Unngå ryggplager i sommerferien!

Unngå ryggplager i sommerferien!

Cathrine Natland jobber som kiropraktor på Apexklinikken og ser daglig pasienter med akutte ryggplager. - Kom med en gang du kjenner noe, er hennes råd. Da tar det kortere til å behandle. På Apexklinikken kan du få time på dagen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

sommerryggen | diagnoser og behandling
Grundig undersøkelse

De akutte pasientene som kommer til Cathrine har kink i nakken, korsryggplager og stivhet mellom skulderbladene. Hun tar seg god tid til å få oversikt over sykehistorikk, og gjennomfører grundig undersøkelse. – Det er viktig å finne årsaken til problemet, sier hun. – Og å avgjøre om problemet er muskel og skjelettrelatert.  

Kiropraktoren kan henvise videre og sykmelde

– Noe som mange ikke er klar over er at en kiropraktor er ‘førstelinjetjeneste’, dvs at de både kan henvise videre til spesialister, bildediagnostikk og kan sykmelde hvis behov, forteller Cathrine. – Pasienten trenger derfor ikke gå til fastlegen for dette. Men vi samarbeider gjerne med fastlegen hvis det er ok for pasienten.

Flere teknikker

Behandlingen legges opp etter pasientens ønske. – Jeg kan bruke andre teknikker enn manipulasjon, sier Cathrine. Og forteller at en time gjerne inneholder både manipulasjon, muskulær tilnærming (massasje) og råd om aktivitet og hvile. 

Tverrfaglig samarbeid

Kiropraktoren forteller at hun samarbeider med de andre på klinikken ved behov. – Det er en stor fordel å kunne ha så mange andre profesjoner under samme tak. Da bli det lettere å samarbeide og totalresultatet bedre. Spesielt er tilbudet vårt på klinikken med den store treningssalen og injeksjoner gull for pasientene.

Selvgående etter behandlingen

-Jeg har fokus på at pasientene skal være selvgående etter behandlingen. Når vi finner årsaken til problemet og endrer handlingsmønstrene skal det ikke være nødvendig å gå fast til en kiropraktor, sier Cathrine. 

Kom tidlig

Ved akutte tilfeller trengs det gjerne 3-6 behandlinger som går over 2-4 uker. Og Cathrine understreker at behandlingsforløpet er avhengig av at desto tidligere pasienten kommer, jo kortere blir forløpet.

Ingen grunn til å ødelegge sommerferien

Vi ser en del pasienter nå som sliter litt etter å ha sittet på uvante arbeidsplasser under pandemien. – Hjemmekontor er bra for mye, men ikke alltid for kroppen, sier Cathrine. – Knekk opp koronakroppen før sommeren kommer så stupeteknikken kommer på plass! Sier hun, og ler. Og avslutter med at det er ingen grunn til å ødelegge ferien med å ha vondt i ryggen. Det er ennå tid til å ta grep!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Godt å være tilbake igjen

Godt å være tilbake igjen

Per Olof Petersson har gått jevnlig til fysioterapeut Silje Holstad for å forebygge nakke/rygg plager. Da klinikken ble stengt av Helsedirektoratet på grunn av Koronaviruset fikk han ikke gått til behandling og trening, noe som resulterte i delvis sykemelding. Nå er han tilbake.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Behandling i koronatiden
Viktig å forebygge med trening

-Hjemmekontor og fravær av trening gjorde at plagene satte seg i nakken og ryggen igjen. Nå skjønner jeg hvor viktig det er å komme hit regelmessig, sier Per Olof. 

Sykemelding

På grunn av at det ikke var mulig å komme til Apexklinikken i noen uker, endte det opp med en delvis sykemelding. – Hvis ikke klinikken hadde åpnet nå, kunne jeg blitt fullt sykemeldt, forteller han. 

Fysioterapeut og kiropraktor

Per Olof har allerede rukket å være på klinikken noen ganger etter gjenåpningen. Nå er han godt i gang med både behandling og trening hos Silje Holstad. I dag får han også hjelp av kiropraktor Cathrine Natland for å få løsnet litt ekstra.

Føler seg helt trygg

-Silje er påpasselig på at jeg bruker antibac før timen, og jeg ser jo at det er gjort en del tiltak, men for meg er opplevelsen den samme, sier Per Olof. Han har lagt merke til plakatene, antibacen som står fremme, dusjene som er stengt, egne kundetoaletter, mer plass mellom stolene på venterommet og merkingene foran resepsjonsdisken. – Ingen ting av dette gjør noe for meg, det gjør meg bare trygg på at dere tar riktige forholdsregler. Jeg er bare så glad for å være tilbake igjen, avslutter Per Olof. 

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Smerter på utsiden av hoften

Smerter på utsiden av hoften

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften er betennelse i senefestene til de to minste øvre setemusklene.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Laterale hoftesmerter
Senebetennelse

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften (også kalt laterale hoftesmerter) er senebetennelse (tendinopati) i senefestene til de to minste øvre setemusklene (gluteus medius og minimus). Smerter i dette området har historisk ofte vært mistenkt en slimpose (bursa) som ligger rett ved senefestene, men vi vet nå at hyppigst er det snakk om en reaksjon og sensitivering av senefestene. Man kan likevel ha en slimposebetennelse alene eller samtidig. 

Vanlig blant kvinner over 50

Tilstanden er vanligst hos kvinner over 50 år og man tror så mange som 20-25 % av kvinner vil få denne tilstanden på et tidspunkt. Menn og yngre pasienter kan også få disse plagene, spesielt løpere som beveger seg mye i kupert terreng.

Utelukke andre tilstander

Diagnosen stilles etter en grundig gjennomgang av sykdomshistorikk, en klinisk undersøkelse og ultralydundersøkelse. Der ønsker vi også å utelukke andre tilstander som kan gi smerter i området. De vanligste differensialdiagnosene er refererte smerter fra rygg eller artrose (slitasje) i hofteleddet). 

Trening

Det er en rekke tiltak som kan være aktuelle. Det som er viktig, er at du får et trenings- og behandlingsopplegg tilpasset din unike situasjon. Treningen vil være det aller viktigste du gjør. Derfor er det lurt å få oppfølging over tid fra din terapeut for å sikre progresjon og jobbe mot de målene du setter deg. Tendinopati regnes som en overbelastningsskade, derfor er det kanskje ikke innlysende at trening og mer belastning skal være løsningen, men vi vet nå at riktig belastning er det som stimulerer senefestene best. 

Treningsøvelse | Laterale hoftesmerter
Tilpasset opplegg

Å finne ditt riktige belastningsnivå er viktig for å gjøre deg trygg på hvordan du skal håndtere dine plager videre. Alle er og reagerer forskjellig, så både terapeut og pasient må være beredt til å avvike fra den opprinnelige planen. Her er det med andre ord ikke et forhåndsdefinert program du kan få i hånden, så vil alt bli bra. Vi kan også monitorere din progresjon med validerte spørreskjema underveis for å sikre oss at du beveger deg i riktig retning. 

Kortisoninjeksjon

Mange oppsøker oss for å få vurdert kortisoninjeksjon i slimposen og dette er historisk en mye benyttet tilnærming som ofte kan være effektiv på symptomlindring. Dette kan ikke erstatte egentrening, men for noen er smertene så uttalte at de trenger litt hjelp med symptomene for å kunne komme i gang med treningen. 

Platerikt plasma

Injeksjon med platerikt plasma (PRP) kan også være aktuelt og det begynner nå å komme forskningsstudier som viser bedre effekt av PRP enn kortison etter 12 uker. I noen tilfeller der senen har fått forkalkninger, kan det også utføres fenestrering, det vil si at man lager små hull i senen og kalken med en injeksjonsnål for å stimulere en reaksjon og tilheling. Dette gjøres ofte med lokalbedøvelse. Alle injeksjoner på Apexklinikken utføres med ultralydveiledning for å sikre et godt resultat og at vi treffer der vi ønsker.

Trykkbølgebehandling

Et annet behandlingsalternativ er trykkbølgebehandling (rESWT) eller fokusert sjokkbølgebehandling (fESWT). Det er noe forskning på at dette gir effekt på disse plagene. Spør din terapeut om dette kan være aktuelt for deg. Vi utfører disse prosedyrene også ultralydveiledet og regner med 3-6 behandlinger. Igjen er dette et supplement til treningen og kan ikke erstatte din egeninnsats. 

Informasjon

Et annet viktig tiltak for smerter på utsiden av hoften er informasjon. Hva kan du gjøre, hvordan skal du tolke dine symptomer, hvor mye smerte er greit og hva skal du unngå? Dette vil din terapeut gå gjennom med deg og følge deg opp på gjennom forløpet.

Samtale med profesjonell

Manuell behandling kan også være et nyttig supplement til å redusere smerter slik at du bedre kan nyttiggjøre deg av egenaktivitet. Vi vet også at langvarige smertetilstander kan påvirke psyken og føre til frykt for bevegelse og belastning, avverge eller katastrofetenkning. Det er viktig at du får svar på dine bekymringer tilknyttet din tilstand. At du har gått med en plage over lang tid, betyr ikke at det er umulig å bli bedre. Det betyr heller ikke at du trenger samtaleterapi, men det kan for noen være god hjelp i en samtale med en profesjonell. 

Ernæringsrådgiver

Økende vekt er en risikofaktor for å utvikle smerter på utsiden av hoften. Det er også spekulert i om hormonelle endringer hos kvinner i overgangsalder kan være en medvirkende årsak. Det kan derfor være lurt å ta tak i underliggende årsaker med en konsultasjon hos vår kliniske ernæringsrådgiver.

LEAP studie

En gruppe forskere fra Australia publiserte i 2018 den såkalte LEAP studien. Her undersøkte de tre fremgangsmåter for håndtering av smerter på utsiden av hoften; 1 – trening kombinert med undervisning, 2 – en enkeltstående kortisoninjeksjon og 3 – vente å se (altså ingen spesiell intervensjon). Alle gruppene ble noe bedre, men klart best resultat hadde de som trente og fikk undervisning i å håndtere tilstanden. Kortison var også bedre enn en passiv tilnærming.

Ta gjerne kontakt med en av våre terapeuter hvis du sliter med smerter på utsiden av hoften.

Kilder

Mellor R, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial BMJ 2018

Plinsinga, M., et al., Psychological factors not strength deficits are associated with severity of gluteal tendinopathy: A cross‐sectional study. Eur J Pain 2018

Fitzpatrick J., et al. Leucocyte-Rich Platelet-Rich Plasma Treatment of Gluteus Medius and Minimus Tendinopathy: A Double-Blind Randomized Controlled Trial With 2-Year Follow-up. Am J Sports Med. 2019

Jacobson et al. Fenestration Versus Plasma Injection for Greater Trochanteric Pain Syndrome. J UltrasoundMed 2016

Kong, A., Van der Vliet, A., & Zadow, S. MRI and US of gluteal tendinopathy in greater trochanteric pain syndrome. European Radiology. 2006

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

IBS

IBS - Irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er Norges vanligste fordøyelsesplage, tilstanden kjennetegnes av magesmerter og andre symptomer som oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av ernæringsrådgiver Margareta Sørensen

IBS | Diagnose og behandling
Vanlig fordøyelsesplage

IBS (irritable bowel syndrome) er hyppig forekommende på verdensbasis og det er anslått at mellom 7 og 15% av verdens befolkning har tilstanden, men det antas at det også finnes mange udiagnostiserte tilfeller. Årsakene til utviklingen av tilstanden er ukjent, men man mistenker at IBS kan være relatert til blant annet endringer i tarmfloraen, lavere tarmmotilitet, hypersensitivitet, forstyrrelser i nervebanene mellom tarm og hjerne, inflammasjon og overdreven immunrespons.

Livsstil, stress og kosthold

På grunn av at plagene kan henge sammen med mange ulike faktorer kan det ofte være vanskelig å forutse når symptomene kommer. Det kan være psykologiske faktorer som livsstil, stress, angst og kosthold som virker inn på fordøyelsesfunksjonen og gir symptomer ved IBS. For mange kan plagene være så omfattende at det går ut over sosialt samvær, hverdagslivet og generell trivsel. 

Symptomer

Dersom du ofte opplever å ha IBS-lignende symptomer er det viktig at du først tar kontakt med lege for at andre lidelser kan utelukkes. IBS diagnosen er vanskelig å stille, fordi tilstanden utarter seg forskjellig fra person til person. Noen opplever mye smerter, oppblåsthet og forstoppelse, mens andre kan ha mer problemer med diaré. I tillegg assosieres sykdommen med en rekke tilliggende symptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet. Det er også slik at symptomene varierer fra uke til uke og at de tidvis kan avta eller øke uten at man helt vet hvorfor. Det er først når legen har stilt diagnosen IBS at du bør begynne endringene i livsstil og kosthold for å dempe symptomene.

 

Stresshåntering

Det finnes flere metoder du kan og bør benytte deg av for å få bedre kontroll over symptomene dine. Ofte er det nødvendig at du selv vurderer om du kan gjøre tiltak for å bedre rutinene i hverdagen, eller om du skal oppsøke hjelp for å håndtere stress. Videre kan du forsøke å endre rutiner rundt mat og kosthold for å redusere symptomene dine. I noen tilfeller kan fordøyelsen bli bedre av at du for eksempel reduserer inntak av kaffe, fettrik- eller sterk mat og øker inntak av vann. Det er likevel mange som må gjøre større endringer i kostholdet sitt for å se resultater, i disse tilfellene er det lav-FODMAP-dietten som har vist best resultater. 

Lav-Fodmap

Lav-FODMAP-dietten er en eliminasjonsdiett som går ut på å redusere inntaket av fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler (FODMAP), med andre ord ønsker man å redusere inntaket av sukkerarter som bidrar til gassdannelse i tarmen. Dersom du opplever bedring i symptomene med lav-FODMAP-dietten skal du reintrodusere sukkerartene én etter én for å sjekke toleransen av hver enkelt, slik at du kan oppnå et optimalt kosthold med IBS. Det å følge lav-FODMAP-dietten er en lang og krevende prosess som du kan ha behov for hjelp og støtte til å komme deg gjennom, da kan det være nyttig å oppsøke dyktige fagfolk. 

Ernæringsrådgiver

Dersom du har fått påvist IBS kan du få oppfølging og veiledning om kosthold hos vår ernæringsrådgiver. Vår ernæringsrådgiver har master i ernæringsfysiologi, og Lav Fodmap kursbevis fra Monash University, og har derfor god kunnskap om lav-FODMAP-dietten. I klinikken får du hjelp med individuell kartlegging av matvarene som du reagerer på slik at du kan tilpasse ditt kosthold for å oppnå symptomlindring på sikt. På Apexklinikken har vi også en helsecoach som tilbyr stresshåndtering. 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Videokonsultasjoner

Videokonsultasjoner

Vi tilbyr fortsatt videokonsultasjoner for de som dette passer best for, enten på grunn av avstand eller smittevern.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Videokonsultasjoner | Nytt fra klinikken
Booking

Ta kontakt med resepsjonen på tlf. 22199070 for å fhøre om muligheter og få booket en videokonsultasjon.

Sikker tilkobling

Det er strenge krav til videokonsultasjoner i forhold til personvernreglene. Vi bruker videoløsninger som er en godkjent løsning i forhold til sikkerhet og personvern/ GDPR.

Enkelt å gjennomføre

Du skal ikke gjøre noe på forhånd. Terapeuten vil sende deg en forespørsel om tilkobling, du følger bare anvisningene. Du kan velge om du vil logge deg inn via BankID eller bare godkjenne invitasjonen. Slik kan dere ha videokonsultasjon på liknende måte som dere kjenner via messenger, skype osv. Det er lurt å bruke øretelefoner/headset, da blir lyden best.

Forsikringskunder

Forsikringsselskapene har godkjent at det kan foretas videokonsultasjoner. Det kan være noen individuelle forskjeller i forhold til nye pasienter.

Betaling

Betaling er samme sats som vanlige konsultasjoner og skjer via Vipps, ev faktura.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Å finne roen

Å finne roen i koronaens tid

Vi er plutselig i en situasjon som er ukjent, uavklart og alvorlig. De fleste av oss er vant til å kunne gjøre akkurat hva vi vil, vi er ikke vant med stramme rammer og begrensninger. Det er naturlig å bli frustrerte og urolige. Og å kjenne på en frykt. Samtidig er frykten det siste vi trenger nå, både i forhold til stressnivået for oss selv og omgivelsene, og immunforsvaret. Det viktigste nå er å finne roen!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Koronaro | livsstil

Hva gjør vi når de mest kjente verktøyene for avreagering mange bruker er tatt fra oss: Sosial omgang, trening, aktiviteter, shopping og jobbing? Helsecoach og mindfulnessinstruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg rådene.

Aksept

Hva kan du gjøre noe med, hva kan du ikke gjøre noe med? Vi har en virussituasjon de fleste av oss kan gjøre svært lite med. Den har regjeringene nå tatt godt hånd om, og vi må stole på at de tar de riktige avgjørelsene. Men det er mye du kan gjøre noe med. Både i forhold til din egen situasjon og de rundt deg. Ha fokus på det du kan gjøre noe med!

Slå av autopiloten

Det er fort gjort å stupe ut i sosiale medier og kontinuerlig holde seg oppdatert på alle nyheter og ‘krisekose seg’. Ta styringen! Hva vil du bruke denne tiden til? 

Gjøre situasjonen meningsfull

Alle situasjoner har muligheter. Er dette tiden til å sette ned tempoet og få mer kontakt med deg selv og de nærmeste? Kanskje dette er tiden for å trå til å hjelpe naboer, eldre slektninger eller de som sitter i karantene eller isolasjon? Melde deg til kommunen for å bidra i helsearbeid? 

Takknemlighet

Kriser er en fin mulighet til å sette pris på det vi har. Når ressursene ikke lenger er/virker ubegrenset blir vi mer takknemlig for det vi har. Nå må vi prioritere hvem vi skal være sammen med, hva vi skal bruke penger på og hva vi skal spise. Det er faktisk en bra ting, da blir kvaliteten bedre!

Vær til stede

Utforsk nye måter å være sammen på. Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte! Lytt til hva barna eller kjæresten sier. Ta frem boka du begynte å lese på i forrige ferie, eller finn frem strikketøyet. Kanskje dere har et puslespill som hele familien kan legge sammen? Nå er vi ‘tvunget’ til å være mer sammen med de vi bor sammen med, bruk muligheten! Å være til stede her og nå hjelper på bekymringer, men gjør også opplevelsen bedre.

Naturopplevelser

Marka og parker er steder hvor til og med de i karantene kan være. Vær ute og få frisk luft, løp en tur, hør på fuglene, la barna klatre i trærne!

Begrens nyhetsoppdateringer

‘Grubletimen’ er et kjent terapeutisk grep, overfør det på nyhetsoppdateringer. Hvis du skal være ‘på’ hele tiden fører det til bekymring og uro. Begrens nyhetsoppdateringer til max to ganger per dag!

Kos deg!

Å måtte være mest mulig inne og sammen med færrest mulig mennesker kan være utfordrende for mange. Det er mange som bor alene. Gjør situasjonen så hyggelig som mulig. Vask huset, kjøp blomster, spis litt ekstra god mat og kos deg!

Nyttige verktøy

For de fleste er det ikke så lett å bare trykke på en knapp og komme ‘ned’. Tankene fortsetter å spinne, bekymringene vokser… Det finnes verktøy på nettet – online yoga og mindfulness apper. Og hvis du vil ha tilsendt min lydfil på bodyscanning på 10 min som er super for å få ro i kroppen og sove bedre, send en mail til meg så sender jeg den til deg gratis nå så lenge jeg ikke er på klinikken! 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Koronavirus

Koronaviruset

Klinikken er i full gang igjen. Både personalet og pasienter følger strenge smittevernsregler. Du kan trygt booke time. Treningssenteret åpner igjen 15.juni.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Koronavirus | nytt fra klinikken

Den nye smittevernsveilederen for helsefaglige virksomheter kom på plass sent søndag 19.4, og vi åpnet klikken helt igjen mandag 20.4. Åpningen har gått veldig bra. Vi følger smittevernsveilederen fra Helsedirektoratet og har satt igang enda strengere regler hos oss, som både blir fulgt av pasienter og personalet. Du kan trygt booke timer

Det vil fortsatt være mulig å bestille videokonsultasjoner for de som ønsker dette. Ta kontakt med resepsjonen på 22199070!

Trygg klinikk - hva gjør vi
  • Holder oss oppdatert på, og følger, Helsedirektoratets bransjeveileder for smittevern 
  • Har tilpasset resepsjonsområdet med større avstand mellom stolene
  • Har ekstra god håndhygiene
  • Vasker overflater etter hver pasient på vente- og behandlingsrom
  • Har fjernet smittekilder som lesestoff og vanndispenser
  • Bruker hansker og munnbind ved behov
  • Holder avstand 
Takk for at du bidrar
Treningssenteret

Treningssenteret åpner 15.juni. Vi vil legge til rette for god håndhygiene og vask av apparatene. Hver morgen vil det treningsområdet bli desinfisert. Her er tilleggsregler for deg som trener hos oss:

  • Kom helst ferdig skiftet og dusj hjemme, hvis mulig
  • Bruk nyvasket og rent treningstøy
  • Vask alle apparatene før og etter bruk
  • Bruk eget håndkle til å legge over mattene
  • Hold god avstand til andre i treningssalen, 2 meter ved høyintensitet og 1 meter ved lavintensitet
Korona og injeksjoner

Har du vært syk med koronavirus eller annen infeksjonssykdom så anbefales det at du ikke får kortisoninjeksjon før du har vært frisk i 4 uker. 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Polycystisk ovariesyndrom

Polycystisk ovariesyndrom

PCOS er en relativt vanlig tilstand som påvirker eggstokkene og dermed hormonene. Overvekt og fedme er hyppig forekommende utfordringer for kvinner med PCOS.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
PCOS | Diagnoser og behandling
Hva er PCOS?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som påvirker eggstokkene og gjør at mange av kroppens hormoner kommer i ubalanse. Tilstanden er relativt vanlig og rammer omtrent en av ti kvinner i Norge. Overvekt og fedme er hyppig forekommende utfordringer for kvinner med PCOS, og dette kan øke risikoen for livsstilsykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Samtidig kan PCOS forstyrre menstruasjonssyklusen og mange kan ha utfordringer knyttet til å oppnå graviditet. For håndteringen av PCOS vil de viktigste tiltakene være medikamentell behandling, hensiktsmessig kosthold, fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt.

Ernæring og PCOS

Det å justere kostholdet vil ofte være den viktigste faktoren når man skal oppnå vektreduksjon og det spiller en stor rolle i forebygging av livsstilsykdommer som diabetes og hjerte- karsykdom. Et generelt sunt og balansert kosthold som vil være gunstig for alle, og spesielt er dette viktig dersom man har blitt diagnostisert med PCOS. Ved PCOS anbefales det å ha et kosthold med lav glykemisk indeks uavhengig av om man vil oppnå vektreduksjon. Dette er fordi mat med lav glykemisk indeks gjør at kroppen bedre kan regulere blodsukkeret og det reduserer risikoen for insulinresistens. Det er viktig å forsøke å bevare insulinsensitiviteten når man har PCOS, fordi insulinet påvirker både produksjonen og utslippet av hormoner som allerede er i ubalanse ved PCOS. 

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sunt kosthold og vektreduksjon kan i mange tilfeller forebygge nye helseproblemer og øke fertiliteten blant kvinner med PCOS. Likevel kan vektreduksjon være spesielt vanskelig for kvinner med PCOS fordi kroppen tviholder på de ekstra kiloene. Dersom du sliter med kosthold, trening og vektreduksjon kan du få hjelp og veiledning hos Apexklinikken. 

Hvem kan hjelpe deg?

Vår ernæringsrådgiver har studert klinisk ernæring og har erfaring med kostholdsveiledning ved tilstanden PCOS. Hos ernæringsrådgiveren får du oppfølging og veiledning om kosthold i forhold til din kropp og dine mål. Først og fremst undersøkes kostholdet ditt og du får veiledning om hvilke endringer du kan gjøre. Sammen utvikler dere en ernæringsplan som passer med deg og din målsetting. I klinikken benyttes også kroppsanalyse for å måle endringer i kroppssammensetningen, slik at ernæringsplanen kan justeres etter behov. Hos Apexklinikken tilbyr vi også oppfølging med personlig trener som kan hjelpe deg med å tilpasse ditt aktivitetsnivå.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi?

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi?

Smerter i muskler og ledd er vanlig hos pasienter i aldersgruppen over 60 år. De største leddene i kroppen tar hovedbelastningen gjennom livet og er således mest utsatt for slitasje. Hvorfor slites leddene? Hvordan oppstår slitasjen? Hvordan kan dette utredes og behandles?

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Tom Henry Sundøen er opptatt av artrose. Som ortoped kjenner til de behandlingsalternativene som finnes, også utover kirurgi, og tar imot pasienter til konsultasjon på Apexklinikken. Hva kan gjøres før kirurgi?

Trykkøkning gjennom økt væskeproduksjon i ledd

Sundøen sammenlikner artrose med Jettegrytene på Hvaler, der han bor. – Jettegrytene på Hvaler oppstår som følge av mekanisk belastning. Trykk og gjentatte bevegelser skaper spor i steingrunnen.

Sakte men sikkert skapes et mønster i underlaget og etter hvert uthules berget. Slik er det også med de store leddene i kroppen. Belastningen over tid gir riper i brusken og overflaten blir ujevn. «Pussestøvet» som samler seg i leddet irriterer leddhinnen og væskeproduksjonen tiltar. 

Når trykket øker blir brusken mindre fleksibel og hard. På den måten slipes brusken sakte men sikkert ned og artrose er et faktum.

Behandle der årsaken til smertene ligger

Mange pasienter er frustrerte over at eneste behandlingsalternativet hos fastlege ved artrose i rygg, skulder, kne og hofte er en resept på smertestillende og eventuelt fysioterapi, sier Sundøen. – Stive, smertefulle ledd er alltid ledsaget av stiv og øm muskulatur. 

Nettopp derfor er fysioterapi viktig. Videre er det fornuftig å behandle akkurat der årsaken til smertene ligger – selve leddet. Derfor er det god medisin å tilføre væske som både smører og roer ned inflammasjonen i leddet. 

Ved å redusere væskemengden i ledd blir også bevegeligheten bedre. I de tilfellene der artrose har gitt massive påleiringer, som mekanisk hindrer bevegelsen, er den betennelsesdempende effekten av injeksjonen viktigst.

Raumatoid artritt

Artrose kan oppstå på flere måter. RA, reumatoid artritt, er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper slimhinnene og på den måten gir artrose, stivhet og smerter i ledd. Behandling med tabletter som reduserer betennelse er derfor viktig for denne artrosen, forteller Sundøen. -I de tilfellene det foreligger rheumatisk grunnsykdom, konsulteres rheumatolog.

Protesekirurgi

Protesekirurgi er «point of no return» for leddet. Her byttes leddet ut med kunstige komponenter. De siste 20 – 30 årene er kirurgisk teknikk og protesekomponenter systematisk blitt justert og finpusset. Gjennom proteseregistre og studier har man trolig kommet frem til best optimaliserte materialer og behandlingsforløp.

Likevel er protesekirurgien forbundet med alvorlige komplikasjoner, infeksjoner, nerveutfall, blodpropp, proteseløsning og feilstillinger. Derfor bør alternative behandlingsformer vurderes før man velger kirurgi, sier Sundøen.

Kortison og hyaluronsyre

Sundøen forteller at det er flere alternative injeksjonsbehandlinger. – De fleste har lest om kortison. Dette syntetiske stoffet virker sterkt betennelsesdempende, men har også en del negative effekter på kroppen for øvrig. Kroppens eget stoffskifte kan forstyrres, allergiske reaksjoner kan fremprovoseres og har, ved gjentatte injeksjoner negativ effekt på den allerede slitte brusken.

Han forteller at det også finnes alternativer til kortison. -Hyaloronsyre er et syntetisk sukkermolekyl som virker nøytralt i leddet. Effekten av dette stoffet er den smørende virkningen. Det slitte leddet blir glattere og det «vanner ut» leddvesken, forteller han. Hyaluronsyre virker i ca 6 mnd.

 
PRP

-Det siste på markedet er platerikt plasma, PRP, forteller Sundøen. -Dette dreier seg om å hente ut bestanddeler av pasientens eget blod. Dette injiseres så tilbake i de leddet som er slitt og irritert. Det hele høres nesten for godt ut til å være sant, men det foreligger studier som beskriver god langtidseffekt.

PRP vil ikke generere ny brusk eller gjenskape anatomi, men virker effektivt på betennelsen i leddet. På den måten blir væskeproduksjonen bremset og smertene redusert. Protesekirurgi kan derfor utsettes.

 

Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling

Det er ikke gull alt som glimrer og derfor er det meget viktig at indikasjonen stilles av ortoped, sier Sundøen. – Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling. Men det er viktig at utredning og behandling blir gjennomført på seriøse steder med medisinsk kompetanse.

Dessverre er det flere useriøse aktører som anbefaler flere injeksjoner og som selger et betydelig mindre potent filtrat enn det som i dag faktisk er tilgjengelig. Det snakkes om stamceller, men det er absolutt på forskningsstadiet og har ingenting med platerikt plasma å gjøre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Belastningsskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Han har også mye erfaring fra fotball og  jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Belastningsskader kommer snikende

-En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

-I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. –  Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

  • Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
  • Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten. Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
  • Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.
Belastningsstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. – Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet.  Han fraråder fullstendig inaktivitet.

-Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.
Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på [email protected] eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud