Smerter på utsiden av hoften

Smerter på utsiden av hoften

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften er betennelse i senefestene til de to minste øvre setemusklene.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Laterale hoftesmerter
Senebetennelse

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften (også kalt laterale hoftesmerter) er senebetennelse (tendinopati) i senefestene til de to minste øvre setemusklene (gluteus medius og minimus). Smerter i dette området har historisk ofte vært mistenkt en slimpose (bursa) som ligger rett ved senefestene, men vi vet nå at hyppigst er det snakk om en reaksjon og sensitivering av senefestene. Man kan likevel ha en slimposebetennelse alene eller samtidig. 

Vanlig blant kvinner over 50

Tilstanden er vanligst hos kvinner over 50 år og man tror så mange som 20-25 % av kvinner vil få denne tilstanden på et tidspunkt. Menn og yngre pasienter kan også få disse plagene, spesielt løpere som beveger seg mye i kupert terreng.

Utelukke andre tilstander

Diagnosen stilles etter en grundig gjennomgang av sykdomshistorikk, en klinisk undersøkelse og ultralydundersøkelse. Der ønsker vi også å utelukke andre tilstander som kan gi smerter i området. De vanligste differensialdiagnosene er refererte smerter fra rygg eller artrose (slitasje) i hofteleddet). 

Trening

Det er en rekke tiltak som kan være aktuelle. Det som er viktig, er at du får et trenings- og behandlingsopplegg tilpasset din unike situasjon. Treningen vil være det aller viktigste du gjør. Derfor er det lurt å få oppfølging over tid fra din terapeut for å sikre progresjon og jobbe mot de målene du setter deg. Tendinopati regnes som en overbelastningsskade, derfor er det kanskje ikke innlysende at trening og mer belastning skal være løsningen, men vi vet nå at riktig belastning er det som stimulerer senefestene best. 

Treningsøvelse | Laterale hoftesmerter
Tilpasset opplegg

Å finne ditt riktige belastningsnivå er viktig for å gjøre deg trygg på hvordan du skal håndtere dine plager videre. Alle er og reagerer forskjellig, så både terapeut og pasient må være beredt til å avvike fra den opprinnelige planen. Her er det med andre ord ikke et forhåndsdefinert program du kan få i hånden, så vil alt bli bra. Vi kan også monitorere din progresjon med validerte spørreskjema underveis for å sikre oss at du beveger deg i riktig retning. 

Kortisoninjeksjon

Mange oppsøker oss for å få vurdert kortisoninjeksjon i slimposen og dette er historisk en mye benyttet tilnærming som ofte kan være effektiv på symptomlindring. Dette kan ikke erstatte egentrening, men for noen er smertene så uttalte at de trenger litt hjelp med symptomene for å kunne komme i gang med treningen. 

Platerikt plasma

Injeksjon med platerikt plasma (PRP) kan også være aktuelt og det begynner nå å komme forskningsstudier som viser bedre effekt av PRP enn kortison etter 12 uker. I noen tilfeller der senen har fått forkalkninger, kan det også utføres fenestrering, det vil si at man lager små hull i senen og kalken med en injeksjonsnål for å stimulere en reaksjon og tilheling. Dette gjøres ofte med lokalbedøvelse. Alle injeksjoner på Apexklinikken utføres med ultralydveiledning for å sikre et godt resultat og at vi treffer der vi ønsker.

Trykkbølgebehandling

Et annet behandlingsalternativ er trykkbølgebehandling (rESWT) eller fokusert sjokkbølgebehandling (fESWT). Det er noe forskning på at dette gir effekt på disse plagene. Spør din terapeut om dette kan være aktuelt for deg. Vi utfører disse prosedyrene også ultralydveiledet og regner med 3-6 behandlinger. Igjen er dette et supplement til treningen og kan ikke erstatte din egeninnsats. 

Informasjon

Et annet viktig tiltak for smerter på utsiden av hoften er informasjon. Hva kan du gjøre, hvordan skal du tolke dine symptomer, hvor mye smerte er greit og hva skal du unngå? Dette vil din terapeut gå gjennom med deg og følge deg opp på gjennom forløpet.

Samtale med profesjonell

Manuell behandling kan også være et nyttig supplement til å redusere smerter slik at du bedre kan nyttiggjøre deg av egenaktivitet. Vi vet også at langvarige smertetilstander kan påvirke psyken og føre til frykt for bevegelse og belastning, avverge eller katastrofetenkning. Det er viktig at du får svar på dine bekymringer tilknyttet din tilstand. At du har gått med en plage over lang tid, betyr ikke at det er umulig å bli bedre. Det betyr heller ikke at du trenger samtaleterapi, men det kan for noen være god hjelp i en samtale med en profesjonell. 

Ernæringsrådgiver

Økende vekt er en risikofaktor for å utvikle smerter på utsiden av hoften. Det er også spekulert i om hormonelle endringer hos kvinner i overgangsalder kan være en medvirkende årsak. Det kan derfor være lurt å ta tak i underliggende årsaker med en konsultasjon hos vår kliniske ernæringsrådgiver.

LEAP studie

En gruppe forskere fra Australia publiserte i 2018 den såkalte LEAP studien. Her undersøkte de tre fremgangsmåter for håndtering av smerter på utsiden av hoften; 1 – trening kombinert med undervisning, 2 – en enkeltstående kortisoninjeksjon og 3 – vente å se (altså ingen spesiell intervensjon). Alle gruppene ble noe bedre, men klart best resultat hadde de som trente og fikk undervisning i å håndtere tilstanden. Kortison var også bedre enn en passiv tilnærming.

Ta gjerne kontakt med en av våre terapeuter hvis du sliter med smerter på utsiden av hoften.

Kilder

Mellor R, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial BMJ 2018

Plinsinga, M., et al., Psychological factors not strength deficits are associated with severity of gluteal tendinopathy: A cross‐sectional study. Eur J Pain 2018

Fitzpatrick J., et al. Leucocyte-Rich Platelet-Rich Plasma Treatment of Gluteus Medius and Minimus Tendinopathy: A Double-Blind Randomized Controlled Trial With 2-Year Follow-up. Am J Sports Med. 2019

Jacobson et al. Fenestration Versus Plasma Injection for Greater Trochanteric Pain Syndrome. J UltrasoundMed 2016

Kong, A., Van der Vliet, A., & Zadow, S. MRI and US of gluteal tendinopathy in greater trochanteric pain syndrome. European Radiology. 2006

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

IBS

IBS - Irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er Norges vanligste fordøyelsesplage, tilstanden kjennetegnes av magesmerter og andre symptomer som oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av ernæringsrådgiver Margareta Sørensen

IBS | Diagnose og behandling
Vanlig fordøyelsesplage

IBS (irritable bowel syndrome) er hyppig forekommende på verdensbasis og det er anslått at mellom 7 og 15% av verdens befolkning har tilstanden, men det antas at det også finnes mange udiagnostiserte tilfeller. Årsakene til utviklingen av tilstanden er ukjent, men man mistenker at IBS kan være relatert til blant annet endringer i tarmfloraen, lavere tarmmotilitet, hypersensitivitet, forstyrrelser i nervebanene mellom tarm og hjerne, inflammasjon og overdreven immunrespons.

Livsstil, stress og kosthold

På grunn av at plagene kan henge sammen med mange ulike faktorer kan det ofte være vanskelig å forutse når symptomene kommer. Det kan være psykologiske faktorer som livsstil, stress, angst og kosthold som virker inn på fordøyelsesfunksjonen og gir symptomer ved IBS. For mange kan plagene være så omfattende at det går ut over sosialt samvær, hverdagslivet og generell trivsel. 

Symptomer

Dersom du ofte opplever å ha IBS-lignende symptomer er det viktig at du først tar kontakt med lege for at andre lidelser kan utelukkes. IBS diagnosen er vanskelig å stille, fordi tilstanden utarter seg forskjellig fra person til person. Noen opplever mye smerter, oppblåsthet og forstoppelse, mens andre kan ha mer problemer med diaré. I tillegg assosieres sykdommen med en rekke tilliggende symptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet. Det er også slik at symptomene varierer fra uke til uke og at de tidvis kan avta eller øke uten at man helt vet hvorfor. Det er først når legen har stilt diagnosen IBS at du bør begynne endringene i livsstil og kosthold for å dempe symptomene.

 

Stresshåntering

Det finnes flere metoder du kan og bør benytte deg av for å få bedre kontroll over symptomene dine. Ofte er det nødvendig at du selv vurderer om du kan gjøre tiltak for å bedre rutinene i hverdagen, eller om du skal oppsøke hjelp for å håndtere stress. Videre kan du forsøke å endre rutiner rundt mat og kosthold for å redusere symptomene dine. I noen tilfeller kan fordøyelsen bli bedre av at du for eksempel reduserer inntak av kaffe, fettrik- eller sterk mat og øker inntak av vann. Det er likevel mange som må gjøre større endringer i kostholdet sitt for å se resultater, i disse tilfellene er det lav-FODMAP-dietten som har vist best resultater. 

Lav-Fodmap

Lav-FODMAP-dietten er en eliminasjonsdiett som går ut på å redusere inntaket av fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler (FODMAP), med andre ord ønsker man å redusere inntaket av sukkerarter som bidrar til gassdannelse i tarmen. Dersom du opplever bedring i symptomene med lav-FODMAP-dietten skal du reintrodusere sukkerartene én etter én for å sjekke toleransen av hver enkelt, slik at du kan oppnå et optimalt kosthold med IBS. Det å følge lav-FODMAP-dietten er en lang og krevende prosess som du kan ha behov for hjelp og støtte til å komme deg gjennom, da kan det være nyttig å oppsøke dyktige fagfolk. 

Ernæringsrådgiver

Dersom du har fått påvist IBS kan du få oppfølging og veiledning om kosthold hos vår ernæringsrådgiver. Vår ernæringsrådgiver har master i ernæringsfysiologi, og Lav Fodmap kursbevis fra Monash University, og har derfor god kunnskap om lav-FODMAP-dietten. I klinikken får du hjelp med individuell kartlegging av matvarene som du reagerer på slik at du kan tilpasse ditt kosthold for å oppnå symptomlindring på sikt. På Apexklinikken har vi også en helsecoach som tilbyr stresshåndtering. 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Polycystisk ovariesyndrom

Polycystisk ovariesyndrom

PCOS er en relativt vanlig tilstand som påvirker eggstokkene og dermed hormonene. Overvekt og fedme er hyppig forekommende utfordringer for kvinner med PCOS.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
PCOS | Diagnoser og behandling
Hva er PCOS?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som påvirker eggstokkene og gjør at mange av kroppens hormoner kommer i ubalanse. Tilstanden er relativt vanlig og rammer omtrent en av ti kvinner i Norge. Overvekt og fedme er hyppig forekommende utfordringer for kvinner med PCOS, og dette kan øke risikoen for livsstilsykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Samtidig kan PCOS forstyrre menstruasjonssyklusen og mange kan ha utfordringer knyttet til å oppnå graviditet. For håndteringen av PCOS vil de viktigste tiltakene være medikamentell behandling, hensiktsmessig kosthold, fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt.

Ernæring og PCOS

Det å justere kostholdet vil ofte være den viktigste faktoren når man skal oppnå vektreduksjon og det spiller en stor rolle i forebygging av livsstilsykdommer som diabetes og hjerte- karsykdom. Et generelt sunt og balansert kosthold som vil være gunstig for alle, og spesielt er dette viktig dersom man har blitt diagnostisert med PCOS. Ved PCOS anbefales det å ha et kosthold med lav glykemisk indeks uavhengig av om man vil oppnå vektreduksjon. Dette er fordi mat med lav glykemisk indeks gjør at kroppen bedre kan regulere blodsukkeret og det reduserer risikoen for insulinresistens. Det er viktig å forsøke å bevare insulinsensitiviteten når man har PCOS, fordi insulinet påvirker både produksjonen og utslippet av hormoner som allerede er i ubalanse ved PCOS. 

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sunt kosthold og vektreduksjon kan i mange tilfeller forebygge nye helseproblemer og øke fertiliteten blant kvinner med PCOS. Likevel kan vektreduksjon være spesielt vanskelig for kvinner med PCOS fordi kroppen tviholder på de ekstra kiloene. Dersom du sliter med kosthold, trening og vektreduksjon kan du få hjelp og veiledning hos Apexklinikken. 

Hvem kan hjelpe deg?

Vår ernæringsrådgiver har studert klinisk ernæring og har erfaring med kostholdsveiledning ved tilstanden PCOS. Hos ernæringsrådgiveren får du oppfølging og veiledning om kosthold i forhold til din kropp og dine mål. Først og fremst undersøkes kostholdet ditt og du får veiledning om hvilke endringer du kan gjøre. Sammen utvikler dere en ernæringsplan som passer med deg og din målsetting. I klinikken benyttes også kroppsanalyse for å måle endringer i kroppssammensetningen, slik at ernæringsplanen kan justeres etter behov. Hos Apexklinikken tilbyr vi også oppfølging med personlig trener som kan hjelpe deg med å tilpasse ditt aktivitetsnivå.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi?

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi?

Smerter i muskler og ledd er vanlig hos pasienter i aldersgruppen over 60 år. De største leddene i kroppen tar hovedbelastningen gjennom livet og er således mest utsatt for slitasje. Hvorfor slites leddene? Hvordan oppstår slitasjen? Hvordan kan dette utredes og behandles?

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Tom Henry Sundøen er opptatt av artrose. Som ortoped kjenner til de behandlingsalternativene som finnes, også utover kirurgi, og tar imot pasienter til konsultasjon på Apexklinikken. Hva kan gjøres før kirurgi?

Trykkøkning gjennom økt væskeproduksjon i ledd

Sundøen sammenlikner artrose med Jettegrytene på Hvaler, der han bor. – Jettegrytene på Hvaler oppstår som følge av mekanisk belastning. Trykk og gjentatte bevegelser skaper spor i steingrunnen.

Sakte men sikkert skapes et mønster i underlaget og etter hvert uthules berget. Slik er det også med de store leddene i kroppen. Belastningen over tid gir riper i brusken og overflaten blir ujevn. «Pussestøvet» som samler seg i leddet irriterer leddhinnen og væskeproduksjonen tiltar. 

Når trykket øker blir brusken mindre fleksibel og hard. På den måten slipes brusken sakte men sikkert ned og artrose er et faktum.

Behandle der årsaken til smertene ligger

Mange pasienter er frustrerte over at eneste behandlingsalternativet hos fastlege ved artrose i rygg, skulder, kne og hofte er en resept på smertestillende og eventuelt fysioterapi, sier Sundøen. – Stive, smertefulle ledd er alltid ledsaget av stiv og øm muskulatur. 

Nettopp derfor er fysioterapi viktig. Videre er det fornuftig å behandle akkurat der årsaken til smertene ligger – selve leddet. Derfor er det god medisin å tilføre væske som både smører og roer ned inflammasjonen i leddet. 

Ved å redusere væskemengden i ledd blir også bevegeligheten bedre. I de tilfellene der artrose har gitt massive påleiringer, som mekanisk hindrer bevegelsen, er den betennelsesdempende effekten av injeksjonen viktigst.

Raumatoid artritt

Artrose kan oppstå på flere måter. RA, reumatoid artritt, er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper slimhinnene og på den måten gir artrose, stivhet og smerter i ledd. Behandling med tabletter som reduserer betennelse er derfor viktig for denne artrosen, forteller Sundøen. -I de tilfellene det foreligger rheumatisk grunnsykdom, konsulteres rheumatolog.

Protesekirurgi

Protesekirurgi er «point of no return» for leddet. Her byttes leddet ut med kunstige komponenter. De siste 20 – 30 årene er kirurgisk teknikk og protesekomponenter systematisk blitt justert og finpusset. Gjennom proteseregistre og studier har man trolig kommet frem til best optimaliserte materialer og behandlingsforløp.

Likevel er protesekirurgien forbundet med alvorlige komplikasjoner, infeksjoner, nerveutfall, blodpropp, proteseløsning og feilstillinger. Derfor bør alternative behandlingsformer vurderes før man velger kirurgi, sier Sundøen.

Kortison og hyaluronsyre

Sundøen forteller at det er flere alternative injeksjonsbehandlinger. – De fleste har lest om kortison. Dette syntetiske stoffet virker sterkt betennelsesdempende, men har også en del negative effekter på kroppen for øvrig. Kroppens eget stoffskifte kan forstyrres, allergiske reaksjoner kan fremprovoseres og har, ved gjentatte injeksjoner negativ effekt på den allerede slitte brusken.

Han forteller at det også finnes alternativer til kortison. -Hyaloronsyre er et syntetisk sukkermolekyl som virker nøytralt i leddet. Effekten av dette stoffet er den smørende virkningen. Det slitte leddet blir glattere og det «vanner ut» leddvesken, forteller han. Hyaluronsyre virker i ca 6 mnd.

 
PRP

-Det siste på markedet er platerikt plasma, PRP, forteller Sundøen. -Dette dreier seg om å hente ut bestanddeler av pasientens eget blod. Dette injiseres så tilbake i de leddet som er slitt og irritert. Det hele høres nesten for godt ut til å være sant, men det foreligger studier som beskriver god langtidseffekt.

PRP vil ikke generere ny brusk eller gjenskape anatomi, men virker effektivt på betennelsen i leddet. På den måten blir væskeproduksjonen bremset og smertene redusert. Protesekirurgi kan derfor utsettes.

 

Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling

Det er ikke gull alt som glimrer og derfor er det meget viktig at indikasjonen stilles av ortoped, sier Sundøen. – Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling. Men det er viktig at utredning og behandling blir gjennomført på seriøse steder med medisinsk kompetanse.

Dessverre er det flere useriøse aktører som anbefaler flere injeksjoner og som selger et betydelig mindre potent filtrat enn det som i dag faktisk er tilgjengelig. Det snakkes om stamceller, men det er absolutt på forskningsstadiet og har ingenting med platerikt plasma å gjøre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Belastningsskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Han har også mye erfaring fra fotball og  jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Belastningsskader kommer snikende

-En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

-I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. –  Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

  • Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
  • Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten. Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
  • Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.
Belastningsstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. – Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet.  Han fraråder fullstendig inaktivitet.

-Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.
Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på [email protected] eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Runners knee

Runners knee

Du kjenner en stikkende smerte på utsida av kneet. Den blir bare verre og verre når du fortsetter å løpe. Og du begynner å engste deg – er det dette som er runners knee?

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Senelidelse på utsiden av kneet

Runners kneeRunners knee/ langdistansekne er en senelidelse som opptrer i det lange senedraget på utsiden av låret med det store og det lille leggbeinet (tibia og fibula), kalt tractus iliotibialis (På engelsk: iliotibial band, ITB).

Denne fascielle strukturen er en forlengelse av setemusklene og en liten muskel på forsiden av hoftekammen (m. tensor fascia latae). Den ytre, fremre lårmuskelen (m. vastus lateralis) har også nær forbindelse til ITB.

Irritasjonen som oppstår ved høy belastning, oftest knyttet til mye løping eller likende belastende aktiviteter, kan gjøre det vanskelig å løpe uten smerter i kneregionen. ITB kan også være en medvirkende faktor til å utvikle fremre knesmerter, patellofemoralt smertesyndrom eller hopperkne.

I en del tilfeller kan det være vanskelig å bestemme om det er slitasje på tractus iliotibialis og/eller bursaen (slimposen) under denne som skaper problemet eller om det er en annen årsak til plagene. Det er også viktig å utelukke at det er andre problemer i kneet som kan være årsak til smertene.

På utsiden av kneet kan også den ytre menisken eller leddbåndet gi plager. Hos barn og ungdom må man ikke overse mulighet for problemer med vekstsonene i lårben og de to leggbenene.

Hvordan oppstår skaden?

Vi vet at runners knee/langdistansekne stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt, men er oftest en plage som kommer snikende. Om den opptrer akutt så er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene.

Ved en delvis avrivning av senefibre i forbindelse med en akutt skade kan smertefibre aktiviseres slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reparasjonsperioden, kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres.

Overvekt kan være en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få langdistansekne plager. Smertebilde da er ofte smerter ved trappegang eller ved å sette seg ned på huk. Et vanlig problem er at gjentatte belastninger som opptrer ved løping skader vevet på to måter.

Både ved traksjon (trekk i fiberretningen og skader som resultat av dette), eller ved friksjon (skade ved at senefibrene glir over underliggende strukturer). Ved friksjonsskade snakker vi da oftest om en bursitt (slimposebetennelse).

Klinisk undersøkelse og ultralyd

Diagnose stille med bakgrunn i sykehistorikk og smertens lokalisasjon. Ofte kan det være vondt å gå i trapper og økende plager ved økende belastning. Noen opplever også at man blir noe bedre litt ut i økten når man er blitt varm, for å så bli verre etter trening.

Bildediagnostikk kan gjøres, enten ved ultralyd eller MR, men dette da kun som et supplement til den kliniske undersøkelsen. Å oppdage en begynnende belastningsskade, kan være vanskelig, men være ekstra oppmerksom hvis du er stram på utsiden av låret, har redusert rotasjon i hoften eller har utfordringer i forhold til fot (plattfot, overpronasjon, hulfot).

Det er også viktig å avdekke om det kan være noen bakenforliggende faktorer som kan være årsak til at plagene oppstår i kneet. Biomekanikken i kneet påvirkes både ovenfra og nedenfra. Funksjonelle problemstillinger i fot, ankel, hofte og bekken trenger ikke gi lokale smerter, men kan i høyeste grad påvirke belastningsforholdene i kneet.

Kompensering

Dette gjelder selvsagt andre plager også. Behandler man et problem kun lokalt, vil man risikere at problemer vender tilbake etter en tid. Kroppen er en enhet, der struktur og funksjon er avhengig av hverandre.

Det er likevel viktig å huske på at en dysfunksjon i foten (f eks overpronasjon) ikke nødvendigvis må resultere i et problem i kneet, ei heller vil et slikt funn utelukke at det kan være påvirkning fra hofte eller bekken. Runner’s knee kan oppleves som et stadig tilbakevendende problem. Da bør det definitivt gå opp et lys for behandler og utøver om at lokalbehandling alene ikke er tilstrekkelig.

Det er også viktig å være klar over at smerter i kneet kan føre til kompensasjoner og etter hvert dysfunksjoner i de samme tilstøtende leddene. Så kan man argumentere frem og til bake hva som er høna og egget her.

Hvordan behandles langdistansekne?

Innledningsvis er det viktig å redusere den aktiviteten som provoserer symptomene, enten det er snakk om løping eller hopping. I samråd med en fysioterapeut eller trener kan man justere belastningen som senevevet utsettes for.

I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, i andre ganger kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening. Her finnes ingen gylden oppskrift som fungerer for alle, et individuelt tilpasset treningsopplegg er å foretrekke.

Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det nedising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om summen av mange belastninger som får vevet til å gå inn i en degenerasjonsfase.

En vanlig metode å behandle langdistansekne er med styrkende treningsøvelser. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. I tillegg kan trykkbølgebehandling benyttes for å stimulere vevets reparasjonsprosess, selv om dokumentasjonen fra forskningen ikke gir oss entydige svar på at dette hjelper. Indikasjonen for å benytte dette, vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) funn som angir skade i selve senen.

Hvis bildediagnostikken derimot viser en kronisk bursitt over laterale femurkondyl, kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være aktuelt å se på treningstype, sko, underlag og treningsdoser for å finne ut om dette er en medvirkende faktor til at skaden har oppstått.

Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i fot, ankel, hofte, bekken og rygg som kan tenkes å influere i hvordan vi belaster kneet, er dette selvsagt aktuelt å ta tak i (som nevnt over). Det er derfor viktig at du finner frem til en terapeut som også vurderer helheten og ikke kun går på lokalbehandling.

Lytt til kroppen!

Så hvordan forholder man seg til trening, og hvilke grep kan man selv gjøre for å komme raskere tilbake? Smertene er en nyttig indikator på hva du tåler, første bud er å respektere signalene kroppen sender. Du er ikke tjent med å trene deg gjennom smertene. Oppstår det smerter på en løpetur, gå heller en periode for å så løpe igjen. Til å begynne med kan det være nok å løpe 5 min, for å så gå i 5 min.

Øk heller lengde på dragene gradvis etter som vevet øker toleranse for belastning. Klarer du å løpe 20 minutter sammenhengende i rolig tempo, kan du begynne med korte intervaller (se forslag nedenfor).

Når du kan løpe sammenhengende i 5 km uten smerter, kan du øke treningsbelastningen gradvis mot normalen, men vær forberedt på tilbakeslag og demp belastningen hvis symptomene vender tilbake. Løp gjerne på siden av veien der det heller litt med det vonde benet øverst. Løping i motbakke tolleres vanligvis bedre enn unnabakke, så motbakkeøkter på mølle (5-6 % stigning) kan være fin trening.

Videre kan tøyning av setemuskulatur og utside lår være med på å dempe spenningen i vevet og lette symptomene. Benytt deg gjerne av selvmassasje med en skumrulle eller plastflaske for bindevevet på utsiden av låret.

Enkelte opplever også at det hjelper å bruke lette løpesko for å få mindre belastning i pendelfasen. Av styrketrening anbefales det å øke fokus på utover- og innoverførerne (abduksjon, adduksjon) i hoften i hofte, samt øvelser som krever stabilitet i hofte, bekken, mage og rygg.

Nyttige tips:
  • Tren uten smerte, gi deg i tide
  • Rolig oppvarming
  • Løp på mykt underlag
  • Løp i motbakke, unngå løping i nedoverbakke
  • Hvis du løper på vei, løp der veien heller litt til siden med det vonde benet opp
  • Kortintervall: 5 min oppvarming, 10 x 200 m med 30 sekunders pause
  • Tøy godt, holdetid minimum 1minutt
  • Selvmassasje med skumrulle/foamroll
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Rastløse ben

Rastløse ben

Tilstanden med ”kribling” i leggene, rastløse ben/restless legs, er en problemstilling vi ofte ser her på klinikken. Det er nok et vanligere problem enn mange tror. Rastløse ben har mye til felles med leggkramper, men kan fint forekomme uten kramper. Uroligheten i bena føles ut som ”kriblinger” eller at det «kryper” eller ”maurer” inne i bena».

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Forekommer oftest om kvelden

Det er mest vanlig at plagene oppstår i tiden før man skal legge seg og på natten, men de kan også forekomme ved hvile på dagtid eller når du sitter lenge i ro, for eksempel på fly, kino osv. Plagene forsvinner nesten omgående hvis du beveger på bena, eller om du spenner leggmuskulaturen, men kommer ofte raskt tilbake når du legger deg ned igjen eller slapper av.

En fellesnevner for alle med disse plagene er at man opplever et behov for å bevege på bena og stå opp og tøye på leggene/spenne leggmuskulaturen når plagene oppstår.

Rastløse ben kan forekomme i alle aldersgrupper, men det er vanligst blant kvinner og eldre. I flere tilfeller har man sett at det kan ha en arvelig komponent.

Flere årsaker

Det finnes ingen sikre kilder på hvorfor restless legs oppstår og i de aller fleste tilfellene er det ingen kjent årsak. Plagene kommer ofte snikende på og kan ha svært negativ effekt på hverdagen på grunn av forstyrrelser i søvnen til den enkelt. Selv om det ikke finnes en klar årsak til plagene er det enkelte faktorer vi vet kan være med på å øke sjansen for at rastløse ben oppstår og dermed være med på å forklare hvorfor det oppstår.

Enkelte medisiner kan gi kramper og ha økte muskelspenninger som en bivirkning. Kvalmestillende medikamenter, antihistaminer (allergimedisin) og antipsykotika (medisiner mot sinnslidelser) og antidepressiver (medisiner mot depresjon) kan alle føre til eller utløse restless legs.

Lavt innhold av D-vitamin og magnesium, samt jernmangel kan være forbundet med restless legs, og tilskudd av dette kan gi reduserte plager. Dette kan enkelt testes gjennom blodprøver hos din fastlege.

Dehydrering kan også gi symptomer som restless legs. Det er lett å sjekke væskebalansen i kroppen ved å titte på fargen på urinen, den skal være lys gul/klar. Har du en mørk farge på urinen bør du drikke mer vann. Høyt inntak av alkohol, kaffe og røyking er alle faktorer som kan sees i sammenheng med restless legs.

Graviditet – studier har vist at opptil 20-25 % av gravide plages av restless legs i siste del av svangerskapet, for deretter å avta igjen etter fødsel. Vaskulære sykdommer som påvirker sirkulasjonen, samt skader på nervesystemet sentralt eller perifert vil også kunne gi plager som urolige ben/restless legs.

Intermuskulær stimulering

Massasje og tøyninger har vist seg å være effektivt i noen tilfeller, men basert på vår kliniske erfaring her på klinikken har vi sett at IMS Rastløse benbehandling (intermuskulær stimulering)/ triggerpunktbehandling med nåler) har for mange svært god effekt. Triggerpunkt er et annet ord for lokale spenninger/smertepunkter i muskulaturen eller småkramper.

Man benytter nåler for å komme dypere ned i muskelvevet enn det man gjør kun med massasje, og på denne måten løsgjøre den forøkte spenningen som sitter i de dypere muskellagene som vi tror er med på å skape ubehaget i bena.

Forklaringsmodellene rundt triggerpunkter er mange og sprikende, men vi opplever at dette behandlingstiltaket er noe som har hjulpet mange av våre pasienter. Behandlingen er en kombinasjon av massasje og nåler satt i leggmuskulaturen for å løsne opp forøkte spenninger.

Få behandlinger

Svært mange opplever at smerte og ubehaget forsvinner helt etter en behandlingsrekke på 4-8 behandlinger, noen tettere behandlinger innledningsvis og deretter behandlinger med lengre intervall i mellom. Stort sett oppleves effekten tidig i behandlingsforløpet dersom det har effekt for deg. 

Noen kan også ha behov for oppfølgende behandling etter 1, 2 og 3 mnd for å sikre varige bedring. Dette er samme type behandlingsteknikk som ofte benyttes ved leggkramper, og vi har sett at det også har svært god effekt på pasienter med restless legs. Vi erfarer at pasienter ofte kan merke forskjell etter kun få behandlinger.

Etter behandlingen kan man føle seg nokså øm og sår i muskulaturen, som etter en treningsøkt,(alle verst etter første behandling), men dette avtar når man beveger på seg og bruker muskulaturen i bena. Det kan være forebyggende å gjøre tøyninger av leggmuskulaturen, samt tåhev i løpet av dagen for å holde sirkulasjonen i bena i gang. Drikk alltid bra med vann etter behandling med nåler.

God erfaring

Apexklinikken har benyttet denne behandlingsteknikken siden 2006 med svært gode resultater. Det er foreløpig lite forskning på denne behandlingsteknikken, men gjennom god klinisk praksis i 12 år med gode resultater, kan vi trygt anbefale å prøve denne behandlingen dersom du sliter med rastløse ben.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Plager og vondter i ryggen

Plager i ryggen

De aller fleste av oss vil før eller siden oppleve plager i ryggen. Selv om de fleste plager i rygg går over av seg selv, er det ingen tilstand samlet sett som koster samfunnet vårt mer.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Opplever du akutte ryggsmerter eller stadig tilbakevendende plager i ryggen, gjør man lurt i å oppsøke profesjonell hjelp for å finne årsaken bak smerten.

Hvorfor får man plager i ryggen?

Plager i ryggen kan oppstå i hele ryggsøylen, men det vanligste er lumbago – smerter i korsryggen. Dette kan oppstå plutselig som en huggende/stikkende smerte, og da snakker man gjerne om ryggkink eller hekseskudd.

Korsryggsmerter kan også murre/verke og gi utstrålende symptomer i ett eller begge ben. Det oppstår stivhet i ryggen og det kan være vanskelig å bøye seg. Alt som belaster dette område i ryggen gjør vondt.

Hvorfor gjør det vondt?

Ryggsøylen består av virvler (knokler) og bruskskiver, akkompagnert av en rekke nerver, leddbånd og muskler.

Det kan være mange årsaker til at nerveendinger signaliserer til hjernen at det er smertefullt å belaste et område og stort sett gjøres dette mens det foregår en eller annen form for reparasjonsprosess/betennelsestilstand i et skadet vev.

Skiveutglidning/prolaps er en slik tilstand, men det kan også være overbelastning av et ledd, strekk i muskulatur etc. Det er viktig å huske på at sterke smerter ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd en stor skade!

Hva er skiveprolaps?

En prolaps oppstår når innholdet i indre del av mellomvirvelskive presser seg ut gjennom en svekkelse i ytre del av skiven og skaper kompresjon på en eller flere nerver.

Dette kan gi utstrålende symptomer og man snakker ofte om isjiassmerter hvis den store isjiasnerven er påvirket.

Prolaps oppstår oftest i aldersgruppen 30-50 år og noe forskning viser indikasjoner på at det til en viss grad kan være genetisk predisponeringer.

De fleste ryggsmerter går over og selv skiveprolaps kan utarte seg svært ulikt avhengig av lokasjon. Visste du at mange får skiveprolaps uten å ha symptomer?

Ryggbehandling

Skiveprolaps er ikke farlig, men det kan være en svært smertefull tilstand. For de aller fleste som har en symptomgivende skive, gir det verste seg etter 2-3 uker. Det er ikke uvanlig at man kan gå med ryggsmerter av varierende intensitet i 3-4 måneder.

Kroppens egen reparasjonsprosess bruker ett til to år på tilhelingsfasen/tilbakegangen av skiveprolapsen. Likevel vet vi at det helt trygt å belaste ryggen og at riktig trening hjelper!

Selv om det er en ufarlig tilstand, er det gjerne noe som bør følges opp med jevne mellomrom, særlig hvis man opplever utstrålende symptomer til ben.

Ved mistanke om skiveprolaps, tas det jevnlig en nevrologisk undersøkelse for å se etter endret respons av reflekser, muskelstyrke og følelse i huden. Dette fordi en skiveprolaps kan gi press mot nerverøtter som kan påvirke de nervene som innerverer bena.

Din primærhelsetjenestekontakt (kiropraktor, manuellterapeut, fastlegen) vil kunne henvise til MR og/eller ortopedisk vurdering (ryggspesialist) hvis dette er nødvendig.

Er det farlig med langvarige ryggsmerter?

Noen vil fortsatt oppleve smerter selv etter at skaden er reparert og det er viktig at eventuell behandling også endrer karakter i takt med det vi vet har best dokumentert effekt på kroniske smerter.

Det forskes svært mye på dette området og smertefysiologi er et hett tema om dagen. Det er viktig å vite at kronisk ikke betyr permanent. Vi vet at bevegelse og trening, og ikke minst det å tørre å belaste ryggen, er svært viktig.

Behandling

Det er mange ulike behandlingsformer og behandlingsteknikker og tiltak som kan ha effekt på ryggsmerter. Hvilken behandling som er aktuell for dine ryggplager avgjøres ut ifra hvilken diagnose som stilles. Behandlingen kan også avhenge av hvilken terapeut du oppsøker.

Mobilisering av et område som er stivt og oppleves låst kan ofte hjelpe fordi vi vet at bevegelse stort sett reduserer smerter. Det er ikke uten grunn at et godt råd mot ryggsmerter ofte er ”å ta seg en tur i ulent terreng».

Norsk kiropraktorforening har slagordet: «Et liv i bevegelse» og Norsk fysioterapeutforbund følger tett på med ” Trening er min medisin”. Ut ifra dette forstår du at trening og bevegelse ofte er det beste både for å redusere og forebygge ryggsmerter.

Muskulær behandling av anspent muskulatur oppleves ofte smertedempende. Bevegelighetsøvelser, tøyninger og veiledning bør alltid være en del av et behandlingsforløp hos en behandler. Hjemmetrening, ergonomitips i forhold til jobbsituasjon og råd om hva du selv kan gjøre i hverdagen vil ofte være med på å redusere dine smerter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Plantar fascitt

Plantar fascitt

Plantar fascitt, hælspore, er smerter under hælen. Plantar fascien sitter under foten. Det er en tykk bindevevsstruktur som oppfører seg som en sene. Fascien er et bredt senedrag som hjelper til med å opprettholde lengdebuen under foten.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Skade på denne kan gi smerter under hælen og frem mot stortå. Siden dette vevet er bygget opp på samme måte som senevev som binder muskelvev til ben, er det også de samme fysiologiske og patologiske reaksjoner som forekommer ved en overbelastning.

Vi kan derfor behandle denne fascien på samme måten som vi behandler en senebetennelse. Vi bruker ultralydsundersøkelse for å stille en rask og presis diagnose ved denne problemstillingen.

Hvor og når gjør det vondt?

Det vanligste område for smerten er under foten inn mot hælbenet. Om smerten sitter i dette området er det stor sjanse for at dette er en plantar fascitt. Det er da vanlig at det er vondt når man starter å gå, helst ved fraspark i gangfasen.

Det vil så kunne bli mindre merkbart når man blir varm, for så å forverre seg igjen når man har gått en stund. Men dette bildet kan variere noe, så det er viktig å bli grundig undersøkt for å sette en diagnose.

Hælspore

Hælsporen er påleiringer på hælbeinet. Disse har kommet etter at plantar fascien har dratt i vevet over lang tid. Hælsporene sitter gjerne i senedraget under foten tett inn på hælbenet (calcaneus). Hælsporene er som regel ikke årsaken til smerten.

Kalken er ofte kun et tegn på at det har forekommet en overbelastning over tid. Kalken kan ligge i forskjellige posisjoner og hos noen vil den kunne irritere plantar fascien, men oftest ligger den under plantar facien og gjør ingen skade.

Overbelastning

Vanlige årsaker til plantar fasciitis er overbelastning og/eller feilbelastning. Overvekt, dårlig skotøy og dramatisk aktivitetsøkning er noen årsaker som man normalt ser.

I noen tilfeller kan annen skade endre gangmønster på en slik måte at man belaster plantar fascien mer enn normalt. For eksempel ved en legg, kne eller ankelskade.

For å få et grundig innsyn i årsakssammenhengen, og hva som bør gjøres av behandlingstiltak, så er det viktig å oppsøke lege eller fysioterapeut med kompetanse på muskel- og skjelettlidelser.

Hvilke behandlingsalternativer finnes?

Øvelser i form av eksentriske, statisk eller HSR brukes i dag til senebetennelser. Dette kan man starte opp med raskt etter at diagnosen er stilt. Trykkbølgebehandling er effektiv behandling som supplerer trening av senen Det finnes ingen bivirkninger ved behandling med trykkbølger.

Ved fotstillingsfeil kan det være hensiktsmessig å korrigere dette med en dynamisk innleggssåle da senen vil få en lettere arbeidsbelastning.

Konservativt tiltak bør prøves før tyngre behandlingstiltak settes i gang.

Hva med kortison?

Hvis ingen konservative tiltak fungerer kan ultralydveiledet kortisoninjeksjon benyttes. Dette må da diskuteres med din behandler for å vurdere om det i ditt tilfelle kan benyttes.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ammetommel

Ammetommel

Ammetommel er et populært navn på senebetennelse i tommelen. På latin heter det De Quervain’s tenosynovitt.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Hva er ammetommel/de Quervain’s tenosynovitt?

De Quervains tenosynovitt er en senelidelse som opptrer i senen og/eller seneskjeden til en eller flere av tommelens sener (abduktor pollicis longus og ekstensorer pollicis brevis) på håndryggen.

Årsaken til smertene er at det oppstår en hevelse i eller rundt senen som medfører økt friksjon og dermed irritasjon og smerte. Dette er en lidelse som vi ofte ser på klinikken og kan være svært problematisk grunnet tommelens åpenbare involvering i mange daglige gjøremål.

Lidelsen inntreffer hyppigst etter 40-års alder, men den forekommer også hos yngre aldersgrupper. Forekomsten er også økende blant kvinner i svangerskap og som ammer, hvilket er grunnen til at lidelsen ofte blir kalt “ammetommel”.

Smerter ovenfor håndleddet

De fleste pasienter opplever smerte, ømhet og hevelse rett ovenfor håndleddet knyttet til tommelens grunnledd. Smerten er verst når neven knyttes, og ved grep og vridninger.

Mange opplever at smerten kan variere fra verkende til huggende smerte, hvor man kan risikere å miste det man løfter. Dette er spesielt problematisk for ammende som blir redd for å miste barnet sitt i forbindelse med løft.

Gjentatte belastninger

Det kan være flere årsaker til utviklingen av de Quervains tenosynovitt, og her gjenstår det ennå mye forskning. En anerkjent forklaringsmodell er at lidelsen oppstår som resultat av gjentatte belastninger over tid.

Årsaken er ofte en kombinasjon av økt friksjon av senen der den beveger seg gjennom seneskjeden og repetitive belastninger av senen i seg selv. Erfaring viser at manuelt arbeid, som innebærer mange små og gjentatte belastninger av håndledd og tommel, er predisponerende for utvikling av denne tilstanden.

Hos kvinner som ammer antas det at gjentatte løft og statisk holding av det nyfødte barnet er en av årsakene til den hyppige frekvensen av ”ammetommel”. Nyere forskning viser derimot at det også kan være hormonelle årsaker til den hyppige frekvensen blant denne pasientgruppen.

Ultralyd

Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens sykehistorie og funn ved undersøkelsen. Ved klinisk undersøkelse kan man i de fleste tilfeller se en hevelse på oversiden av tommelen og området er ofte svært palpasjonsømt.

Finkelsteins test er også positiv. Ved hjelp av ultralydskanning vil man i tillegg kunne vurdere tilstanden til både senen og seneskjeden som helhet. Dette er avgjørende for behandlingen, da omfanget av evt. skaden og hvor skaden sitter er avgjørende for å kunne sette i gang korrekt behandling.

Hvis ultralydundersøkelse avdekker at det kun er seneskjeden som er affisert er dette indikasjon på en bedre prognose. Om lidelsen har vart lenge kan dette omfatte også degenerasjon av senen og man må derfor forvente et lenger behandlingsforløp.

Ro og avlastning

Hos pasienter med smerter som ikke har vart så lenge, eller hvor smerten er mindre fremtredende kan ro, avlastning og betennelsesdempende medisin være nok. Da vil hevelsen på seneskjede og senen dempe seg gradvis. Enkelte vil også kunne ha nytte av en håndleddsortose.

Hvis plagene ikke går over etter et par uker er det stor sjanse for at man trenger ytterligere stimulering for å bli bra. Det kan da være lurt å oppsøke en terapeut med kompetanse på denne lidelsen for råd og eventuell behandling.

Trykkbølge

Radierende trykkbølgebehandling (rESWT) kan i slike tilfeller være et behandlingsalternativ. Trykkbølge er mest effektiv på kroniske lidelser. Hensikten er å sette i gang en akutt prosess i kroppen, slik at kroppens eget forsvarssystem aktiviseres og stimulerer til vevsheling. Det vil være behov for spesifikk trening av senen i etterkant.

Kortisoninjeksjon

TenosynovittFor de med til dels alvorlige plager og stor hevelse på seneskjeden bør man forsøke med injeksjon av kortison. Denne injeksjonen bør gjøres ultralydveiledet for å unngå at medikamentene kommer på utsiden av seneskjeden eller i senebuken.

Dette kan potensielt gi uheldige utfall som små mindre pene søkk i huden og/eller påvirkning av friskt kollagenvev som man helst ikke ønsker. Vår erfaring er at selv de med store og langvarige smerter får god smertelindring og varig reduksjon av hevelsen i seneskjeden etter injeksjonsbehandling.

Hva er sjansene for å bli bra?

De aller fleste blir bra etter konservativ behandling med tilpasset trening i kombinasjon med fysikalsk behandling.

Dersom man ikke responderer på noen behandling gitt av lege eller terapeut kan eventuelt kirurgisk vurdering være neste alternativ. Dette anbefales først og fremst først når alle andre metoder er utprøvd.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud