg) hos menn.

Artrose er en av de vanligste årsakene til smerter, funksjonsnedsettelse og uførhet hos eldre, men en rapport fra Osteoarthritis Research Society International påstår at over 40 prosent av de som rammes er i fulltids- eller deltidsarbeid (Osteoarthritis Research Society International, 2016). Etter ryggplager er artrose den diagnosegruppen av muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager som koster samfunnet mest.  

Alder, overvekt og inaktivitet

De største risikofaktorene for artrose er alder, overvekt, inaktivitet (som fører til redusert lårmuskelstyrke som er knyttet til kneartrose), og tidligere store leddskader. Personer med tidligere kneskader har en 4 til 6 ganger høyere risiko for å utvikle kneartrose over tid enn andre, og i yngre alder. Forebygging av skader samt kunnskapsbaserte tiltak for å bedre funksjon etter skader er vesentlige tiltak for å forebygge denne typen artrose.

Førstelinjebehandling for kne- og hofteartrose er fysisk aktivitet og veiledet trening, samt eventuell vektreduksjon.  

Store kostnader for samfunnet

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager koster det norske samfunnet mer enn 255 milliarder hvert år. Det er beregnet å være den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Det er ikke alvorligheten ved muskel- og skjelettlidelser som skaper det store helsetapet, men utbredelsen og kostnadene for samfunnet.  

I Norge er muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av sykefraværstilfellene (NAV, 2017a). Nest etter psykiske lidelser er sykdomsgruppen den vanligste årsaken til uførhet (NAV, 2017b).

Videre har det vært en formidabel økning i de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til muskel- og skjelettlidelser, fra 70 milliarder i 2009 og estimert til 255 milliarder i 2016.

Folkehelserapporten

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ishockeyspesialisten

Eivind Bjørgo - Apexklinikken

Ishockeyspesialisten

Har du hockeyrelaterte plager? Hockey har vært en viktig del av hele livet til fysioterapeut Eivind Bjørgo - han kan det meste om hockeyskader. Eivind er også med i behandlernettverket til Idrettens Helsesenter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad
Foto: Rasmus Brøgger
25.03.22

Eivind Bjorgo - Apexklinikken
Spilte hockey som ett-åring

Faren til Eivind får hockeydilla på begynnelse av 90-tallet. I 1994 blir OL arrangert på Lillehammer, og Lillehammer vinner NM i ishockey. Eivind er bare ett år, men faren spiller hockey med han på kjøkkenet. Ikke mange årene etter er han med på Hockeyskolen til klubben, et aktivitetstilbud før det blir mulig å delta på de aldersbestemte lagene. – Fattern spilte med meg på kjøkkenet så fort jeg lærte meg å gå omtrent, og han var tidlig i gang med å lage en isflate i hagen. Så ishockey har vært en viktig del av hele mitt liv, smiler fysioterapeut Eivind Bjørgo.

Skade førte til fysioterapistudiet

Som 11-åring fikk Eivind en korsbåndskade i kneet. 6 år senere ble han skadet igjen, men denne gangen var ikke skaden forenelig med videre satsing. – Det var en tøff beskjed å få, sier han. – Vi hadde et høyt nivå på juniorlaget med flere palleplasseringer i NM. Bare et par uker etter at jeg skadet meg ble laget mitt Norgesmestre for junior den sesongen. Det var surt å ikke kunne delta på isen. Men jeg aksepterte beskjeden og har funnet andre roller inn i hockeyen. 

Tidlig ble han interessert i skader og rehabilitering, og etter 2 friår med mye reising rundt i verden flyttet han og kjæresten til London og tok fysioterapiutdannelsen der. 

Hockeytrener og helseansvarlig

Tilbake i Norge ble Eivind fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer siden 2018 og er nå ansvarlig for alle bortekampene deres i Oslo og omegn. I dag er han også helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey) og er med på deres samlinger og turneringer. – Det er ganske hektisk til tider, smiler fysioterapeuten.

Raskt etablert på Apexklinikken

Eivind begynte å jobbe på Apexklinikken for 1,5 år siden, men er allerede en godt etablert fysioterapeut. – Jeg hadde lagt merke til klinikken via Vondt- podcasten ( til fysioterapeut Stian Christophersen på klinikken, red anm) og hørt rykter om at Apexklinikken var en god klinikk, så målet var å jobbe her da jeg var ferdig med turnusen, sier han. Nå har Eivind tatt de fleste ultralydkursene og jobber fullt på klinikken. Mye med hockeyrelaterterte skader.

Behandlernettverket til Idrettens helsesenter

De fleste idretter som har lisens har forsikring og samarbeid med Idrettens Helsesenter (IHS). Eivind er med i Idrettens Skadetelefons behandlernettverk og får mange pasienter fra ishockeymiljøet. – Det er klart at det er en fordel for pasientene at jeg både har drevet aktivt med hockey og jobbet som trener og behandler i medisinske team i hockeylag i flere år, sier han, litt beskjedent. 

Hjernerystelse

– Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Her på klinikken har vi et veldig dyktig spesialistteam for hjernerystelser som jeg samarbeider tett med. 

Eivind har også planer om å videreutdanne seg og bli en del av dette teamet.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkksskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. I tillegg er kontusjonskader med lårhøner og skuddskader en naturlig del som man ofte ser, men sjelden i klinikken. Han ser også mye belastningskader i hofte, lyske og rygg.  – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Spiller hockey for moro skyld

Selv om Eivind som 17-åring fikk beskjed om at han ikke kunne satse videre på hockey, har han ikke klart å legge hockeyskøytene helt på hylla. – Jeg er for glad i hockey til det, smiler Eivind. Og forteller at han i dag spiller hockey for moro skyld, på hobbynivå. Så når han har tid, spiller han på et kompislag i Lillehammer og i 5. divisjon i Oslo. Og så må han jo ha litt tid til kjæresten også, Vilde som han traff på videregående. De bor nå på Løren, ikke langt fra Apexklinikken.

 

 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

De viktige føttene

De viktige føttene

Fotsmerter er veldig vanlig og oftest ufarlig. Bare på undersiden av hælen skiller vi mellom åtte tilstander som kan kreve ulik tilnærming. Som tidligere sprinter vet fysioterapeut Håkon Morken hvor viktige føttene er, der selv en bagatellmessig plage kan ha et stort inngripen i livet ditt.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad
Ide og foto: Guro Røste Kreppene
10.03.22

Føtter Håkon Morken
En av Norges beste sprintere

Håkon Morken var i mange år en av Norges beste sprintere og har blant annet deltakelse i EM å vise til. Håkon forteller at han alltid var glad i å løpe, og oppdaget i tidlig barnealder at han løp raskere enn både klassekameratene og de på kullet over. – På Fåvang der jeg vokste opp var det ikke så mange tilbud, de fleste spilte fotball, noe jeg også gjorde. Og lenge var det fotballspiller jeg skulle bli, før jeg fikk prøve meg på en friidrettstrening da jeg var 14 år.

Fem mil til trening

Det var en artikkel i lokalavisa GD om Lillehammers sprintgruppe som hadde vært på treningsleir på kanariøyene som ble starten på sprintsatsningen. – Faren min viste meg artikkelen og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som sprinter. Om han ble fristet av treningsleir i varmen sjøl vet jeg ikke, men det var iallfall den korte veien inn til sprintkarrieren, sier Håkon og ler. Og legger til at det egentlig ikke var så kort vei inn, men fem mil med veiarbeid til og fra trening flere ganger i uka frem til han begynte på videregående og flyttet til Lillehammer.

Egeninteresse i føtter

– Da jeg skulle begynne å studere stod det mellom idrettslærer og fysioterapi, forteller Håkon. – Etter ett år på Idrettshøgskolen valgte jeg fysioterapi. Fysioterapeut er et kult yrke og jeg hadde lyst til å jobbe med kombinasjonen kropp og trening. På Apexklinikken jobber Håkon med mange slags typer plager, men det har blitt mye føtter. Interessen for føtter kom fra egeninteresse, da han selv stort sett bare har hatt plager fra hoftene og ned. Mye av dette skyldes den aktive idrettskarrien som sprinter. – Jeg har god erfaring i belastningsskader, ler han – Jeg har både hatt smerter i akilles, plantar fascitt og nervesmerter i en tå, og selv om jeg var fullt levedyktig gjennom disse ulike periodene kunne jeg både være irritert og føle på en liten motløshet til tider. Kanskje dette gjør at jeg bedre forstår hva pasienten går gjennom, spør han optimistisk.

Hvem får plager med føttene?

– Når det kommer til smerter på undersiden av hælen for eksempel, i forhold til hvem som får plagene, skiller man i litteraturen typisk mellom den aktive idrettsutøveren og den eldre inaktive, forteller Håkon. – Jeg opplever imidlertid at mennesker i alle aldre får dette, og det er studier som antyder at omlag 10 % vil utvikle smerter på undersiden av hælen en gang i løpet av livet! Her kan vi sikkert legge til en populasjon i befolkningen som sjeldnere oppsøker helsehjelp men som biter tenna sammen i god tro på at det går over – noe det heldigvis ofte gjør helt naturlig og spontant! – så det kan nok hende tallene lyver litt, sier Håkon med et smil.

Hælsmerte er ikke bare hælsmerte

Håkon har god kunnskap om forskjellige hælplager. – Bare på undersiden av hælen finnes det minst åtte forskjellige diagnoser, og legger vi til tilstandene man kan få på baksiden av hælen kan vi sikkert multiplisere tallet med to, forteller han – Plantar fascitt er den absolutt vanligste tilstanden og den jeg ser mest av her på klinikken, men hælsmerter kan også komme av ulike betennelser i sener, seneskjeder og slimposer, av tretthetsbrudd, nerveirritasjoner, eller hos unge aktive irriterte vekstsoner.

Forfotsmerter

Foten består ikke kun av en hæl heldigvis, men det betyr dessverre at det er flere strukturer som også kan gi smerte, forklarer Håkon. – Selv var jeg i en periode plaget med en tå det strålte ut i hver gang jeg bremset etter et stigningsløp, og på enkelte økter var vi oppe i 30-40 drag, så jeg ble godt kjent med den tåa kan du si. Har du smerter i forfoten kan det være på grunn av en komprimert nerve, artrose i stortåledd, stressreaksjon eller tretthetsbrudd av knokler i foten, eller smerten kan komme fra ryggen eller av bakenforliggende sykdom som diabetes eller revmatisk lidelse.

Ultralyd - godt diagnoseverktøy på foten

Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne gi rett behandling. – Sykehistorien er helt sentral for å kunne sette riktig diagnose, og her bruker jeg god tid på å kartlegge hva som har skjedd i forkant av plagen. Så foretar jeg en klinisk undersøkelse og alt det består av, for å sikrere pinpointe hva som skjer i foten og hvilke strukturer som er involverte, forteller Håkon. – Ultralyd er et godt diagnoseverktøy for foten, da de aller fleste strukturene i foten er overflatiske og lett tilgjengelige. I de tilfellene hvor vi ennå er litt usikre, eller eksempelvis mistenker et tretthetsbrudd, kan vi henvise videre til MR.

Informasjon viktig del av behandlingen

– Det er kjedelig å ikke vite hva som forårsaker smerten din og hvordan du skal håndtere den, sier Håkon. – Det blir litt som å sette seg i bilen og få beskjed om å kjøre til et sted du ikke vet veien til eller hvor lang tid det tar å komme seg dit. Å forstå årsaken og tilstanden gir trygghet, og setter gjerne premisset for behandlingen også. Derfor er god informasjon en vesentlig del av behandlingen, og utover dette består behandlingen ofte av en form for opptrening eller belastningsstyring. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere med en injeksjon, en innleggssåle til midlertidig eller langvarig bruk, få riktig veiledning i valg av sko, eller trykkbølgebehandling.

Ny hverdag med mindre fotplager

I dag er hverdagen litt annerledes for Håkon. Han la piggskoene på hylla for tre år siden, og for fem måneder siden fikk han og samboeren Kari barn. – Jeg har ikke så mye fotplager lenger, smiler Håkon, men etter noen byssestunder med lille Marie den siste tiden kan jeg merke at en tidligere hælvondte ligger og vaker – som egentlig illustrerer poenget mitt om at man ikke må være superaktiv og heller ikke inaktiv for å få vondt i foten. Noen smerteerfaringer rikere er egentlig bare gode nyheter for pasientene mine, avslutter Håkon og smiler.

Andre fotdiagnoser: Plantar fibromatose, Hælputeirritasjon, Tibialis posterior-relatert smerte, Tarsal tunnel syndrom, Baxters entrapment, Mortons nevrom/metatarsalgi, Artrose, Podagra/urinsyregikt, Hallux valgus, Distal plantar fascitt

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Idrettslege Hans Schipper

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Over 1 million har hatt covid-19 i Norge og antallet stiger kraftig hver dag. Hva med livet etterpå? Et stort antall har senvirkninger med milde symptomer, men det rapporteres også om lang-covid/ postvirale utmattelsessymptomer. Hvordan trene seg opp etter korona? Hans Schipper er idrettslege på Apexklinikken og er opptatt av å tenke helhet når han treffer pasientene.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.02.2022

Idrettslege Hans Schipper
Korona påvirker utholdenhet og styrke

– Covid-19 kan påvirke både utholdenhet og muskelstyrke, sier idrettslege Hans Schipper. – Det er grunn til å ta hensyn til dette når man opptar treningen igjen etter å ha hatt korona.  Dette er helt i tråd med hva Helsedirektoratet også anbefaler. Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet uttaler seg til NRK at det er lurt å trene seg forsiktig opp og gi tid mellom øvelsene og øktene slik at man kjenner hvordan kroppen reagerer, og gir den tid til å hente seg inn.

Olympiatoppens nye retningslinjer

Internasjonale kardiologi- og idrettsmedisinske foreninger begynner å få en del kunnskap om opptrening etter covid, og Olympiatoppen har også kommet med retningslinjer.  – Olympiatoppens nye retningslinjer er utviklet på grunnlag av dagens kunnskap om Covid-19 og andre luftveisinfeksjoner i samråd med en internasjonal ekspertgruppe sammensatt av IOC, som i løpet av våren vil offentliggjøre en omfattende rapport. Tre av Olympiatoppens leger deltar i dette arbeidet. Det nye med Olympiatoppens retningslinjene er at de ikke skiller mellom Covid 19 og infeksjoner som skyldes andre virus eller bakterier, forteller Hans.

Symptomfri før treningstest

– Retningslinjene fra Olympiatoppen er at utøvere ikke bør trene så lenge de har symptomer som feber/feberfølelse, verker i kroppen, føler seg mer sliten enn vanlig, svetter i hvile, har frysninger, er svimmel, har vondt i brystet, er tett i brystet, hoster opp slim, hoster så du ikke får sove. I tillegg bør det beregnes alltid minst én feber- og symptomfri dag først. Etter det bør det gjøres en treningstest, forteller Hans. – Utøvere uten symptomer (kun positiv test på Covid-19) og utøvere med kun lokale symptomer kan gjøre en treningstest så snart de føler seg klare. 

Lytt til kroppen

Hans sier at folk som regel er veldig lite bevisst på sin egen kropp og har lett for å presse seg mer enn det som er bra for kroppen. – Vi lever i et hektisk samfunn og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Etter en virussykdom tåler ikke kroppen like mye som før og det er viktig å gå forsiktig frem og lytte til kroppens signaler. Veldig mange tenker at alt er som før og at det bare er å kjøre på som tidligere. 

Viktig å tenke helhet

– Min erfaring er at det også er lite kunnskap om hvordan musklene i kroppen henger sammen. Mye av min jobb er å drive opplæring. Det gjelder både smerter og trening – på alle nivåer. Kronisk smerte er for eksempel bevis på at kroppen gjør noe den ikke liker! Hans ser på helheten, mennesket bak smertene. På den måten finner han ofte selve årsaken til problemet.

CPET - avansert hjerte/lunge test

Hans bruker god tid på undersøkelsen og testingen. Han benytter forskjellige teknikker og øvelser bla myofascial (bindevevet) release behandling i kombinasjon med treningsterapi. I tillegg til manuelle undersøkelser har han god og lang erfaring med å bruke CPET – Cardio Pulmonary Exercise Testing. Dette er en avansert hjerte/lunge test som kartlegger fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet. Både lungefunksjon, blodtrykkrespons, EKG, O2-/CO2-innhold i blodet og den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak) blir målt. Per i dag har vi ikke CPET på klinikken, men Hans kan analysere og bruke resultater i videre behandling.

Unik utdannelse fra Nederland

Hans Schipper har 4-årig spesialisering i idrettsmedisin, etter master i medisinsk biologi og master i medisin. Det er en utdannelse vi ikke har i Norge, men som kun finnes i noen land, bla Nederland. I Norge er ikke idrettsmedisin en egen medisinsk spesialitet, men en autorisasjonsordning. Tilbudet som Apexklinikken tilbyr er derfor helt unikt. Hans hadde egen praksis i Holland frem til for 1,5 år siden, da han og hans nederlandske samboer valgt å følge en drøm om å flytte til Norge.  Hans er IOC-sertifisert for å kunne jobbe med toppidrettsutøvere. Hans bruker ultralyddiagnostikk som de fleste andre på Apexklinikken fordi han er opptatt av at riktig diagnose fører til riktigere og raskere behandling. I tillegg til riktig opptrening jobber Hans med de kompliserte casene, og kan hjelpe kroniske smertepasienter som har vondt uten en grunn: Rygg, hofte, albue,skulder, nakke, ankel/fot og plantar fasitt

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken inngår et tverrfaglig samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken tenker igjen nytt og utvider det tverrfaglige fokuset, nå gjennom et samarbeid med en av landets største tannlegeklinikker. Dette innebærer flere fordeler for våre pasienter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Oslo Tannlegesenter
Klinikker med store visjoner

Oslo Tannlegesenter i Oslo sentrum betjener nær 40 000 pasienter og er en del av Orbdent AS, et konsern som eier flere klinikker og som er i sterk vekst. I Oslo alene har konsernet 6 klinikker. Tannklinikken har fokus på å se på tannhelse som en del av den generelle helsen. Det faglige ståstedet sammenfaller godt med vår klinikk hvor vi begge ønsker å være fremoverlente.

Apexklinikken ble valgt som samarbeidspartner på grunn av vårt tverrfaglige fokus, men også fordi vi er et spesialistsenter som henvises til av fastleger og andre helseklinikker fra hele landet.

Begge klinikker har som visjon å gjøre hverdagen og livene bedre for kundene og tenker derfor videre enn selve plagene. Orbdent AS, som tannklinikken er en del av, har visjonen: Healthy, happy people = healthy, happy planet. 

Forebygging og fullservice-klinikk

Oslo Tannlegesenter har som viktigste fokus å hjelpe sine pasienter til å forebygge tannhelseproblemer gjennom sunne kostholdsvaner og kunnskap om god tannpleie, dermed også mot andre helseplager og sykdommer. 

Ofte lar vi kropp, sinn og helse få mindre fokus enn alle våre «prosjekter» i jobb, fritid og venne- og familieliv. Det er lett å «glemme» de små, men viktige, tiltakene og rutinene som sikrer at man for eksempel unngår hull i tennene, syreskader og tannkjøttbetennelser.

For øvrig er sistnevnte et problem hos mange på grunn av stort konsum av syreholdige drikker som brus, juice, vin, øl, sportsdrikker og mineralvann med smakstilsetninger, noe du kan lese mer om i tannklinikkens artikkel om syreskader på tenner.

Oslo Tannlegesenter er en stor fullservice-klinikk, det vil si at du her finner alle tjenester inkludert deres eget tanntekniker-laboratorium under samme tak. Klinikken er oppe 365 dager i året, også kvelder.

 ,
Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter ble som en del av Orbdent, nominert og vinner av kunnskapsdepartementets mangfoldspris 2020 i kategorien store virksomheter i Oslo. Denne prisen går til bedrifter som viser at de har forstått verdien av mangfold på arbeidsplassen.

 

Hvordan kan et tverrfaglig samarbeid gagne meg som pasient hos Apexklinikken?

Samarbeidet gjør det enkelt for klinikkenes pasienter å få tilgang til anbefalt ekspertise uten selv å måtte lete. Vi vet at våre pasienter er i trygge hender hos Oslo Tannlegesenter og visa versa. Behandlere som lytter og tar sine pasienters behov på alvor er helt sentralt når vi arbeider med mennesker. 

Tett samarbeid

Tverrfaglighet innebærer for eksempel at en kiropraktor hos Apexklinikken kan samarbeide med en tannlege om pasienter som har kjevespenninger og som følge av dette har fått tanngnissingsproblemer. Et annet eksempel er pasienter med tannlegeskrekk som kan få hjelp av psykolog hos oss og så bli fulgt opp på Oslo Tannlegesenter hvor de er opptatt av at det skal være trygt fra du kommer inn døren til du er ferdig med behandling. De vil også få beskjed fra oss om at du har fått hjelp hos oss med tannlegeskrekken og være ekstra forberedt. Og pasienter som behandles for enkelte spiseforstyrrelser hos psykolog kan ha behov for sjekk og behandling av syreskader. 

Rabatt

Det finnes flere slike sammenfallende fagområder der helt ulike profesjoner sammen hjelper pasientene til et bedre liv, og det er nettopp dette som er det grunnleggende viktige for oss i samarbeidet. Men uavhengig av dette får våre pasienter 10% rabatt på tannbehandling hos Oslo Tannlegesenter (gjelder tjenester som ikke allerede er rabattert).

Penger spart er alltid viktig for de fleste. Viktigere er likevel det unike samarbeidet mellom spesialister og behandlere fra flere fagfelt. Det gjør at vi kan se på en enda større del av pasientenes livssituasjon, symptomer og plager når vi skal finne og behandle underliggende årsaker til ett eller flere problemer. Samarbeidet handler om deg og at du skal bli kvitt en sammensatt problemstilling og opprettholde god livskvalitet.

Hele deg i fokus, også tannhelse

Det er en grunn til at du finner et så bredt helsetilbud hos Apexklinikken. Helse er sammensatt og ofte kreves det at flere ulike ekspertiser involveres for å hjelpe våre pasienter. Vår anerkjennelse hos helsepersonell er et resultat av vår evne til å jobbe med hele mennesket og et mangfold av plager på tvers av yrker og profesjoner.

Vårt arbeid handler også om å overføre kunnskap til deg som pasient slik at du bedre kan forebygge mot helseplager i din hverdag. Når behandling er nødvendig ønsker vi at du skal få tilgang til den beste kompetansen og et nettverk av mennesker som tar deg på alvor, lytter, og kommer med gode forslag til et behandlingsforløp.

Vi tror samarbeidet med Oslo Tannlegesenter vil bli en viktig del av vårt helhetlige tilbud og ytterligere vil hjelpe våre pasienter til god helse.

Slik benytter du deg av tilbudet hos Oslo Tannlegesenter

Ønsker du å benytte klinikken som din tannlege i Oslo? Ta med deg et bevis på ditt kundeforhold hos oss (kvittering på bestilling av time eller på betaling) og ta dette med til tannlegen. Merk at Oslo Tannlegesenter også gir deg en god rabatt når du bestiller time online (kan ikke kombineres med 10 % rabatt som du får på vanlig behandling).

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander. På Apexklinikken kan våre spesialister sette diagnose, smertelindre og eventuelt henvise videre til operasjon om nødvendig.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kjetil Nord-Varhaug og Kari Dahl Gullikstad

Slipping Rib Syndrome
Falske- og flytende ribbein

Brystkassen består av 12 ribbeinspar. Den er en del av skjelettet og har den viktige jobben med å beskytte hjerte og lunger. De 7 øverste ribbeina er festet til brystbenet foran på brystet gjennom brusk, og til ryggvirvlene i ryggen. Ribbein 8-10 er festet til brystbeinets kystbrusk og kalles falske ribbein. Ribbein 11 og 12 er ikke festet i brystbeinet, men kun til ryggvirvlene i ryggen, disse kalles flytende ribbein. På grunn av deres manglende tilknytning er disse ribbenene mer utsatt for skade. Det er de falske og flytende ribbeina som er involvert i syndromet.

Slipping Rib Syndrome
Flytende ribbe syndrom, Cyriax syndrom

Slipping Rib Syndrome (SRS) blir omtalt under mange andre navn, noen av disse blir i noen tilfeller beskrevet som undergrupper og kan ha spesifikke plager og undersøkelseskriterier. Syndromet blir omtalt som flytende ribbe syndrom, glidende ribbe syndrom, Cyriax syndrom, 12. ribbe syndrom, clicking rib, displaced ribs, rib tip syndrome, nerve nipping, painful rib syndrome og interchondral subluxation, blant flere. 

Symptomer

Slipping rib syndrom har følgende symptomer:

– Bevegelsen til de nedre ribbeina oppleves ofte som en glidende, klikkende eller poppende følelse 

– Fornemmelsen oppstår vanligvis bare på den ene siden av brystkassa, men kan også oppstå på begge sider

– Intense smerter i nedre bryst eller øvre del av magen over kystmarginen, mest i høyden av 8., 9. og 10. ribbein (falske ribben)

– Smerten blir beskrevet som stikkende, etterfulgt av en konstant monoton smerte som kan vare fra flere timer til mange uker

– Smerten kan variere fra å være en mindre plage, moderat alvorlig til å forstyrre dagliglivets aktiviteter

– Smertene kan stråle ut til ryggen på den berørte siden/sidene 

– Det kan oppstå smerter i korsryggen, magen og lysken

– Plagene kan komme og gå og forverres av visse stillinger og bevegelser: Ligge eller snu seg i sengen, reise seg fra en stol, kjøre, strekke seg, strekke seg, løfte, bøye seg, vri på stammen, hoste, gå eller bære tungt

– Reproduksjon av smerten ved å trykke på den ømme flekken eller ved ytre påvirkninger

– Det kan forårsake en rekke somatiske og viscerale plager som galleplager og nyrekolikk

– Kan påvirke sportsaktiviteter som involverer kroppsbevegelser og dyp pust, men spesielt løping, ridning eller svømming. Smerter kan være alvorlige nok til å få pasienter til å slutte å spille sport

Hvem får Slipping Rib Syndrome?

Tilstanden er litt mer vanlig hos kvinner enn menn. Det har blitt rapportert hos personer så unge som 12 år og så gamle som midten av 80-tallet, men det rammer hovedsakelig middelaldrende mennesker. Den eksakte årsaken til Slipping Rib Syndrome er ikke kjent, men vanlige risikofaktorer er overbelastning eller ribbetraumer.

Årsak til SRS

Tilstanden følger ofte med en historie med fysisk traume, spesielt blant idrettsutøvere. Fullkontaktidretter som hockey, bryting og amerikansk fotball er utsatt, i tillegg til svømmere med repeterende overkroppsbevegelser kombinert med høye fysiske krav. Syndromet kan også skyldes anatomiske forhold der det er kort avstand mellom på ribbene i området mellom bekken og ribbebuen på 10. ribbe, eller graviditet (hormonendringer som påvirker leddbåndene). 

Underdiagnostisert

Slipping Rib Syndrome anses å være underdiagnostisert og ofte oversett fordi den ofte forveksles med andre tilstander. Tidligere ble tilstanden ofte omtalt som sjelden eller uvanlig. En studie fra 1980 anslo at 1% av kliniske diagnoser hos nye pasienter på en generell medisinsk klinikk og 5% på en spesialisert gastroenterologi klinikk hadde syndromet. I dag anser man at syndromet vil ramme 20 – 40 % av den befolkningen i løpet av livet. Hos de fleste går smertene bort av seg selv, men de med vedvarende smerter fra ribber og ribbebrusk kan utredes hos oss på Apexklinikken.

Forveksles med andre tilstander

Differensialdiagnosen av glidende ribbens syndrom inkluderer en rekke tilstander: Kolecystitt (inflammasjon i galleblæren), øsofagitt (betennelse eller irritasjon i spiserøret), magesår, stressfrakturer, muskelrifter, pleurittisk brystsmerter, bronkitt, Astma, Kostokondritt eller Tietze syndrom, blindtarmbetennelse, betennelse med ribbeinsbrusken, ribbeinsbrudd, hjertesykdommer og benmetastaser.

Diagnosering

Tilstanden påvises ved klinisk undersøkelse, ultralyddiagnostikk, symptomer, MR /RTG og diagnostiske blokader der man bedøver området som gir smerter for å lokalisere årsak til smertene. Behandleren ser etter en assosiasjon mellom visse bevegelser eller stillinger og smerteintensitet (tegn og symptomer), avgjør om pasienten har opplevd nylig traumer (ikke alltid til stede), begrenset holdning eller tidligere abdominal kirurgi og gjenskaper symptomene (f.eks. smerte, klikke). En viktig del av undersøkelser er å utelukke andre årsaker til symptomene. Vanlige røntgenbilder, CT -skanninger og MR kan ikke visualisere hva som gjør vondt i brusk eller ribbe som er påvirket av Slipping Rib Syndrome, men det kan utelukke andre forhold som kan gi liknende smerter og brukes derfor for å utelukke annen patologi som årsak. RTG eller MR kan brukes for å se på avstand mellom bekken og ribber og lengden på ribbene for å se om man er mer utsatt for å få disse plagene.  Dynamisk ultralyd kan brukes for å evaluere bevegeligheten til ribbene mot hverandre.  En såkalt ‘hektemanøver’ kan bidra til å avgjøre om de nedre ribbenene er hypermobile.

Behandling

I motsetning til andre bein i kroppen, for eksempel en arm eller et ben, kan brystet ikke immobiliseres hvis et bein er ødelagt. Det er det ikke mye som kan gjøres for å redusere bevegelse, ettersom brystet trenger å bevege seg i det minste nok til å utvide seg når en person puster. Behandlingen av bløtvevsskader og brudd er derfor den samme og hovedsakelig fokusert på å kontrollere smerte og eventuelle forverrende faktorer (for eksempel hoste). Gitt tilstrekkelig tid og støttende pleie (inkludert smertebehandling), leges disse skadene vanligvis alene. Helbredelsesperioden kan imidlertid være veldig ubehagelig og kanskje forlenget hvis brystet blir ytterligere irritert eller skadet.

Konservative tiltak

Konservative tiltak er ofte de første behandlingsformene som tilbys pasienter med Slipping Rib Syndrome, spesielt de der symptomene er mindre. Ofte vil pasientene bli beroliget og anbefalt å begrense aktiviteten, bruke is og ta smertestillende medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Aktuelle medisiner brukes av og til, for eksempel Diclofenac gel og lidokain depotplaster, som kan gi midlertidig lindring av symptomer. Ytterligere tiltak som manipulasjonsbehandling hos naprapat, osteopat, fysioterapi og kiropraktisk behandling er andre ikke-invasive metoder som har blitt brukt for å behandle SRS. Målet med disse behandlingene er vanligvis lindring eller symptombehandling.

Nerveblokkerende injeksjoner

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av den tilknyttede smerten. Hvis en person med Slipping Rib Syndrome fortsatt har smerte som ikke er godt kontrollert med reseptfrie smertestillende midler eller midlertidige aktivitetsbegrensninger og fysikalsk behandling, kan det settes nerveblokkade (en injeksjon av et bedøvelsesmiddel i interkostal nerve) eller injeksjon direkte mot det smertefulle området for å lindre smerte. Nerveblokkerende injeksjoner bestående av kortison og lokalbedøvelse. 

Denne minimalt invasive intervensjonen kan låse plagene eller bistå til å stille en konkret diagnose. Noen må ha gjentatte injeksjoner som er nødvendige for å forhindre at symptomene gjenoppstår. Dette kan vi utføre på klinikken.

Kirurgi

Hvis tilstanden vedvarer eller forårsaker sterke smerter, kan kirurgi anbefales. Kirurgisk inngrep utføres ofte i tilfeller der andre behandlingsmetoder ikke har gitt en løsning. Det er flere kirurgiske inngrep som blir brukt, fjerning av deler av ribbebrusk eller reseksjon av hele eller deler av ribben er mest vanlig. Det er lite fare for komplikasjoner og de fleste blir bedre med kirurgi om dette er indikert. Apexklinikken kan henvise til thoraxkirurgisk poliklinikk på offentlig sykehus eller privat om operasjon er nødvendig. 

Hovedkilde: Physiopedia

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralydspesialisten

Ultralydspesialisten

Marius Lunde Fredriksen førte ultralydutdannelsen for muskel og skjelett til Norge og Apexklinikken. Som fysioterapeut i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner er han fremdeles mest interessert i diagnostisering. Apexklinikken har i dag Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Bacheloroppgave om sjokkbølge og ultralyd

Interessen for ultralyd startet allerede under bacheloroppgaven på fysioterapistudiet i Ålborg i 2005. Marius og hans bachelor-gruppe ville finne ut hvordan man kunne treffe bedre med fokusert sjokkbølge-behandling. – Den gangen trodde man at man traff optimalt ved å gå etter det stedet i vevet som var mest smertefullt, forteller Marius. – Vi mente at man kunne treffe bedre med ultralydveiledning, noe vi fikk bevist. I pilot-prosjektet, som handlet om akilles-senen, traff behandleren kun hele det skadede område i senen i 8% av tilfellene når han ikke benyttet ultralyd. I mange av tilfellene bommet han fullstendig på det skadede område i senen. 

Startet ultralydkurs i Danmark

Dette trigget interessen for ultralyd av muskel og skjelett generelt, og Marius var med å starte kurs i ultralyd for fysioterapeuter i Danmark. Kort tid etter dette, påbegynte Marius arbeidet med å lage en tilsvarende kursrekke, samt også en etterfølgende eksamen, for fysioterapeuter i Norge. Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter, hvor Marius var deleier, ble stedet hvor de første kursene for norske fysioterapeuter ble arrangert i 2009. 

Samarbeid med Kjetil og Apexklinikken

Kjetil Nord-Varhaug, eieren av Apexklinikken, var en av de første til å melde seg på da Marius inviterte norske fysioterapeuter på kurs i Danmark. – Jeg husker at det ikke tok mange minuttene etter at jeg hadde sendt ut mailen til det kom svar fra Gran Canaria, ler Marius. – Kjetil var på ferie med familien og skrev at han ikke kunne ordne det praktiske derfra, men at han ville være med. Dette var i 2008 og siden har det gått slag i slag for Marius og Kjetil. – Kjetil skjønte raskt at ultralyd ville forandre fysioterapipraksisen og ville ha ultralydutdannelsen til Norge, forteller Marius. Dette var også starten på oppbyggingen av et stort  ultralydteam på Apexklinikken. I dag har klinikken Norges største ultralydteam i privat praksis.

PFF blir arrangør av ultralydutdannelsen

I 2010 ble Kjetil leder av PFF  (Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund), og det tok ikke lang tid før han begynte å lufte tankene om å få laget et offisielt samarbeid mellom Marius og PFF. I samme periode jobbet Marius og Kjetil med å utvide kursrekken til å bestå av flere moduler og ytterligere én eksamen. Dette arbeidet endte med en ferdig etterutdannelse, som i 2011 offisielt ble PFF’s Spesialist-utdannelse i ultralyd for muskel og skjelett. Fra dette tidspunktet blir PFF arrangør av kursene – og Marius ble faglig ansvarlig for etterutdannelsen. 

Største ultralydutdannelsen i Norge

I dag består utdannelsen av 3 Basic kurs, 6 Advanced kurs, samt 2 eksamener. I tillegg er det mulig å supplere med  3 injeksjonskurs. Kursene holdes primært på Apexklinikken.  – Utdannelsen er lagt opp slik at man kan ta kursene i en fleksibel rekkefølge og de er alle ekstremt praktisk anlagt, forteller Marius. – De er utviklet for klinikere med utpreget interesse i undersøkelse og utredning, og det deltar både fysioterapeuter, leger, manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater og osteopater på kursene. Inntil videre har vi hatt ca. 600 deltakere på våre kurs og mange av disse har valgt å gå hele veien gjennom kursrekken. Det vil si at veldig mange av de som jobber med ultralyd innen muskel og skjelett i Norge i dag, har vært innom Apexklinikken på kurs!

Marius ul 350x251
Samarbeid med legeforeningen

Ultralydutdannelsen er i dag et samarbeid mellom PFF, FUA og IUPP. – Vi hadde allerede fra starten av flere leger per kull, forteller Marius. – Flere og flere leger ønsker å øke sin kliniske kompetanse ved å supplere med kurs i ultralyd for muskel- og skjelett. FUA og Legeforeningen har godkjent våre kurs, så legene kan benytte disse som etterutdannelse, samt vedlikeholdelse av spesialist-tittel. 

Utvikle utdannelsen til mastergodkjenning

Det jobbes med å få laget en fullverdig masterutdannelse, hvor det legges stor vekt på den praktiske læringen. Planen er et samarbeid mellom et norsk, svensk og dansk universitet. – Hvis alt går etter planen er det ikke mange årene til at dette er realiserbart, sier Marius.

Kongresser med verdensledene undervisere

Marius er også engasjert i IUPP. – Dette er en interessegruppe for ultralyd innen muskel- og skjelett, på tvers av faggruppene. I tillegg til å være engasjert i ultralydutdannelsen, arrangerer gruppen også kongresser hvor verdensledende undervisere i MSK-ultralyd har vært forelesere, samt at vi holder spesialkurs, forklarer Marius.

Hovedfokus på ultralyd

På Apexklinikken jobber Marius i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner. – Undersøkelsesdelen har alltid interessert meg mest, sier han. – Og ultralydscanning er et selvfølgelig verktøy som inngår i den kliniske undersøkelsen. Det er armer og bein jeg har jobbet mest med, samt nakkeundersøkelser og -behandlinger. I tillegg jobber jeg tett sammen med legespesialister, både fysikalskmedisiner og ortoped, som gjør at vi kan forkorte prosessen i forhold til videre henvisning i spesialisthelsetjenesten eller privatsykehus der hvor det er indikasjon for dette, forteller Marius. 

Ortopedisk interesse styrker ultralydkompetansen

Interessen for ortopedi og samarbeid med ortoped, har alltid vært en del av hverdagen for Marius. Det startet med jobb på Ortopedkirurgisk avdeling på offentlig sykehus i Frederikshavn og Ålborg i Danmark. Mens han drev Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter var han med på utallige operasjoner på Artros Privathospital, både som observatør og som assistent. – Observasjonene har styrket relasjonen mellom ultralyd og funn ved operasjon, og har høynet min forståelse og kompetanse av ultralyd, sier Marius. Han har også fått mye ortopedisk erfaring fra å være medisinsk ansvarlig (dansk tittel) for Danmarks beste håndballag, Aalborg Håndball.

Pendler mellom Danmark og Norge

Marius er norsk, men valgte etter studiet i Aalborg på starten av 2000-tallet å bli i Danmark på grunn av jobben. Samarbeidet med Kjetil og Apexklinikken som startet med ultralydutdannelsen gjorde at han måtte pendle en del til Norge. I 2018 solgte han seg ut av Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter og i dag er det fullt fokus på Apexklinikken. Nå bor han i Norge, men pendler til Danmark og UCN for å være foreleser i anatomi, klinisk undersøkelse og ultralydscanning. Han har også en forskerstilling på UCN, hvor han holder på med to ultralydprosjekter. – Jeg bor i Fredrikstad og har en sønn på 3,5 år som jeg har delt ansvar for og som har moren sin i Danmark. Med jobb både i Oslo og Aalborg blir det en del kjøring frem og tilbake, men det går bra, avslutter den driftige ultralydspesialisten. 

 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud