Hoffas fettpute

Hoffas fettpute - Apexklinikken

Hoffas fettpute

Har du vondt i kneet og det blir verre når du står og går? Er kneet hovent? Blir det bedre når du går i sko med høye hæler? Da kan det være Hoffas fettpute. Syndromet ble først rapportert av Albert Hoffa i 1904, men er i dag fortsatt ganske ukjent.

Del denne artikkelen

Av Nikolai H. Bjerkestrand og Kari Dahl Gullikstad

Hoffas fettpute - Apexklinikken
Fettputen

Fettputen ligger plassert på forsiden av kneet, mellom skinnebeinet, lårbeinet og undersiden av kneskålen, bak kneskålsenen (ligamentum patellae). Den fungerer som støtdemper og stabilisator for kneleddet og har en dynamisk struktur, det vil si at den endrer posisjon, trykk og volum gjennom kneets bevegelighet. Det er lite rom rundt fettputen, noe som kan by på problemer ved patologiske forandringer. Fettputen har likhetstrekk med kroppsfett, men utvides ikke med økt BMI. Den inneholder nociceptive nervefibre, noe som gjør at denne strukturen er svært sensitiv og kan gi sterke smerter på fremsiden av kneet. 

 
Vanlig kneskade eller Hoffas fettpute?

Symptomene på Hoffas fettpute er svært tydelige smerter i kneet, smertene blir verre ved å stå og gå, kneet er hovent og det gir smertereduksjon ved å gå i sko med hæler. Smertene blir svært ofte forverret når benet strekkes ut og pasienter med Hoffas fettpute står ofte i en mild bøyning i kneet. 

Vanlig kneskade har ikke alltid spesifikk plassering av smerten. Trapper og knebøy er ofte fremprovoserende, å gå i hæler kan være smertefullt og kneet er ikke alltid hovent. Vanlig kneskade kan gi forverring ved bøyning i kneet og pasienter står helst med beinet helt strukket ut. 

 
Hoffas fettpute

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert. Det er flest ungdommer og unge voksne som blir rammet. Tilstanden er vanligst hos kvinner. Behandling av Hoffas fettpute består først og fremst av avlastning; roe ned irritasjon, inflammasjon eller andre symptomer ved hjelp av krykker, hælkile, taping, massasje, mobilisering og/eller stabilitetstrening.

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert.
Akutt skade

Et kraftig fall eller direkte støt mot fettputen kan forårsake hevelse og betennelse i fettputen. Med tanke på fettputens store nerveinnerveringer, er ofte slike traumatiske støt mot vevet veldig smertefullt. Smertene er skarpe og det er tydelig hvor de befinner seg. I tillegg er over 50 % av de traumatiske tilfellene symptomatiske etter et år. Ofte er det unge og aktive som utsettes for en traumatisk akutt skade på fettputen.

 
Behandling av akutt skade

Ved tidlig fase etter et traumatisk støt eller fall mot fettputen, anbefales det å avlaste kneet totalt i noen dager. Krykker kan være en god løsning. Pasienter med kraftige smerter har ofte store problemer med å stå normalt. Ettersom fettputen komprimeres ved at kneet er rett, står de fleste pasientene med et bøyd kne. Ved ca 20-30 grader bøyning på kneet avlastes fettputen betydelig. Å bruke en sko med høyere hæl eller bruk av en hælkile, vil kneet avlastes. Dette kan redusere kompresjon av fettputen og dempe smerter. Som nevnt tidligere er området rundt fettputen nokså trangt. Det er dermed lite som skal til før strukturene rundt komprimerer fettputen. Hver eneste grad av bøyning på kneet kan være behjelpelig for avlastning .

Å tape kan være en veldig god måte å avlaste fettputen på. Dette kan gi en smertereduserende effekt på grunn av mindre press, trykk eller kompresjon av kneskålen mot fettputen. 

Lette og enkle øvelser for kneskålsenen kan være gunstig for de med mildere smerter. Ryggliggende, strake benløft eller sittende knebøyning (med optimal belastning) er eksempler på enkle øvelser. Dette må selvsagt individualiseres. Ismassasje har ingen langsiktig effekt utover smertereduksjon. Vanlig behandling innebærer å olje kneet, samt utføre små sirkulære bevegelser i 3-6 minutter hver tredje time direkte på fettputen.

For å ikke provosere en allerede skadet fettpute, kan det være lurt å unngå gange eller bli stående i lengre perioder, flate og dårlige sko og å sitte på knærne.

 
Hyperekstensjon

En av de vanligste årsakene for traumatisk kompresjon av fettpute er hyperekstensjon. Pasienter med hyperekstenderte knær hviler ofte stående i en «låst» posisjon i kneekstensjon. Det samme trykket kan også oppstå i den avsluttende ekstensjonsfasen i gange og opp trapper. 

Behandlingen kan være å trene på å ha kontroll igjennom en ekstensjonsfase i stedet for å la kneet ukontrollert komprimere fettputen, og øke belastningen gradvis. Dette kan for eksempel gjøres med speiltrening. Taping kan i dette tilfelle gjøre at pasienten får en påminnelse om å unngå hyperekstensjon av kneet. På samme måte som ved et akutt traume kan forhøyelse av hælen/hælkile avlaste presset på fettputen.

 
Osteoartrose – inflammatorisk patologi i fettputen

Plasseringen av fettputen kan ha betydning på leddets utvikling hos pasienter med osteoartrose. Nylig har det blitt vist at fettputen hos artrosepasienter representerer en kilde til inflammasjoner og kan forverre sykdomsprosessen.

Fettputen inneholder også nociceptive nervefibre som kan være kilde til fremre knesmerter hos artrosepasienter. Det har derfor blitt stilt spørsmål i den senere tid om fettputen bør regnes som et viktig leddvev i behandling av osteoartrose.

 

Hovedkilde: 2. Physio-Network, masterclass, Module 4, «Hoffas fat pad: What is it, and what to do about it. Claire Robertson

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Mennesket i sentrum - Apexklinikken

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Fysioterapeut Stian Christophersen etterlyser mer fokus på psykososiale faktorer i fysioterapi. Flere undersøkelser viser at de er viktige for smerte, funksjon og utfallet av behandlingen – kanskje også viktigere enn kliniske funn i en undersøkelse. Han har akkurat skrevet en artikkel for fagbladet Fysioterapi i privat praksis hvor han oppfordrer fysioterapeutene i større grad til å spørre pasientene: Hvordan har du det, egentlig?

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Mennesket i sentrum - Apexklinikken
Mest fokus på det biomedisinske

-Vi fysioterapeuter skal jobbe i et biopsykososialt system (et system bestående av biologiske, psykiske og sosiale faktorer, red anm), men erfaringen er at tradisjonen vår er forankret i det biomedisinske og at det er denne delen som vektlegges tyngst i vår tilnærming til muskel- og skjelettrelaterte plager, sier Stian Christophersen

 
Vellykket operasjon, men..

Stian beskriver et scenario for en idrettsutøver: – Du består RTP-testene. Du har sidelikkraft. Operasjonen var vellykket. Alle de tradisjonelle indikatorene for at du kommer tilbake peker i riktig retning. Men du er redd. Redd for å få vondt, for å skade deg igjen, for å ødelegge noe. Kanskje har du mistet motivasjonen for å drive med det du drev med? Kanskje var den bølgedalen skaden førte deg ned i såpass dyp at du følte deg deprimert for en periode? Men det er det ingen som verken spør deg om eller snakker om. Det viktigste er jo at testresultatene er bra. Eller?

 
Studier på idrettsutøvere

Stian forteller om flere studier etter operasjoner på idrettsutøvere, hvor de psykiske faktorene hadde stor innvirkning. – Ser vi til korsbåndforskningen ser vi at de som returnerer til idretten etter ACL-rekonstruksjon har en positiv psykologisk respons til situasjonen. De som ikke returnerer stoler ikke på kneet sitt og er redde for reskade, og det å være mentalt klar for å returnere er den faktoren som er sterkest assosiert med å komme tilbake (1). Til tross for langt mindre forskning enn på knær, er tendensen den samme når vi ser til skulder (2).

 
Uførhet

– En systematisk oversiktsartikkel (4) så på hvilke faktorer som var assosiert med uførhet etter overekstremitetsskader (skader på armer, red anm). De med sterkest assosiasjon var depresjon, katastrofetenking, angst og smertehåndtering. Utfallsmål som ROM og skadens alvorlighetsgrad hadde svakest assosiasjon med uførhet. Mennesker er altså mennesker, idrettsutøvere eller ei, forteller Stian.

 
Psykososiale faktorer bør vurderes

Studier viser at psykososiale faktorer har stor betydning også ved ikke-traumatiske og ikke-kirurgiske tilstander. – Psykososiale faktorer, som pasientforventninger, grad av hvilesmerte og ingen tidligere kirurgi, betød mer enn strukturelle og kliniske funn når det kom til å predikere utfallet av fysioterapi, i en studie av Chester (5). Daniel Major og Yngve Røe konkluderer følgende i sin ferske prospektive kohortstudie på skulderpasienter (6): Vår studie indikerer at psykologiske faktorene påvirker prognosen og bør vurderes av klinikere og forskere som arbeider med pasienter med skuldersmerter.

Pendel i den biopsykososiale modellen

Stian fortsetter: -Det snakkes mye om pendler som svinger i de ulike retningene mellom de tre domenene som utgjør den biopsykososiale modellen, og at pendelen har svingt for langt vekk fra det biomedisinske som vi er utdannet til å jobbe i. Faktum er vel imidlertid at å dele menneskers helse inn i tre separate domener er en reduksjonistisk fantasi, og at det dermed ikke trenger å være en pendel som svinger i det hele tatt. Vi jobber med mennesker, og jeg vil påstå at menneskers plager alltid vil være et resultat av interaksjonen mellom flere ulike systemer og domener. 

Menneskers plager vil alltid være et resultat av ulike systemer og domener
Adressere de psykologiske faktorene

– Å anerkjenne at de psykososiale faktorene betyr mye fremstår derfor åpenbart, men likevel rygger vi litt baklengs inn i denne erkjennelsen, muligens basert på historie og tradisjon og en grunntanke om hva fysioterapi skal være. Dette handler ikke om at vi skal forlate det vi er gode på for å agere som psykologer, men vi må bli like gode til å adressere disse psykososiale faktorene som vi er til å vurdere og behandle de biomedisinske. De fremstår tross alt som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi, så det å ikke adressere dem fremstår som en suboptimal tilnærming i pasientbehandlingen.

 
De psykologiske faktorene fremstår som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi.
Mennesket i sentrum

– Jeg ønsker meg et større fokus på disse faktorene, og flere hjelpemidler for å vurdere og jobbe med dem, i utdanningene, i klinikken og i forskningen. Gjennom å fremheve dem, som sentrale faktorer i pasientbehandlingen, vil de bli en mer naturlig del av profesjonen og gjøre det lettere for klinikere å diskutere dem i pasientmøtene. Når vi vet hvor mye de betyr, kan vi finne metoder for å utforske dem og metoder for å adressere dem. Fremtidens pasientbehandling sies å være pasientsentrert behandling – å sette pasienten i sentrum. Eller, mennesket i sentrum. Mennesket, med alle sine biologiske, psykologiske og sosiale komponenter, i tett interaksjon. Som ikke passer inn i en boks, protokoll eller guideline, men som er et unikt individ som krever en unik tilnærming, avslutter Stian.

 

 

Kilder:

1. Ardern, C. L., Österberg, A., Tagesson, S.Gauffin, H., Webster, K. E., & Kvist, J. (2014). The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British Journal of Sports Medicine,

2. Rossi LA, Pasqualini I, Tanoira I, Ranalletta M. Factors That Influence the Return to Sport After Arthroscopic Bankart Repair for Glenohumeral Instability. Open Access J Sports Med. 2022

4. Jayakumar P, Overbeek CL, Lamb S, Williams M, Funes CJ, Gwilym S, Ring D, Vranceanu AM. What Factors Are Associated With Disability After Upper Extremity Injuries? A Systematic Review. Clin Orthop Relat Res. 2018

5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.

6. Major, D. H., Røe, Y., Småstuen, M. C., Windt, D. van der, Sandbakk, T. B., Jæger, M., & Grotle, M. (2022). Fear of movement and emotional distress as prognostic factors for disability in patients with shoulder pain: a prospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders,

7. Patrick Kennedy, Rajat Joshi, Aman Dhawan, The Effect of Psychosocial Factors on Outcomes in Patients With Rotator Cuff Tears: A Systematic Review, Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery, 2019

8. Wylie JD, Suter T, Potter MQ, Granger EK, Tashjian RZ. Mental Health Has a Stronger Association with Patient-Reported Shoulder Pain and Function Than Tear Size in Patients with Full-Thickness Rotator Cuff Tears. J Bone Joint Surg Am. 2016

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer - Apexklinikken

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer er fysioterapeut, osteopat og med i spesialistteamet både for ultralyd og injeksjoner, hjernerystelse og svimmelhet. I tillegg til å være foreleser på osteopatistudiet og skrive fagartikler for PFF-bladet. Han mener at oppdatert kunnskap gjør han til en mer skjerpet terapeut.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Lars Martin Fischer - Apexklinikken
Erfaren terapeut

Lars Martin Fischer er en av de som har jobbet lengst på klinikken. Han begynte på Apexklinikken i 2012, etter fysioterapistudiet og 4 år på klinikk i Moss (hvor han jobbet sammen med Øyvind Kvinge), samt 1 år på Bryn Medisinske. Han var allerede tre år på vei med videreutdanning i osteopati og var i gang med kursrekken i ultralyd. I 2016 begynte han å sette injeksjoner, som en av de første på klinikken, sammen med Kjetil og Øyvind (medisinsk ansvarlig). 

 
Hjernerystelse

Da Narve Bjørneseth (spesialist i svimmelhet) begynte på klinikken for 3 år siden, fant de to en felles interesse i behandling av hjernerystelse, og tok videreutdannelse i dette. Han forteller: – Jeg hadde jobbet med idrettslag i flere år og opplevde hvor livsbegrensende hjernerystelse kunne være. Jeg så også hvor vanskelig det var å vite når spillerne var klare til å gå tilbake på banen.  Med oppdatert og evidensbasert kunnskap, så vi at vi kunne håndtere hjernerystelser på en helt annen måte enn de råd og behandlingene disse pasientene normalt får. Jeg ble fascinert av hvordan enkle grep gjorde en stor forskjell for pasientene. Etter å ha jobbet tett med Narve, ble jeg også inspirert til å sette meg mer inn i svimmelhet og gjennomførte etterutdanningen om vestibulære sykdommer på Høgskulen Vestlandet. 

 
Startet podcast for å dekke kunnskapshull

Under pandemien startet Narve og Lars Martin podcasten Skallebank-Hjernerystelse. – Vi skjønte at det var et kunnskapshull der ute, både hos de som blir rammet og ikke minst i helsevesenet. Vi ville formidle det vi hadde lært, gjøre det tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig. 

I dag har de laget 29 episoder og podcastene har blitt lastet ned over 17 500 ganger.

 
Skjerpet terapeut

Kunnskapsformidling er ikke noe nytt for Lars Martin. Han har skrevet fagartikler for PFF siden 2015 og undervist på osteopatistudiet like lenge. – Jeg liker å søke kunnskap og skjønner at jeg aldri blir ferdig utlært. Det er på en måte sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke forstår. Jeg tror det skjerper meg som terapeut, sier Lars Martin. – Når du jobber med mennesker er all kunnskap relevant. Jeg har alltid likt å lære mer om menneskekroppen og se hvordan ting kan henge sammen. Jeg har min varierte sammensetning av kunnskap som er nok er  annerledes enn mange andres. Jeg har flere modeller å spille på og det gir meg muligheter til å se problemstillinger fra flere vinklinger. Dette er ikke ulikt tankegangen i osteopati. 

Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler

Kunnskap gir trygghet

Lars Martin fortsetter: – Det viktigste for oss terapeuter er å skape trygghet. Og trygghet skapes ut av kunnskap. Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske. Det handler om å hjelpe pasienten til å styre ressursbruken i livet. Være med på å ta valg for å få til endring og gjøre de trygge og selvgående.

 

Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’

Stas å være pappa

Lars Martin er småbarnspappa og har Ylva og Kaja på 6 og 3, sammen med kona Charlotte. Han forteller at kona er den som er den mest kreative hjemme, han er mer handy. Det å få barn ser han på som veldig stas. Han forteller om gleden over 3-åringen som for første gang ville gå på ski i julen, og 6-åringen som startet med å gå korte turer og innen utgangen av sesongen hadde gått flere mil. – Jeg trives stort med å være pappa. Jeg håper jeg kan gi de mulighet til å utforske livet og ulike aktiviteter, og pirre nysgjerrigheten deres for å lære. 

 
Får krefter av være handy

Hvordan får du til alt dette, ville jeg vite. – Jeg er flink til å legge fra meg jobben når jeg går ut døra her, sier Lars Martin. – Det er ikke alltid småbarnslivet byr på ekstra overskudd og gjøretrang, det kan nok også være behov for bare å komme hjem og «lade», men jeg synes det er tilfredsstillende å gjøre noe konkret, få synlige resultater. Motorsaga er et godt eksempel på aktivitet som gir meg krefter. Det er ikke lenge siden jeg gikk løs på et stort tre som hadde falt over ende på hytta. Kløyvde og hugget ved. Og så lagde jeg en benk ut av trestokken til slutt. 

 Ofte gjør han ting han ikke har gjort før – bygge en platting eller lage snøfanger på garasjen. Da skaffer han kunnskapen og setter i gang. Kunnskapstørst her også, med andre ord. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralyd gjør oss til bedre behandlere

Ultralyd gjør oss til bedre behandlere

Kjetil Nord-Varhaug var en av de første som begynte å jobbe med ultralyd for muskel og skjelett, for 15 år siden. Han bruker UL litt annerledes i dag enn da han startet. – Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Først og fremst er det et støtteverktøy i praksisen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 06.12.22

Ultralyd - Apexklinikken
Startet med nysgjerrighet

Daglig leder på Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug, forteller at han startet med ultralyd fordi han var nysgjerrig på hvorfor noen ble bra og andre ikke responderte på tiltakene. – Jeg ville vite, og ikke bare prøve meg fram, sier Kjetil. Det er 15 år siden han dro på kurs i Danmark. Like etterpå tok han ultralydutdannelsen til Norge, sammen med Marius Fredriksen og PFF. De siste 12 årene har han også jobbet med ultralydveiledete injeksjoner.

 
Støtteverktøy

Kjetil har hatt minst 10.000 pasienter siden han startet opp med ultralyd. – Erfaringen har gitt meg god kunnskap om symptomer og årsak. Jeg gjenkjenner diagnoser og vet hva vi kan behandle og hva jeg skal henvise videre. Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Allikevel er det ikke diagnosene som er det viktigste ved bruk av ultralyd. Med mange års bruk vet jeg nå at ultralyd kun er et støtteverktøy til det kliniske arbeidet. 

 
'Radiologene leter etter funn. Vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i'.
Setter funnene i sammenheng

– Sykdomshistorien kommer alltid først. Jeg bruker ultralyd for å bekrefte en hypotese, sier Kjetil. – Dette er en fordel vi har, som ikke radiologene har. De leter etter funn, vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i. Vi sitter sammen med pasienten og kan diskutere hva vi ser, og hva funnene betyr for hver enkelt.

 
Ordlegging er viktig

Kjetil forteller at det er viktig med tolkning og ordlegging av funnene. – Jeg prøver å være bevisst på å ikke ‘løse caser’. Hvordan vi som bruker ultralyd ordlegger og forklarer oss overfor pasienten er vesentlig for hvordan pasienten forholder seg til funnene og dermed plagene sine. Det er viktig å vite hva vi ikke skal gå inn i, og unngå katastrofetanker. 

 
Møter pasientene i prosessen

Kjetil mener at det er et paradigmeskifte nå på mange plan. – Vi behandlere er blitt mye flinkere til å møte pasientene i prosessen, og vi ser hva det har å si for utviklingen av sykdomsbildet. Ultralyd kan være et viktig verktøy til å avdramatisere og normalisere, vel så mye som å synliggjøre funn. Ofte bruker vi ultralyd til å tone ned røntgenfunnene. Og vi prøver alltid å sette funnene i sammenheng med pasientens situasjon.

 
Fantastisk verktøy hvis det blir brukt riktig

– Jeg bruker ultralyd litt annerledes nå enn da jeg startet, sier han. – Da jeg startet opp trodde jeg at ultralyd skulle gi meg svar, men nå vet jeg at det er mye mer nyansert enn det. Jeg har lært mye når det gjelder tolkning av funn, men også hvordan ultralyd kan brukes i forhold til pasientene. Det er et fantastisk verktøy hvis det blir brukt riktig, avslutter ultralydspesialisten.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping rib diagnose har gitt smertepasient nytt håp

Slipping rib syndrome - Apexklinikken

Slipping rib diagnose har gitt smertepasient nytt håp

Ingen hadde klart å finne ut av smertene Kristin Duun-Gavare har gått med i 8 år. Det var først da hun kom til Apexklinikken at Slipping rib syndrome ble oppdaget. Kjetil Nord-Varhaug og Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i 10 år.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 28.11.22
Artikkelen er utdrag fra artikkel i VG+ av Hanne Kreutz-Hansen.

Slipping rib diagnose - Apexklinikken

Foto: Aurora Meløe/VG

Kroniske smerter i 8 år

I helgen hadde VG+ en stor artikkel om Kristin Duu-Gavare (41) som har hatt kroniske smerter i 8 år. De siste 4 årene har smertene vært intense og konstante. Det starter gjerne i øvre del av magen som lyn eller kraftige stikk, og stråler ut til rygg, lyske og hofter. Så kommer en konstant monoton smerte som kan vare flere timer eller uker. Smerten er alltid på høyre side av kroppen. Den kommer og går gjennom dagen og forverres av visse stillinger og bevegelser. Magen er konstant i ulage. 

Har prøvd alt

Kristin har blitt utredet for fibromyalgi, kreft, endometriose, leddgikt, gallestein, nakkeprolaps, crohns sykdom, isjias, irritabel tarm. Hun har tatt MR, røntgen, ultralyd, gastroskopi, koloskopi. Galleblæren er operert ut. Hun har prøvd fysioterapi og hard crossfit-trening, hvile og smertestillende, turer i ulendt terreng, dietter og smertemestring, nerveblokader og gode sko, spesialsåler, og biteskinner. I våres var hun på smerteklinikken på Ahus hvor hun fikk beskjed om å lære seg å leve med plagene.

Slipping Rib Syndrom

Hun hadde nesten gitt opp da kiropraktoren hennes foreslo henvisning til Apexklinikken og Kjetil Nord-Varhaug for å få sjekket Slipping Rib Syndrom

Kristin får raskt time på Apexklinikken. Nord-Varhaug beveger ultralydproben over ribbeina samtidig som han presser hånden inn mot dem og filmer med ultralydmaskinen. Han kan se at ribbein 10 er løst og kan enkelt dyttes under neste ribbe. Nord-Varhaug forklarer: – Ribbeina skal beskytte lunger og hjerte som et slags gitter. Men noen ganger har et av ribbeina løsnet fra brusken og henger løst, eller beveger seg. Mellom hvert ribbein ligger blodkar, muskler og intercostalnerven. Når ribbeinet gnisser og dytter på nerven, kan det gi intense smerter. Smertene følger nervebanene ut mot rygg, mage og bryst, og kan bli så intense at de i fagmiljøer omtales som selvmordsinduserende.

Ukjent diagnose

Til tross for de store plagene løse ribbein kan gi, fanges ofte disse pasientene ikke opp.– Mange leger og terapeuter vet ikke engang at det finnes en diagnose som heter slipping rib syndrome, sier ultralydspesialist Nord-Varhaug.

Han og kollega Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i 10 år. Med hjelp av ultralyd utførte de ulike injeksjoner med bedøvelse og kortison helt til at de fant de at svaret kunne ligge i nervene mellom ribbeina. Internasjonalt hadde leger begynt å stille diagnosen.– Faktisk ble slipping rib syndrome, også kalt cyriax syndrom, beskrevet allerede i 1919, av ortoped og psykoterapist Edgar Ferdinand Cyriax, forteller han.

Men i år etter år har de løse ribbeina vært underdiagnostisert og oversett, fordi symptomene ofte forveksles med andre tilstander.– Her hjemme er slipping rib fremdeles mystisk og ukjent, sier Nord-Varhaug.

Hvordan har hun fått tilstanden?

Kristin vet ikke hvordan hun kan ha fått slipping rib. Noen har det medfødt. Hun kan ha fått det etter et fall på en fest da hun var 18, eller hun kan ha fått det under graviditeten for 8 år siden hvor hun kan huske en rar følelse av at noe klikket innvendig.

 
Operert på Ahus

Operasjon av Slipping rib syndrome er nytt i Norge. Det er bare det siste året kar/thoraksavdelingen på Ahus i Lørenskog har utført disse operasjonene, og da på 12 kroniske smertepasienter. Det er kirurgen Adam J. Hansen i Bridgeport i Connecticut som har inspirert kirurg Henrik Aamodt og hans kollegaer til å sette i gang med operasjoner av tilstanden. Aamodt sier til VG: – For oss er det et lite og enkelt inngrep, for pasientene kan effekten være enorm. År med smerter er borte. 

Operasjonen til Kristin tok 30 min i narkose. Da kirurgen skar seg gjennom huden og inn mellom ribbein nummer ni og ti, fant han ikke ett løst ribbein, men to.

Vil Kristin bli smertefri?

Tre uker har gått siden operasjonen. Kristin forteller til VG at hun ennå ikke vet om de løse ribbeina er årsaken til plagene hennes, men hun er optimistisk. Hun er tilbake i 50 prosent jobb og klarer å være mer aktiv med barna sine. Nervesmertene har allerede begynt å slippe. Det stikker litt i siden og hun er litt sliten i ryggen, men det  kan forklares med at det tar noen uker før arrene gror. 

Kan diagnostisering og operasjonen av slipping rib syndrom gjøre Kristin smertefri? Kristin har en god følelse, hun har et håp om at 8 år med smerter kan være over. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Martin Pran: Leken optimist

Martin Pran - Svimmelhetsteamet Apexklinikken

Martin Pran: Leken optimist

Kiropraktor Martin Pran har alltid vært leken, og trives fortsatt med å utfordre seg selv med stup fra høye fjell.
Det var bare Apexklinikken som kunne friste han bort fra Klinikk for Alle. Her mener han at han har funnet et enda bedre fagmiljø, og de beste lekekameratene.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

APEX_13_OKT-99 Martin Rotundum700
Hvis ikke Apexklinikken ringer da…

Martin Pran var godt etablert på Klinikk for Alle på Storo, hadde vært der i 13 år. Han var egentlig ikke så interessert i å flytte på seg. Ja, hvis ikke Apexklinikken ringer da, hadde han tenkt. Martin hadde samarbeidet med Narve Bjørneseth på svimmelhet en stund, og kjente til klinikken. 
Han fikk en telefon før sommeren. – Jeg stortrives, sier Martin og smiler bredt. – Her har jeg så mange flinke folk rundt meg og det sosiale miljøet er topp! Nå er han bokstavelig talt vegg i vegg til Narve, og de utfyller hverandre godt i svimmelhetsteamet sammen med Lars Martin Fischer. Her får han et helt unikt fagmiljø innen svimmelhet, i tillegg til tilgang til Rotundum og det beste av annet svimmelhetsutstyr. 

 ,
Glad i folk

Martin kan ta imot alle typer kiropraktorpasienter, men har spesialisert seg på svimmelhet og har mange pasienter med sammensatte problemstillinger. – Jeg er glad i folk! Jeg liker å være primærkontakt og se helheten. På Apexklinikken har jeg så mange flinke folk rundt meg jeg kan samarbeide med for å finne den beste løsningen for pasienten. Og så er jeg opptatt av hva de kan gjøre selv for å få det best mulig.

 
Har alltid vært leken

Facebook-siden til Martin er full av sprell i og fra båt, på ski, sisten på skatebord eller på henda. Og så et stupebilde fra et veldig høyt fjell, en såkalt ‘Molberger’ som virker som er et årlig ritual. 45-åringen smiler når jeg spør hvor det kommer fra, lekenheten. – Jeg har alltid vært sånn, sier han. – Jeg liker å utfordre meg selv. 
Han forsikrer meg om at han ikke er dumdristig. – Det er alltid en kalkulert risiko inne i bildet. Og jeg er like mye en livsnyter… 

Leke og nyte gjør han også sammen med familien på Østerås i Bærum. Her bor han med Anne, og deres barn på 11 og 14. Ikke overraskende er de også aktive, og Martin bidrar der han kan. Sønnen er med på fotball, noe han ikke kan så mye om, men der tar han igjen med arrangering av sosiale aktiviteter. 

 
Martin skateboard 700x503
Lekenheten brakte han til kiropraktorstudiet

Det var faktisk Martins lekenhet som indirekte brakte han til kiropraktorutdannelsen. Martin forteller: – Da jeg var 20 jobbet jeg på Fiskehallen for å tjene penger til USA-tur. Jeg var eventyrlysten og skulle stå på ski i Utah og surfe i California. Etter å ha løftet 3,5 tonn fiskekasser per skift fikk jeg kink i ryggen.  Klinikk for Alle på Majorstua fikset det, og da visste jeg hva jeg skulle bli. Jeg hadde lyst til å kunne hjelpe folk med slike skader jeg også! 
Etter USA-turen begynte han i Bournemouth og var ferdig kiropraktor 5 år etter.

‘Never underestatimate the power of blind optimism’
Optimistisk til livet

På Facebook-siden til Martin finner jeg også et statement fra Tony Hawk, en gammel skateboarder: ‘Never underestatimate the power of blind optimism’. Jeg ville vite mer om Martins forhold til optimisme. Martin smiler igjen: – Det er en måte å se livet på. Jeg er overbevist om at troen på å lykkes gjør at resultatet blir bedre!  Her på Apexklinikken passer det perfekt. Jeg liker at det skjer mye, og her konkurrerer vi nærmest om å holde kurs og å sørge for å kunne mest om våre fagområder. Det er veldig motiverende! I den store Apexgjengen befinner også bestekompisen Tor Smeby seg. – Kollegaene er også mine lekekamerater, avslutter Martin og ser veldig fornøyd ut.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Abel online coaching

Abel online coaching

Abel online PT-coaching

Abel er en norsk trening -og kostholdsapp som har tatt landet med storm. Apexklinikken har lenge tilbudt personlig trening av fysioterapeutene våre på klinikken. Nå har vi inngått et samarbeid med Abel og kan tilby online PT-coaching!

Del denne artikkelen
Abel online coaching - Apexklinikken
Hva er Abel online coaching?

Abel er en norsk trening- og kostholdsapp hvor all kommunikasjonen foregår over nettet. Istedenfor å ha fysiske PT-timer kan du ha en «coach» rett i lomma. Her kan du ha alt fra ukentlige, til månedlige «check ins» med coachen din. Du og coachen din diskuterer fremgang, motgang, endringer og eventuelle justeringer i treningen din. Fordelen med Abel online coaching er at det er veldig fleksibelt, og billigere enn vanlig PT-timer.

 
Hvem passer det for?

Dette passer for alle som mangler motivasjon til å trene på egenhånd. Hvis du ønsker å gå ned i vekt, komme i form, løpe maraton eller konkurrere kan en online coach være løsningen. Du vil få et skreddersydd treningsprogram som passer deg, enten om du ønsker å trene på senter, hjemme eller være ute. Du og coachen din kan hele tiden justere belastningen, volumet og frekvensen i treningen din ut ifra hvordan hverdagen ser ut. Hele poenget med Abel er å få de samme fordelene som en PT, men det er mer tidsbesparende og en rimeligere løsning.

 
Abel coaching
Hvordan fungerer Abel online coaching på Apexklinikken?

1. Du bestiller en time på Apexklinikken (som er inkludert i prisen) med en av våre fysioterapeuter/PT-er hvor dere kartlegger din nåværende situasjon. Her diskuterer dere hva slags trening som du ønsker å gjøre, hvor mange ganger i uken, hvilke utfordringer som bør tas hensyn til og andre problemstillinger rundt din treningshverdag.

2. Fysioterapeuten/PTen din setter opp en bruker til deg og går enkelt igjennom appens funksjoner. Her kan dere sammen gå igjennom og sette opp treningsøkter, treningsdager, kommunikasjonsmetode, øvelsesutvalg osv.

3. Du bestemmer selv hvor ofte du ønsker å bli fulgt opp. Du kan velge mellom disse tre pakkene:
• 449kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging en gang i måneden med videosamtale
• 799kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging annenhver uke med videosamtale (anbefalt)
• 1099kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging hver uke med videosamtale

4. Du har i tillegg muligheten til å kommunisere med fysioterapeuten/PTen din via chat hver uke om det er noe som dukker opp.

 

Bestill Abel coaching time hvis dette er noe for deg. Eller ta kontakt med oss på Tlf: 22199070 eller mail: kontakt@apexklinikken.no for mer informasjon.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica er en tilstand som karakteriseres av smerter, nummenhet, prikking eller svie på utsiden av låret. Den er forårsaket av kompresjon av nerve, og årsaken kan være trange klær, overvekt eller graviditet. Hvis ikke konservativ behandling fører frem, kan kortisoninjeksjon være et alternativ.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Meralgia paresthetica 600
Årsak

Meralgia paresthetica er et resultat av kompresjon eller skade på nerven nervus cutaneus femoris lateralis. Dette er en sensorisk nerve som passerer gjennom lyskeområdet og videre ut i låret. Symptomene skyldes vanligvis at nerven kommer i klem under lyskebåndet – Inguinale ligament.

Alt som er med på å gi økt trykk på lysken kan forårsake tilstanden: 
• Overvekt og fedme
• Graviditet
• Tettsittende klær
• Stramme belter (for eksempel verktøybelter)
• Langvarige statiske stillinger eller aktiviteter 

Tilstanden kan også oppstå ved direkte skade på nerven, i forbindelse med underliggende sykdom, som for eksempel diabetes, eller komplikasjon i forbindelse med kirurgi.

De fleste som får tilstanden er i alderen 30-60 år

Symptomer

Symptomene på Meralgia paresthetica befinner seg på utsiden eller fremsiden av låret. Disse symptomene oppstår vanligvis på den ene siden av kroppen og kan forsterkes etter mye gåing eller ståing.

• Sviende eller brennende smerter i huden
• Tap av følelse og nummenhet 
• Overfølsomhet for berøring 
• Prikking og/eller kløe

Andre symptomer er verking eller ømhet i lysken. 
Tilstanden påvirker IKKE evnen til å bruke benmusklene

Diagnose

Ofte stilles diagnosen Meralgia paresthetica basert på utelukkelse av andre diagnoser, klinisk og med MR og ultralyd. På Apexklinikken kan vi testbehandle med bedøvelse og se om smertene går bort noen timer som følge av dette. 

 
Behandling

Meralgia paresthetica er vanligvis ikke forbundet med alvorlig sykdom. For de fleste går tilstanden over av seg selv etter en tid (uker eller måneder). Hos gravide forsvinner symptomene vanligvis etter fødsel.

Dersom symptomene vedvarer og medfører funksjonsnedsettelse eller tap av livskvalitet, er det hjelp å få.

Tilstanden behandles konservativt i de fleste tilfeller, faktisk responderer mer enn 90 prosent av pasienter godt på konservative tiltak alene.

 ,
Konservativ behandling

Fysikalsk behandler (fysioterapeut/kiropraktor/osteopat/naprapat) vil fokusere på å identifisere og behandle de underliggende årsakene til symptomene. Hovedmålet er å forhindre kompresjon av nerven.

• Spesifikke øvelser for å lette trykket på nerven og bedre bevegeligheten
• Massasje og mobiliseringsteknikker for å frigjøre nerven som er i klem
• Treningsprogram og veiledning i forhold til vektreduksjon
• Råd og veiledning i forhold til daglige aktiviteter og klesvaner

Injeksjonsterapi

I mer alvorlige tilfeller kan kortisoninjeksjoner være hensiktsmessig. Apexklinikken har et spesialistteam for ultralydveiledete injeksjoner. Inflammasjon og hevelse på nerven blir behandlet med kortison satt med ultralyd. Injeksjon settes rundt nerven der den kommer i klem, ved lyskebåndet/Inguinale ligament. Nerven kan ha flere veier. Den går forbi lyskebåndet og noen ganger går den over, noen ganger under og i noen tilfeller går nerven gjennom ligamentet. Dette  ser vi på ultralyd, og behandlingen blir tilpasset hver enkelt.

 
Annen behandling

Lege kan eventuelt foreskrive betennelsesdempende legemidler. Kirurgisk dekompresjon eller nervereseksjon kan i svært sjeldne tilfeller bli aktuelt dersom tilstanden er alvorlig og ikke har respondert på annen behandling.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bekkenbunn og underliv, både hos kvinner og menn. Tilstanden er lite kjent i Norge, det er vanskelig å stille riktig diagnose og behandlingstilbudene er få. Apexklinikken er en av få klinikker i Norge som har lang erfaring med diagnostikk og behandling av tilstanden.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Pudendal nevralgi | Apexklinikken
Hva er pudendal nevralgi?

Pudendal nevralgi er en langvarig eller kronisk smertetilstand i bekkenbunn og underliv. Smerter kan oppstå i kjønnsorganer, og anus. Ofte er smertetilstanden ensidig, og mange opplever forverring når de sitter på hardt underlag, i forbindelse med eller etter vannlating, samleie, orgasme eller i forbindelse med avføring. Smertene kan variere fra milde til uttalte, og gi reduksjon i arbeidsevne og livskvalitet. Det er en sjelden tilstand, og mange blir feildiagnostisert. Pudendal nevralgi kan forekomme både hos menn og kvinner, selv om omtrent 2/3 av pasientene er kvinner. Noen ganger blir det referert til som syklistsyndrom, pudendalkanalsyndrom eller alcocks syndrom. 

 
Symptomer

Hovedsymptomet ved pudendal nevralgi er smerter, som kan variere i styrke og karakter. Hos noen verker eller klør det, mens andre beskriver det mer som en brennende følelse. Noen kan også oppleve problemer med vannlatningen eller tendens til forstoppelse.

Smerten er knyttet opp mot pudendalnerven eller en av dens grener. Disse områdene inkluderer endetarmen, anus, urinrøret, perineum (området mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmen) og genitalområdet. Hos kvinner inkluderer dette klitoris, mons pubis (det hårkledte hudområdet som hos kvinnen ligger foran symfysen der bekkenbeina møtes), vulva, nedre 1/3 av skjeden og kjønnsleppene. Hos menn inkluderer dette penis og pungen. Ofte henvises smerte til nærliggende områder i bekkenet.

Symptomene kan starte plutselig eller utvikle seg sakte over tid. Vanligvis blir smertene verre etter hvert som dagen skrider frem og blir verre når du sitter. Smertene kan være på en eller begge sider og i alle områdene som innerveres av nerven pudendal, avhengig av hvilke nervefibre og hvilke nervegrener som er påvirket. Huden i disse områdene kan være overfølsom for berøring eller trykk (hyperestesi eller allodyni).

Det er ikke uvanlig at pudendal nevralgi er ledsaget av muskel- og skjelettsmerter i andre deler av bekkenet som sacroiliaca-leddet, piriformis-muskelen eller halebenet. Det kan være vanskelig å skille mellom pudendal nevralgi og bekkenbunnsdysfunksjon fordi de ofte ses sammen. Noen mennesker refererer til denne tilstanden som bekkenmyoneuropati, som antyder både en nevral og muskulær komponent som involverer anspente muskler i bekkenbunnen.

Noen ganger utvikler smertene seg sakte og er nesten umerkelige i begynnelsen, noen ganger innledet av parestesi (følelse av prikking, nummenhet og prikking i området). 

Årsaker

Det er mange mulige årsaker til pudendal nevralgi. Noen av de er inflammatorisk eller autoimmun sykdom, hyppige infeksjoner, spenninger på nerven, en nerveklemming som ligner på karpeltunnelsyndrom, traumer på nerven fra en ulykke/fall, trening, fødsel, langvarig sittestilling eller operasjon. 

Noen ganger utvikler kvinner pudendal nevralgi umiddelbart etter fødsel. Dette avtar ofte etter hvert, men for noen forsvinner ikke smerten. Kvinner med alvorlig endometriose kan utvikle arrdannelse eller betennelse hvis endometriosen legger seg på nerven. 

Pudendalnervene kan irriteres av små traumer. Mye sitting på jobb og hyppige lange kjøreturer er en vanlig årsak til kompresjon av nerven. Sport som involverer repeterende hoftefleksjon som tunge vektløfting kan forårsake forstørrede eller anstrengte leddbånd eller forstørrede muskler som påvirker nerven. Noen unge idrettsutøvere har vist seg å ha en forlenget ischial ryggrad, et bein som stikker ut i bekkenet nær pudendalnerven. Sykling er en ledende gunstig risikofaktor for utvikling av tilstanden. I det idrettsmedisinske samfunnet kalles det noen ganger «syklistsyndrom».

Mange år med forstoppelse kan også være en årsak.  

En hypotese er at tilstanden er arvelig. Stramme muskler, sener eller forstørrede leddbånd kan føre til konstant friksjon på nerven, eller hvis bekkenet er ute av justering kan det være unødig press på nerven. 

Noen ganger forblir årsaken imidlertid ukjent.

 

Diagnostisering og behandling

Symptomene på pudendal nevralgi kan være lett å forveksles med andre tilstander siden den er så lite kjent. Mange opplever å utredes hos gynekologer og smerteklinikker, uten funn eller at korrekt diagnose stilles. Hos menn er det vanlig at mange utredes for tilstander med prostata, uten funn. 

Diagnosen pudendal nevralgi stilles vanligvis basert på pasientens symptomer, sykehistorie og forsøk på annen behandling uten effekt. Det er viktig med utelukkelse av andre sykdommer som infeksjon eller svulst. Bildediagnostikk vil kunne utelukke andre mulige årsaker til at nerven kommer i klem, som for eksempel tumorer eller andre masser i bekkenet. 

På Apexklinikken jobber vi med ultralydveiledet injeksjonsterapi og kan sette epiduralinjeksjon for å sikre at nerveirritasjonen ikke oppstår inne i spinalkanalen der nervene går ut som et ledd i differensial testing, altså utelukke at smerten kommer fra ryggen. Hvis denne testen er negativ kan vi forsøke med ultralydveiledet diagnostisk pudendal blokade med kortison og bedøvelse rundt nerven. Pasienten skal ikke sitte første 60 min. Effekten blir vurdert ut fra hvordan smertene oppleves de neste 24-36 timene. Smertelindring denne perioden kan være indikasjon på at diagnosen er pudendal nevralgi/entrapment. 

Hvis plagene dempes med kortison injeksjon kan dette gjentas etter behov. Om det kun er positiv blokade, men ingen varig effekt av kortison, så kan pasienten eventuelt henvises til spesialist i Belgia som gjør lapraskopisk release av nerven. 

Pasienter som mistenker at de kan ha denne diagnosen må kontakte oss i forkant av bestilling av time, slik at nødvendig dokumentasjon kan medbringes og vi får satt opp nødvendig tid til undersøkelse hos behandler med erfaring på tilstanden. I noen tilfeller vil vi innlede med en telefonkonsultasjon, spesielt om pasienten har lang reisevei.

 

Hovedkilde: Pudendalhope.no

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Bekkenløsning, et misforstått begrep?

Bekkenløsning | Apexklinikken

Bekkenløsning, et misforstått begrep?

Mange gravide er redde for å få bekkenløsning fordi de har hørt skrekkhistorier om gravide som ikke klarer å gå, og må ligge frem til fødsel med sterke smerter. Bekkenløsning er ikke farlig! Bekkenløsning er noe alle gravide på et tidspunkt i graviditeten skal få. Og veldig ofte forveksles bekkenløsning med bekkenplager som bekkenleddsmerter, sete/bekkensmerter eller ryggsmerter.

Del denne artikkelen
Bekkenløsning | Apexklinikken
Hva er bekkenløsning?

Bekkenløsning er et litt misvisende ord, for det er ingenting som løsner i bekkenet og faller fra hverandre! Bekkenløsning er en normal fysiologisk tilstand hos alle gravide. Under en graviditet vil det mot slutten av svangerskapet skilles ut hormoner som gjør at leddbåndene rundt bekkenet blir løsere og mer elastiske. Dette er en viktig og hensiktsmessig prosess for at bekkenet skal kunne utvide seg så barnet får plass til å passere gjennom bekkenet

Bekkenløsning tidlig i svangerskapet

Bekkenløsning er altså forventet å komme i slutten av svangerskapet, men hos noen få kan denne prosessen komme tidligere. Noen beskriver denne fornemmelsen som at de ikke har kontroll på bekkenmuskulaturen, og at det føles som at bekkenet ikke henger sammen mer. For en med bekkenløsning tidlig i svangerskapet kan et bekkenbelte kanskje hjelpe. Om det i tillegg er en ubalanse i muskelstyrken kan styrken trenes opp. Dog er det ikke alle som blir kvitt smertene før graviditeten er over.

Bekkenleddsmerter og bekkenløsning

Det som mange sliter med under svangerskapet er bekkenleddsmerter. Mange blander dette med bekkenløsning. Det kan være smerter som sitter på baksiden, over hele bekkenområdet, kun på en side eller foran hvor symfysen sitter. Det er forskjellige årsaker til disse plagene, og selv om noen har tilsynelatende like symptomer, betyr ikke det at grunnen til at smertene har oppstått er de samme. Vi skiller derfor på smerter som kommer fra muskler, sener og ledd, og smerter som kan komme fra hormonelle forandringer. Det kan være vanskelig å skille mellom bekkenløsning og bekkenleddsmerter fordi smertesymptomene kan være de samme som bekkenløsning.  En undersøkelse vil kunne skille mellom disse. En undersøkelse kan også avdekke eventuelle andre årsaker til bekkenplager.

 
Trening og bekkenleddsmerter

Legeforeningen anbefaler fysisk aktivitet og trening som ikke provoserer smertene. På grunn av vektforskyvelsen bruker gravide gradvis over tid mer av noen muskler enn andre. Dette kan føre til at noen muskler kan bli forkortet, stramme og anspenthet, mens andre kan bli forlenget og svake. Å være generell aktiv, om man klarer det, er derfor viktig. Gravide uten smerter kan trene som vanlig, med noen forholdsregler. For en med smerter kan det være lurt å få et tilrettelagt program som er tilpasset personens behov og yteevne. 

 
Bekkenleddsmerter etter fødselen

I følge Helsenorge får 20% av alle gravide får bekkenleddsmerter. For de fleste går smertene over av seg selv etter fødsel. Likevel opplever cirka 25 prosent av desse å få langvarige bekkenleddsmerter. De som opplever at bekkenleddsmertene ikke er betydelig reduserte etter barseltiden (seks uker), bør oppsøke fysioterapeut eller annet kompetent helsepersonell for individuelt tilpasset opptrening. 

 

Vi har et kvinnehelseteam

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud