Veien tilbake til løpeglede

Møt Marthe: Veien tilbake til løpeglede på Apexklinikken

Gjennom målrettet styrketrening og en personlig tilnærming, skaper Marthe en plattform der pasientene kan trå inn i sin egen suksesshistorie. Marthe mener at det er viktig å engasjere seg i pasientens historie.
Del denne artikkelen

I treningssalen på Apexklinikken står fysioterapeut Marthe Jørstad og rydder på plass utstyr. Hun har nettopp avsluttet dagens siste konsultasjon. Pasienten er en mann i slutten av 50-åra som har slitt med å finne løpeformen på grunn av et vondt kne. 

Fysioterapeut Marthe Jørstad instruerer pasient i øvelser
Er dette en problemstilling du ofte støter på?

– Ja, det er en ganske vanlig problemstilling. Mange som opplever knesmerter slutter å løpe fordi de er redde for å gjøre vondt verre. Så vet de kanskje ikke helt hva de skal gjøre, og ender opp her hos meg, sier Marthe med et smil.

Bør man slutte å løpe da?

– I en periode hvor smertene er ekstra ille kan det være fornuftig å roe litt ned, samtidig så er det viktig å holde hjula i gang, og spesielt ikke gi opp det man synes er gøy å holde på med. Så med litt tilpasning og med noen spesifikke tiltak klarer mange å holde seg i gang allikevel.

Kan du si noe om hva som er typisk for smerter i kneet? Er det det samme som går igjen eller varierer det?

– Litt overfladisk pleier jeg å dele knesmerter inn i tre typer; det er akutte skader som for eksempel en korsbåndskade, belastningsskader som følge av mye repetitiv belastning og leddsykdommer som for eksempel artritt. Hvor og hvordan det gjør vondt i kneet kan gi en god pekepinn på hva som er galt. Det er selvsagt litt overfladisk, men det er nettopp derfor det er så viktig med grundig vurdering før vi legger en plan for hva vi gjør videre. 

«Det som er viktig er at pasienten er med på reisen og at målet er klart hele veien».

Så hva er den hemmelige oppskriften?

– Det finnes ikke en eksakt oppskrift som virker for alle, men det å starte opp med litt målrettet styrketrening kan ofte hjelpe mye. Jeg opplever at vi får relativt gode resultater ved å justere litt på belastningen og å sette inn støtet på styrketrening. Det er selvsagt ikke bare bare, det er en jobb som må gjøres. Så her er det viktig at pasienten forstår hva som skal til. Da blir ikke veien tilbake ut i marka helt uoverkommelig. Og det er for meg det aller kuleste når en pasient som ikke trodde det var mulig å komme tilbake til lidenskapen sin, kan snøre på seg løpeskoene igjen. 

Må bli kjent med pasientene

– For meg så handler det om at tiden hos fysioterapeuten skal være meningsfylt. Mange som kommer til meg sier at de har prøvd øvelser før, men at de fort går lei. Og da tror jeg at vi terapeuter ikke har lyttet godt nok til pasienten. For det handler i bunn og grunn om å fange opp endring underveis, justere, progrediere og motivere. Om det er å gå på fjelltur eller om det er å gå ned trappa i blokka uten smerter som er sluttmålet spiller jo egentlig ingen rolle. Det som er viktig er at pasienten er med på reisen og at målet er klart hele veien. 

Hva med de som ikke får resultater av trening?

– Av og til hender det at vi må henvise pasienten videre til injeksjonsteamet vårt for å tappe et kne for væske eller at det settes en injeksjon. Det er det som er så fint her på Apexklinikken, vi har flere strenger å spille på. Jeg bruker også andre tiltak som tape, nåler og trykkbølge der det er behov for det. I noen tilfeller henviser vi også videre til vurdering for kirurgi.

«Det er det som er så fint her på Apexklinikken, vi har flere strenger å spille på».

Arbeidsdagen er over og det er kun ett punkt igjen på agendaen, nå skal Marthe trene selv. Hva står på menyen i kveld?

– Nå blir det god oppvarming, før jeg skal over på litt skadeforebyggende og til slutt styrketrening. Mange år med fotball har satt sine spor på kroppen, så jeg må legge inn litt målrettet trening for å unngå vondter jeg også, avslutter Marthe og ler.

Portrett fysioterapeut Marthe Jørstad

Ønsker du å bestille time hos Marthe, klikk her:

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Test

Testsak fra Anne

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Av lorem ipsum

Lorem ipsum
Trente Nesbø til klatrebragd - Apexklinikken

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Større og bedre treningssal

Treningssal - Apexklinikken

Større og bedre treningssal

Apexklinikken har nå totalt ca 150 kvm treningsareal, og tilbudet er utvidet med flere nye test- og treningsapparater. Dette kommer både pasienter, PT-kunder og treningskunder til gode.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gulikstad, 05.05.23
Foto: Guro Røste Kreppene

Furf - Apexklinikken

Fysioterapeut Stian Christophersen i en sprinttest på den nye Turfen. Han og fysioterapeut Nikolai H. Bjerkestrand gleder seg til å kunne ta imot en enda bredere pasientgruppe i den oppgraderte treningssalen.

Nye muligheter i rehabilitering og trening

Vi møter to godt fornøyde fysioterapeuter, Nikolai H. Bjerkestrand og Stian Christophersen. De og flere andre behandlere på klinikken har vært pådrivere for at treningssalen skulle bli enda bedre. – Jeg bruker salen mye i fysioterapi og når jeg er personlig trener. Den nye treningssalen gir nye muligheter i rehabilitering og trening, forteller Nikolai. – Vi savnet muligheten for å kunne jobbe med øvelser som krevde mer høyde. I tillegg trengte vi mer veggplass, sier han. Totalt kan nå klinikken tilby ca 150 kvm treningsareal, inkludert en speilsal.

Kan nå en bredere pasientgruppe

Et behandlerrom har blitt inkludert i treningsområdet, noe som har gitt muligheter for apparater og øvelser som krever veggplass.  I tillegg har den store treningssalen blitt bygget om slik at taket har blitt høyere på ett område, og det har blitt bedre lys i salen. – Vi har mange Crossfitutøvere i rehabilitering, disse har spesielt behov for høyere himling og veggplass, forteller Nikolai. Han legger til at endringene også gir mulighet for å kunne gi et enda bedre tilbud til en bredere pasientgruppe. – Vi har en helt annen arena for opptrening nå, vi kan dekke alle behov.

Turf

De har solgt unna flere apparater og gjort mer plass, noe som har ført til en romsligere treningssal. Siste nyhet er Turfen, et kunstgress som både er mykt å trene på og som har merking som gjør at det er enklere å utføre tester og øvelser. – Før måtte vi bruke gangene til mye testing, nå har vi samlet alt her, sier Nikolai. – Det er også nå mulighet for sprinttester, noe vi ikke kunne utføre tidligere.

Test- og treningsstasjon for fingerstyrke

Et helt nytt tilbud er også en test- og treningsstasjon for fingerstyrke. – Dette er spesielt aktuelt for klatrere, både i rehabilitering og trening, forteller fysioterapeut Stian. Han er en av landets beste klatrere og har dermed en del klatrere som pasienter. 

Slede

Alt er nå på plass, det mangler bare sleden. Nikolai forklarer: Slede er et verktøy som krever god plass, og nå har vi muligheten til å kunne ha det. Den brukes både til å dra og trekke, og er perfekt for blant annet for nyopererte- og generelle knepasienter. 

Aktiv tilnærming i behandlingen

– De fleste av fysioterapeutene på Apexklinikken har en aktiv tilnærming i behandlingen og bruker salen mye. I tillegg jobber vi med mange forskjellige pasientgrupper. Derfor er det viktig at treningssalen ligger til rette for å dekke alle behov. Nå er vi skikkelig motiverte til å jobbe med rehabilitering og de som benytter oss som fysio-PT, avslutter Nikolai og Stian. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Inngått avtale om Slipping rib operasjoner i London

Inngått avtale om Slipping rib operasjoner i London

Et drøyt år etter at Kar-Thoraxkirurgisk avdelingen på A-hus begynte å gjennomføre Slipping rib operasjoner, legger de ned tilbudet grunnet kapasitet. Apexklinikken har sendt et 30-talls pasienter dit siste tre månedene, men for tiden er det da ikke noe landsdekkende tilbud om slike operasjoner. Nå har Apexklinikken inngått samarbeid med Cleveland Clinic i London.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 16.03.2023

Cleveland Clinic - Apexklinikken

Kjetil Nord-Varhaug sammen med Mr Nikolaos Panagiotopoulos, MD, PhD Consultant Thoracic Surgeon og Prof Olaf Wendler MD, PhD, FRCS Consultant Cardiac Surgeon and Chair of Heart, Vascular & Thoracic Institute

 
Slipping rib syndrome

Slipping rib syndrome (SRS) er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander. 

 
Vanskelig å diagnostisere

Mange smertepasienter går i mange år og blir sendt fra den ene spesialisten til den andre uten at noen finner årsaken til smertene deres. VG har skrevet om to pasienter som endelig fikk hjelp da de kom til Apexklinikken og fikk diagnosen Slipping rib syndrome. 

Vi skrev om Kristin Duun-Gavare (41) som hadde kroniske smerter i 8 år og ble utredet for fibromyalgi, kreft, endometriose, leddgikt, gallestein, nakkeprolaps, crohns sykdom, isjias, irritabel tarm. Til og med galleblæren ble operert ut. Men heller ikke da ble plagene borte. Først da hun ble undersøkt med dynamisk ultralyd av spesialistteamet på Apexklinikken, fikk hun et svar. Undersøkelsene viste at hun hadde et løst ribbein som gnisset mot nervene som ligger langs ribbeinene.

Jobbet med SRS i over 10 år

– Mellom hvert ribbein ligger blodkar, muskler og intercostalnerven. Når ribbeinet gnisser og dytter på nerven, kan det gi intense smerter, forklarer Kjetil Nord-Varhaug. Han og Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i over 10 år. Nord-Varhaug forklarer: -Smertene følger nervebanene ut mot rygg, mage og bryst, og kan bli så intense at de i fagmiljøer omtales som selvmordsinduserende. Til tross for de store plagene løse ribbein kan gi, fanges ofte disse pasientene ikke opp. Mange leger og terapeuter vet ikke engang at det finnes en diagnose som heter Slipping rib syndrome.

Tilbudet legges ned

Etter at VG skrev om diagnosen og behandlingen, har antallet henvendelser eksplodert. – I fjor henviste jeg en til to pasienter til A-hus, siden desember har jeg henvist et 30-talls. Ventetiden var blitt opptil et år, sier Nord-Varhaug. Så besluttet både A-hus og Haukeland sykehus å legge ned tilbudet grunnet kapasitet. Fra og med 1. februar finnes det ikke noe landsdekkende behandlingstilbud. Pasienter reagerer sterkt på avgjørelsen.

I en e-post til VG utdyper Frode Olsbø, avdelingsleder ved kar/thoraxkirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus følgende: «Kar/thoraxkirurgisk avdeling har et stort antall pasienter som skal behandles innenfor pakkeforløp, samt et stort antall karkirurgiske pasienter» og skriver videre at «avdelingen ikke har ubegrensede ressurser for verken personell, kapasitet i poliklinikk eller operasjonskapasitet». Pasientene vil ikke bli henvist til andre sykehus og hva som skjer med alle de som står i kø for å bli operert eller har fått henvisning til operasjon, er uklart.

 
Tok initiativ til å finne løsninger

Nord-Varhaug har sett hva riktig diagnose og behandling har gjort for Slipping rib pasientene som har lidd i mange år, og tok initiativ til å finne alternative tilbud. – Vi finner alltid løsninger på problemer som oppstår. Løsningen for pasientene med Slipping rib syndrome kan nå være en kort flytur unna, i London, forteller han. 

Etter omvisning og møter med Cleveland Clinic i London har de nå inngått avtale om henvisninger til operasjoner. – Jeg ble veldig imponert over hvordan de jobber der borte. Cleveland Clinic ble i 2022 vurdert som nr 2 på rankingen over verdens beste sykehus, kun slått av Mayo Clinic, også fra USA, forteller han.

Samarbeidet med Cleveland Clinic i London

-Cleveland Clinic i London kan operere på en ukes varsel. Prisen er 4-5000 pund (i skrivende stund 50-65.000 NOK), forteller Nord- Varhaug. – Konsultasjon og utredning vil bli gjort på Apexklinikken. Man må regne med en overnatting sentralt i London på hotell ved sykehuset, en natt på sykehuset og så ny natt på hotell dagen etter for sjekk av sår etc. 

Han forteller at selve operasjonen er et lite og enkelt inngrep som kun tar 30 min. – Ved hjelp av en enkel teknikk heises det løse ribbeinet opp og sys fast i det neste, slik at nerven får mer rom og at bevegelige eller løse ribbein ikke lenger irriterer nerver og kar. Operasjonen blir gjort under narkose, og kirurgene går inn via en liten incisjon i huden på om lag fem centimeter.

Kan søke dekning av utgifter hos Helfo og Helseforsikring

Det koster samfunnet mange hundre millioner i året å ha disse pasientene utenfor arbeidslivet og i helsevesenet på helt feil tiltak. – Pasienter anbefales å søke Helfo om dekning av kostnader for behandling i utlandet da det er urimelig lang ventetid og det ikke per i dag finnes noe landsdekkende tilbud om operasjon i Norge. Han oppfordrer også pasienter til å kontakte eget helseforsikringsselskap og søke dekning der. 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Kvinnehelserapporten

Kvinnehelserapporten - Apexklinikken

Å forstå den store forskjellen mellom kjønnene er vesentlig for god kvinnehelse

Forrige uke kom Kvinnehelseutvalget ut med en rapport som er bestilt av regjeringen. I den fremkommer det at kvinners helseutfordringer har hatt negative trekk de siste 20 årene, og at kvinnehelsens lave status går sterkt ut over både diagnose og behandling. Utvalget mener det er nødvendig å forstå den store forskjellen mellom kjønnene for å kunne bedre kvinnehelsen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad,
8.mars 2023

Kvinnehelserapporten - Apexklinikken
Kvinnehelserapporten

NOU-rapporten kom ut 2. mars og har fått tittelen: Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Utvalget ble oppnevnt 5. mars 2021 for å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge, og har blitt ledet av Christine Meyer. Det er 24 år siden det sist ble gjennomført en stor utredning på kvinnehelse i Norge, den kom ut 1999.

Negative trekk ved kvinners helseutfordringer de siste 20 årene

De fleste kvinner i Norge har god helse. Likevel har det blitt registrert negative trekk ved kvinners helseutfordringer de siste 20 år. Unge kvinner rapporterer om flere psykiske plager enn de gjorde tidligere. Andelen jenter og kvinner i alderen 12-24 år som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste tiårene. Svangerskaps-, fødsel og barselomsorgen står ovenfor betydelige mangler og utfordringer. Voksne kvinner har flere fysiske helseplager enn før. Kvinners sykefravær er stadig høyere enn menns og det er en høy andel kvinner som er uføre.

Kjønn har betydning for helse

Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle uavhengig av kjønn, mener utvalget. Stadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn og helse. Betydningen av kjønn vektlegges verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten, eller i helsefaglig forskning og utdanning. Dette får uheldige konsekvenser for politiske prioriteringer, utvikling og formidling av ny kunnskap, for hvordan kvinner blir møtt i helse- og omsorgstjenesten og hvilken behandling de får.

Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom.
Kvinners helse har lav status

Til tross for at kvinnehelse er satt på dagsorden og har fått økt oppmerksomhet de siste årene, er det utvalgets klare oppfatning at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. For eksempel rangeres muskel- og skjelettsykdommen fibromyalgi, som rammer kvinner i langt større grad enn menn, nederst på prestisjestigen. Angst og depresjon, som også rammer flere kvinner enn menn rangerer også langt ned. Lav status er etter utvalgets vurdering tett forbundet med stigmatisering. Studier peker for eksempel på at kvinner opplever stigma og skamfølelse knyttet til overgangsalderen. Utvalget mener det er påfallende at det ikke er et tilstrekkelig godt tilbud til kvinner som rammes av relativt vanlige plager og lidelser, for eksempel Vulvodyni. Bevisstheten om typiske kvinnesykdommer kan i stor grad tilskrives at kvinner selv har stått frem offentlig med personlige sykdomshistorier og fortalt om et utilstrekkelig tilbud fra den offentlige helsetjenesten.

Mangler takster for kvinnetilstander

Statusvurderinger gjenspeiles i hvordan helse- og omsorgstjenester er finansiert. Finansieringsordninger i både kommune- og spesialisthelsetjenesten gir i liten grad økonomisk uttelling for å prioritere kvinnehelse. Dette får blant annet utslag i hvilke takster som finnes for helsepersonell, det finnes for eksempel i dag ingen takster for oppfølgingssamtale i forbindelse med spontan eller provosert abort. Det finnes heller ingen takst for å ta i bruk samtaleverktøy i møte med pasienter med sammensatte lidelser, som rammer mange kvinner. 

Nedprioritering av kvinnehelse i forskning og utvikling

Kvinnehelsens lave status gjør seg også synlig i prioriteringer innen kunnskapsutvikling og forskning. Utvalget ser tendensen til et etterslep i kunnskapsproduksjonen når det gjelder kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det gjør at vi vet lite om relativt vanlige kvinnelidelser som for eksempel bekkenleddsyndrom. Kjønn er heller ikke tema i flertallet av norske behandlingsstudier.

Manglende bevissthet fører til lang tid før diagnose

At en sykdom har lav status kan påvirke møte mellom den enkelte kvinne og helse- og omsorgstjenesten. Det kan også gjøre det vanskeligere å kreve pasientrettigheter. Dette ser ut til å påvirke hvor lang tid det tar for å stille en diagnose. Manglende bevissthet rundt en sykdom og dens kjennetegn vil kunne medføre at pasienter må gå igjennom mange unødvendige konsultasjoner, uten at det blir satt i gang behandling. For eksempel kan det ta opp til 5 år for å få stilt diagnosen endometriose. Det å ikke bli hørt i møte med helsetjenesten og ikke få behandlingen en trenger, kan være en stor påkjenning i seg selv.

Mangelfulle rutiner for samarbeid har konsekvenser for kvinners helse

Utvalget belyser at mangelfulle rutiner for samarbeid både innad i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og mellom fagområder, rammer spesielt kvinner fordi kvinnelidelsene ofte er sammensatte. Et eksempel er medisinsk uforklarte lidelser (MUPS), der anerkjente diagnoser ikke kan forklare symptomene fullt ut. Denne pasientgruppen har høyt forbruk av helsetjenester, høy grad av sykefravær og kan stå i fare for feil utredning og behandling.

Mangler retningslinjer for kvinnesykdommer

Både internasjonalt og nasjonalt har det kommet ny kunnskap om hvordan risiko for sykdom, sykdomsforløp og respons på legemidler arter seg ulikt hos kvinner og menn. Allikevel kommer ikke denne kunnskapen frem, i helsetjenestene og informasjon til befolkningen som helhet. Betydningen av kjønn er ikke innlemmet systematisk i faglige retningslinjer og veiledere. For flere sykdommer som i hovedsak rammes av kvinner, finnes det ikke retningslinjer overhodet. Det gjelder blant annet Lipødem, en kronisk tilstand som nesten utelukkende rammer kvinner. 

Kunnskap om kjønn og helse mangler i utdanningene

Helseutdanningene er en sentral arena både for å sikre og for å heve kompetanse om kjønns betydning for helse. Særlig profesjonsutdanningene gir rammene for kompetansen om kjønn og helse i helse- og omsorgstjenesten.  I dag innlemmes ikke kjønnsperspektivene og kvinnehelse systematisk i helseprofesjonsutdanningene. Kunnskap om kjønn og helse mangler i dag også i viktige opplysningskanaler og kampanjer rettet mot befolkningen. Manglende kunnskap kan blant annet føre til at man ikke oppfatter kroppslige symptomer på alvorlige helsetilstander. For eksempel kan symptomene ved hjerneslag hos kvinner og menn være forskjellig.

Kvinnehelsemilliard

Utvalget mener at det må avsettes tilstrekkelige midler for å sikre en helhetlig tilnærming til kvinners helse. Det foreslår at det til sammen avsettes 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse. Utvalgets anbefalte tiltak har til hensikt å bidra til at kvinnehelse går fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av helse- og omsorgspolitikken. Utvalget har kommet med en rekke tiltak i kvinnehelserapporten for å sikre et løft for kvinners helse i et livsfaseperspektiv.

Cathrine Kvinnehelserapport-46
Snakk mer om kvinnehelse!

Kiropraktor Cathrine Natland som jobber i Kvinnehelesteamet på Apexklinikken sier at Kvinnehelserapporten er trist lesing. Hun oppfordrer kvinner til å snakke mer om kvinnehelse: – Som kiropraktorstudent frem til 2012 kan jeg ikke huske at verken overgangsalder eller underlivssmerter ble nevnt i undervisningen. Som rapporten beskriver er dette lavstatus-diagnoser og interesseområder, men også temaer som kvinner snakker lite om. Jeg vil oppfordre kvinner til å snakke med både andre kvinner, men også partner og andre menn i nær relasjon for å kunne øke kunnskapsnivået rundt overgangsfaser i en kvinnes liv og kvinnesykdommer.

Kutt i de offentlige kvinnehelsetilbudene

– Samtidig som denne utredninger blir gjort ser vi at det politisk kappes ben av de offentlige tilbudene som vi har hatt innen kvinnehelse, det gjelder føde- og barselsomsorgen, offentlig vulvaklinikker som tar imot kvinner med underlivssmerter og kompetansesenter for bekkenbunnsplager og inkontines. Konsekvensen er at det blir vi som private aktører som nå må veilede, hjelpe og behandle kvinner med disse plagene, og det trengs! Vulvaklinikken på OUS, som et av få offentlig tilbud, har uholdbar lang ventetid, forteller Cathrine.

Kvinnehelseteam på Apexklinikken

På Apexklinikken har vi et eget kvinnehelseteam som har fokus på bevissthet og kompetanse på kvinnehelse og kvinners behov. Vi kan både veilede og hjelpe mange med de nevnte plagene, og kiropraktoren vår har også mulighet for å henvise videre til legespesialister, som gynekolog og urolog, der det er behov for det. Mange helseforsikringer kommer også etter og dekker utredninger av ulike kvinnehelsesykdommer.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

TMD-ekspert: Slipp kjeven

TMD-ekspert - Apexklinikken

TMD-ekspert: 'Slipp' kjeven!

Mats Klemsdal har jobbet med kjeveproblematikk/TMD i 17 år. Han mener at negativt ladet stress ofte er en medvirkende årsak til plagene, og oppfordrer pasientene til å 'slippe' kjeven.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Jeg treffer Mats Klemsdal en fredag på klinikken. Det er hans administrasjonsdag og katten Champis er med, en supersosial katt han fikk i desember. De andre dagene i uken har han lange dager på klinikken. Det er venteliste for å få time hos han som ny pasient. Mange har kjeveproblemer og det er få som er eksperter på det. Mats var den første og er fortsatt den eneste kiropraktoren som kun behandler kjeveplager.

TMD-ekspert - Apexklinikken
Hvem får vondt i kjeven?

Kjeveplager, eller Temporo Mandibulær Dysfunksjon (TMD) som det heter på fagspråket, omfatter symptomer og problemstillinger som involverer kjeveledd, tyggemuskulatur og/eller tilhørende strukturer. -Det er flest kvinner som har kjeveplager, faktisk så mye som 4 ganger flere enn menn. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men det spekuleres i hormonelle og genetiske årsaker, forteller Mats.
Ellers er det stor spredning i pasientgruppen i alder, fra 11 til over 70. 

 
Stress medvirkende årsak til TMD

Mats forteller at det er mange grunner til kjeveproblemer og at det er sammensatt, men veldig ofte er stress en medvirkende årsak. – Negativt ladet stress kommer gjerne fra utfordringer i relasjoner hjemme eller på jobb, det som betyr mye for oss. Ofte er det en opplevd ubalanse mellom kapasitet og oppgaver, over tid, som gir stressreaksjoner i kroppen. Andre grunner til TMD kan være dysfunksjon i nakkeledd, hypermobilitet og artrose i kjeveleddet. Mange tror tanngnissing alltid gir TMD, men så enkelt er det ikke. 

 
"Ofte er det en opplevd ubalanse mellom kapasitet og oppgaver, over tid, som gir stressreaksjoner i kroppen"
Må tørre å snakke om det psykiske

-Når jeg jobber med kjeveproblematikk må jeg tørre å ‘dive’ inn i det psykiske, snakke om grunnen til at kjeveproblemene oppstår. Det hjelper ikke med behandling hvis ikke pasienten selv blir bevisst og gjør noe med årsaken, sier Mats.
Han er komfortabel med å snakke om hvorfor kjeveproblemene oppstår, og oppfordrer pasientene til å slippe kjeven. Et viktig spørsmål er: Har du noen utfordringer som du bør ta tak i? 

 
"Har du noen utfordringer som du bør ta tak i? "
Spesialist på kjeveproblematikk

Interessen for kjeveproblematikk startet allerede på kiropraktorstudiet i Bournemouth. Han synes det var spennende å finne ut mer om et område det var lite kjennskap om, og litteratur på. Da han begynte å jobbe i Bergen etter endt studier i 2006 opplevde han at han kom til kort med det han hadde lært, og begynte å søke etter kurs. Siden har det ballet på seg. Etter 4 år ble Mats hentet inn til Nemus Bryn for å jobbe som ekspert på TMD/kjeveproblematikk. For å synligjøre interessen og kompetansen startet han TMD-klinikken. – Jeg har behandlet mange pasienter med vondt i kjeven i de 17 årene jeg har holdt på, sier han.
Mats har vært med på å holde flere kurs for kiropraktorer, manuellterapeuter og tannleger hvor temaet har vært konservativ behandling av TMD. Han har skrevet et kapittel i boka “Temporomandibulær dysfunksjon” som ble utgitt i 2018 som er den første norske læreboken om temaet, og han er med i flere faggrupper.

 
Ville jobbe tettere på injeksjonsteamet

I august i fjor bestemte Mats seg for å flytte TMD-klinikken til Apexklinikken. – Jeg hadde sendt flere pasienter hit og ville jobbe tettere på injeksjonsteamet.
Både kortison og Botox kan være aktuelle injeksjoner når konservativ behandling ikke fører frem. I dag jobber han mye med Tor Smeby i injeksjonsteamet. Han jobber også med Øyvind Kvinge som er legespesialist i fysikalskmedisin i de tilfellene hvor det er noe annet enn TMD, og psykolog Madli Birkelund hvor det er aktuelt. – Jeg er veldig godt fornøyd med denne tverrfaglige sparringen. Det er noe jeg har savnet, sier Mats.

 
Vanlige symptomer

Mats forteller at de vanligste symptomene på TMD er at det er vondt når man gaper og tygger. Noen opplever klikkelyder, andre beskriver en følelse av at ‘noe skjer i kjeven’, nesten som at noe er på vei ut av ledd. – Hodepine i fremre del av hodet; pannen, tinningen og ansiktet, er også relativt vanlig. Noen får øreproblemer som for eksempel tinnitus. Og noen får vondt i tenner og ender opp med et par besøk hos tannlege som ikke finner noe galt.

 
Når bør man oppsøke TMD-ekspert?

-Det er relativt vanlig med forbigående plager, som altså ikke har behov for noe spesiell behandling. Utfordringen ligger i at vi ikke vet godt nok på forhånd hvem som vil utvikle langvarige og mer alvorlige plager. Og for nettopp disse anbefales det tidlig oppfølging. Er du plaget og det ikke ser ut til at det går over, eller er du bekymret og usikker, så ta kontakt! Oppfordrer han.
For de fleste er det uansett godt å få en diagnose og forklaring.

 
Behandlingsforløp

Mats gjennomfører alltid en grundig førstegangskonsultasjon. På bakgrunn av sykehistorien og undersøkelse kan han sette diagnose. Behandlingen består av mobilisering av kjeveledd, og tøying av bløtvev og muskulatur. Han jobber med nakken, og innsiden og utsiden av munnen. I tillegg til manuell behandling bruker han nåler/dry needling. – Pasientene må være innstilt på et behandlingsforløp. Jeg anbefaler gjerne behandlinger litt tett i begynnelsen for så å la det gå litt lengre tid mellom behandlingene etter hvert. Det kommer an på hvor lenge plagene har vart, men det er ikke uvanlig å ha oppfølging over flere måneder.

 
Mats og kjeven

Hvordan er det med Mats og stress da? Klarer han å slippe kjeven? Mats forteller at han bruker naturen mye og at det er hans måte å koble av på. – Når jeg ikke trener Crossfit er jeg mye ute i naturen, enten på ski eller på beina. Jeg håper å få lært opp Champis (katten) til å bli med på turer hvor natten tilbringes i hengekøye, avslutter han.

Og det skal det nok bli store muligheter for. Champis har kost seg på fanget mitt, men hopper lett opp i spesialsekken som Mats har kjøpt med tanke på hengekøyturene fremover, da intervjuet er over.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Migrene

Migrene

Migrene er en kronisk, nevrologisk anfall sykdom som rammer 15% av alle kvinner og 7% av alle menn, i Norge. Barn kan også rammes. Kraftige hodepine anfall er det mest fremtredende symptomet. Nevrolog kan sette diagnose og behandle. Migrenemedisin og nerveblokade kan være alternativer for kroniske migrenepasienter.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 12.02.23

Migrene - Apexklinikken
200 hodepinediagnoser

Dr. Helene Engstrand er nevrolog på Apexklinikken og tar imot mange migrenepasienter. – Det finnes over 200 hodepinediagnoser. Da er det ikke alltid like lett å vite om man har migrene, spenningshodepine eller en av de andre hodepinediagnosene. Jeg kan hjelpe til med å diagnostisere riktig hodepine, slik at vi får korrekt diagnose og korrekt behandling. Du trenger ikke å ha forsøkt noen ting før du kommer til meg. Vi kan ta alt fra starten. Du trenger ikke henvisning og du får raskt time, forteller hun.

Nevrolog Helene Engstrand Lier - Apexklinikken

Nevrolog Helene Engstrand 

Symptomer

Engstrand forteller at det mest fremtredende symptomene på migrene er moderate til kraftige hodepineanfall. – Uten behandling kan migreneanfall vare fra 4 timer opptil 3 døgn. Hodepinen kjennes ofte på en side av hodet, men ikke alltid. Smerten kan være dunkende/pulserende. Det er typisk at smerten forverres ved bevegelse som for eksempel trappegang.  

I tillegg kan følgende symptomer forekomme:

  • Overfølsomhet for lys og lyd, og noen ganger også for lukter.
  • Kvalme og uvelhet forekommer hos mange.
  • Nakkestivhet og tretthet forekommer ofte i forbindelse med anfall.
  • Svimmelhet kan forekomme.
  • Mange kvinner har migreneanfall i forbindelse med menstrasjon. 
  • Synsforstyrrelser, føleforstyrrelser og talevansker kan forekomme som en del av migreneanfallet, men kun hos ca. 20 %. Dette kalles aura.
  • I perioden etter hodepinen kan man føle seg utslitt, ha verk i kroppen og ømhet i hodebunnen. 
Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad.
 
Hvem får migrene?

– Sykdommen rammer begge kjønn. Barn har også migrene. Migreneplager debuterer som regel i puberteten og begynner sjelden etter 35-årsalderen. Minst 15% av alle kvinner og 7% av alle menn er plaget av migrene i Norge. Omtrent 20% av voksne husker de har hatt migrene i løpet av livet. Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall, forteller nevrologen. Mange kvinner har migreneanfall i forbindelse med menstruasjon. Migrene starter vanligvis i ungdommen, endrer ofte karakter under graviditet, blir verre i overgangsalderen (hos kvinner) for så ofte å reduseres med alderen.

Hva er årsaken til migrene?

-Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt, forteller Engstrand. – Man mener at migrene starter i hjernen, hvor nivåene av signalstoffer endres. Flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanligste triggere er kontraster mellom stress og avslapping, uregelmessig søvn, og menstruasjon. Sult kan utløse anfall, sjeldnere kan ulike typer mat og drikke, f.eks. ost og alkohol, trigge anfall. Spesifikke sanseinntrykk (for eksempel parfymeduft), værvekslinger og avslapping etter kraftig fysisk aktivitet kan også utløse migrene.

Er min hodepine migrene?

For å hjelpe deg å avgjøre om din hodepine kan være migrene, kan denne testen være nyttig:

  • Blir du lysømfintlig under hodepineanfall?
  • Blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?
  • Har hodepineanfall ført til at du ikke har kunnet fungere/har måttet være borte fra jobb eller skole en dag eller mer de siste 3 månedene?

     

Dersom du svarer ja på 2 eller 3 av disse spørsmålene, er det svært sannsynlig at du har migrene. For å få bekreftet diagnosen og få riktig behandling, bør du oppsøke lege/nevrolog. – Før du kommer til meg vil jeg gjerne at du fører hodepinekalender og at du tar den med til timen. Det finnes flere apper som gjør det lett å fylle ut hodepinedagbok, for eksempel Hodepinedagboken, sier Engstrand.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

– Det finnes ingen tester, blodprøver eller røntgenundersøkelser som kan stille diagnosen. De klassiske symptomene er tilstrekkelig for å stille diagnosen i henhold til internasjonale hodepinekriterier, sier nevrologen. – Når du kommer vil vi gå grundig gjennom din hodepinehistorie; hva slags smerte det er, hvor ofte, hvor intens, og hva slags mønster. Svarene du kommer med gir grunnlag for migrenediagnosen, eller eventuelt andre hodepiner. Vi skiller mellom episodisk og kronisk migrene. Dersom du i minst 3 måneder på rad har hodepine mer enn 15 dager per måned hvorav minst 8 dager er eller behandles som migrene, kalles tilstanden ikke lenger episodisk- men kronisk migrene. Dette kan ha betydning for behandlingen.

 
Hvordan behandles migrene hos nevrolog?

Hos personer med hyppige eller plagsomme anfall som går ut over funksjonsevne og livskvalitet kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter. Dersom du har migreneanfall ofte, dvs. mer enn 2-3 dager per måned bør du snakke med lege om forebyggende migrenebehandling. -Vi vil alltid lage en behandlingsplan sammen, sier Engstrand. – Det innebærer medikamentelle tiltak, og ikke-medikamentelle tiltak (råd om livstil og andre nødvendige tiltak for å bedre hodepinen). En viktig del av behandlingen er å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg.

 
Migrenemedisiner

Nevrologen forteller at det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vi skiller mellom anfallsmedisiner som man tar når du får hodepine, og forebyggende medisiner som du tar regelmessig for å forhindre hodepine. – Felles for anfallsmedisinene er at de bør tas med en gang du tror hodepinen er migrene. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke reseptfrie smertestillende legemidler gir tilstrekkelig eller rask smertefrihet, bør du benytte spesifikk migrenebehandling som er reseptbelagt, såkalte triptaner. Det er antatt at bruke av anfallsbehandling mer enn 8-10 dager per måned kan bidra til å forverre tilstanden idet man på sikt kan utvikle medikamentoverforbrukshodepine.

Som forebyggende behandling brukes flere typer medisiner som vi vet hjelper mot migrene; blodtrykksmedisiner, epilepsimedisiner og hjertemedisiner. For pasienter med kronisk migrene kan man også forsøke botoxbehandling eller CGRP-hemmere. Sistnevnte er spesifikt utviklet mot migrene. 

Nerveblokader

Nevrolog har også muligheter for å sette nerveblokader på flere overfladiske nerver på hodebunnen. Dette er lokalbedøvelse som settes for å bedøve en eller flere nerver. Dette kan brukes for kroniske hodepinepasienter for å dempe smerten raskt. Dette varer fra noen timer til flere dager. Noen ganger settes også steroider sammen med lokalbedøvelsen. Da kan effekten vare opptil 3 måneder.

Hovedkilde: Legehåndboka

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hoffas fettpute

Hoffas fettpute

Har du vondt i kneet og det blir verre når du står og går? Er kneet hovent? Blir det bedre når du går i sko med høye hæler? Da kan det være Hoffas fettpute. Syndromet ble først rapportert av Albert Hoffa i 1904, men er i dag fortsatt ganske ukjent.

Del denne artikkelen

Av Nikolai H. Bjerkestrand og Kari Dahl Gullikstad

Hoffas fettpute - Apexklinikken
Fettputen

Fettputen ligger plassert på forsiden av kneet, mellom skinnebeinet, lårbeinet og undersiden av kneskålen, bak kneskålsenen (ligamentum patellae). Den fungerer som støtdemper og stabilisator for kneleddet og har en dynamisk struktur, det vil si at den endrer posisjon, trykk og volum gjennom kneets bevegelighet. Det er lite rom rundt fettputen, noe som kan by på problemer ved patologiske forandringer. Fettputen har likhetstrekk med kroppsfett, men utvides ikke med økt BMI. Den inneholder nociceptive nervefibre, noe som gjør at denne strukturen er svært sensitiv og kan gi sterke smerter på fremsiden av kneet. 

 
Vanlig kneskade eller Hoffas fettpute?

Symptomene på Hoffas fettpute er svært tydelige smerter i kneet, smertene blir verre ved å stå og gå, kneet er hovent og det gir smertereduksjon ved å gå i sko med hæler. Smertene blir svært ofte forverret når benet strekkes ut og pasienter med Hoffas fettpute står ofte i en mild bøyning i kneet. 

Vanlig kneskade har ikke alltid spesifikk plassering av smerten. Trapper og knebøy er ofte fremprovoserende, å gå i hæler kan være smertefullt og kneet er ikke alltid hovent. Vanlig kneskade kan gi forverring ved bøyning i kneet og pasienter står helst med beinet helt strukket ut. 

 
Hoffas fettpute

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert. Det er flest ungdommer og unge voksne som blir rammet. Tilstanden er vanligst hos kvinner. Behandling av Hoffas fettpute består først og fremst av avlastning; roe ned irritasjon, inflammasjon eller andre symptomer ved hjelp av krykker, hælkile, taping, massasje, mobilisering og/eller stabilitetstrening.

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert.
Akutt skade

Et kraftig fall eller direkte støt mot fettputen kan forårsake hevelse og betennelse i fettputen. Med tanke på fettputens store nerveinnerveringer, er ofte slike traumatiske støt mot vevet veldig smertefullt. Smertene er skarpe og det er tydelig hvor de befinner seg. I tillegg er over 50 % av de traumatiske tilfellene symptomatiske etter et år. Ofte er det unge og aktive som utsettes for en traumatisk akutt skade på fettputen.

 
Behandling av akutt skade

Ved tidlig fase etter et traumatisk støt eller fall mot fettputen, anbefales det å avlaste kneet totalt i noen dager. Krykker kan være en god løsning. Pasienter med kraftige smerter har ofte store problemer med å stå normalt. Ettersom fettputen komprimeres ved at kneet er rett, står de fleste pasientene med et bøyd kne. Ved ca 20-30 grader bøyning på kneet avlastes fettputen betydelig. Å bruke en sko med høyere hæl eller bruk av en hælkile, vil kneet avlastes. Dette kan redusere kompresjon av fettputen og dempe smerter. Som nevnt tidligere er området rundt fettputen nokså trangt. Det er dermed lite som skal til før strukturene rundt komprimerer fettputen. Hver eneste grad av bøyning på kneet kan være behjelpelig for avlastning .

Å tape kan være en veldig god måte å avlaste fettputen på. Dette kan gi en smertereduserende effekt på grunn av mindre press, trykk eller kompresjon av kneskålen mot fettputen. 

Lette og enkle øvelser for kneskålsenen kan være gunstig for de med mildere smerter. Ryggliggende, strake benløft eller sittende knebøyning (med optimal belastning) er eksempler på enkle øvelser. Dette må selvsagt individualiseres. Ismassasje har ingen langsiktig effekt utover smertereduksjon. Vanlig behandling innebærer å olje kneet, samt utføre små sirkulære bevegelser i 3-6 minutter hver tredje time direkte på fettputen.

For å ikke provosere en allerede skadet fettpute, kan det være lurt å unngå gange eller bli stående i lengre perioder, flate og dårlige sko og å sitte på knærne.

 
Hyperekstensjon

En av de vanligste årsakene for traumatisk kompresjon av fettpute er hyperekstensjon. Pasienter med hyperekstenderte knær hviler ofte stående i en «låst» posisjon i kneekstensjon. Det samme trykket kan også oppstå i den avsluttende ekstensjonsfasen i gange og opp trapper. 

Behandlingen kan være å trene på å ha kontroll igjennom en ekstensjonsfase i stedet for å la kneet ukontrollert komprimere fettputen, og øke belastningen gradvis. Dette kan for eksempel gjøres med speiltrening. Taping kan i dette tilfelle gjøre at pasienten får en påminnelse om å unngå hyperekstensjon av kneet. På samme måte som ved et akutt traume kan forhøyelse av hælen/hælkile avlaste presset på fettputen.

 
Osteoartrose – inflammatorisk patologi i fettputen

Plasseringen av fettputen kan ha betydning på leddets utvikling hos pasienter med osteoartrose. Nylig har det blitt vist at fettputen hos artrosepasienter representerer en kilde til inflammasjoner og kan forverre sykdomsprosessen.

Fettputen inneholder også nociceptive nervefibre som kan være kilde til fremre knesmerter hos artrosepasienter. Det har derfor blitt stilt spørsmål i den senere tid om fettputen bør regnes som et viktig leddvev i behandling av osteoartrose.

 

Hovedkilde: 2. Physio-Network, masterclass, Module 4, «Hoffas fat pad: What is it, and what to do about it. Claire Robertson

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Mennesket i sentrum - Apexklinikken

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Fysioterapeut Stian Christophersen etterlyser mer fokus på psykososiale faktorer i fysioterapi. Flere undersøkelser viser at de er viktige for smerte, funksjon og utfallet av behandlingen – kanskje også viktigere enn kliniske funn i en undersøkelse. Han har akkurat skrevet en artikkel for fagbladet Fysioterapi i privat praksis hvor han oppfordrer fysioterapeutene i større grad til å spørre pasientene: Hvordan har du det, egentlig?

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Mennesket i sentrum - Apexklinikken
Mest fokus på det biomedisinske

-Vi fysioterapeuter skal jobbe i et biopsykososialt system (et system bestående av biologiske, psykiske og sosiale faktorer, red anm), men erfaringen er at tradisjonen vår er forankret i det biomedisinske og at det er denne delen som vektlegges tyngst i vår tilnærming til muskel- og skjelettrelaterte plager, sier Stian Christophersen

 
Vellykket operasjon, men..

Stian beskriver et scenario for en idrettsutøver: – Du består RTP-testene. Du har sidelikkraft. Operasjonen var vellykket. Alle de tradisjonelle indikatorene for at du kommer tilbake peker i riktig retning. Men du er redd. Redd for å få vondt, for å skade deg igjen, for å ødelegge noe. Kanskje har du mistet motivasjonen for å drive med det du drev med? Kanskje var den bølgedalen skaden førte deg ned i såpass dyp at du følte deg deprimert for en periode? Men det er det ingen som verken spør deg om eller snakker om. Det viktigste er jo at testresultatene er bra. Eller?

 
Studier på idrettsutøvere

Stian forteller om flere studier etter operasjoner på idrettsutøvere, hvor de psykiske faktorene hadde stor innvirkning. – Ser vi til korsbåndforskningen ser vi at de som returnerer til idretten etter ACL-rekonstruksjon har en positiv psykologisk respons til situasjonen. De som ikke returnerer stoler ikke på kneet sitt og er redde for reskade, og det å være mentalt klar for å returnere er den faktoren som er sterkest assosiert med å komme tilbake (1). Til tross for langt mindre forskning enn på knær, er tendensen den samme når vi ser til skulder (2).

 
Uførhet

– En systematisk oversiktsartikkel (4) så på hvilke faktorer som var assosiert med uførhet etter overekstremitetsskader (skader på armer, red anm). De med sterkest assosiasjon var depresjon, katastrofetenking, angst og smertehåndtering. Utfallsmål som ROM og skadens alvorlighetsgrad hadde svakest assosiasjon med uførhet. Mennesker er altså mennesker, idrettsutøvere eller ei, forteller Stian.

 
Psykososiale faktorer bør vurderes

Studier viser at psykososiale faktorer har stor betydning også ved ikke-traumatiske og ikke-kirurgiske tilstander. – Psykososiale faktorer, som pasientforventninger, grad av hvilesmerte og ingen tidligere kirurgi, betød mer enn strukturelle og kliniske funn når det kom til å predikere utfallet av fysioterapi, i en studie av Chester (5). Daniel Major og Yngve Røe konkluderer følgende i sin ferske prospektive kohortstudie på skulderpasienter (6): Vår studie indikerer at psykologiske faktorene påvirker prognosen og bør vurderes av klinikere og forskere som arbeider med pasienter med skuldersmerter.

Pendel i den biopsykososiale modellen

Stian fortsetter: -Det snakkes mye om pendler som svinger i de ulike retningene mellom de tre domenene som utgjør den biopsykososiale modellen, og at pendelen har svingt for langt vekk fra det biomedisinske som vi er utdannet til å jobbe i. Faktum er vel imidlertid at å dele menneskers helse inn i tre separate domener er en reduksjonistisk fantasi, og at det dermed ikke trenger å være en pendel som svinger i det hele tatt. Vi jobber med mennesker, og jeg vil påstå at menneskers plager alltid vil være et resultat av interaksjonen mellom flere ulike systemer og domener. 

Menneskers plager vil alltid være et resultat av ulike systemer og domener
Adressere de psykologiske faktorene

– Å anerkjenne at de psykososiale faktorene betyr mye fremstår derfor åpenbart, men likevel rygger vi litt baklengs inn i denne erkjennelsen, muligens basert på historie og tradisjon og en grunntanke om hva fysioterapi skal være. Dette handler ikke om at vi skal forlate det vi er gode på for å agere som psykologer, men vi må bli like gode til å adressere disse psykososiale faktorene som vi er til å vurdere og behandle de biomedisinske. De fremstår tross alt som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi, så det å ikke adressere dem fremstår som en suboptimal tilnærming i pasientbehandlingen.

 
De psykologiske faktorene fremstår som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi.
Mennesket i sentrum

– Jeg ønsker meg et større fokus på disse faktorene, og flere hjelpemidler for å vurdere og jobbe med dem, i utdanningene, i klinikken og i forskningen. Gjennom å fremheve dem, som sentrale faktorer i pasientbehandlingen, vil de bli en mer naturlig del av profesjonen og gjøre det lettere for klinikere å diskutere dem i pasientmøtene. Når vi vet hvor mye de betyr, kan vi finne metoder for å utforske dem og metoder for å adressere dem. Fremtidens pasientbehandling sies å være pasientsentrert behandling – å sette pasienten i sentrum. Eller, mennesket i sentrum. Mennesket, med alle sine biologiske, psykologiske og sosiale komponenter, i tett interaksjon. Som ikke passer inn i en boks, protokoll eller guideline, men som er et unikt individ som krever en unik tilnærming, avslutter Stian.

 

 

Kilder:

1. Ardern, C. L., Österberg, A., Tagesson, S.Gauffin, H., Webster, K. E., & Kvist, J. (2014). The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British Journal of Sports Medicine,

2. Rossi LA, Pasqualini I, Tanoira I, Ranalletta M. Factors That Influence the Return to Sport After Arthroscopic Bankart Repair for Glenohumeral Instability. Open Access J Sports Med. 2022

4. Jayakumar P, Overbeek CL, Lamb S, Williams M, Funes CJ, Gwilym S, Ring D, Vranceanu AM. What Factors Are Associated With Disability After Upper Extremity Injuries? A Systematic Review. Clin Orthop Relat Res. 2018

5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.

6. Major, D. H., Røe, Y., Småstuen, M. C., Windt, D. van der, Sandbakk, T. B., Jæger, M., & Grotle, M. (2022). Fear of movement and emotional distress as prognostic factors for disability in patients with shoulder pain: a prospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders,

7. Patrick Kennedy, Rajat Joshi, Aman Dhawan, The Effect of Psychosocial Factors on Outcomes in Patients With Rotator Cuff Tears: A Systematic Review, Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery, 2019

8. Wylie JD, Suter T, Potter MQ, Granger EK, Tashjian RZ. Mental Health Has a Stronger Association with Patient-Reported Shoulder Pain and Function Than Tear Size in Patients with Full-Thickness Rotator Cuff Tears. J Bone Joint Surg Am. 2016

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer - Apexklinikken

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer er fysioterapeut, osteopat og med i spesialistteamet både for ultralyd og injeksjoner, hjernerystelse og svimmelhet. I tillegg til å være foreleser på osteopatistudiet og skrive fagartikler for PFF-bladet. Han mener at oppdatert kunnskap gjør han til en mer skjerpet terapeut.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Lars Martin Fischer - Apexklinikken
Erfaren terapeut

Lars Martin Fischer er en av de som har jobbet lengst på klinikken. Han begynte på Apexklinikken i 2012, etter fysioterapistudiet og 4 år på klinikk i Moss (hvor han jobbet sammen med Øyvind Kvinge), samt 1 år på Bryn Medisinske. Han var allerede tre år på vei med videreutdanning i osteopati og var i gang med kursrekken i ultralyd. I 2016 begynte han å sette injeksjoner, som en av de første på klinikken, sammen med Kjetil og Øyvind (medisinsk ansvarlig). 

 
Hjernerystelse

Da Narve Bjørneseth (spesialist i svimmelhet) begynte på klinikken for 3 år siden, fant de to en felles interesse i behandling av hjernerystelse, og tok videreutdannelse i dette. Han forteller: – Jeg hadde jobbet med idrettslag i flere år og opplevde hvor livsbegrensende hjernerystelse kunne være. Jeg så også hvor vanskelig det var å vite når spillerne var klare til å gå tilbake på banen.  Med oppdatert og evidensbasert kunnskap, så vi at vi kunne håndtere hjernerystelser på en helt annen måte enn de råd og behandlingene disse pasientene normalt får. Jeg ble fascinert av hvordan enkle grep gjorde en stor forskjell for pasientene. Etter å ha jobbet tett med Narve, ble jeg også inspirert til å sette meg mer inn i svimmelhet og gjennomførte etterutdanningen om vestibulære sykdommer på Høgskulen Vestlandet. 

 
Startet podcast for å dekke kunnskapshull

Under pandemien startet Narve og Lars Martin podcasten Skallebank-Hjernerystelse. – Vi skjønte at det var et kunnskapshull der ute, både hos de som blir rammet og ikke minst i helsevesenet. Vi ville formidle det vi hadde lært, gjøre det tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig. 

I dag har de laget 29 episoder og podcastene har blitt lastet ned over 17 500 ganger.

 
Skjerpet terapeut

Kunnskapsformidling er ikke noe nytt for Lars Martin. Han har skrevet fagartikler for PFF siden 2015 og undervist på osteopatistudiet like lenge. – Jeg liker å søke kunnskap og skjønner at jeg aldri blir ferdig utlært. Det er på en måte sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke forstår. Jeg tror det skjerper meg som terapeut, sier Lars Martin. – Når du jobber med mennesker er all kunnskap relevant. Jeg har alltid likt å lære mer om menneskekroppen og se hvordan ting kan henge sammen. Jeg har min varierte sammensetning av kunnskap som er nok er  annerledes enn mange andres. Jeg har flere modeller å spille på og det gir meg muligheter til å se problemstillinger fra flere vinklinger. Dette er ikke ulikt tankegangen i osteopati. 

Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler

Kunnskap gir trygghet

Lars Martin fortsetter: – Det viktigste for oss terapeuter er å skape trygghet. Og trygghet skapes ut av kunnskap. Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske. Det handler om å hjelpe pasienten til å styre ressursbruken i livet. Være med på å ta valg for å få til endring og gjøre de trygge og selvgående.

 

Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’

Stas å være pappa

Lars Martin er småbarnspappa og har Ylva og Kaja på 6 og 3, sammen med kona Charlotte. Han forteller at kona er den som er den mest kreative hjemme, han er mer handy. Det å få barn ser han på som veldig stas. Han forteller om gleden over 3-åringen som for første gang ville gå på ski i julen, og 6-åringen som startet med å gå korte turer og innen utgangen av sesongen hadde gått flere mil. – Jeg trives stort med å være pappa. Jeg håper jeg kan gi de mulighet til å utforske livet og ulike aktiviteter, og pirre nysgjerrigheten deres for å lære. 

 
Får krefter av være handy

Hvordan får du til alt dette, ville jeg vite. – Jeg er flink til å legge fra meg jobben når jeg går ut døra her, sier Lars Martin. – Det er ikke alltid småbarnslivet byr på ekstra overskudd og gjøretrang, det kan nok også være behov for bare å komme hjem og «lade», men jeg synes det er tilfredsstillende å gjøre noe konkret, få synlige resultater. Motorsaga er et godt eksempel på aktivitet som gir meg krefter. Det er ikke lenge siden jeg gikk løs på et stort tre som hadde falt over ende på hytta. Kløyvde og hugget ved. Og så lagde jeg en benk ut av trestokken til slutt. 

 Ofte gjør han ting han ikke har gjort før – bygge en platting eller lage snøfanger på garasjen. Da skaffer han kunnskapen og setter i gang. Kunnskapstørst her også, med andre ord. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud