Hoffas fettpute

Hoffas fettpute - Apexklinikken

Hoffas fettpute

Har du vondt i kneet og det blir verre når du står og går? Er kneet hovent? Blir det bedre når du går i sko med høye hæler? Da kan det være Hoffas fettpute. Syndromet ble først rapportert av Albert Hoffa i 1904, men er i dag fortsatt ganske ukjent.

Del denne artikkelen

Av Nikolai H. Bjerkestrand og Kari Dahl Gullikstad

Hoffas fettpute - Apexklinikken
Fettputen

Fettputen ligger plassert på forsiden av kneet, mellom skinnebeinet, lårbeinet og undersiden av kneskålen, bak kneskålsenen (ligamentum patellae). Den fungerer som støtdemper og stabilisator for kneleddet og har en dynamisk struktur, det vil si at den endrer posisjon, trykk og volum gjennom kneets bevegelighet. Det er lite rom rundt fettputen, noe som kan by på problemer ved patologiske forandringer. Fettputen har likhetstrekk med kroppsfett, men utvides ikke med økt BMI. Den inneholder nociceptive nervefibre, noe som gjør at denne strukturen er svært sensitiv og kan gi sterke smerter på fremsiden av kneet. 

 
Vanlig kneskade eller Hoffas fettpute?

Symptomene på Hoffas fettpute er svært tydelige smerter i kneet, smertene blir verre ved å stå og gå, kneet er hovent og det gir smertereduksjon ved å gå i sko med hæler. Smertene blir svært ofte forverret når benet strekkes ut og pasienter med Hoffas fettpute står ofte i en mild bøyning i kneet. 

Vanlig kneskade har ikke alltid spesifikk plassering av smerten. Trapper og knebøy er ofte fremprovoserende, å gå i hæler kan være smertefullt og kneet er ikke alltid hovent. Vanlig kneskade kan gi forverring ved bøyning i kneet og pasienter står helst med beinet helt strukket ut. 

 
Hoffas fettpute

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert. Det er flest ungdommer og unge voksne som blir rammet. Tilstanden er vanligst hos kvinner. Behandling av Hoffas fettpute består først og fremst av avlastning; roe ned irritasjon, inflammasjon eller andre symptomer ved hjelp av krykker, hælkile, taping, massasje, mobilisering og/eller stabilitetstrening.

Årsaken til Hoffas fettpute kan enten være at fettputen blir forslått, komprimert, betent, infisert eller irritert.
Akutt skade

Et kraftig fall eller direkte støt mot fettputen kan forårsake hevelse og betennelse i fettputen. Med tanke på fettputens store nerveinnerveringer, er ofte slike traumatiske støt mot vevet veldig smertefullt. Smertene er skarpe og det er tydelig hvor de befinner seg. I tillegg er over 50 % av de traumatiske tilfellene symptomatiske etter et år. Ofte er det unge og aktive som utsettes for en traumatisk akutt skade på fettputen.

 
Behandling av akutt skade

Ved tidlig fase etter et traumatisk støt eller fall mot fettputen, anbefales det å avlaste kneet totalt i noen dager. Krykker kan være en god løsning. Pasienter med kraftige smerter har ofte store problemer med å stå normalt. Ettersom fettputen komprimeres ved at kneet er rett, står de fleste pasientene med et bøyd kne. Ved ca 20-30 grader bøyning på kneet avlastes fettputen betydelig. Å bruke en sko med høyere hæl eller bruk av en hælkile, vil kneet avlastes. Dette kan redusere kompresjon av fettputen og dempe smerter. Som nevnt tidligere er området rundt fettputen nokså trangt. Det er dermed lite som skal til før strukturene rundt komprimerer fettputen. Hver eneste grad av bøyning på kneet kan være behjelpelig for avlastning .

Å tape kan være en veldig god måte å avlaste fettputen på. Dette kan gi en smertereduserende effekt på grunn av mindre press, trykk eller kompresjon av kneskålen mot fettputen. 

Lette og enkle øvelser for kneskålsenen kan være gunstig for de med mildere smerter. Ryggliggende, strake benløft eller sittende knebøyning (med optimal belastning) er eksempler på enkle øvelser. Dette må selvsagt individualiseres. Ismassasje har ingen langsiktig effekt utover smertereduksjon. Vanlig behandling innebærer å olje kneet, samt utføre små sirkulære bevegelser i 3-6 minutter hver tredje time direkte på fettputen.

For å ikke provosere en allerede skadet fettpute, kan det være lurt å unngå gange eller bli stående i lengre perioder, flate og dårlige sko og å sitte på knærne.

 
Hyperekstensjon

En av de vanligste årsakene for traumatisk kompresjon av fettpute er hyperekstensjon. Pasienter med hyperekstenderte knær hviler ofte stående i en «låst» posisjon i kneekstensjon. Det samme trykket kan også oppstå i den avsluttende ekstensjonsfasen i gange og opp trapper. 

Behandlingen kan være å trene på å ha kontroll igjennom en ekstensjonsfase i stedet for å la kneet ukontrollert komprimere fettputen, og øke belastningen gradvis. Dette kan for eksempel gjøres med speiltrening. Taping kan i dette tilfelle gjøre at pasienten får en påminnelse om å unngå hyperekstensjon av kneet. På samme måte som ved et akutt traume kan forhøyelse av hælen/hælkile avlaste presset på fettputen.

 
Osteoartrose – inflammatorisk patologi i fettputen

Plasseringen av fettputen kan ha betydning på leddets utvikling hos pasienter med osteoartrose. Nylig har det blitt vist at fettputen hos artrosepasienter representerer en kilde til inflammasjoner og kan forverre sykdomsprosessen.

Fettputen inneholder også nociceptive nervefibre som kan være kilde til fremre knesmerter hos artrosepasienter. Det har derfor blitt stilt spørsmål i den senere tid om fettputen bør regnes som et viktig leddvev i behandling av osteoartrose.

 

Hovedkilde: 2. Physio-Network, masterclass, Module 4, «Hoffas fat pad: What is it, and what to do about it. Claire Robertson

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping rib diagnose har gitt smertepasient nytt håp

Slipping rib syndrome - Apexklinikken

Slipping rib diagnose har gitt smertepasient nytt håp

Ingen hadde klart å finne ut av smertene Kristin Duun-Gavare har gått med i 8 år. Det var først da hun kom til Apexklinikken at Slipping rib syndrome ble oppdaget. Kjetil Nord-Varhaug og Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i 10 år.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 28.11.22
Artikkelen er utdrag fra artikkel i VG+ av Hanne Kreutz-Hansen.

Slipping rib diagnose - Apexklinikken

Foto: Aurora Meløe/VG

Kroniske smerter i 8 år

I helgen hadde VG+ en stor artikkel om Kristin Duu-Gavare (41) som har hatt kroniske smerter i 8 år. De siste 4 årene har smertene vært intense og konstante. Det starter gjerne i øvre del av magen som lyn eller kraftige stikk, og stråler ut til rygg, lyske og hofter. Så kommer en konstant monoton smerte som kan vare flere timer eller uker. Smerten er alltid på høyre side av kroppen. Den kommer og går gjennom dagen og forverres av visse stillinger og bevegelser. Magen er konstant i ulage. 

Har prøvd alt

Kristin har blitt utredet for fibromyalgi, kreft, endometriose, leddgikt, gallestein, nakkeprolaps, crohns sykdom, isjias, irritabel tarm. Hun har tatt MR, røntgen, ultralyd, gastroskopi, koloskopi. Galleblæren er operert ut. Hun har prøvd fysioterapi og hard crossfit-trening, hvile og smertestillende, turer i ulendt terreng, dietter og smertemestring, nerveblokader og gode sko, spesialsåler, og biteskinner. I våres var hun på smerteklinikken på Ahus hvor hun fikk beskjed om å lære seg å leve med plagene.

Slipping Rib Syndrom

Hun hadde nesten gitt opp da kiropraktoren hennes foreslo henvisning til Apexklinikken og Kjetil Nord-Varhaug for å få sjekket Slipping Rib Syndrom

Kristin får raskt time på Apexklinikken. Nord-Varhaug beveger ultralydproben over ribbeina samtidig som han presser hånden inn mot dem og filmer med ultralydmaskinen. Han kan se at ribbein 10 er løst og kan enkelt dyttes under neste ribbe. Nord-Varhaug forklarer: – Ribbeina skal beskytte lunger og hjerte som et slags gitter. Men noen ganger har et av ribbeina løsnet fra brusken og henger løst, eller beveger seg. Mellom hvert ribbein ligger blodkar, muskler og intercostalnerven. Når ribbeinet gnisser og dytter på nerven, kan det gi intense smerter. Smertene følger nervebanene ut mot rygg, mage og bryst, og kan bli så intense at de i fagmiljøer omtales som selvmordsinduserende.

Ukjent diagnose

Til tross for de store plagene løse ribbein kan gi, fanges ofte disse pasientene ikke opp.– Mange leger og terapeuter vet ikke engang at det finnes en diagnose som heter slipping rib syndrome, sier ultralydspesialist Nord-Varhaug.

Han og kollega Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i 10 år. Med hjelp av ultralyd utførte de ulike injeksjoner med bedøvelse og kortison helt til at de fant de at svaret kunne ligge i nervene mellom ribbeina. Internasjonalt hadde leger begynt å stille diagnosen.– Faktisk ble slipping rib syndrome, også kalt cyriax syndrom, beskrevet allerede i 1919, av ortoped og psykoterapist Edgar Ferdinand Cyriax, forteller han.

Men i år etter år har de løse ribbeina vært underdiagnostisert og oversett, fordi symptomene ofte forveksles med andre tilstander.– Her hjemme er slipping rib fremdeles mystisk og ukjent, sier Nord-Varhaug.

Hvordan har hun fått tilstanden?

Kristin vet ikke hvordan hun kan ha fått slipping rib. Noen har det medfødt. Hun kan ha fått det etter et fall på en fest da hun var 18, eller hun kan ha fått det under graviditeten for 8 år siden hvor hun kan huske en rar følelse av at noe klikket innvendig.

 
Operert på Ahus

Operasjon av Slipping rib syndrome er nytt i Norge. Det er bare det siste året kar/thoraksavdelingen på Ahus i Lørenskog har utført disse operasjonene, og da på 12 kroniske smertepasienter. Det er kirurgen Adam J. Hansen i Bridgeport i Connecticut som har inspirert kirurg Henrik Aamodt og hans kollegaer til å sette i gang med operasjoner av tilstanden. Aamodt sier til VG: – For oss er det et lite og enkelt inngrep, for pasientene kan effekten være enorm. År med smerter er borte. 

Operasjonen til Kristin tok 30 min i narkose. Da kirurgen skar seg gjennom huden og inn mellom ribbein nummer ni og ti, fant han ikke ett løst ribbein, men to.

Vil Kristin bli smertefri?

Tre uker har gått siden operasjonen. Kristin forteller til VG at hun ennå ikke vet om de løse ribbeina er årsaken til plagene hennes, men hun er optimistisk. Hun er tilbake i 50 prosent jobb og klarer å være mer aktiv med barna sine. Nervesmertene har allerede begynt å slippe. Det stikker litt i siden og hun er litt sliten i ryggen, men det  kan forklares med at det tar noen uker før arrene gror. 

Kan diagnostisering og operasjonen av slipping rib syndrom gjøre Kristin smertefri? Kristin har en god følelse, hun har et håp om at 8 år med smerter kan være over. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica

Meralgia paresthetica er en tilstand som karakteriseres av smerter, nummenhet, prikking eller svie på utsiden av låret. Den er forårsaket av kompresjon av nerve, og årsaken kan være trange klær, overvekt eller graviditet. Hvis ikke konservativ behandling fører frem, kan kortisoninjeksjon være et alternativ.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Meralgia paresthetica 600
Årsak

Meralgia paresthetica er et resultat av kompresjon eller skade på nerven nervus cutaneus femoris lateralis. Dette er en sensorisk nerve som passerer gjennom lyskeområdet og videre ut i låret. Symptomene skyldes vanligvis at nerven kommer i klem under lyskebåndet – Inguinale ligament.

Alt som er med på å gi økt trykk på lysken kan forårsake tilstanden: 
• Overvekt og fedme
• Graviditet
• Tettsittende klær
• Stramme belter (for eksempel verktøybelter)
• Langvarige statiske stillinger eller aktiviteter 

Tilstanden kan også oppstå ved direkte skade på nerven, i forbindelse med underliggende sykdom, som for eksempel diabetes, eller komplikasjon i forbindelse med kirurgi.

De fleste som får tilstanden er i alderen 30-60 år

Symptomer

Symptomene på Meralgia paresthetica befinner seg på utsiden eller fremsiden av låret. Disse symptomene oppstår vanligvis på den ene siden av kroppen og kan forsterkes etter mye gåing eller ståing.

• Sviende eller brennende smerter i huden
• Tap av følelse og nummenhet 
• Overfølsomhet for berøring 
• Prikking og/eller kløe

Andre symptomer er verking eller ømhet i lysken. 
Tilstanden påvirker IKKE evnen til å bruke benmusklene

Diagnose

Ofte stilles diagnosen Meralgia paresthetica basert på utelukkelse av andre diagnoser, klinisk og med MR og ultralyd. På Apexklinikken kan vi testbehandle med bedøvelse og se om smertene går bort noen timer som følge av dette. 

 
Behandling

Meralgia paresthetica er vanligvis ikke forbundet med alvorlig sykdom. For de fleste går tilstanden over av seg selv etter en tid (uker eller måneder). Hos gravide forsvinner symptomene vanligvis etter fødsel.

Dersom symptomene vedvarer og medfører funksjonsnedsettelse eller tap av livskvalitet, er det hjelp å få.

Tilstanden behandles konservativt i de fleste tilfeller, faktisk responderer mer enn 90 prosent av pasienter godt på konservative tiltak alene.

 ,
Konservativ behandling

Fysikalsk behandler (fysioterapeut/kiropraktor/osteopat/naprapat) vil fokusere på å identifisere og behandle de underliggende årsakene til symptomene. Hovedmålet er å forhindre kompresjon av nerven.

• Spesifikke øvelser for å lette trykket på nerven og bedre bevegeligheten
• Massasje og mobiliseringsteknikker for å frigjøre nerven som er i klem
• Treningsprogram og veiledning i forhold til vektreduksjon
• Råd og veiledning i forhold til daglige aktiviteter og klesvaner

Injeksjonsterapi

I mer alvorlige tilfeller kan kortisoninjeksjoner være hensiktsmessig. Apexklinikken har et spesialistteam for ultralydveiledete injeksjoner. Inflammasjon og hevelse på nerven blir behandlet med kortison satt med ultralyd. Injeksjon settes rundt nerven der den kommer i klem, ved lyskebåndet/Inguinale ligament. Nerven kan ha flere veier. Den går forbi lyskebåndet og noen ganger går den over, noen ganger under og i noen tilfeller går nerven gjennom ligamentet. Dette  ser vi på ultralyd, og behandlingen blir tilpasset hver enkelt.

 
Annen behandling

Lege kan eventuelt foreskrive betennelsesdempende legemidler. Kirurgisk dekompresjon eller nervereseksjon kan i svært sjeldne tilfeller bli aktuelt dersom tilstanden er alvorlig og ikke har respondert på annen behandling.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi

Pudendal nevralgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bekkenbunn og underliv, både hos kvinner og menn. Tilstanden er lite kjent i Norge, det er vanskelig å stille riktig diagnose og behandlingstilbudene er få. Apexklinikken er en av få klinikker i Norge som har lang erfaring med diagnostikk og behandling av tilstanden.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Pudendal nevralgi | Apexklinikken
Hva er pudendal nevralgi?

Pudendal nevralgi er en langvarig eller kronisk smertetilstand i bekkenbunn og underliv. Smerter kan oppstå i kjønnsorganer, og anus. Ofte er smertetilstanden ensidig, og mange opplever forverring når de sitter på hardt underlag, i forbindelse med eller etter vannlating, samleie, orgasme eller i forbindelse med avføring. Smertene kan variere fra milde til uttalte, og gi reduksjon i arbeidsevne og livskvalitet. Det er en sjelden tilstand, og mange blir feildiagnostisert. Pudendal nevralgi kan forekomme både hos menn og kvinner, selv om omtrent 2/3 av pasientene er kvinner. Noen ganger blir det referert til som syklistsyndrom, pudendalkanalsyndrom eller alcocks syndrom. 

 
Symptomer

Hovedsymptomet ved pudendal nevralgi er smerter, som kan variere i styrke og karakter. Hos noen verker eller klør det, mens andre beskriver det mer som en brennende følelse. Noen kan også oppleve problemer med vannlatningen eller tendens til forstoppelse.

Smerten er knyttet opp mot pudendalnerven eller en av dens grener. Disse områdene inkluderer endetarmen, anus, urinrøret, perineum (området mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmen) og genitalområdet. Hos kvinner inkluderer dette klitoris, mons pubis (det hårkledte hudområdet som hos kvinnen ligger foran symfysen der bekkenbeina møtes), vulva, nedre 1/3 av skjeden og kjønnsleppene. Hos menn inkluderer dette penis og pungen. Ofte henvises smerte til nærliggende områder i bekkenet.

Symptomene kan starte plutselig eller utvikle seg sakte over tid. Vanligvis blir smertene verre etter hvert som dagen skrider frem og blir verre når du sitter. Smertene kan være på en eller begge sider og i alle områdene som innerveres av nerven pudendal, avhengig av hvilke nervefibre og hvilke nervegrener som er påvirket. Huden i disse områdene kan være overfølsom for berøring eller trykk (hyperestesi eller allodyni).

Det er ikke uvanlig at pudendal nevralgi er ledsaget av muskel- og skjelettsmerter i andre deler av bekkenet som sacroiliaca-leddet, piriformis-muskelen eller halebenet. Det kan være vanskelig å skille mellom pudendal nevralgi og bekkenbunnsdysfunksjon fordi de ofte ses sammen. Noen mennesker refererer til denne tilstanden som bekkenmyoneuropati, som antyder både en nevral og muskulær komponent som involverer anspente muskler i bekkenbunnen.

Noen ganger utvikler smertene seg sakte og er nesten umerkelige i begynnelsen, noen ganger innledet av parestesi (følelse av prikking, nummenhet og prikking i området). 

Årsaker

Det er mange mulige årsaker til pudendal nevralgi. Noen av de er inflammatorisk eller autoimmun sykdom, hyppige infeksjoner, spenninger på nerven, en nerveklemming som ligner på karpeltunnelsyndrom, traumer på nerven fra en ulykke/fall, trening, fødsel, langvarig sittestilling eller operasjon. 

Noen ganger utvikler kvinner pudendal nevralgi umiddelbart etter fødsel. Dette avtar ofte etter hvert, men for noen forsvinner ikke smerten. Kvinner med alvorlig endometriose kan utvikle arrdannelse eller betennelse hvis endometriosen legger seg på nerven. 

Pudendalnervene kan irriteres av små traumer. Mye sitting på jobb og hyppige lange kjøreturer er en vanlig årsak til kompresjon av nerven. Sport som involverer repeterende hoftefleksjon som tunge vektløfting kan forårsake forstørrede eller anstrengte leddbånd eller forstørrede muskler som påvirker nerven. Noen unge idrettsutøvere har vist seg å ha en forlenget ischial ryggrad, et bein som stikker ut i bekkenet nær pudendalnerven. Sykling er en ledende gunstig risikofaktor for utvikling av tilstanden. I det idrettsmedisinske samfunnet kalles det noen ganger «syklistsyndrom».

Mange år med forstoppelse kan også være en årsak.  

En hypotese er at tilstanden er arvelig. Stramme muskler, sener eller forstørrede leddbånd kan føre til konstant friksjon på nerven, eller hvis bekkenet er ute av justering kan det være unødig press på nerven. 

Noen ganger forblir årsaken imidlertid ukjent.

 

Diagnostisering og behandling

Symptomene på pudendal nevralgi kan være lett å forveksles med andre tilstander siden den er så lite kjent. Mange opplever å utredes hos gynekologer og smerteklinikker, uten funn eller at korrekt diagnose stilles. Hos menn er det vanlig at mange utredes for tilstander med prostata, uten funn. 

Diagnosen pudendal nevralgi stilles vanligvis basert på pasientens symptomer, sykehistorie og forsøk på annen behandling uten effekt. Det er viktig med utelukkelse av andre sykdommer som infeksjon eller svulst. Bildediagnostikk vil kunne utelukke andre mulige årsaker til at nerven kommer i klem, som for eksempel tumorer eller andre masser i bekkenet. 

På Apexklinikken jobber vi med ultralydveiledet injeksjonsterapi og kan sette epiduralinjeksjon for å sikre at nerveirritasjonen ikke oppstår inne i spinalkanalen der nervene går ut som et ledd i differensial testing, altså utelukke at smerten kommer fra ryggen. Hvis denne testen er negativ kan vi forsøke med ultralydveiledet diagnostisk pudendal blokade med kortison og bedøvelse rundt nerven. Pasienten skal ikke sitte første 60 min. Effekten blir vurdert ut fra hvordan smertene oppleves de neste 24-36 timene. Smertelindring denne perioden kan være indikasjon på at diagnosen er pudendal nevralgi/entrapment. 

Hvis plagene dempes med kortison injeksjon kan dette gjentas etter behov. Om det kun er positiv blokade, men ingen varig effekt av kortison, så kan pasienten eventuelt henvises til spesialist i Belgia som gjør lapraskopisk release av nerven. 

Pasienter som mistenker at de kan ha denne diagnosen må kontakte oss i forkant av bestilling av time, slik at nødvendig dokumentasjon kan medbringes og vi får satt opp nødvendig tid til undersøkelse hos behandler med erfaring på tilstanden. I noen tilfeller vil vi innlede med en telefonkonsultasjon, spesielt om pasienten har lang reisevei.

 

Hovedkilde: Pudendalhope.no

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ekspert på fotballskader

Nikolai H. Bjerkestrand

Ekspert på fotballskader

Fotballen har fulgt Nikolai Hansen Bjerkestrand fra han var liten. Fysioterapeuten er opptatt av å se de individuelle mulighetene folk har, til tross for skadene. Det kommer mange fotballspillere til gode.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Nikolai H. Bjerkestrand
Fotball hele livet

Nikolai fant fotballen helt naturlig. Han husker at han som 2-3 åring fikk moren og faren til å stå i posisjoner mens han løp mellom dem og fintet. – Det var ikke foreldrene mine som fikk meg til å begynne, de var helt uinteressert i fotball. Så det måtte ha vært noe som kom fra meg, smiler Nikolai. Etter hvert ble fotball en sosial greie i oppveksten på Nesodden, sånn som det ofte er. Men Nikolai ville noe mer etter at de andre sluttet. Han ble semiproff og spilte på juniorlaget for Lyn, og som 18-åring ble det 2.divisjon på Nesodden, der ble han i 3 år. 

 
Fotball-fysioterapeut

Nikolai visste mye om fotballskader, og allerede før han var ferdig med fysioterapistudiet han gikk på i Saxion i Nederland, begynte han som fysioterapeut for Lokomotiv i Oslo. De var i 3. divisjon. Nikolai minnes at han tok T-banen opp til Sognsvann med bærbar benk for å skape kontakter. Den ærgjerrige fysioterapeuten var fast bestemt på at han skulle få til en karriere som fysioterapeut innen fotball. Siden har han vært fysioterapeut for Kjelsås, Ullern, Vålerenga, Ull/Kisa og nå trener på toppfotball på Valle videregående skole.

 
Klubb og praksis går over i hverandre

Samtidig begynte han på Apexklinikken da han var ferdig fysioterapeut i 2019 og har bygget opp god egen praksis. Her tar han imot alle typer kunder, men det er mye fotballskader. Nikolai forteller at kombinasjonen å være ute i klubb og ha praksis på Apexklinikken går i hverandre. – Jeg har mange fotballspillere som kunder, og mange foreldre finner meg på nettsiden fordi de trenger hjelp til de unge spillerne sine. 

 
Belastningskader

Nikolai forteller at det er mye av de samme belastningsskadene som går igjen i fotball: Muskulære plager i hamstrings, lyske og fremside lår. Av de mer alvorlige er: ankelovertrekk, menisk, og korsbånd- og leddbåndskader i kne. For de yngre spillerne er det ofte irritasjoner i vekstsonene som går igjen, som Schlatters (kne) og Cevers (hæl).  

 
Samarbeid om helsen

Som terapeut er Nikolai mer en coach og veileder. – Jeg er opptatt av de individuelle mulighetene folk har, til tross for skade.  Og jeg vil ha et tett samarbeid om helsen deres. Jeg ønsker ikke en enveis dialog, men har erfart at prosessene blir bedre når de selv skal ta ansvar for sin egen helse, og at jeg er mer en veileder, sier han.

Crossfit

En annen viktig kundegruppe for Nikolai er Crossfit-utøvere. – Jeg har fulgt flere Crossfitutøvere tett siden jeg begynte på klinikken. Det er utrolig gøy at to av disse nå er kvalifisert til Crossfit Games.

To flotte jenter i livet

Selv om Nikolai bare er 28 år har han allerede en datter på 4 år, Frøya, som han har sammen med Amanda som han traff på fysioterapistudiet i Nederland.  Hverdagen er hektisk, men de får heldigvis tid til å være litt kjærester også. I høst var de på tur til Paris, og da fridde Nikolai til Amanda. – Det er veldig hyggelig å disse to jentene i livet mitt, avslutter den ambisiøse fysioterapeuten.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hjernerystelse: Få i gang kroppen og hodet raskere

Hjernerystelse: Få i gang kroppen og hodet raskere

Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken har en litt annen tilnærming enn de rådene man ofte blir møtt med i helsevesenet i dag. Fysisk aktivitet er grunnsteinen i behandlingen. Testing og behandling er basert på nyeste forskning.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
30.05.22

Hjernerystelse - Apexklinikken
Hjernerystelsesteam

Det viktigste de to første døgnene er å utelukke røde flagg (tegn til alvorlig skade) og ta det med ro. Røde flagg kan være økende hodepine, anfall, økende forvirring, økende irritabilitet, uklar tale, svakhet i armer og ben eller uttalt dårlig koordinasjon (listen er ikke utfyllende). Opplever du noe av dette eller er i tvil: oppsøk akutt legehjelp/legevakt så raskt som mulig. Deretter kan hjernerystelsespasienter forsiktig begynne å venne seg til normal hverdag igjen. – Nyeste forskning viser at å ta det med ro mer enn to døgn, faktisk kan gjøre symptomene verre og forlenge forløpet. Dette har sammenheng med at kroppen venner seg av med normale sanseinntrykk, forteller Narve Bjørneseth og Lars Martin Fischer. Narve er fysioterapeut og Lars Martin fysioterapeut og osteopat, og de har spesialisert seg på svimmelhet og hjernerystelse og utgjør hjernerystelsesteamet på Apexklinikken.

Complete Concussion Management

Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken var de første i Norge i nettverket Complete Concussion Management (CCMI). Tall fra forskning i Canada og CCMI indikerer at tidligere intervensjon i form av utelukking av alvorlig skade, kostholdsråd og kunnskapsformidling om forventet sykdomsforløp og håndtering av tilstanden, reduserer tiden det tar å bli frisk og risikoen for å utvikle langvarig hjernerystelsesymptomer (PPCS) betraktelig.

Alle hjernerystelser er individuelle

Narve sier at det er viktig å understreke at alle tilfeller av hjernerystelse er unike og krever individuell vurdering. – Symptomene varierer og de oppleves forskjellig. Her kommer også tidligere historie inn, symptomer som finnes før hjernerystelsen inntreffer og som kommer til syne i sterkere grad. Symptomer på hjernerystelse kan være svimmelhet, hodepine, kvalme, banking i hodet, konsentrasjonsvansker, lite energi, ømfintlig for lyder og lys, synsforstyrrelse, nedstemthet, angst, depresjon og hukommelsestap. Det er under 10% som får tap av bevissthet ved hjernerystelse Mange tror (helsepersonell inkludert) at bevissthetstap er påkrevd for at en hjernerystelse skal oppstå og denne misoppfatningen kan føre til at mange ikke tidlig nok fanger opp at de har hatt en hjernerystelse. Bevissthetstap gjør derimot diagnose sikrere.

 

Kunnskap gir trygghet

Når røde flagg er utelukket, er det første vi gjør når pasientene kommer til oss å informere om hva hjernerystelse er og hvordan de best kan håndtere sin skade, forteller Lars Martin. – Reisen blir lenger uten kart å forholde seg til. 

– Frykt og usikkerhet tapper mye energi og det er viktig at pasienten får en forståelse av plagene. I tillegg er det viktig å gi de trygghet på at hjernerystelse er en vanlig hodeskade og at symptomene går over relativt raskt i de aller fleste tilfellene. Ca. 30% vil ha plager etter en måned og hjernerystelsen blir definert som langvarig . Dette beskrives nå som Persistent Post Concussion Symphtoms (PPCS), men denne andelen ser vi som sagt reduseres ved å følge retningslinjene fra CCMI, forteller han.

Gjenoppretting av cellebalansen

– Vi tenker på hodeskader som de fleste andre skader i kroppen: Det er viktig å få i gang balansen i cellene, forteller Narve. – Hjernerystelse er også en betennelsestilstand som gjør at det blir en forbigående forstyrrelse av energibalansen i cellene. Derfor er det viktig å få i gang sirkulasjon i blodsystemet. Fysisk aktivitet gjort på en trygg og tilpasset måte, vil hjelpe å reversere ubalansen i cellene. Sånn vil kroppen kunne lege seg selv. Kunnskapen pasienten tilegner seg, danner grunnlaget for at dette kan utføres på en mest mulig effektiv måte.

 

Hjernen trenger å bli stimulert

Det er anbefalt å gi seg selv 48 timer med ro rett etter skaden, men deretter er det viktig å forsiktig begynne å stimulere hjernen. Rolige gåturerkan være et greit nivå å starte på. Annen stimuli som skjerm og lesing som mange får råd om å holde seg borte fra, anbefaler hjernerystelsesteamet å begynne forsiktig med. Eneste unntak her, er barn og ungdom, som er anbefalt å unngå skjerm første 48 timene. Hele tiden er det symptomene som styrer utviklingen. Her gjelder det å finne toleransevinduet, utfordre symptomene uten at de blir vesentlig verre. – Det er ikke farlig om symptomene kommer, men nivået skal ligge å vake rett under der de blir trigget, sier Lars Martin. – Hjernen trenger å bli stimulert, i en gradert tilbakeføring til tilstanden var før hjernerystelsen.

Fysisk aktivitet grunnsteinen i behandlingen

Selve grunnsteinen i behandlingen er fysisk aktivitet, og som neste steg i prosessen, gjennomfører hjernerystelsesteamet en kapasitetstest på tredemølle. – Kapasitetstest er en håndfast måte å jobbe på og vi vil gjerne gjennomføre denne så snart som mulig etter de første 7 dagene. Testen gir et innblikk i om hjernen er sensitiv for fysisk belastning og gir en konkret pulsgrense pasienten skal forholde seg til under trening. Dette gir utgangspunktet for aktivitetsstyring og planen om å øke belastningen gradert. Det er forskjellige protokoller for idrettsutøvere og vanlige folk, forteller Lars Martin. Men det viktige er at alle få en individuelt tilpasset plan. Alle forløp er unike.

Viktig med riktig ernæring

Viktige støttefunksjoner til fysisk aktivitet kan være manuell behandling, samtale/psykolog og ernæring. – Hjernerystelse er en akutt betennelsestilstand og bør behandles deretter, også når det gjelder ernæring, forteller Narve. – Vanlig sunt kosthold er viktig. I tillegg anbefaler vi Omega 3, grønne grønnsaker og å unngå raffinert sukker som gir næring til betennelsen. Betennelsesdempende medisiner vil ikke ha noen effekt på denne inflammasjonen og kan i verste fall forsinke prosessen.

Narve og Lars Martin startet høsten 2020 podkasten «Skallebank-Hjernerystelse». Der du kan finne korte og informative episoder om tematikker knyttet til hjernerystelse, og intervjuer med relevante gjester.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Problemer med legg, ankel eller fot

Problemer med legg, ankel eller fot

Langvarig plager i legg, ankel eller fot kan skyldes belastningsubalanse i forholdet mellom disse. Kunnskap om hvordan dette systemet fungerer kan bidra til å finne årsaken til selve problemet

Del denne artikkelen

Av idrettslege Hans Schipper

Systemet legg, ankel, fot - Apexklinikken
Systemet legg – ankel – fot

I den daglige praksisen min som idrettslege ser jeg mange pasienter som har langvarig problemer med legg, ankel eller fot. Ofte har de fått behandling av området de har vondt, uten at det har hjulpet. Derfor synes jeg det er en god ide å dykke litt dypere inn i legg- ankel- og fotsystemet. I denne artikkelen vil jeg ikke ta for meg spesifikke skader, men jeg vil forklare hvordan dette systemet fungerer. Kunnskap om dette kan gi nye måter å finne årsaken til selve problemet.

 

Spre belastningen

Dette systemet må håndtere mye energi som strømmer gjennom kroppen. Mens vi går, og spesielt mens vi løper eller hopper, kommer det mye kraft fra bakken når vi presser føttene ned i underlaget (bakkens reaksjonskraft). Denne kraften bør styres på en funksjonell og sikker måte. For å oppnå dette har kroppen utviklet en veldig genial strategi. Den viktigste delen av denne strategien er mantraet: Spre belastningen! Når kraften er spredt over en større flate, må hver kroppsdel bare håndtere en begrenset mengde av den. Det reduserer sjansen for skade. 

Hvorfor er strukturen overbelastet?

Enkelt sagt kan du dele systemet inn i tre deler:
1. Leggen inneholder alle musklene som styrer ankelen og foten
2. Ankelen er “hengslet” i systemet som gjør bevegelsen mulig
3. Foten er den stabiliserende delen av systemet

Dette betyr at når man har vondt i leggen, bør man alltid tenke på funksjonaliteten til ankelen og foten. Hver muskel eller kombinasjon av muskler i dette systemet har en spesifikk funksjon i bevegelse og/eller stabilisering. Når det er en skade i en bestemt del av dette systemet bør du stille spørsmålet: Hvorfor er denne strukturen (for eksempel plantar fascia eller akkilessenen) overbelastet? I mange tilfeller vil svaret være at det er en ‘feil’ et sted i systemet. Strukturen får ikke sendt kraften videre, og derfor må den takle mye mer kraft enn den er beregnet for.

Reaktiv løping

Den høyeste belastningen påføres systemet når vi legger kroppsvekten på foten. I dette øyeblikket må kroppen være i stand til å spre belastningen gjennom systemet. Den gjør dette på følgende måte:
1. Hælbenet er plassert på utsiden av foten, noe som gjør systemet «ustabilt». Så når kroppsvekten legges på foten, faller hælbenet innover. Dette kalles pronasjon og det essensielle første trinnet i å håndtere belastningen.
2. Hælbenet er plassert tett mellom de distale delene av tibia og fibula (ankelgaffelen). På grunn av det må ankelen også bevege seg når hælbenet går i pronasjon. Den eneste muligheten den har er innoverrotasjon (endorotasjon).
3. Når kraften beveger seg oppover i den kinetiske kjeden, fortsetter kneet denne rotasjonsbevegelsen opp til hoftene. Derfra beveger rotasjonen seg opp i ryggraden.

Nå er hele bakkereaksjonskraften spredt over en stor flate og med det spennes en slags fjær. Når etter-avspark-fasen begynner, frigjør fjæren den lagrede kraften og kroppen får frienergi når foten letter fra bakken. I løping kalles dette reaktiv løping.

Finne delen av systemet som ikke gjør jobben ordentlig

Hele prosessen styres av mange strukturer og mye kan gå galt. Dette er grunnen til at du bør tenke på krafthåndtering i hele leggen når en struktur begynner å gjøre vondt. Ikke fokuser for mye på den delen som gjør vondt, det er bare den overbelastede strukturen. Målet er å finne årsaken, hvilken del av systemet som ikke gjør jobben sin ordentlig. Når du finner og korrigerer det, vil smerten forsvinne fordi strukturen ikke er overbelastet lenger.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ishockeyspesialisten

Eivind Bjørgo - Apexklinikken

Ishockeyspesialisten

Har du hockeyrelaterte plager? Hockey har vært en viktig del av hele livet til fysioterapeut Eivind Bjørgo - han kan det meste om hockeyskader. Eivind er også med i behandlernettverket til Idrettens Helsesenter.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
Foto: Rasmus Brøgger
25.03.22

Eivind Bjorgo - Apexklinikken
Spilte hockey som ett-åring

Faren til Eivind får hockeydilla på begynnelse av 90-tallet. I 1994 blir OL arrangert på Lillehammer, og Lillehammer vinner NM i ishockey. Eivind er bare ett år, men faren spiller hockey med han på kjøkkenet. Ikke mange årene etter er han med på Hockeyskolen til klubben, et aktivitetstilbud før det blir mulig å delta på de aldersbestemte lagene. – Fattern spilte med meg på kjøkkenet så fort jeg lærte meg å gå omtrent, og han var tidlig i gang med å lage en isflate i hagen. Så ishockey har vært en viktig del av hele mitt liv, smiler fysioterapeut Eivind Bjørgo.

Skade førte til fysioterapistudiet

Som 11-åring fikk Eivind en korsbåndskade i kneet. 6 år senere ble han skadet igjen, men denne gangen var ikke skaden forenelig med videre satsing. – Det var en tøff beskjed å få, sier han. – Vi hadde et høyt nivå på juniorlaget med flere palleplasseringer i NM. Bare et par uker etter at jeg skadet meg ble laget mitt Norgesmestre for junior den sesongen. Det var surt å ikke kunne delta på isen. Men jeg aksepterte beskjeden og har funnet andre roller inn i hockeyen. 

Tidlig ble han interessert i skader og rehabilitering, og etter 2 friår med mye reising rundt i verden flyttet han og kjæresten til London og tok fysioterapiutdannelsen der. 

Hockeytrener og helseansvarlig

Tilbake i Norge ble Eivind fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer siden 2018 og er nå ansvarlig for alle bortekampene deres i Oslo og omegn. I dag er han også helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey) og er med på deres samlinger og turneringer. – Det er ganske hektisk til tider, smiler fysioterapeuten.

Raskt etablert på Apexklinikken

Eivind begynte å jobbe på Apexklinikken for 1,5 år siden, men er allerede en godt etablert fysioterapeut. – Jeg hadde lagt merke til klinikken via Vondt- podcasten ( til fysioterapeut Stian Christophersen på klinikken, red anm) og hørt rykter om at Apexklinikken var en god klinikk, så målet var å jobbe her da jeg var ferdig med turnusen, sier han. Nå har Eivind tatt de fleste ultralydkursene og jobber fullt på klinikken. Mye med hockeyrelaterterte skader.

Behandlernettverket til Idrettens helsesenter

De fleste idretter som har lisens har forsikring og samarbeid med Idrettens Helsesenter (IHS). Eivind er med i Idrettens Skadetelefons behandlernettverk og får mange pasienter fra ishockeymiljøet. – Det er klart at det er en fordel for pasientene at jeg både har drevet aktivt med hockey og jobbet som trener og behandler i medisinske team i hockeylag i flere år, sier han, litt beskjedent. 

Hjernerystelse

– Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Her på klinikken har vi et veldig dyktig spesialistteam for hjernerystelser som jeg samarbeider tett med. 

Eivind har også planer om å videreutdanne seg og bli en del av dette teamet.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkksskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. I tillegg er kontusjonskader med lårhøner og skuddskader en naturlig del som man ofte ser, men sjelden i klinikken. Han ser også mye belastningskader i hofte, lyske og rygg.  – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Spiller hockey for moro skyld

Selv om Eivind som 17-åring fikk beskjed om at han ikke kunne satse videre på hockey, har han ikke klart å legge hockeyskøytene helt på hylla. – Jeg er for glad i hockey til det, smiler Eivind. Og forteller at han i dag spiller hockey for moro skyld, på hobbynivå. Så når han har tid, spiller han på et kompislag i Lillehammer og i 5. divisjon i Oslo. Og så må han jo ha litt tid til kjæresten også, Vilde som han traff på videregående. De bor nå på Løren, ikke langt fra Apexklinikken.

 

 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander. På Apexklinikken kan våre spesialister sette diagnose, smertelindre og eventuelt henvise videre til operasjon om nødvendig.

Del denne artikkelen

Av Kjetil Nord-Varhaug og Kari Dahl Gullikstad

Slipping Rib Syndrome
Falske- og flytende ribbein

Brystkassen består av 12 ribbeinspar. Den er en del av skjelettet og har den viktige jobben med å beskytte hjerte og lunger. De 7 øverste ribbeina er festet til brystbenet foran på brystet gjennom brusk, og til ryggvirvlene i ryggen. Ribbein 8-10 er festet til brystbeinets kystbrusk og kalles falske ribbein. Ribbein 11 og 12 er ikke festet i brystbeinet, men kun til ryggvirvlene i ryggen, disse kalles flytende ribbein. På grunn av deres manglende tilknytning er disse ribbenene mer utsatt for skade. Det er de falske og flytende ribbeina som er involvert i syndromet.

Slipping Rib Syndrome
Flytende ribbe syndrom, Cyriax syndrom

Slipping Rib Syndrome (SRS) blir omtalt under mange andre navn, noen av disse blir i noen tilfeller beskrevet som undergrupper og kan ha spesifikke plager og undersøkelseskriterier. Syndromet blir omtalt som flytende ribbe syndrom, glidende ribbe syndrom, Cyriax syndrom, 12. ribbe syndrom, clicking rib, displaced ribs, rib tip syndrome, nerve nipping, painful rib syndrome og interchondral subluxation, blant flere. 

Symptomer

Slipping rib syndrom har følgende symptomer:

– Bevegelsen til de nedre ribbeina oppleves ofte som en glidende, klikkende eller poppende følelse 

– Fornemmelsen oppstår vanligvis bare på den ene siden av brystkassa, men kan også oppstå på begge sider

– Intense smerter i nedre bryst eller øvre del av magen over kystmarginen, mest i høyden av 8., 9. og 10. ribbein (falske ribben)

– Smerten blir beskrevet som stikkende, etterfulgt av en konstant monoton smerte som kan vare fra flere timer til mange uker

– Smerten kan variere fra å være en mindre plage, moderat alvorlig til å forstyrre dagliglivets aktiviteter

– Smertene kan stråle ut til ryggen på den berørte siden/sidene 

– Det kan oppstå smerter i korsryggen, magen og lysken

– Plagene kan komme og gå og forverres av visse stillinger og bevegelser: Ligge eller snu seg i sengen, reise seg fra en stol, kjøre, strekke seg, strekke seg, løfte, bøye seg, vri på stammen, hoste, gå eller bære tungt

– Reproduksjon av smerten ved å trykke på den ømme flekken eller ved ytre påvirkninger

– Det kan forårsake en rekke somatiske og viscerale plager som galleplager og nyrekolikk

– Kan påvirke sportsaktiviteter som involverer kroppsbevegelser og dyp pust, men spesielt løping, ridning eller svømming. Smerter kan være alvorlige nok til å få pasienter til å slutte å spille sport

Hvem får Slipping Rib Syndrome?

Tilstanden er litt mer vanlig hos kvinner enn menn. Det har blitt rapportert hos personer så unge som 12 år og så gamle som midten av 80-tallet, men det rammer hovedsakelig middelaldrende mennesker. Den eksakte årsaken til Slipping Rib Syndrome er ikke kjent, men vanlige risikofaktorer er overbelastning eller ribbetraumer.

Årsak til SRS

Tilstanden følger ofte med en historie med fysisk traume, spesielt blant idrettsutøvere. Fullkontaktidretter som hockey, bryting og amerikansk fotball er utsatt, i tillegg til svømmere med repeterende overkroppsbevegelser kombinert med høye fysiske krav. Syndromet kan også skyldes anatomiske forhold der det er kort avstand mellom på ribbene i området mellom bekken og ribbebuen på 10. ribbe, eller graviditet (hormonendringer som påvirker leddbåndene). 

Underdiagnostisert

Slipping Rib Syndrome anses å være underdiagnostisert og ofte oversett fordi den ofte forveksles med andre tilstander. Tidligere ble tilstanden ofte omtalt som sjelden eller uvanlig. En studie fra 1980 anslo at 1% av kliniske diagnoser hos nye pasienter på en generell medisinsk klinikk og 5% på en spesialisert gastroenterologi klinikk hadde syndromet. I dag anser man at syndromet vil ramme 20 – 40 % av den befolkningen i løpet av livet. Hos de fleste går smertene bort av seg selv, men de med vedvarende smerter fra ribber og ribbebrusk kan utredes hos oss på Apexklinikken.

Forveksles med andre tilstander

Differensialdiagnosen av glidende ribbens syndrom inkluderer en rekke tilstander: Kolecystitt (inflammasjon i galleblæren), øsofagitt (betennelse eller irritasjon i spiserøret), magesår, stressfrakturer, muskelrifter, pleurittisk brystsmerter, bronkitt, Astma, Kostokondritt eller Tietze syndrom, blindtarmbetennelse, betennelse med ribbeinsbrusken, ribbeinsbrudd, hjertesykdommer og benmetastaser.

Diagnosering

Tilstanden påvises ved klinisk undersøkelse, ultralyddiagnostikk, symptomer, MR /RTG og diagnostiske blokader der man bedøver området som gir smerter for å lokalisere årsak til smertene. Behandleren ser etter en assosiasjon mellom visse bevegelser eller stillinger og smerteintensitet (tegn og symptomer), avgjør om pasienten har opplevd nylig traumer (ikke alltid til stede), begrenset holdning eller tidligere abdominal kirurgi og gjenskaper symptomene (f.eks. smerte, klikke). En viktig del av undersøkelser er å utelukke andre årsaker til symptomene. Vanlige røntgenbilder, CT -skanninger og MR kan ikke visualisere hva som gjør vondt i brusk eller ribbe som er påvirket av Slipping Rib Syndrome, men det kan utelukke andre forhold som kan gi liknende smerter og brukes derfor for å utelukke annen patologi som årsak. RTG eller MR kan brukes for å se på avstand mellom bekken og ribber og lengden på ribbene for å se om man er mer utsatt for å få disse plagene.  Dynamisk ultralyd kan brukes for å evaluere bevegeligheten til ribbene mot hverandre.  En såkalt ‘hektemanøver’ kan bidra til å avgjøre om de nedre ribbenene er hypermobile.

Behandling

I motsetning til andre bein i kroppen, for eksempel en arm eller et ben, kan brystet ikke immobiliseres hvis et bein er ødelagt. Det er det ikke mye som kan gjøres for å redusere bevegelse, ettersom brystet trenger å bevege seg i det minste nok til å utvide seg når en person puster. Behandlingen av bløtvevsskader og brudd er derfor den samme og hovedsakelig fokusert på å kontrollere smerte og eventuelle forverrende faktorer (for eksempel hoste). Gitt tilstrekkelig tid og støttende pleie (inkludert smertebehandling), leges disse skadene vanligvis alene. Helbredelsesperioden kan imidlertid være veldig ubehagelig og kanskje forlenget hvis brystet blir ytterligere irritert eller skadet.

Konservative tiltak

Konservative tiltak er ofte de første behandlingsformene som tilbys pasienter med Slipping Rib Syndrome, spesielt de der symptomene er mindre. Ofte vil pasientene bli beroliget og anbefalt å begrense aktiviteten, bruke is og ta smertestillende medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Aktuelle medisiner brukes av og til, for eksempel Diclofenac gel og lidokain depotplaster, som kan gi midlertidig lindring av symptomer. Ytterligere tiltak som manipulasjonsbehandling hos naprapat, osteopat, fysioterapi og kiropraktisk behandling er andre ikke-invasive metoder som har blitt brukt for å behandle SRS. Målet med disse behandlingene er vanligvis lindring eller symptombehandling.

Nerveblokkerende injeksjoner

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av den tilknyttede smerten. Hvis en person med Slipping Rib Syndrome fortsatt har smerte som ikke er godt kontrollert med reseptfrie smertestillende midler eller midlertidige aktivitetsbegrensninger og fysikalsk behandling, kan det settes nerveblokkade (en injeksjon av et bedøvelsesmiddel i interkostal nerve) eller injeksjon direkte mot det smertefulle området for å lindre smerte. Nerveblokkerende injeksjoner bestående av kortison og lokalbedøvelse. 

Denne minimalt invasive intervensjonen kan låse plagene eller bistå til å stille en konkret diagnose. Noen må ha gjentatte injeksjoner som er nødvendige for å forhindre at symptomene gjenoppstår. Dette kan vi utføre på klinikken.

Kirurgi

Hvis tilstanden vedvarer eller forårsaker sterke smerter, kan kirurgi anbefales. Kirurgisk inngrep utføres ofte i tilfeller der andre behandlingsmetoder ikke har gitt en løsning. Det er flere kirurgiske inngrep som blir brukt, fjerning av deler av ribbebrusk eller reseksjon av hele eller deler av ribben er mest vanlig. Det er lite fare for komplikasjoner og de fleste blir bedre med kirurgi om dette er indikert. Apexklinikken kan henvise til thoraxkirurgisk poliklinikk på offentlig sykehus eller privat om operasjon er nødvendig. 

Hovedkilde: Physiopedia

To artikler i VG+ om Slipping Rib og diagnose satt på Apexklinikken:
Slipping rib diagnose har gitt smertepasient nytt håp (Artikkel på Apexklinikken sin nettside om artikkelen i VG+)

Enkelt inngrep ga Thomas livet tilbake (VG+)

Diagnostikk:
Operasjon:
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hypnoterapi

Hypnoterapi - Apexklinikken

Hypnoterapi, en effektiv behandlingsmetode

Psykologspesialist Madli Birkelund og klinisk psykolog Edgar Karlsen bruker hypnoterapi integrert med psykodynamisk-, kognitiv eller metakognitiv terapi. Hypnoterapi er en effektiv behandlingsmetode for mange tilstander for raskere å komme i kontakt med egne ressurser.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gulikstad

Hypnoterapi - Apexklinikken
Godt dokumentert som effektfull metode

Effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er godt dokumentert. Fagmiljøet ved Rikshospitalet konkluderer i en artikkel om klinisk hypnose som ble publisert i Tidskriftet Den Norske legeforening i 2021 at effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er nå så godt dokumentert at det bør inngå som en del av behandlingstilbudet til både voksne og barn og at implementering i klinisk praksis går forbausende langsomt. Men her på Apexklinikken har vi altså nå 2 psykologer som har videreutdannet seg i klinisk evidensbasert hypnoterapi, og en 3. psykolog med hypnoterapiutdannelse er på vei inn. 

Madli Birkelund
Hva er hypnoterapi?

– Hypnoterapi er en terapeutisk metode som kan brukes innen de fleste retninger i psykologisk behandling, forklarer psykologspesialist Madli Birkelund. – Vi hjelper pasientene å komme i en dyp avslappende tilstand som gjør at de kommer i kontakt med følelser og opplevelser på en annen måte enn ved rene samtaler. Både fantasi og virkelighet blir mer tilgjengelig og mulighetene oppleves sterkere. I terapi er det viktig å få fram ressursene, og hypnoterapi er effektivt her. Et eksempel er å be pasientene om å hente frem et øyeblikk hvor de følte seg trygge og stolte, og i dyp avspenning kan man få med alle aspekter ved opplevelsen (omgivelser, lyd, følelser med mer). Dette er vanskelig, kanskje ikke mulig, men i alle fall mer tidkrevende i en normal våken tilstand.

Edgar Karlsen
Bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger

Psykolog Edgar Karlsen med spesialkompetanse på yrkesrelaterte utfordringer, legger til at en viktig del av den klassiske hypnoterapibehandlingen er at pasienten kan oppleve å endre sine personlige, negative forestillinger som igjen kan påvirke symptomene i gunstig retning. – Feilforestillinger, med bekymringer og ulike negative tanker og følelser, kan i ytterste konsekvens gjøre oss syke. Personer kan reagere like kraftig på mentale forestillinger som på en virkelig hendelse. Intet medikament kan helbrede feilforestillinger. Det bevisste sinnet, med sin logikk og fornuft, svikter når vi skal påvirke en uvane som bidrar til for eksempel kroniske plager. Derfor kan hypnoterapi være en svært virkningsfull behandlingsmetode til å bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger, forteller Edgar.

Hvordan utføres hypnoterapien?

– Pasienten sitter på en stol/i en dyp lenestol, og psykologen instruerer pasienten å komme ned i en dypt avslappende tilstand, dette kan gjøres både med kort og langvarig prosedyre. Mens pasienten er i dette bevissthetsnivået, guider psykologen hva pasienten skal ha fokus på. Det kan være å komme i kontakt med noe, men det kan også være å skape distanse, forklarer Madli. – Målet er at pasienten selv skal få mer kontroll (og altså ikke miste kontrollen). Pasienten er så bevisst det som skjer at vedkommende kan velge å gå ut av den. Det hele er et samarbeid med formål om å bedre en tilstand, redusere symptomtrykk. Pasienten får veiledning hele tiden, men må gjøre jobben selv, sier Edgar. 

Dyp, avslappende tilstand

– Tenk deg at du kjører fra A til B og når du kommer frem oppdager du at du ikke har lagt merke til noe du har hatt rundt deg, du har kun hatt fokus på å kjøre. Det er et smalere fokus, og det kan sammenlignes med det som skjer i hypnoterapi, forteller Madli. – Det er en dyp, avslappende tilstand. Den er en mellomting mellom bevissthet og søvn, samme tilstand som man også kan oppnå i meditasjon.

Avhengighet, migrene, smerter, søvn og IBS

Hypnoterapi kan brukes på de fleste tilstander, men tilstander som overdrevne bekymringer, utbrenthet, angst, avhengighet, hodepine, migrene, smerter, søvnproblemer, fobier og IBS- irritabel tarm er typiske problemer hvor hypnoterapi kan være en del av behandlingen og egner seg godt. – Våre erfaringer er at hypnoterapi er en veldig effektfull metode. Pasienten kommer raskere i kontakt med følelser og opplevelser enn vi ville klart kun med psykodynamisk-, kognitiv (CBT) eller metakognitiv terapi. Veldig ofte opplever pasienten hypnoterapi som både godt/behagelig og virkningsfullt. Det burde vært brukt mye mer, sier Madli og Edgar.

Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose

Psykologspesialist Madli Birkelund er leder av NFKEH, Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose som har rundet 40 år, og psykolog Edgar Karlsen er styremedlem i samme forening. Kursene til NFKEH er godkjent av Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norsk psykologforening. 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud