Problemer med legg, ankel eller fot

Problemer med legg, ankel eller fot

Langvarig plager i legg, ankel eller fot kan skyldes belastningsubalanse i forholdet mellom disse. Kunnskap om hvordan dette systemet fungerer kan bidra til å finne årsaken til selve problemet

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av idrettslege Hans Schipper

Systemet legg, ankel, fot - Apexklinikken
Systemet legg – ankel – fot

I den daglige praksisen min som idrettslege ser jeg mange pasienter som har langvarig problemer med legg, ankel eller fot. Ofte har de fått behandling av området de har vondt, uten at det har hjulpet. Derfor synes jeg det er en god ide å dykke litt dypere inn i legg- ankel- og fotsystemet. I denne artikkelen vil jeg ikke ta for meg spesifikke skader, men jeg vil forklare hvordan dette systemet fungerer. Kunnskap om dette kan gi nye måter å finne årsaken til selve problemet.

 

Spre belastningen

Dette systemet må håndtere mye energi som strømmer gjennom kroppen. Mens vi går, og spesielt mens vi løper eller hopper, kommer det mye kraft fra bakken når vi presser føttene ned i underlaget (bakkens reaksjonskraft). Denne kraften bør styres på en funksjonell og sikker måte. For å oppnå dette har kroppen utviklet en veldig genial strategi. Den viktigste delen av denne strategien er mantraet: Spre belastningen! Når kraften er spredt over en større flate, må hver kroppsdel bare håndtere en begrenset mengde av den. Det reduserer sjansen for skade. 

Hvorfor er strukturen overbelastet?

Enkelt sagt kan du dele systemet inn i tre deler:
1. Leggen inneholder alle musklene som styrer ankelen og foten
2. Ankelen er “hengslet” i systemet som gjør bevegelsen mulig
3. Foten er den stabiliserende delen av systemet

Dette betyr at når man har vondt i leggen, bør man alltid tenke på funksjonaliteten til ankelen og foten. Hver muskel eller kombinasjon av muskler i dette systemet har en spesifikk funksjon i bevegelse og/eller stabilisering. Når det er en skade i en bestemt del av dette systemet bør du stille spørsmålet: Hvorfor er denne strukturen (for eksempel plantar fascia eller akkilessenen) overbelastet? I mange tilfeller vil svaret være at det er en ‘feil’ et sted i systemet. Strukturen får ikke sendt kraften videre, og derfor må den takle mye mer kraft enn den er beregnet for.

Reaktiv løping

Den høyeste belastningen påføres systemet når vi legger kroppsvekten på foten. I dette øyeblikket må kroppen være i stand til å spre belastningen gjennom systemet. Den gjør dette på følgende måte:
1. Hælbenet er plassert på utsiden av foten, noe som gjør systemet «ustabilt». Så når kroppsvekten legges på foten, faller hælbenet innover. Dette kalles pronasjon og det essensielle første trinnet i å håndtere belastningen.
2. Hælbenet er plassert tett mellom de distale delene av tibia og fibula (ankelgaffelen). På grunn av det må ankelen også bevege seg når hælbenet går i pronasjon. Den eneste muligheten den har er innoverrotasjon (endorotasjon).
3. Når kraften beveger seg oppover i den kinetiske kjeden, fortsetter kneet denne rotasjonsbevegelsen opp til hoftene. Derfra beveger rotasjonen seg opp i ryggraden.

Nå er hele bakkereaksjonskraften spredt over en stor flate og med det spennes en slags fjær. Når etter-avspark-fasen begynner, frigjør fjæren den lagrede kraften og kroppen får frienergi når foten letter fra bakken. I løping kalles dette reaktiv løping.

Finne delen av systemet som ikke gjør jobben ordentlig

Hele prosessen styres av mange strukturer og mye kan gå galt. Dette er grunnen til at du bør tenke på krafthåndtering i hele leggen når en struktur begynner å gjøre vondt. Ikke fokuser for mye på den delen som gjør vondt, det er bare den overbelastede strukturen. Målet er å finne årsaken, hvilken del av systemet som ikke gjør jobben sin ordentlig. Når du finner og korrigerer det, vil smerten forsvinne fordi strukturen ikke er overbelastet lenger.

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ishockeyspesialisten

Eivind Bjørgo - Apexklinikken

Ishockeyspesialisten

Har du hockeyrelaterte plager? Hockey har vært en viktig del av hele livet til fysioterapeut Eivind Bjørgo - han kan det meste om hockeyskader. Eivind er også med i behandlernettverket til Idrettens Helsesenter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad
Foto: Rasmus Brøgger
25.03.22

Eivind Bjorgo - Apexklinikken
Spilte hockey som ett-åring

Faren til Eivind får hockeydilla på begynnelse av 90-tallet. I 1994 blir OL arrangert på Lillehammer, og Lillehammer vinner NM i ishockey. Eivind er bare ett år, men faren spiller hockey med han på kjøkkenet. Ikke mange årene etter er han med på Hockeyskolen til klubben, et aktivitetstilbud før det blir mulig å delta på de aldersbestemte lagene. – Fattern spilte med meg på kjøkkenet så fort jeg lærte meg å gå omtrent, og han var tidlig i gang med å lage en isflate i hagen. Så ishockey har vært en viktig del av hele mitt liv, smiler fysioterapeut Eivind Bjørgo.

Skade førte til fysioterapistudiet

Som 11-åring fikk Eivind en korsbåndskade i kneet. 6 år senere ble han skadet igjen, men denne gangen var ikke skaden forenelig med videre satsing. – Det var en tøff beskjed å få, sier han. – Vi hadde et høyt nivå på juniorlaget med flere palleplasseringer i NM. Bare et par uker etter at jeg skadet meg ble laget mitt Norgesmestre for junior den sesongen. Det var surt å ikke kunne delta på isen. Men jeg aksepterte beskjeden og har funnet andre roller inn i hockeyen. 

Tidlig ble han interessert i skader og rehabilitering, og etter 2 friår med mye reising rundt i verden flyttet han og kjæresten til London og tok fysioterapiutdannelsen der. 

Hockeytrener og helseansvarlig

Tilbake i Norge ble Eivind fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer siden 2018 og er nå ansvarlig for alle bortekampene deres i Oslo og omegn. I dag er han også helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey) og er med på deres samlinger og turneringer. – Det er ganske hektisk til tider, smiler fysioterapeuten.

Raskt etablert på Apexklinikken

Eivind begynte å jobbe på Apexklinikken for 1,5 år siden, men er allerede en godt etablert fysioterapeut. – Jeg hadde lagt merke til klinikken via Vondt- podcasten ( til fysioterapeut Stian Christophersen på klinikken, red anm) og hørt rykter om at Apexklinikken var en god klinikk, så målet var å jobbe her da jeg var ferdig med turnusen, sier han. Nå har Eivind tatt de fleste ultralydkursene og jobber fullt på klinikken. Mye med hockeyrelaterterte skader.

Behandlernettverket til Idrettens helsesenter

De fleste idretter som har lisens har forsikring og samarbeid med Idrettens Helsesenter (IHS). Eivind er med i Idrettens Skadetelefons behandlernettverk og får mange pasienter fra ishockeymiljøet. – Det er klart at det er en fordel for pasientene at jeg både har drevet aktivt med hockey og jobbet som trener og behandler i medisinske team i hockeylag i flere år, sier han, litt beskjedent. 

Hjernerystelse

– Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Her på klinikken har vi et veldig dyktig spesialistteam for hjernerystelser som jeg samarbeider tett med. 

Eivind har også planer om å videreutdanne seg og bli en del av dette teamet.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkksskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. I tillegg er kontusjonskader med lårhøner og skuddskader en naturlig del som man ofte ser, men sjelden i klinikken. Han ser også mye belastningskader i hofte, lyske og rygg.  – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Spiller hockey for moro skyld

Selv om Eivind som 17-åring fikk beskjed om at han ikke kunne satse videre på hockey, har han ikke klart å legge hockeyskøytene helt på hylla. – Jeg er for glad i hockey til det, smiler Eivind. Og forteller at han i dag spiller hockey for moro skyld, på hobbynivå. Så når han har tid, spiller han på et kompislag i Lillehammer og i 5. divisjon i Oslo. Og så må han jo ha litt tid til kjæresten også, Vilde som han traff på videregående. De bor nå på Løren, ikke langt fra Apexklinikken.

 

 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander. På Apexklinikken kan våre spesialister sette diagnose, smertelindre og eventuelt henvise videre til operasjon om nødvendig.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kjetil Nord-Varhaug og Kari Dahl Gullikstad

Slipping Rib Syndrome
Falske- og flytende ribbein

Brystkassen består av 12 ribbeinspar. Den er en del av skjelettet og har den viktige jobben med å beskytte hjerte og lunger. De 7 øverste ribbeina er festet til brystbenet foran på brystet gjennom brusk, og til ryggvirvlene i ryggen. Ribbein 8-10 er festet til brystbeinets kystbrusk og kalles falske ribbein. Ribbein 11 og 12 er ikke festet i brystbeinet, men kun til ryggvirvlene i ryggen, disse kalles flytende ribbein. På grunn av deres manglende tilknytning er disse ribbenene mer utsatt for skade. Det er de falske og flytende ribbeina som er involvert i syndromet.

Slipping Rib Syndrome
Flytende ribbe syndrom, Cyriax syndrom

Slipping Rib Syndrome (SRS) blir omtalt under mange andre navn, noen av disse blir i noen tilfeller beskrevet som undergrupper og kan ha spesifikke plager og undersøkelseskriterier. Syndromet blir omtalt som flytende ribbe syndrom, glidende ribbe syndrom, Cyriax syndrom, 12. ribbe syndrom, clicking rib, displaced ribs, rib tip syndrome, nerve nipping, painful rib syndrome og interchondral subluxation, blant flere. 

Symptomer

Slipping rib syndrom har følgende symptomer:

– Bevegelsen til de nedre ribbeina oppleves ofte som en glidende, klikkende eller poppende følelse 

– Fornemmelsen oppstår vanligvis bare på den ene siden av brystkassa, men kan også oppstå på begge sider

– Intense smerter i nedre bryst eller øvre del av magen over kystmarginen, mest i høyden av 8., 9. og 10. ribbein (falske ribben)

– Smerten blir beskrevet som stikkende, etterfulgt av en konstant monoton smerte som kan vare fra flere timer til mange uker

– Smerten kan variere fra å være en mindre plage, moderat alvorlig til å forstyrre dagliglivets aktiviteter

– Smertene kan stråle ut til ryggen på den berørte siden/sidene 

– Det kan oppstå smerter i korsryggen, magen og lysken

– Plagene kan komme og gå og forverres av visse stillinger og bevegelser: Ligge eller snu seg i sengen, reise seg fra en stol, kjøre, strekke seg, strekke seg, løfte, bøye seg, vri på stammen, hoste, gå eller bære tungt

– Reproduksjon av smerten ved å trykke på den ømme flekken eller ved ytre påvirkninger

– Det kan forårsake en rekke somatiske og viscerale plager som galleplager og nyrekolikk

– Kan påvirke sportsaktiviteter som involverer kroppsbevegelser og dyp pust, men spesielt løping, ridning eller svømming. Smerter kan være alvorlige nok til å få pasienter til å slutte å spille sport

Hvem får Slipping Rib Syndrome?

Tilstanden er litt mer vanlig hos kvinner enn menn. Det har blitt rapportert hos personer så unge som 12 år og så gamle som midten av 80-tallet, men det rammer hovedsakelig middelaldrende mennesker. Den eksakte årsaken til Slipping Rib Syndrome er ikke kjent, men vanlige risikofaktorer er overbelastning eller ribbetraumer.

Årsak til SRS

Tilstanden følger ofte med en historie med fysisk traume, spesielt blant idrettsutøvere. Fullkontaktidretter som hockey, bryting og amerikansk fotball er utsatt, i tillegg til svømmere med repeterende overkroppsbevegelser kombinert med høye fysiske krav. Syndromet kan også skyldes anatomiske forhold der det er kort avstand mellom på ribbene i området mellom bekken og ribbebuen på 10. ribbe, eller graviditet (hormonendringer som påvirker leddbåndene). 

Underdiagnostisert

Slipping Rib Syndrome anses å være underdiagnostisert og ofte oversett fordi den ofte forveksles med andre tilstander. Tidligere ble tilstanden ofte omtalt som sjelden eller uvanlig. En studie fra 1980 anslo at 1% av kliniske diagnoser hos nye pasienter på en generell medisinsk klinikk og 5% på en spesialisert gastroenterologi klinikk hadde syndromet. I dag anser man at syndromet vil ramme 20 – 40 % av den befolkningen i løpet av livet. Hos de fleste går smertene bort av seg selv, men de med vedvarende smerter fra ribber og ribbebrusk kan utredes hos oss på Apexklinikken.

Forveksles med andre tilstander

Differensialdiagnosen av glidende ribbens syndrom inkluderer en rekke tilstander: Kolecystitt (inflammasjon i galleblæren), øsofagitt (betennelse eller irritasjon i spiserøret), magesår, stressfrakturer, muskelrifter, pleurittisk brystsmerter, bronkitt, Astma, Kostokondritt eller Tietze syndrom, blindtarmbetennelse, betennelse med ribbeinsbrusken, ribbeinsbrudd, hjertesykdommer og benmetastaser.

Diagnosering

Tilstanden påvises ved klinisk undersøkelse, ultralyddiagnostikk, symptomer, MR /RTG og diagnostiske blokader der man bedøver området som gir smerter for å lokalisere årsak til smertene. Behandleren ser etter en assosiasjon mellom visse bevegelser eller stillinger og smerteintensitet (tegn og symptomer), avgjør om pasienten har opplevd nylig traumer (ikke alltid til stede), begrenset holdning eller tidligere abdominal kirurgi og gjenskaper symptomene (f.eks. smerte, klikke). En viktig del av undersøkelser er å utelukke andre årsaker til symptomene. Vanlige røntgenbilder, CT -skanninger og MR kan ikke visualisere hva som gjør vondt i brusk eller ribbe som er påvirket av Slipping Rib Syndrome, men det kan utelukke andre forhold som kan gi liknende smerter og brukes derfor for å utelukke annen patologi som årsak. RTG eller MR kan brukes for å se på avstand mellom bekken og ribber og lengden på ribbene for å se om man er mer utsatt for å få disse plagene.  Dynamisk ultralyd kan brukes for å evaluere bevegeligheten til ribbene mot hverandre.  En såkalt ‘hektemanøver’ kan bidra til å avgjøre om de nedre ribbenene er hypermobile.

Behandling

I motsetning til andre bein i kroppen, for eksempel en arm eller et ben, kan brystet ikke immobiliseres hvis et bein er ødelagt. Det er det ikke mye som kan gjøres for å redusere bevegelse, ettersom brystet trenger å bevege seg i det minste nok til å utvide seg når en person puster. Behandlingen av bløtvevsskader og brudd er derfor den samme og hovedsakelig fokusert på å kontrollere smerte og eventuelle forverrende faktorer (for eksempel hoste). Gitt tilstrekkelig tid og støttende pleie (inkludert smertebehandling), leges disse skadene vanligvis alene. Helbredelsesperioden kan imidlertid være veldig ubehagelig og kanskje forlenget hvis brystet blir ytterligere irritert eller skadet.

Konservative tiltak

Konservative tiltak er ofte de første behandlingsformene som tilbys pasienter med Slipping Rib Syndrome, spesielt de der symptomene er mindre. Ofte vil pasientene bli beroliget og anbefalt å begrense aktiviteten, bruke is og ta smertestillende medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Aktuelle medisiner brukes av og til, for eksempel Diclofenac gel og lidokain depotplaster, som kan gi midlertidig lindring av symptomer. Ytterligere tiltak som manipulasjonsbehandling hos naprapat, osteopat, fysioterapi og kiropraktisk behandling er andre ikke-invasive metoder som har blitt brukt for å behandle SRS. Målet med disse behandlingene er vanligvis lindring eller symptombehandling.

Nerveblokkerende injeksjoner

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av den tilknyttede smerten. Hvis en person med Slipping Rib Syndrome fortsatt har smerte som ikke er godt kontrollert med reseptfrie smertestillende midler eller midlertidige aktivitetsbegrensninger og fysikalsk behandling, kan det settes nerveblokkade (en injeksjon av et bedøvelsesmiddel i interkostal nerve) eller injeksjon direkte mot det smertefulle området for å lindre smerte. Nerveblokkerende injeksjoner bestående av kortison og lokalbedøvelse. 

Denne minimalt invasive intervensjonen kan låse plagene eller bistå til å stille en konkret diagnose. Noen må ha gjentatte injeksjoner som er nødvendige for å forhindre at symptomene gjenoppstår. Dette kan vi utføre på klinikken.

Kirurgi

Hvis tilstanden vedvarer eller forårsaker sterke smerter, kan kirurgi anbefales. Kirurgisk inngrep utføres ofte i tilfeller der andre behandlingsmetoder ikke har gitt en løsning. Det er flere kirurgiske inngrep som blir brukt, fjerning av deler av ribbebrusk eller reseksjon av hele eller deler av ribben er mest vanlig. Det er lite fare for komplikasjoner og de fleste blir bedre med kirurgi om dette er indikert. Apexklinikken kan henvise til thoraxkirurgisk poliklinikk på offentlig sykehus eller privat om operasjon er nødvendig. 

Hovedkilde: Physiopedia

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hypnoterapi

Hypnoterapi - Apexklinikken

Hypnoterapi, en effektiv behandlingsmetode

Psykologspesialist Madli Birkelund og klinisk psykolog Edgar Karlsen bruker hypnoterapi integrert med psykodynamisk-, kognitiv eller metakognitiv terapi. Hypnoterapi er en effektiv behandlingsmetode for mange tilstander for raskere å komme i kontakt med egne ressurser.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gulikstad

Hypnoterapi - Apexklinikken
Godt dokumentert som effektfull metode

Effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er godt dokumentert. Fagmiljøet ved Rikshospitalet konkluderer i en artikkel om klinisk hypnose som ble publisert i Tidskriftet Den Norske legeforening i 2021 at effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er nå så godt dokumentert at det bør inngå som en del av behandlingstilbudet til både voksne og barn og at implementering i klinisk praksis går forbausende langsomt. Men her på Apexklinikken har vi altså nå 2 psykologer som har videreutdannet seg i klinisk evidensbasert hypnoterapi, og en 3. psykolog med hypnoterapiutdannelse er på vei inn. 

Madli Birkelund
Hva er hypnoterapi?

– Hypnoterapi er en terapeutisk metode som kan brukes innen de fleste retninger i psykologisk behandling, forklarer psykologspesialist Madli Birkelund. – Vi hjelper pasientene å komme i en dyp avslappende tilstand som gjør at de kommer i kontakt med følelser og opplevelser på en annen måte enn ved rene samtaler. Både fantasi og virkelighet blir mer tilgjengelig og mulighetene oppleves sterkere. I terapi er det viktig å få fram ressursene, og hypnoterapi er effektivt her. Et eksempel er å be pasientene om å hente frem et øyeblikk hvor de følte seg trygge og stolte, og i dyp avspenning kan man få med alle aspekter ved opplevelsen (omgivelser, lyd, følelser med mer). Dette er vanskelig, kanskje ikke mulig, men i alle fall mer tidkrevende i en normal våken tilstand.

Edgar Karlsen
Bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger

Psykolog Edgar Karlsen med spesialkompetanse på yrkesrelaterte utfordringer, legger til at en viktig del av den klassiske hypnoterapibehandlingen er at pasienten kan oppleve å endre sine personlige, negative forestillinger som igjen kan påvirke symptomene i gunstig retning. – Feilforestillinger, med bekymringer og ulike negative tanker og følelser, kan i ytterste konsekvens gjøre oss syke. Personer kan reagere like kraftig på mentale forestillinger som på en virkelig hendelse. Intet medikament kan helbrede feilforestillinger. Det bevisste sinnet, med sin logikk og fornuft, svikter når vi skal påvirke en uvane som bidrar til for eksempel kroniske plager. Derfor kan hypnoterapi være en svært virkningsfull behandlingsmetode til å bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger, forteller Edgar.

Hvordan utføres hypnoterapien?

– Pasienten sitter på en stol/i en dyp lenestol, og psykologen instruerer pasienten å komme ned i en dypt avslappende tilstand, dette kan gjøres både med kort og langvarig prosedyre. Mens pasienten er i dette bevissthetsnivået, guider psykologen hva pasienten skal ha fokus på. Det kan være å komme i kontakt med noe, men det kan også være å skape distanse, forklarer Madli. – Målet er at pasienten selv skal få mer kontroll (og altså ikke miste kontrollen). Pasienten er så bevisst det som skjer at vedkommende kan velge å gå ut av den. Det hele er et samarbeid med formål om å bedre en tilstand, redusere symptomtrykk. Pasienten får veiledning hele tiden, men må gjøre jobben selv, sier Edgar. 

Dyp, avslappende tilstand

– Tenk deg at du kjører fra A til B og når du kommer frem oppdager du at du ikke har lagt merke til noe du har hatt rundt deg, du har kun hatt fokus på å kjøre. Det er et smalere fokus, og det kan sammenlignes med det som skjer i hypnoterapi, forteller Madli. – Det er en dyp, avslappende tilstand. Den er en mellomting mellom bevissthet og søvn, samme tilstand som man også kan oppnå i meditasjon.

Avhengighet, migrene, smerter, søvn og IBS

Hypnoterapi kan brukes på de fleste tilstander, men tilstander som overdrevne bekymringer, utbrenthet, angst, avhengighet, hodepine, migrene, smerter, søvnproblemer, fobier og IBS- irritabel tarm er typiske problemer hvor hypnoterapi kan være en del av behandlingen og egner seg godt. – Våre erfaringer er at hypnoterapi er en veldig effektfull metode. Pasienten kommer raskere i kontakt med følelser og opplevelser enn vi ville klart kun med psykodynamisk-, kognitiv (CBT) eller metakognitiv terapi. Veldig ofte opplever pasienten hypnoterapi som både godt/behagelig og virkningsfullt. Det burde vært brukt mye mer, sier Madli og Edgar.

Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose

Psykologspesialist Madli Birkelund er leder av NFKEH, Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose som har rundet 40 år, og psykolog Edgar Karlsen er styremedlem i samme forening. Kursene til NFKEH er godkjent av Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norsk psykologforening. 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Verdens ryggdag: Viktig å finne årsaken til ryggplagene

Verden rygg dag - Arve Hembre - Apexklinikken

Verdens ryggdag: Viktig å finne årsaken til ryggplagene

Arve Hembre er naprapat og en del av spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner på Apexklinikken. Han jobber mye med ryggpasienter og har utviklet en praksis som gjør at han får 'second opinion pasienter' fra andre terapeuter og leger fra hele Østlandet.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Arve Hembre - verdens ryggdag - Apexklinikken
Naprapat

Arve har jobbet som naprapat på Apexklinikken i snart 7 år. Han hadde praksisplass på klinikken da han gikk på Naprapathögskolan i Stockholm, et 4 årig heltidstudie, og begge parter var raskt enige om at de ville jobbe mer sammen. – Ordet Naprapati betyr å korrigere årsaken til lidelse, og det er noe av kjernen i naprapatien – å analysere og forebygge underliggende årsaker, forteller Arve.  Det finnes ca 400 naprapater i Norge . Utdannelsen er svensk og i Sverige er naprapater den største yrkesgruppen innen avansert manuell medisin med over 1200 behandlere. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. 

En del av et stort nettverk på klinikken

– På klinikken ser vi at det i praksis ikke så stor forskjell mellom profesjonene. De fleste terapeutene jobber med muskel, ledd og bindevev. Det er viktigere å finne en behandler som man har god kjemi med samt en som innehar ekstra interesse og kompetanse på den type plage du søker for, enn hvilken yrkesgruppe man tilhører, sier Arve. Han tilføyer at terapeutene på klinikken samarbeider godt og bruker hverandre til det beste for pasienten.  – Hvis jeg trenger å henvise til MR behøver ikke pasienten å gå tilbake til fastlegen for dette, det er flere andre på klinikken som har henvisningsrett. Jeg samarbeider også alltid med vår fysikalskmedisiner (legespesialist) når det gjelder injeksjoner, sier han.   

Lumbago, hekseskudd og isjias

Arve utreder og behandler mange typer plager, men ryggplager er noe av det han ser mest. – Det kommer både akutte og langvarige ryggplager til meg – lumbago, hekseskudd og isjias for å nevne noe. Jeg legger vekt på å ha en grundig samtale og undersøkelse, og kartlegge hva som har skjedd og hvorfor. Alle ryggpasienter opplever plager og smerter forskjellig, og det er viktig å møte dem på en måte som tilfredsstiller forventningene deres. Det er derfor godt å ha lang erfaring, sier Arve. 

Finne årsaken til ryggplagene

– Jeg er opptatt av at pasientene ikke skal overbehandles, men få god forståelse og egne verktøy til å håndtere nåværende eller tilbakevennende plager. Det er viktig at pasientene så raskt som mulig skal klare seg selv, men at det finnes hjelp på veien. Arve forteller at en viktig del av jobben er å kartlegge, og utelukke alvorlige årsaker til, ryggplagene, slik at man kan berolige og forklare – Det finnes veldig mange myter om ryggen vår som for mange påvirker smertebildet negativt og bidrar til uønsket inaktivitet. Forskning viser at disse mytene er til dels både direkte og indirekte årsak til omfanget av ryggplager, som påvirker både folks liv og kostnadene knyttet til det.

Rygginjeksjoner

De som blir henvist av annet helsepersonell for second opinion har som regel hatt ryggplager lenge og er villig til å prøve alternativer til konservativ behandling. Her har Apexklinikken og Arve flere muligheter. – Hvis det er mistanke om en vedvarende betennelse i rygg, ledd el nerverot kan vi sette ultralydveiledede injeksjoner med kortison. Såkalt “sakral epidural” blir satt med vanlig sprøyte med ultralydveiledning og ikke må forveksles med den som folk ofte kjenner til fra før ifbm fødsel. Det er også en del spennende som skjer med regenerativ medisin på rygg, hvor f.eks PRP – platerikt plasma – og hyaluronsyre, kan være verdt å forsøke, forteller Arve.

 

Norges største ultralydteam i privat praksis

Apexklinikken er kjent for å bruke ultralyd for raskere å finne riktig diagnose og kunne sette i gang raskt med riktig behandling.  – Det er ikke så hensiktsmessig å bruke ultralyd på rygg, men vi kan bruke ultralyd til å se på hevelse rundt facettledd og nerver, avslutter den flotte naprapaten som er en del av Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Rotundum – unik rotasjonsstol for krystallsyke

Rotundum - rotasjonstol for krystallsyke

Apexklinikken først i Norge med unik rotasjonsstol for krystallsyke

Krystallsyke er en diagnose som har hatt få behandlingsalternativer utenom tradisjonelle manøvre på benk. Den nye rotasjonsstolen, Rotundum, vil gjøre det mulig å kunne hjelpe en større pasientgruppe. Elisabeth Martinsen Lindahl fikk livet tilbake etter kun 3 ganger i stolen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Guro Kreppene og Kari Dahl Gullikstad

Rotundum - rotasjonsstol for krystallsyke -
Krystallsyke

BPPV (bedre kjent som krystallsyke) er en sykdom som hvert år rammer over 100.000 nordmenn. Den rammer både unge og gamle, kvinner og menn, men det er økt forekomst hos kvinner over 60 år. Krystallsyke oppstår ved at små krystaller (otolitter) som sender signaler til hjernen om hvilken stilling hodet befinner seg i, løsner og beveger seg rundt i buegangene i det indre øret.

Få behandlingsalternativer

Krystallsyke har vært internasjonalt kjent siden 50-tallet, og det ble allerede gjort behandlingsforsøk på 60-tallet. I Norge derimot er det bare noen år siden denne sykdommen ble kjent, og det har vært få behandlingsalternativer og lite kunnskap om sykdommen. Etter hvert har vi fått flere behandlingsmetoder – manuell behandling på benk, og nå altså rotasjonsstoler.

Unik kompetanse på Apexklinikken

Narve Bjørneseth er en av få fysioterapeuter i Norge som utelukkende jobber med pasientgruppene der svimmelhet og balanseutfordringer er hovedsymptom. Allerede i 2008 spesialiserte han seg på området og har en unik interesse for vestibulære sykdommer – sykdommer som handler om balansesystemet. Han er en hyppig brukt foredragsholder og kursholder innen fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med osteopat/fysioterapeut Lars Martin Fischer utgjør de spesialistteamet i svimmelhet og hjernerystelse på Apexklinikken. 

Rotundum - rotasjonsstolenes Rolls Royce

Det finnes flere typer rotasjonsstoler i Norge, men den som klinikken nå har fått er enestående i sitt slag. – De andre rotasjonsstolene som finnes i Norge er såkalte biaksiale rotasjonsstoler, forteller Narve.  – Det vil si at man har flere akser å bevege stolen rundt. Det som er det unike med Rotundum er at den i tillegg er mobil, og justerbar inntil 1 grad i begge akser. Den er altså ekstremt nøyaktig, den mest nøyaktige stolen på markedet i dag. Rotundum ses grunnet dette på som rotasjonsstolenes Rolls Royce, og Apexklinikken er stolte av å være den første klinikken i Norge som tar denne i bruk.

Nakkestivhet og vanskelige krystaller

Narve kan fortelle at de har investert i Rotundum fordi den har en unik tilnærming til BPPV/krystallsyken. – Denne rotasjonsstolen vil gi oss mulighet til å behandle alle pasienter, inkludert de man vanligvis må gi opp fordi kroppen ikke klarer å komme i posisjon, eller krystallene ikke vil på plass. Det er forsket mer på benkbehandling enn bruk av rotasjonsstol, derfor vil benkbehandling fortsatt være den foretrukne behandlingsmetoden, men på noen tilstander skal man alltid benytte stol. Stolen har en stor fordel ved nakkestivhet der annen mobilisering kan være utfordrende, som hos eldre pasienter eller pasienter med sykdommer eller kirurgisk stivhet som etter nakkeoperasjoner. Den er også unik når det gjelder ‘vanskelige’ krystaller, behandlingsresistente krystaller eller multikanal BPPV – noe som man ser oftere etter hodetraume.

Viktig å komme tidlig til behandling

– Med Rotundum kan vi både undersøke, diagnostisere og behandle BPPV/Krystallsyke. Pasienten får VNS-briller på, slik at man ser øyebevegelsene – nystagmus – på en skjerm. Diagnostisering foregår som ved vanlig behandling, at øyebevegelser og hodeposisjon sammenlignes. Når det gjelder antall behandlinger er det vanskelig å si noe konkret, men har man en nyoppstått ukomplisert BPPV kan man regne med opptil 4 ganger behandling. Har man krystaller i flere bueganger kan det ta lenger tid. Men jo raskere man kommer i gang jo kortere tid vil behandlingen ta. Uansett om man har hjernerystelse eller BPPV er det altså viktig å komme tidlig til behandling, sier Narve.

Ble tipset om Apexklinikken

Elisabeth Martinsen Lindahl har vært plaget med krystallsyken flere ganger før, men da har det gått over med manuell behandling. Denne gangen ville det ikke slippe. Hun gikk til 3-5 forskjellige behandlere, og det var til slutt en fysioterapeut på Sykehuset Innlandet som tipset om Narve og Apexklinikken.

Sterkt plaget

Elisabeth kom til Narve første gang 11.1. Da hadde hun vært sterkt plaget i 5 måneder. Den aktive damen måtte ha hjelp av mannen sin for å gå fra sofaen til kjøkkenet, og turte knapt å være utenfor huset. Siden rotasjonsstolen ennå ikke var i hus, prøvde Narve med manuell behandling to ganger, uten bedring. 

Plagene slapp etter 3. gang

I midten av mars var stolen på plass og Elisabeth fikk sin første behandling. – Jeg er ikke noe glad i å være på tivoli, og på meg virket stolen litt på den måten. Det var ubehagelig, jeg fikk vondt i hodet, ble kvalm og sengeliggende 2-3 dager. Andre gangen gikk det litt bedre. Og 3. gangen merket jeg det i bilen på vei hjem. Jeg kunne kjenne at det løsnet! Og ble helt klar i hodet, forteller Elisabeth.

Fikk livet tilbake med Rotundum

Hun hadde bestilt en time til, men den avlyste hun da hun var helt symptomfri. Dette var i begynnelsen av april, og i dag er den 72 år gamle pensjonisten aktiv som aldri før: Hun pusser opp og snekrer, er mye opp og ned på gulvet, men har ikke merket noe tilbakefall. – Jeg har fått et nytt liv, sier Elisabeth. – Jeg håper stolen kan bidra til at flere som sliter med krystallsyken kan å få hjelp. Narve og Rotundum ga meg livet tilbake! 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopatisk tilnærming til IBS

Osteopatisk tilnærming til IBS

Osteopatisk tilnærming til IBS

Irritabel tarm (IBS) er et utbredt problem. 9-12% av verdens befolkning er påvirket av IBS, og i Norge er det flere som har symptomer på IBS enn de som faktisk oppsøker lege for problemet. Forskning viser at det helhetlige perspektiv ved behandling som osteopatien har, er avgjørende for symptomlette. Det kan være optimalt å kombinere osteopatisk behandling med ernæring, og at kompleksiteten av IBS må tas i betraktning.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Osteopatisk tilnærming til IBS
Hva er osteopati?

Osteopati er en helseprofesjon som baseres på vitenskapelige og kliniske fag. I lys av den biopsykososiale modellen undersøker og behandler osteopaten med utgangspunkt i at god helse ikke bare er fravær av sykdom, men også smerter og funksjonsplager i muskel-og skjelettsystemet. Osteopati søker gjennom behandling av dette å fremme pasientens evne til å hjelpe seg selv (3).

Osteopatisk behandling

En osteopat går gjennom en grundig anamnese, hvor pasientens sykehistorie blir kartlagt. Etter anamnesen blir det gjort en undersøkelse av hele kroppen, påfulgt av en helhetlig behandling. De 5 osteopatiske modellene en osteopat tar for seg i undersøkelsen er den nevrologiske, biomekaniske, sirkulatoriske/respiratoriske, metabolske og biopsykososiale modellen (3). Dette er viktig for å få et fullstendig bilde av pasientens plager, kropp og hverdag (2,4). En osteopat bruker hendene som verktøy i behandlingen av pasienter, dette ved bruk av forskjellige teknikker (5, s. 2, 4).

Teknikker

De osteopatiske teknikkene deles inn i direkte og indirekte teknikker. Ved direkte teknikker beveger man seg inn i en barriere, og motsatt ved indirekte teknikker (5, s. 109). Undergruppene av disse deles inn i rytmiske teknikker, lavhastighetsteknikker og thrusteteknikker. I de rytmiske teknikkene er rytme den mest fundamentale delen av prosedyren. Her går osteopaten inn i barrieren og bruker rytme, amplitude og kraft som justeringsfaktorer. Lavhastighetsteknikker inneholder eksempelvis muskelenergi- og bløtdelsteknikker. En felles faktor ved disse er vedlikehold av en posisjon, belastning, eller bevegelse i vente på en respons fra vevet. Thrusteteknikker (knekking på folkemunne) tar i bruk en enkel applikasjon av kraft, styrt av hurtighet og lav amplitude. Formålet med denne teknikken er å rette kraften mot et spesifikt punkt, område eller struktur (6, s. 13). Ved IBS problematikk jobbes det mye med bindevev og bløtdelsteknikker i det abdominale området, samt nervesystemet og spenninger i muskulatur.

Historie og utdannelse

På slutten av 1800-tallet grunnla den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828-1917) osteopatien. Den amerikanske medisinen hadde frem til da vært preget av lite struktur. Utdannelsen var dårlig organisert, det var lite kontroll over hva pasientene ble utsatt for og hvilke metoder som ble brukt. Det var da Still bestemte seg for å gå egne veier og utvikle en ny behandlingsform. Han tok utgangspunkt i forholdene mellom sirkulasjon og drenasje, kroppens anatomi og biomekanikk. Det han kom frem til var at avvik fra kroppens normale funksjon ville gi redusert helsetilstand (7). I Norge blir Osteopater autorisert i 2021. Det er flere land som har blitt autorisert, blant annet Frankrike, Island, Finland, Lichtenstein, Malta, Portugal, Sveits, Tyrkia og England (8). Utdannelsen består av en 3-årig bachelorgrad i osteopati, som må være bestått for å få opptak til et 1-årig videreutdanningsprogram. Studiet er NOKUT-godkjent, som gir rett til stipend og lån fra Lånekassen. Etter fullførte 4 år er man kvalifisert til et medlemskap i Norsk Osteopatforbund, og har derav retten til å benytte tittelen Osteopat D.O (9).

IBS - en kompleks tarmlidelse

Irritabel tarmsyndrom er en tilstand det er vanskelig å diagnostisere og spesifisere etiologien til. Faktorer som spiller inn er arvelighet, kosthold, tykktarmsbakterier, lavgradig inflammasjon og unormale hormonproduserende celler i mage og tarm (2). IBS er en funksjonell tarmlidelse som gir symptomer hos pasienter selv om prøver og tester ikke viser tegn til sykdom (10). Stress kan påvirke syndromet, men “det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm” (2). I lengre tid har det vært diskusjon om tilstanden kan komme av psykiske lidelser (11).

 

Økende problem

I Norge har det vært et økt antall konsultasjoner hos fastlege for mage- og tarmplager de siste 5 årene (12). Dette fører til høye kostnader for samfunnet og pasientene (13). Pasienter med irritabel tarm­-syndrom kan oppleve nedsatt livskvalitet og produktivitet på jobb (11). Canavan et al. (14) viser til at pasienter er villig til å gi 10-15 år av livet sitt om de fikk tilbud om en umiddelbar kur for IBS. Symptomene er ulike fra pasient til pasient, og graden av plagene varierer (2). Dette er en faktor som gjør diagnostiseringen vanskelig. Vanlige symptomer er ofte oppblåsthet, diaré, magesmerter og/eller forstoppelse (11). Prevalensen er høyere hos kvinner og det er også sett en hyppighet hos yngre (1).

Diagnose

I 1979 ble de første kriteriene utviklet av Manning (1). For å stille diagnosen IBS må pasienten passe inn i gitte kriterier. I dag benyttes Rome IV-kriteriene, som for første gang ble etablert i 1990. Gjennom disse kriteriene klassifiseres IBS til fire ulike subtyper. IBS med diaré (IBS-D), IBS med forstoppelse (IBS-C), uklassifisert (IBS-U) og IBS med både symptomer på diaré og forstoppelse (IBS-M). I 2016 kom Rome IV-kriteriene som en erstatter til Rome III (15). Det finnes ingen spesifikke tester for å stille diagnosen. Ulike studier spekulerer om det kan være noen sammenheng mellom IBS og psykologiske faktorer (11). For å stille diagnosen må andre sykdommer utelukkes (10). Dette skjer gjennom en grundig anamnese, avføringsprøver og blodprøver. I noen tilfeller er det nødvendig med gastroskopi eller koloskopi (10). 

Behandling for IBS

Mange pasienter takler symptomene på egenhånd. Både osteopatisk og konservativ behandling viser symptomlette på kort sikt. Ved å komplimentere osteopatisk behandling med f eks lavFODMAP-diett, kan det være mulig å bedre symptomene på lang sikt. I dialog med fastlegen kan pasientene finne frem til den behandlingen som passer best for enkeltindividet. Stressmestring, livsstilsendring og riktig kosthold er ofte behandlingstiltakene som blir satt i verks (10). Det er anbefalt å føre dagbok for å overvåke når symptomene forverres og se årsakssammenheng ved stress og/eller inntak av enkelte matvarer. Fysisk aktivitet ses på som positivt. Dette kan være med på å øke transporten av tarmgass og redusere oppblåsthet (10). Det kan også senke stressnivået (16). Samtaleterapi, yoga og avspenningsøvelser blir gitt som råd for stressmestring (10). Legemidler som blir brukt i behandling av IBS er kun for å lindre symptomer som oppblåsthet, diaré eller magesmerter. Det er ingen dokumentert effekt av spesifikke medikamenter (10). 

På Apexklinikken har vi Helsecoach og Psykolog som jobber med stresshåndtering og samtaleterapi.

Enkle råd for IBS-plager

● Regelmessige måltider, tygg maten godt, sitt ned og ta det med ro rundt måltidene.

● Unngå å hoppe over måltider eller la det gå mer enn 3-4 timer mellom måltidene.

● Drikk minst 8 glass vann (1-1,5L) eller andre drikker uten koffein, for eksempel urtete.

● Begrense te og kaffe med koffein til 2-3 kopper hver dag.

● Begrens inntak av alkohol og kullsyreholdige drikker.

● Individuell tilpassing av kostfiber. For noen kan det hjelpe å begrense inntaket av fiberrik mat som grovt eller fiberrikt mel og brød, frokostblandinger med kli og hele korn.

● Ved avføringsforstyrrelser (forstoppelse og/eller diarè) kan det hjelpe å spise mer vannløselig fiber gjennom for eksempel havre (havre-basert frokostblanding eller grøt) og linfrø (1-2 ss) daglig. Begrens inntak av frukt til 3 porsjoner per dag hvor en porsjon er ca. 80 gram som tilsvarer for eksempel en kiwi.

● Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol

 

Kosthold

Kostholdsdagbok kan kartlegge hvilke matvarer pasientene reagerer på. Hvis symptomene ikke reduseres etter livsstilsendring og generelle kostholdsråd, kan lavFODMAP-dietten være et alternativ. Ved Monash Universitet i Australia ble det i 2005 utviklet en diett som skulle redusere inntaket av FODMAP-matvarer i kostholdet og redusere symptomer på IBS. Resultatet ble lavFODMAP-dietten (LFD) hvor Sue Shephard og Peter Gibson stod bak forskningsgruppen (17). FODMAP står for fermenterbare oligo- di- mono- og polysakkarider (11). Disse karbohydratene er osmotiske og er derfor vanskelig å absorbere og fordøye. Dette gjør at tarmen utvider seg og kan gi diaré eller forstoppelse (11). FODMAP finnes i ulik grad i forskjellige matvarer og kan være fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler (10). Dietten har to faser, elimineringsfasen og reintroduksjonsfasen. I elimineringsfasen utelukkes FODMAP karbohydratene i 2-6 uker. Uten lindring av symptomene er det ikke nødvendig å gå videre til fase 2. Ved bedring etter elimineringsfasen vil en og en matvare bli introdusert slik at pasienten avdekke hvilke matvarer som forverrer tilstanden. Et optimalt resultat er lite symptomer og et variert kosthold (18). Denne dietten er kun anbefalt for personer som opplever symptomer på IBS (10).

På Apexklinikken har vi ernæringsfysiolog som gir deg tllpasset kostholdsråd i forbindelse med IBS

Osteopati og IBS

Et helhetlig perspektiv ved behandling av IBS er avgjørende for symptomlette. Studien til Van Attali et al (29) hadde oppfølging etter 1 år etter endt studie, der det vises det til en signifikant reduksjon av symptomene ved osteopatisk behandling. I flere studier gjort med osteopatisk tilnærming på IBS ble alvorlighetsgraden og livskvalitet også redusert (29) (35) (28). Hundscheid et al. (28) sin studie foreslår at det finnes flere grunner til at pasienten opplever bedring. De mener at osteopatens forståelsesfulle fremtoning og den direkte fysiske kontakten med pasienten vil kunne påvirke behandlingen. I tillegg bruker osteopaten mer tid på pasienten enn ved vanlig pasientkontakt (29). Collebrusco et al. (35) har gjennomført en studie som komplementerer osteopatisk behandling med ernæring. Konklusjonen tilsier at helsepersonell som behandler pasienter med IBS burde ha en mer holistisk tilnærming. Studien mener at det kan være optimalt å kombinere osteopatisk behandling med ernæring, men at kompleksiteten av IBS må tas i betraktning (35).

 

Kilder

1. Saha L. Irritable bowel syndrome: Pathogenesis, diagnosis, treatment, and evidence-based medicine. World J Gastroenterol WJG. 2014 Jun 14;20(22):6759–73.

2. Saha L. Irritable bowel syndrome: Pathogenesis, diagnosis, treatment, and evidence-based medicine. World J Gastroenterol WJG. 2014 Jun 14;20(22):6759–73.

3. Irritabel tarmsyndrom – helsenorge.no [Internet]. [cited 2019 Jan 21]. Available from: https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/irritabel-tarm

4. Hva er osteopati [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2015 [cited 2019 Jan 17]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/

5. Behandling [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2015 [cited 2019 Feb 1]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/behandling/

6. DeStefano LA. Greenman’s principles of manual medicine. Fifth edition. Philadelphia: Wolters Kluwer; 2017. 522 p.

7. Hartman LS. Handbook of osteopathic technique. Cheltenham: Nelson Thornes; 2001.

8. Historikk [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2016 [cited 2019 Feb 1]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/historikk/

9. Forum for Osteopathic Regulation in Europe – Regulation [Internet]. [cited 2019 Apr 1]. Available from: https://www.forewards.eu/regulation/

10. Helsebiblioteket.no R. Irritabel tarmsyndrom [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Feb 1]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/mage-og-tarm/irritabel-tarmsyndrom

11. Ford AC, Lacy BE, Talley NJ. Irritable Bowel Syndrome. Longo DL, editor. N Engl J Med. 2017 Jun 29;376(26):2566–78.

12. 10141: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, kjønn, diagnose, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken [Internet]. [cited 2019 Jan 21]. Available from: https://www.ssb.no/statbank/table/10141/tableViewLayout1/

13. Hillilä MT, Färkkilä NJ, Färkkilä MA. Societal costs for irritable bowel syndrome – a population based study. Scand J Gastroenterol. 2010 May 1;45(5):582–91.

14. Ford AC, Lacy BE, Talley NJ. Irritable Bowel Syndrome. Longo DL, editor. N Engl J Med. 2017 Jun 29;376(26):2566–78.

15. Simren M, Palsson OS, Whitehead WE. Update on Rome IV Criteria for Colorectal Disorders: Implications for Clinical Practice. Curr Gastroenterol Rep [Internet]. 2017 [cited 2019 Feb 1];19(4). Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5378729/

16. Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Feb 1]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=258971&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

17. Lein AM, journalist. Hvorfor er trening bra ved depresjon og stress? [Internet]. NHI.no. [cited 2019 Feb 7]. Available from: https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/hvorfor-er-trening-bra-ved-depresjon-og-stress/

18. LavFODMAP – mat ved IBS [Internet]. Helse Bergen. [cited 2019 Feb 8]. Available from: https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

19. Low FODMAP Diet | Shepherd Works [Internet]. [cited 2019 Feb 11]. Available from: http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet/

20. Irritabel tarm [Internet]. NHI.no. [cited 2019 Mar 19]. Available from: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tykktarm/irritabel-tarm/

21. Fredriksen PM, Bruusgaard JC. Kompendium 2. Innføring i vitenskap,metode og statistikk. Høyskolen Kristiania;

22. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler [Internet]. Folkehelseinstituttet. [cited 2019 Mar 21]. Available from: http://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler/

23. Fredriksen PM, Bruusgaard JC. Kompendium 1. Begreper innen statistikk. Høyskolen Kristiania;

24. Bruusgaard JC, Fredriksen PM. Kompendium 3, Vitenskap, metode og statistikk. Høyskolen Kristiania;

25. legeforening V. Helsinkideklarasjonen [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Jan 22]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/legemidler/legemiddeletikk/helsinki-deklarasjonen

26. Helsinkideklarasjonen [Internet]. [cited 2019 Jan 22]. Available from: https://beta.legeforeningen.no/fag/forskning/helsinkideklarasjonen/

27. Florance B-M, Frin G, Dainese R, Nébot-Vivinus M-H, Marine Barjoan E, Marjoux S, et al. Osteopathy improves the severity of irritable bowel syndrome: a pilot randomized sham-controlled study. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2012 Aug;24(8):944.

28. Hundscheid HWC, Pepels MJAE, Engels LGJB, Loffeld RJLF. Treatment of irritable bowel syndrome with osteopathy: results of a randomized controlled pilot study. J Gastroenterol Hepatol. 2007 Sep;22(9):1394–8.

29. Attali T-V, Bouchoucha M, Benamouzig R. Treatment of refractory irritable bowel syndrome with visceral osteopathy: short-term and long-term results of a randomized trial. J Dig Dis. 2013 Dec;14(12):654–61.

30. Zhang F, Xiang W, Li C-Y, Li S-C. Economic burden of irritable bowel syndrome in China. World J Gastroenterol. 2016 Dec 21;22(47):10450–60.

31. A Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms of Irritable Bowel Syndrome – ScienceDirect [Internet]. [cited 2019 Apr 11]. Available from: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0016508513014078

32. Böhn L, Störsrud S, Liljebo T, Collin L, Lindfors P, Törnblom H, et al. Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms of Irritable Bowel Syndrome as Well as Traditional Dietary Advice: A Randomized Controlled Trial. Gastroenterology. 2015 Nov 1;149(6):1399-1407.e2.

33. Vanner SJ, Depew WT, Paterson WG, DaCosta LR, Groll AG, Simon JB, et al. Predictive value of the Rome criteria for diagnosing the irritable bowel syndrome. Am J Gastroenterol. 1999 Oct;94(10):2912–7.

34. Spiller R, Aziz Q, Creed F, Emmanuel A, Houghton L, Hungin P, et al. Guidelines on the irritable bowel syndrome: mechanisms and practical management. Gut. 2007 Dec 1;56(12):1770–98.

35. Collebrusco L, Lombardini R. Osteopathic manipulative treatment and nutrition: An alternative approach to the irritable bowel syndrome. Health (N Y). 2013;05(06):87–93.

 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopati gir verdifull helsehjelp

osteopatiundersøkelse | Apexklinikken

Tallene er klare - osteopati gir verdifull helsehjelp

Osteopati er en effektiv helsetjeneste for store pasientgrupper med muskel- og skjelettplager. Dette ble nylig bekreftet gjennom en kartlegging av pasienters erfaringer med osteopati.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
osteopatiundersøkelse | Apexklinikken
Undersøkelsen

Hvem oppsøker norske osteopater, hvilke erfaringer og selvrapporterte resultater gir behandlingen? Det er dette som ble undersøkt i kartleggingen som Norsk Osteopatforbund står bak. Undersøkelsen var en tverrstudie/survey, og ble gjennomført blant alle over 16 år som mottok osteopatisk behandling i Norge i perioden august 2019 – august 2020. 3991 ble invitert med i undersøkelsen og svarprosenten var 51,1 %. 

Profesjonell, helhetlig, grundig og effektiv

Ny kartleggingsundersøkelsen viser at pasienter som oppsøker osteopater i Norge gjennomgående opplever utbytte av behandlingen; spesielt bidrar osteopatisk behandling til reduksjon av smerte- og funksjonsproblemer som leder videre til et høyere aktivitetsnivå og øket arbeidsevne for yrkesaktive pasienter. Et stort antall kommentarer understøtter disse funnene og viser en stor tilfredshet med behandlingens profesjonelle, helhetlige, grundige og effektive tilnærming.

Kvinne 45-54 med muskel- og skjelettplager

En typisk pasient hos en norsk osteopat er en kvinne i 45-54 års alderen, yrkesaktiv og med muskel- og skjelettplager. Menn utgjør 1/3 av pasientene og er også typisk representert som yrkesaktiv og i 45-54 års alderen, og oppgir ryggplager som hovedårsak til behandlingsbehovet. Yngre og eldre personer er også godt representert i utvalget, med unntak av eldre over 75 år.

Stort spekter av plager

Det er stor variasjon i både plager og antall behandlinger. For de som har avsluttet behandlingen er det vanligst med 8-9 behandlinger, mens for de som er underveis er antallet i snitt ca 25 behandlinger. Her kan man anta at skillet går på kroniske og akutte lidelser. I kommentarene framkommer det typisk at de med langvarig behandlingsløp har en kronisk lidelse, for eksempel revmatisk lidelse, og at de har hatt kontakt med osteopat over flere år. 14% av pasientene i undersøkelsen har mottatt 1-3 behandlinger ved avslutning. Kortvarig behandlingsforløp vil mest sannsynlig være knyttet til akutte og mer avgrensete lidelser, for eksempel idrettsskader, uten at datagrunnlaget kan si noe spesifikt om dette (avhenger av innsamlet ICD-diagnosekoder som ikke er mulig for denne undersøkelsen). 

89,2% opplevde forbedring

Ifølge pasientenes egenvurdering har osteopatisk behandling en betydelig positiv innvirkning på smerte- og funksjonsnivå. 89,2% av alle pasienter opplever forbedring som de selv anser som direkte følge av behandlingen. Ingen pasienter har blitt verre av behandlingen. Når det gjelder forbedring av aktivitetsnivå (hus- og fritidssysler), opplever 68,3% av alle pasienter en forbedring som de selv anser som direkte følge av behandlingen. En større andel oppgir en uforandret status sammenlignet med smerteeffekten (22,8% vs. 4,7%). 4 pasienter har opplevd forverring. Allerede etter 1-3 behandlinger rapporterer pasientene om effekt på smerte og aktivitet, men at flere behandlinger/lengre behandlingsforløp gir best resultat. Kvinner og menn har lik opplevd effekt av behandlingen. 

Bedret arbeidsevne

Yrkesaktive pasienter ble i spørreskjemaet bedt om å score sin arbeidsevne (0-10) før oppstart av behandlingen og for arbeidsevnen akkurat nå. Differansescoren ble analysert for å måle endring, og viser at 5 behandlingen påvirker positivt pasientenes arbeidsevne. Analyser viser videre at arbeidsevnen øker mest markant blant sykemeldte pasienter og vist i praksis ved at 22,8% var helt eller delvis sykemeldte ved oppstart av behandlingen sammenlignet med 6,6% nå. 

95% vil anbefale osteopati til andre

Generell tilfredshet med osteopatisk behandling er svært høy. 95 % vil anbefale osteopati til andre som kan komme i omtrent samme situasjon som en selv, og 94% vil velge osteopati igjen hvis behovet melder seg. 3 av 4 pasienter har hatt annen form for fysikalske behandling (fysioterapi, kiropraktikk o.a.) for samme eller lignende problem.  

Er du interessert i å prøve osteopatisk behandling? Vi har to osteopater på Apexklinikken, bestill time her 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Få orden på hjemmekontor-ryggen!

sommerryggen | aktuelt

Få orden på hjemmekontor-ryggen!

Cathrine Natland jobber som kiropraktor på Apexklinikken og ser daglig pasienter med akutte ryggplager. - Kom med en gang du kjenner noe, er hennes råd. Da tar det kortere til å behandle. På Apexklinikken kan du få time på dagen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

sommerryggen | diagnoser og behandling

Grundig undersøkelse

De akutte pasientene som kommer til Cathrine har kink i nakken, korsryggplager og stivhet mellom skulderbladene. Hun tar seg god tid til å få oversikt over sykehistorikk, og gjennomfører grundig undersøkelse. – Det er viktig å finne årsaken til problemet, sier hun. – Og å avgjøre om problemet er muskel og skjelettrelatert.  

Kiropraktoren kan henvise videre og sykmelde

– Noe som mange ikke er klar over er at en kiropraktor er ‘førstelinjetjeneste’, dvs at de både kan henvise videre til spesialister, bildediagnostikk og kan sykmelde hvis behov, forteller Cathrine. – Pasienten trenger derfor ikke gå til fastlegen for dette. Men vi samarbeider gjerne med fastlegen hvis det er ok for pasienten.

Flere teknikker

Behandlingen legges opp etter pasientens ønske. – Jeg kan bruke andre teknikker enn manipulasjon, sier Cathrine. Og forteller at en time gjerne inneholder både manipulasjon, muskulær tilnærming (massasje) og råd om aktivitet og hvile. 

Tverrfaglig samarbeid

Kiropraktoren forteller at hun samarbeider med de andre på klinikken ved behov. – Det er en stor fordel å kunne ha så mange andre profesjoner under samme tak. Da bli det lettere å samarbeide og totalresultatet bedre. Spesielt er tilbudet vårt på klinikken med den store treningssalen og injeksjoner gull for pasientene.

Selvgående etter behandlingen

-Jeg har fokus på at pasientene skal være selvgående etter behandlingen. Når vi finner årsaken til problemet og endrer handlingsmønstrene skal det ikke være nødvendig å gå fast til en kiropraktor, sier Cathrine. 

Kom tidlig

Ved akutte tilfeller trengs det gjerne 3-6 behandlinger som går over 2-4 uker. Og Cathrine understreker at behandlingsforløpet er avhengig av at desto tidligere pasienten kommer, jo kortere blir forløpet.

Hjemmekontor

Vi ser en del pasienter nå som sliter litt etter å ha sittet på uvante arbeidsplasser under pandemien. – Hjemmekontor er bra for mye, men ikke alltid for kroppen, sier Cathrine. – Behandlingstiden blir kortere jo fortere man får hjelp. Det er ingen grunn til å slite med vond rygg, avslutter Cathrine.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Smerter på utsiden av hoften

Laterale hoftesmerter

Smerter på utsiden av hoften

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften er betennelse i senefestene til de to minste øvre setemusklene.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Laterale hoftesmerter
Senebetennelse

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften (også kalt laterale hoftesmerter) er senebetennelse (tendinopati) i senefestene til de to minste øvre setemusklene (gluteus medius og minimus). Smerter i dette området har historisk ofte vært mistenkt en slimpose (bursa) som ligger rett ved senefestene, men vi vet nå at hyppigst er det snakk om en reaksjon og sensitivering av senefestene. Man kan likevel ha en slimposebetennelse alene eller samtidig. 

Vanlig blant kvinner over 50

Tilstanden er vanligst hos kvinner over 50 år og man tror så mange som 20-25 % av kvinner vil få denne tilstanden på et tidspunkt. Menn og yngre pasienter kan også få disse plagene, spesielt løpere som beveger seg mye i kupert terreng.

Utelukke andre tilstander

Diagnosen stilles etter en grundig gjennomgang av sykdomshistorikk, en klinisk undersøkelse og ultralydundersøkelse. Der ønsker vi også å utelukke andre tilstander som kan gi smerter i området. De vanligste differensialdiagnosene er refererte smerter fra rygg eller artrose (slitasje) i hofteleddet). 

Trening

Det er en rekke tiltak som kan være aktuelle. Det som er viktig, er at du får et trenings- og behandlingsopplegg tilpasset din unike situasjon. Treningen vil være det aller viktigste du gjør. Derfor er det lurt å få oppfølging over tid fra din terapeut for å sikre progresjon og jobbe mot de målene du setter deg. Tendinopati regnes som en overbelastningsskade, derfor er det kanskje ikke innlysende at trening og mer belastning skal være løsningen, men vi vet nå at riktig belastning er det som stimulerer senefestene best. 

Treningsøvelse | Laterale hoftesmerter
Tilpasset opplegg

Å finne ditt riktige belastningsnivå er viktig for å gjøre deg trygg på hvordan du skal håndtere dine plager videre. Alle er og reagerer forskjellig, så både terapeut og pasient må være beredt til å avvike fra den opprinnelige planen. Her er det med andre ord ikke et forhåndsdefinert program du kan få i hånden, så vil alt bli bra. Vi kan også monitorere din progresjon med validerte spørreskjema underveis for å sikre oss at du beveger deg i riktig retning. 

Kortisoninjeksjon

Mange oppsøker oss for å få vurdert kortisoninjeksjon i slimposen og dette er historisk en mye benyttet tilnærming som ofte kan være effektiv på symptomlindring. Dette kan ikke erstatte egentrening, men for noen er smertene så uttalte at de trenger litt hjelp med symptomene for å kunne komme i gang med treningen. 

Platerikt plasma

Injeksjon med platerikt plasma (PRP) kan også være aktuelt og det begynner nå å komme forskningsstudier som viser bedre effekt av PRP enn kortison etter 12 uker. I noen tilfeller der senen har fått forkalkninger, kan det også utføres fenestrering, det vil si at man lager små hull i senen og kalken med en injeksjonsnål for å stimulere en reaksjon og tilheling. Dette gjøres ofte med lokalbedøvelse. Alle injeksjoner på Apexklinikken utføres med ultralydveiledning for å sikre et godt resultat og at vi treffer der vi ønsker.

Trykkbølgebehandling

Et annet behandlingsalternativ er trykkbølgebehandling (rESWT) eller fokusert sjokkbølgebehandling (fESWT). Det er noe forskning på at dette gir effekt på disse plagene. Spør din terapeut om dette kan være aktuelt for deg. Vi utfører disse prosedyrene også ultralydveiledet og regner med 3-6 behandlinger. Igjen er dette et supplement til treningen og kan ikke erstatte din egeninnsats. 

Informasjon

Et annet viktig tiltak for smerter på utsiden av hoften er informasjon. Hva kan du gjøre, hvordan skal du tolke dine symptomer, hvor mye smerte er greit og hva skal du unngå? Dette vil din terapeut gå gjennom med deg og følge deg opp på gjennom forløpet.

Samtale med profesjonell

Manuell behandling kan også være et nyttig supplement til å redusere smerter slik at du bedre kan nyttiggjøre deg av egenaktivitet. Vi vet også at langvarige smertetilstander kan påvirke psyken og føre til frykt for bevegelse og belastning, avverge eller katastrofetenkning. Det er viktig at du får svar på dine bekymringer tilknyttet din tilstand. At du har gått med en plage over lang tid, betyr ikke at det er umulig å bli bedre. Det betyr heller ikke at du trenger samtaleterapi, men det kan for noen være god hjelp i en samtale med en profesjonell. 

Ernæringsrådgiver

Økende vekt er en risikofaktor for å utvikle smerter på utsiden av hoften. Det er også spekulert i om hormonelle endringer hos kvinner i overgangsalder kan være en medvirkende årsak. Det kan derfor være lurt å ta tak i underliggende årsaker med en konsultasjon hos vår kliniske ernæringsrådgiver.

LEAP studie

En gruppe forskere fra Australia publiserte i 2018 den såkalte LEAP studien. Her undersøkte de tre fremgangsmåter for håndtering av smerter på utsiden av hoften; 1 – trening kombinert med undervisning, 2 – en enkeltstående kortisoninjeksjon og 3 – vente å se (altså ingen spesiell intervensjon). Alle gruppene ble noe bedre, men klart best resultat hadde de som trente og fikk undervisning i å håndtere tilstanden. Kortison var også bedre enn en passiv tilnærming.

Ta kontakt med resepsjonen 22199070 som vil hjelpe deg å finne riktig terapeut hvis du sliter med smerter på utsiden av hoften.

Kilder

Mellor R, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial BMJ 2018

Plinsinga, M., et al., Psychological factors not strength deficits are associated with severity of gluteal tendinopathy: A cross‐sectional study. Eur J Pain 2018

Fitzpatrick J., et al. Leucocyte-Rich Platelet-Rich Plasma Treatment of Gluteus Medius and Minimus Tendinopathy: A Double-Blind Randomized Controlled Trial With 2-Year Follow-up. Am J Sports Med. 2019

Jacobson et al. Fenestration Versus Plasma Injection for Greater Trochanteric Pain Syndrome. J UltrasoundMed 2016

Kong, A., Van der Vliet, A., & Zadow, S. MRI and US of gluteal tendinopathy in greater trochanteric pain syndrome. European Radiology. 2006

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud