Rotundum – unik rotasjonsstol for krystallsyke

Rotundum - rotasjonstol for krystallsyke

Apexklinikken først i Norge med unik rotasjonsstol for krystallsyke

Krystallsyke er en diagnose som har hatt få behandlingsalternativer utenom tradisjonelle manøvre på benk. Den nye rotasjonsstolen, Rotundum, vil gjøre det mulig å kunne hjelpe en større pasientgruppe. Elisabeth Martinsen Lindahl fikk livet tilbake etter kun 3 ganger i stolen.

Del denne artikkelen

Av Guro Kreppene og Kari Dahl Gullikstad

Rotundum - rotasjonsstol for krystallsyke -
Krystallsyke

BPPV (bedre kjent som krystallsyke) er en sykdom som hvert år rammer over 100.000 nordmenn. Den rammer både unge og gamle, kvinner og menn, men det er økt forekomst hos kvinner over 60 år. Krystallsyke oppstår ved at små krystaller (otolitter) som sender signaler til hjernen om hvilken stilling hodet befinner seg i, løsner og beveger seg rundt i buegangene i det indre øret.

Få behandlingsalternativer

Krystallsyke har vært internasjonalt kjent siden 50-tallet, og det ble allerede gjort behandlingsforsøk på 60-tallet. I Norge derimot er det bare noen år siden denne sykdommen ble kjent, og det har vært få behandlingsalternativer og lite kunnskap om sykdommen. Etter hvert har vi fått flere behandlingsmetoder – manuell behandling på benk, og nå altså rotasjonsstoler.

Unik kompetanse på Apexklinikken

Narve Bjørneseth er en av få fysioterapeuter i Norge som utelukkende jobber med pasientgruppene der svimmelhet og balanseutfordringer er hovedsymptom. Allerede i 2008 spesialiserte han seg på området og har en unik interesse for vestibulære sykdommer – sykdommer som handler om balansesystemet. Han er en hyppig brukt foredragsholder og kursholder innen fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med osteopat/fysioterapeut Lars Martin Fischer utgjør de spesialistteamet i svimmelhet og hjernerystelse på Apexklinikken. 

Rotundum - rotasjonsstolenes Rolls Royce

Det finnes flere typer rotasjonsstoler i Norge, men den som klinikken nå har fått er enestående i sitt slag. – De andre rotasjonsstolene som finnes i Norge er såkalte biaksiale rotasjonsstoler, forteller Narve.  – Det vil si at man har flere akser å bevege stolen rundt. Det som er det unike med Rotundum er at den i tillegg er mobil, og justerbar inntil 1 grad i begge akser. Den er altså ekstremt nøyaktig, den mest nøyaktige stolen på markedet i dag. Rotundum ses grunnet dette på som rotasjonsstolenes Rolls Royce, og Apexklinikken er stolte av å være den første klinikken i Norge som tar denne i bruk.

Nakkestivhet og vanskelige krystaller

Narve kan fortelle at de har investert i Rotundum fordi den har en unik tilnærming til BPPV/krystallsyken. – Denne rotasjonsstolen vil gi oss mulighet til å behandle alle pasienter, inkludert de man vanligvis må gi opp fordi kroppen ikke klarer å komme i posisjon, eller krystallene ikke vil på plass. Det er forsket mer på benkbehandling enn bruk av rotasjonsstol, derfor vil benkbehandling fortsatt være den foretrukne behandlingsmetoden, men på noen tilstander skal man alltid benytte stol. Stolen har en stor fordel ved nakkestivhet der annen mobilisering kan være utfordrende, som hos eldre pasienter eller pasienter med sykdommer eller kirurgisk stivhet som etter nakkeoperasjoner. Den er også unik når det gjelder ‘vanskelige’ krystaller, behandlingsresistente krystaller eller multikanal BPPV – noe som man ser oftere etter hodetraume.

Viktig å komme tidlig til behandling

– Med Rotundum kan vi både undersøke, diagnostisere og behandle BPPV/Krystallsyke. Pasienten får VNS-briller på, slik at man ser øyebevegelsene – nystagmus – på en skjerm. Diagnostisering foregår som ved vanlig behandling, at øyebevegelser og hodeposisjon sammenlignes. Når det gjelder antall behandlinger er det vanskelig å si noe konkret, men har man en nyoppstått ukomplisert BPPV kan man regne med opptil 4 ganger behandling. Har man krystaller i flere bueganger kan det ta lenger tid. Men jo raskere man kommer i gang jo kortere tid vil behandlingen ta. Uansett om man har hjernerystelse eller BPPV er det altså viktig å komme tidlig til behandling, sier Narve.

Ble tipset om Apexklinikken

Elisabeth Martinsen Lindahl har vært plaget med krystallsyken flere ganger før, men da har det gått over med manuell behandling. Denne gangen ville det ikke slippe. Hun gikk til 3-5 forskjellige behandlere, og det var til slutt en fysioterapeut på Sykehuset Innlandet som tipset om Narve og Apexklinikken.

Sterkt plaget

Elisabeth kom til Narve første gang 11.1. Da hadde hun vært sterkt plaget i 5 måneder. Den aktive damen måtte ha hjelp av mannen sin for å gå fra sofaen til kjøkkenet, og turte knapt å være utenfor huset. Siden rotasjonsstolen ennå ikke var i hus, prøvde Narve med manuell behandling to ganger, uten bedring. 

Plagene slapp etter 3. gang

I midten av mars var stolen på plass og Elisabeth fikk sin første behandling. – Jeg er ikke noe glad i å være på tivoli, og på meg virket stolen litt på den måten. Det var ubehagelig, jeg fikk vondt i hodet, ble kvalm og sengeliggende 2-3 dager. Andre gangen gikk det litt bedre. Og 3. gangen merket jeg det i bilen på vei hjem. Jeg kunne kjenne at det løsnet! Og ble helt klar i hodet, forteller Elisabeth.

Fikk livet tilbake med Rotundum

Hun hadde bestilt en time til, men den avlyste hun da hun var helt symptomfri. Dette var i begynnelsen av april, og i dag er den 72 år gamle pensjonisten aktiv som aldri før: Hun pusser opp og snekrer, er mye opp og ned på gulvet, men har ikke merket noe tilbakefall. – Jeg har fått et nytt liv, sier Elisabeth. – Jeg håper stolen kan bidra til at flere som sliter med krystallsyken kan å få hjelp. Narve og Rotundum ga meg livet tilbake! 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopatisk tilnærming til IBS

Osteopatisk tilnærming til IBS

Osteopatisk tilnærming til IBS

Irritabel tarm (IBS) er et utbredt problem. 9-12% av verdens befolkning er påvirket av IBS, og i Norge er det flere som har symptomer på IBS enn de som faktisk oppsøker lege for problemet. Forskning viser at det helhetlige perspektiv ved behandling som osteopatien har, er avgjørende for symptomlette. Det kan være optimalt å kombinere osteopatisk behandling med ernæring, og at kompleksiteten av IBS må tas i betraktning.

Del denne artikkelen
Osteopatisk tilnærming til IBS
Hva er osteopati?

Osteopati er en helseprofesjon som baseres på vitenskapelige og kliniske fag. I lys av den biopsykososiale modellen undersøker og behandler osteopaten med utgangspunkt i at god helse ikke bare er fravær av sykdom, men også smerter og funksjonsplager i muskel-og skjelettsystemet. Osteopati søker gjennom behandling av dette å fremme pasientens evne til å hjelpe seg selv (3).

Osteopatisk behandling

En osteopat går gjennom en grundig anamnese, hvor pasientens sykehistorie blir kartlagt. Etter anamnesen blir det gjort en undersøkelse av hele kroppen, påfulgt av en helhetlig behandling. De 5 osteopatiske modellene en osteopat tar for seg i undersøkelsen er den nevrologiske, biomekaniske, sirkulatoriske/respiratoriske, metabolske og biopsykososiale modellen (3). Dette er viktig for å få et fullstendig bilde av pasientens plager, kropp og hverdag (2,4). En osteopat bruker hendene som verktøy i behandlingen av pasienter, dette ved bruk av forskjellige teknikker (5, s. 2, 4).

Teknikker

De osteopatiske teknikkene deles inn i direkte og indirekte teknikker. Ved direkte teknikker beveger man seg inn i en barriere, og motsatt ved indirekte teknikker (5, s. 109). Undergruppene av disse deles inn i rytmiske teknikker, lavhastighetsteknikker og thrusteteknikker. I de rytmiske teknikkene er rytme den mest fundamentale delen av prosedyren. Her går osteopaten inn i barrieren og bruker rytme, amplitude og kraft som justeringsfaktorer. Lavhastighetsteknikker inneholder eksempelvis muskelenergi- og bløtdelsteknikker. En felles faktor ved disse er vedlikehold av en posisjon, belastning, eller bevegelse i vente på en respons fra vevet. Thrusteteknikker (knekking på folkemunne) tar i bruk en enkel applikasjon av kraft, styrt av hurtighet og lav amplitude. Formålet med denne teknikken er å rette kraften mot et spesifikt punkt, område eller struktur (6, s. 13). Ved IBS problematikk jobbes det mye med bindevev og bløtdelsteknikker i det abdominale området, samt nervesystemet og spenninger i muskulatur.

Historie og utdannelse

På slutten av 1800-tallet grunnla den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828-1917) osteopatien. Den amerikanske medisinen hadde frem til da vært preget av lite struktur. Utdannelsen var dårlig organisert, det var lite kontroll over hva pasientene ble utsatt for og hvilke metoder som ble brukt. Det var da Still bestemte seg for å gå egne veier og utvikle en ny behandlingsform. Han tok utgangspunkt i forholdene mellom sirkulasjon og drenasje, kroppens anatomi og biomekanikk. Det han kom frem til var at avvik fra kroppens normale funksjon ville gi redusert helsetilstand (7). I Norge blir Osteopater autorisert i 2021. Det er flere land som har blitt autorisert, blant annet Frankrike, Island, Finland, Lichtenstein, Malta, Portugal, Sveits, Tyrkia og England (8). Utdannelsen består av en 3-årig bachelorgrad i osteopati, som må være bestått for å få opptak til et 1-årig videreutdanningsprogram. Studiet er NOKUT-godkjent, som gir rett til stipend og lån fra Lånekassen. Etter fullførte 4 år er man kvalifisert til et medlemskap i Norsk Osteopatforbund, og har derav retten til å benytte tittelen Osteopat D.O (9).

IBS - en kompleks tarmlidelse

Irritabel tarmsyndrom er en tilstand det er vanskelig å diagnostisere og spesifisere etiologien til. Faktorer som spiller inn er arvelighet, kosthold, tykktarmsbakterier, lavgradig inflammasjon og unormale hormonproduserende celler i mage og tarm (2). IBS er en funksjonell tarmlidelse som gir symptomer hos pasienter selv om prøver og tester ikke viser tegn til sykdom (10). Stress kan påvirke syndromet, men “det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm” (2). I lengre tid har det vært diskusjon om tilstanden kan komme av psykiske lidelser (11).

 

Økende problem

I Norge har det vært et økt antall konsultasjoner hos fastlege for mage- og tarmplager de siste 5 årene (12). Dette fører til høye kostnader for samfunnet og pasientene (13). Pasienter med irritabel tarm­-syndrom kan oppleve nedsatt livskvalitet og produktivitet på jobb (11). Canavan et al. (14) viser til at pasienter er villig til å gi 10-15 år av livet sitt om de fikk tilbud om en umiddelbar kur for IBS. Symptomene er ulike fra pasient til pasient, og graden av plagene varierer (2). Dette er en faktor som gjør diagnostiseringen vanskelig. Vanlige symptomer er ofte oppblåsthet, diaré, magesmerter og/eller forstoppelse (11). Prevalensen er høyere hos kvinner og det er også sett en hyppighet hos yngre (1).

Diagnose

I 1979 ble de første kriteriene utviklet av Manning (1). For å stille diagnosen IBS må pasienten passe inn i gitte kriterier. I dag benyttes Rome IV-kriteriene, som for første gang ble etablert i 1990. Gjennom disse kriteriene klassifiseres IBS til fire ulike subtyper. IBS med diaré (IBS-D), IBS med forstoppelse (IBS-C), uklassifisert (IBS-U) og IBS med både symptomer på diaré og forstoppelse (IBS-M). I 2016 kom Rome IV-kriteriene som en erstatter til Rome III (15). Det finnes ingen spesifikke tester for å stille diagnosen. Ulike studier spekulerer om det kan være noen sammenheng mellom IBS og psykologiske faktorer (11). For å stille diagnosen må andre sykdommer utelukkes (10). Dette skjer gjennom en grundig anamnese, avføringsprøver og blodprøver. I noen tilfeller er det nødvendig med gastroskopi eller koloskopi (10). 

Behandling for IBS

Mange pasienter takler symptomene på egenhånd. Både osteopatisk og konservativ behandling viser symptomlette på kort sikt. Ved å komplimentere osteopatisk behandling med f eks lavFODMAP-diett, kan det være mulig å bedre symptomene på lang sikt. I dialog med fastlegen kan pasientene finne frem til den behandlingen som passer best for enkeltindividet. Stressmestring, livsstilsendring og riktig kosthold er ofte behandlingstiltakene som blir satt i verks (10). Det er anbefalt å føre dagbok for å overvåke når symptomene forverres og se årsakssammenheng ved stress og/eller inntak av enkelte matvarer. Fysisk aktivitet ses på som positivt. Dette kan være med på å øke transporten av tarmgass og redusere oppblåsthet (10). Det kan også senke stressnivået (16). Samtaleterapi, yoga og avspenningsøvelser blir gitt som råd for stressmestring (10). Legemidler som blir brukt i behandling av IBS er kun for å lindre symptomer som oppblåsthet, diaré eller magesmerter. Det er ingen dokumentert effekt av spesifikke medikamenter (10). 

På Apexklinikken har vi Helsecoach og Psykolog som jobber med stresshåndtering og samtaleterapi.

Enkle råd for IBS-plager

● Regelmessige måltider, tygg maten godt, sitt ned og ta det med ro rundt måltidene.

● Unngå å hoppe over måltider eller la det gå mer enn 3-4 timer mellom måltidene.

● Drikk minst 8 glass vann (1-1,5L) eller andre drikker uten koffein, for eksempel urtete.

● Begrense te og kaffe med koffein til 2-3 kopper hver dag.

● Begrens inntak av alkohol og kullsyreholdige drikker.

● Individuell tilpassing av kostfiber. For noen kan det hjelpe å begrense inntaket av fiberrik mat som grovt eller fiberrikt mel og brød, frokostblandinger med kli og hele korn.

● Ved avføringsforstyrrelser (forstoppelse og/eller diarè) kan det hjelpe å spise mer vannløselig fiber gjennom for eksempel havre (havre-basert frokostblanding eller grøt) og linfrø (1-2 ss) daglig. Begrens inntak av frukt til 3 porsjoner per dag hvor en porsjon er ca. 80 gram som tilsvarer for eksempel en kiwi.

● Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol

 

Kosthold

Kostholdsdagbok kan kartlegge hvilke matvarer pasientene reagerer på. Hvis symptomene ikke reduseres etter livsstilsendring og generelle kostholdsråd, kan lavFODMAP-dietten være et alternativ. Ved Monash Universitet i Australia ble det i 2005 utviklet en diett som skulle redusere inntaket av FODMAP-matvarer i kostholdet og redusere symptomer på IBS. Resultatet ble lavFODMAP-dietten (LFD) hvor Sue Shephard og Peter Gibson stod bak forskningsgruppen (17). FODMAP står for fermenterbare oligo- di- mono- og polysakkarider (11). Disse karbohydratene er osmotiske og er derfor vanskelig å absorbere og fordøye. Dette gjør at tarmen utvider seg og kan gi diaré eller forstoppelse (11). FODMAP finnes i ulik grad i forskjellige matvarer og kan være fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler (10). Dietten har to faser, elimineringsfasen og reintroduksjonsfasen. I elimineringsfasen utelukkes FODMAP karbohydratene i 2-6 uker. Uten lindring av symptomene er det ikke nødvendig å gå videre til fase 2. Ved bedring etter elimineringsfasen vil en og en matvare bli introdusert slik at pasienten avdekke hvilke matvarer som forverrer tilstanden. Et optimalt resultat er lite symptomer og et variert kosthold (18). Denne dietten er kun anbefalt for personer som opplever symptomer på IBS (10).

På Apexklinikken har vi ernæringsfysiolog som gir deg tllpasset kostholdsråd i forbindelse med IBS

Osteopati og IBS

Et helhetlig perspektiv ved behandling av IBS er avgjørende for symptomlette. Studien til Van Attali et al (29) hadde oppfølging etter 1 år etter endt studie, der det vises det til en signifikant reduksjon av symptomene ved osteopatisk behandling. I flere studier gjort med osteopatisk tilnærming på IBS ble alvorlighetsgraden og livskvalitet også redusert (29) (35) (28). Hundscheid et al. (28) sin studie foreslår at det finnes flere grunner til at pasienten opplever bedring. De mener at osteopatens forståelsesfulle fremtoning og den direkte fysiske kontakten med pasienten vil kunne påvirke behandlingen. I tillegg bruker osteopaten mer tid på pasienten enn ved vanlig pasientkontakt (29). Collebrusco et al. (35) har gjennomført en studie som komplementerer osteopatisk behandling med ernæring. Konklusjonen tilsier at helsepersonell som behandler pasienter med IBS burde ha en mer holistisk tilnærming. Studien mener at det kan være optimalt å kombinere osteopatisk behandling med ernæring, men at kompleksiteten av IBS må tas i betraktning (35).

 

Kilder

1. Saha L. Irritable bowel syndrome: Pathogenesis, diagnosis, treatment, and evidence-based medicine. World J Gastroenterol WJG. 2014 Jun 14;20(22):6759–73.

2. Saha L. Irritable bowel syndrome: Pathogenesis, diagnosis, treatment, and evidence-based medicine. World J Gastroenterol WJG. 2014 Jun 14;20(22):6759–73.

3. Irritabel tarmsyndrom – helsenorge.no [Internet]. [cited 2019 Jan 21]. Available from: https://helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/irritabel-tarm

4. Hva er osteopati [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2015 [cited 2019 Jan 17]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/

5. Behandling [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2015 [cited 2019 Feb 1]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/behandling/

6. DeStefano LA. Greenman’s principles of manual medicine. Fifth edition. Philadelphia: Wolters Kluwer; 2017. 522 p.

7. Hartman LS. Handbook of osteopathic technique. Cheltenham: Nelson Thornes; 2001.

8. Historikk [Internet]. Norsk Osteopatforbund. 2016 [cited 2019 Feb 1]. Available from: http://osteopati.org/hva-er-osteopati/historikk/

9. Forum for Osteopathic Regulation in Europe – Regulation [Internet]. [cited 2019 Apr 1]. Available from: https://www.forewards.eu/regulation/

10. Helsebiblioteket.no R. Irritabel tarmsyndrom [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Feb 1]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/mage-og-tarm/irritabel-tarmsyndrom

11. Ford AC, Lacy BE, Talley NJ. Irritable Bowel Syndrome. Longo DL, editor. N Engl J Med. 2017 Jun 29;376(26):2566–78.

12. 10141: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, kjønn, diagnose, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken [Internet]. [cited 2019 Jan 21]. Available from: https://www.ssb.no/statbank/table/10141/tableViewLayout1/

13. Hillilä MT, Färkkilä NJ, Färkkilä MA. Societal costs for irritable bowel syndrome – a population based study. Scand J Gastroenterol. 2010 May 1;45(5):582–91.

14. Ford AC, Lacy BE, Talley NJ. Irritable Bowel Syndrome. Longo DL, editor. N Engl J Med. 2017 Jun 29;376(26):2566–78.

15. Simren M, Palsson OS, Whitehead WE. Update on Rome IV Criteria for Colorectal Disorders: Implications for Clinical Practice. Curr Gastroenterol Rep [Internet]. 2017 [cited 2019 Feb 1];19(4). Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5378729/

16. Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Feb 1]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=258971&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

17. Lein AM, journalist. Hvorfor er trening bra ved depresjon og stress? [Internet]. NHI.no. [cited 2019 Feb 7]. Available from: https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/hvorfor-er-trening-bra-ved-depresjon-og-stress/

18. LavFODMAP – mat ved IBS [Internet]. Helse Bergen. [cited 2019 Feb 8]. Available from: https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

19. Low FODMAP Diet | Shepherd Works [Internet]. [cited 2019 Feb 11]. Available from: http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet/

20. Irritabel tarm [Internet]. NHI.no. [cited 2019 Mar 19]. Available from: https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tykktarm/irritabel-tarm/

21. Fredriksen PM, Bruusgaard JC. Kompendium 2. Innføring i vitenskap,metode og statistikk. Høyskolen Kristiania;

22. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler [Internet]. Folkehelseinstituttet. [cited 2019 Mar 21]. Available from: http://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler/

23. Fredriksen PM, Bruusgaard JC. Kompendium 1. Begreper innen statistikk. Høyskolen Kristiania;

24. Bruusgaard JC, Fredriksen PM. Kompendium 3, Vitenskap, metode og statistikk. Høyskolen Kristiania;

25. legeforening V. Helsinkideklarasjonen [Internet]. Helsebiblioteket.no. [cited 2019 Jan 22]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/legemidler/legemiddeletikk/helsinki-deklarasjonen

26. Helsinkideklarasjonen [Internet]. [cited 2019 Jan 22]. Available from: https://beta.legeforeningen.no/fag/forskning/helsinkideklarasjonen/

27. Florance B-M, Frin G, Dainese R, Nébot-Vivinus M-H, Marine Barjoan E, Marjoux S, et al. Osteopathy improves the severity of irritable bowel syndrome: a pilot randomized sham-controlled study. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2012 Aug;24(8):944.

28. Hundscheid HWC, Pepels MJAE, Engels LGJB, Loffeld RJLF. Treatment of irritable bowel syndrome with osteopathy: results of a randomized controlled pilot study. J Gastroenterol Hepatol. 2007 Sep;22(9):1394–8.

29. Attali T-V, Bouchoucha M, Benamouzig R. Treatment of refractory irritable bowel syndrome with visceral osteopathy: short-term and long-term results of a randomized trial. J Dig Dis. 2013 Dec;14(12):654–61.

30. Zhang F, Xiang W, Li C-Y, Li S-C. Economic burden of irritable bowel syndrome in China. World J Gastroenterol. 2016 Dec 21;22(47):10450–60.

31. A Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms of Irritable Bowel Syndrome – ScienceDirect [Internet]. [cited 2019 Apr 11]. Available from: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0016508513014078

32. Böhn L, Störsrud S, Liljebo T, Collin L, Lindfors P, Törnblom H, et al. Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms of Irritable Bowel Syndrome as Well as Traditional Dietary Advice: A Randomized Controlled Trial. Gastroenterology. 2015 Nov 1;149(6):1399-1407.e2.

33. Vanner SJ, Depew WT, Paterson WG, DaCosta LR, Groll AG, Simon JB, et al. Predictive value of the Rome criteria for diagnosing the irritable bowel syndrome. Am J Gastroenterol. 1999 Oct;94(10):2912–7.

34. Spiller R, Aziz Q, Creed F, Emmanuel A, Houghton L, Hungin P, et al. Guidelines on the irritable bowel syndrome: mechanisms and practical management. Gut. 2007 Dec 1;56(12):1770–98.

35. Collebrusco L, Lombardini R. Osteopathic manipulative treatment and nutrition: An alternative approach to the irritable bowel syndrome. Health (N Y). 2013;05(06):87–93.

 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopati gir verdifull helsehjelp

osteopatiundersøkelse | Apexklinikken

Tallene er klare - osteopati gir verdifull helsehjelp

Osteopati er en effektiv helsetjeneste for store pasientgrupper med muskel- og skjelettplager. Dette ble nylig bekreftet gjennom en kartlegging av pasienters erfaringer med osteopati.

Del denne artikkelen
osteopatiundersøkelse | Apexklinikken
Undersøkelsen

Hvem oppsøker norske osteopater, hvilke erfaringer og selvrapporterte resultater gir behandlingen? Det er dette som ble undersøkt i kartleggingen som Norsk Osteopatforbund står bak. Undersøkelsen var en tverrstudie/survey, og ble gjennomført blant alle over 16 år som mottok osteopatisk behandling i Norge i perioden august 2019 – august 2020. 3991 ble invitert med i undersøkelsen og svarprosenten var 51,1 %. 

Profesjonell, helhetlig, grundig og effektiv

Ny kartleggingsundersøkelsen viser at pasienter som oppsøker osteopater i Norge gjennomgående opplever utbytte av behandlingen; spesielt bidrar osteopatisk behandling til reduksjon av smerte- og funksjonsproblemer som leder videre til et høyere aktivitetsnivå og øket arbeidsevne for yrkesaktive pasienter. Et stort antall kommentarer understøtter disse funnene og viser en stor tilfredshet med behandlingens profesjonelle, helhetlige, grundige og effektive tilnærming.

Kvinne 45-54 med muskel- og skjelettplager

En typisk pasient hos en norsk osteopat er en kvinne i 45-54 års alderen, yrkesaktiv og med muskel- og skjelettplager. Menn utgjør 1/3 av pasientene og er også typisk representert som yrkesaktiv og i 45-54 års alderen, og oppgir ryggplager som hovedårsak til behandlingsbehovet. Yngre og eldre personer er også godt representert i utvalget, med unntak av eldre over 75 år.

Stort spekter av plager

Det er stor variasjon i både plager og antall behandlinger. For de som har avsluttet behandlingen er det vanligst med 8-9 behandlinger, mens for de som er underveis er antallet i snitt ca 25 behandlinger. Her kan man anta at skillet går på kroniske og akutte lidelser. I kommentarene framkommer det typisk at de med langvarig behandlingsløp har en kronisk lidelse, for eksempel revmatisk lidelse, og at de har hatt kontakt med osteopat over flere år. 14% av pasientene i undersøkelsen har mottatt 1-3 behandlinger ved avslutning. Kortvarig behandlingsforløp vil mest sannsynlig være knyttet til akutte og mer avgrensete lidelser, for eksempel idrettsskader, uten at datagrunnlaget kan si noe spesifikt om dette (avhenger av innsamlet ICD-diagnosekoder som ikke er mulig for denne undersøkelsen). 

89,2% opplevde forbedring

Ifølge pasientenes egenvurdering har osteopatisk behandling en betydelig positiv innvirkning på smerte- og funksjonsnivå. 89,2% av alle pasienter opplever forbedring som de selv anser som direkte følge av behandlingen. Ingen pasienter har blitt verre av behandlingen. Når det gjelder forbedring av aktivitetsnivå (hus- og fritidssysler), opplever 68,3% av alle pasienter en forbedring som de selv anser som direkte følge av behandlingen. En større andel oppgir en uforandret status sammenlignet med smerteeffekten (22,8% vs. 4,7%). 4 pasienter har opplevd forverring. Allerede etter 1-3 behandlinger rapporterer pasientene om effekt på smerte og aktivitet, men at flere behandlinger/lengre behandlingsforløp gir best resultat. Kvinner og menn har lik opplevd effekt av behandlingen. 

Bedret arbeidsevne

Yrkesaktive pasienter ble i spørreskjemaet bedt om å score sin arbeidsevne (0-10) før oppstart av behandlingen og for arbeidsevnen akkurat nå. Differansescoren ble analysert for å måle endring, og viser at 5 behandlingen påvirker positivt pasientenes arbeidsevne. Analyser viser videre at arbeidsevnen øker mest markant blant sykemeldte pasienter og vist i praksis ved at 22,8% var helt eller delvis sykemeldte ved oppstart av behandlingen sammenlignet med 6,6% nå. 

95% vil anbefale osteopati til andre

Generell tilfredshet med osteopatisk behandling er svært høy. 95 % vil anbefale osteopati til andre som kan komme i omtrent samme situasjon som en selv, og 94% vil velge osteopati igjen hvis behovet melder seg. 3 av 4 pasienter har hatt annen form for fysikalske behandling (fysioterapi, kiropraktikk o.a.) for samme eller lignende problem.  

Er du interessert i å prøve osteopatisk behandling? Vi har to osteopater på Apexklinikken, bestill time her 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Få orden på hjemmekontor-ryggen!

sommerryggen | aktuelt

Få orden på hjemmekontor-ryggen!

Cathrine Natland jobber som kiropraktor på Apexklinikken og ser daglig pasienter med akutte ryggplager. - Kom med en gang du kjenner noe, er hennes råd. Da tar det kortere til å behandle. På Apexklinikken kan du få time på dagen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Ryggsmerter - Apexklinikken

Grundig undersøkelse

De akutte pasientene som kommer til Cathrine har kink i nakken, korsryggplager og stivhet mellom skulderbladene. Hun tar seg god tid til å få oversikt over sykehistorikk, og gjennomfører grundig undersøkelse. – Det er viktig å finne årsaken til problemet, sier hun. – Og å avgjøre om problemet er muskel og skjelettrelatert.  

Kiropraktoren kan henvise videre og sykmelde

– Noe som mange ikke er klar over er at en kiropraktor er ‘førstelinjetjeneste’, dvs at de både kan henvise videre til spesialister, bildediagnostikk og kan sykmelde hvis behov, forteller Cathrine. – Pasienten trenger derfor ikke gå til fastlegen for dette. Men vi samarbeider gjerne med fastlegen hvis det er ok for pasienten.

Flere teknikker

Behandlingen legges opp etter pasientens ønske. – Jeg kan bruke andre teknikker enn manipulasjon, sier Cathrine. Og forteller at en time gjerne inneholder både manipulasjon, muskulær tilnærming (massasje) og råd om aktivitet og hvile. 

Tverrfaglig samarbeid

Kiropraktoren forteller at hun samarbeider med de andre på klinikken ved behov. – Det er en stor fordel å kunne ha så mange andre profesjoner under samme tak. Da bli det lettere å samarbeide og totalresultatet bedre. Spesielt er tilbudet vårt på klinikken med den store treningssalen og injeksjoner gull for pasientene.

Selvgående etter behandlingen

-Jeg har fokus på at pasientene skal være selvgående etter behandlingen. Når vi finner årsaken til problemet og endrer handlingsmønstrene skal det ikke være nødvendig å gå fast til en kiropraktor, sier Cathrine. 

Kom tidlig

Ved akutte tilfeller trengs det gjerne 3-6 behandlinger som går over 2-4 uker. Og Cathrine understreker at behandlingsforløpet er avhengig av at desto tidligere pasienten kommer, jo kortere blir forløpet.

Hjemmekontor

Vi ser en del pasienter nå som sliter litt etter å ha sittet på uvante arbeidsplasser under pandemien. – Hjemmekontor er bra for mye, men ikke alltid for kroppen, sier Cathrine. – Behandlingstiden blir kortere jo fortere man får hjelp. Det er ingen grunn til å slite med vond rygg, avslutter Cathrine.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Smerter på utsiden av hoften

Laterale hoftesmerter

Smerter på utsiden av hoften

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften er betennelse i senefestene til de to minste øvre setemusklene.

Del denne artikkelen
Laterale hoftesmerter
Senebetennelse

En av de vanligste årsakene til smerter på utsiden av hoften (også kalt laterale hoftesmerter) er senebetennelse (tendinopati) i senefestene til de to minste øvre setemusklene (gluteus medius og minimus). Smerter i dette området har historisk ofte vært mistenkt en slimpose (bursa) som ligger rett ved senefestene, men vi vet nå at hyppigst er det snakk om en reaksjon og sensitivering av senefestene. Man kan likevel ha en slimposebetennelse alene eller samtidig. 

Vanlig blant kvinner over 50

Tilstanden er vanligst hos kvinner over 50 år og man tror så mange som 20-25 % av kvinner vil få denne tilstanden på et tidspunkt. Menn og yngre pasienter kan også få disse plagene, spesielt løpere som beveger seg mye i kupert terreng.

Utelukke andre tilstander

Diagnosen stilles etter en grundig gjennomgang av sykdomshistorikk, en klinisk undersøkelse og ultralydundersøkelse. Der ønsker vi også å utelukke andre tilstander som kan gi smerter i området. De vanligste differensialdiagnosene er refererte smerter fra rygg eller artrose (slitasje) i hofteleddet). 

Trening

Det er en rekke tiltak som kan være aktuelle. Det som er viktig, er at du får et trenings- og behandlingsopplegg tilpasset din unike situasjon. Treningen vil være det aller viktigste du gjør. Derfor er det lurt å få oppfølging over tid fra din terapeut for å sikre progresjon og jobbe mot de målene du setter deg. Tendinopati regnes som en overbelastningsskade, derfor er det kanskje ikke innlysende at trening og mer belastning skal være løsningen, men vi vet nå at riktig belastning er det som stimulerer senefestene best. 

Treningsøvelse | Laterale hoftesmerter
Tilpasset opplegg

Å finne ditt riktige belastningsnivå er viktig for å gjøre deg trygg på hvordan du skal håndtere dine plager videre. Alle er og reagerer forskjellig, så både terapeut og pasient må være beredt til å avvike fra den opprinnelige planen. Her er det med andre ord ikke et forhåndsdefinert program du kan få i hånden, så vil alt bli bra. Vi kan også monitorere din progresjon med validerte spørreskjema underveis for å sikre oss at du beveger deg i riktig retning. 

Kortisoninjeksjon

Mange oppsøker oss for å få vurdert kortisoninjeksjon i slimposen og dette er historisk en mye benyttet tilnærming som ofte kan være effektiv på symptomlindring. Dette kan ikke erstatte egentrening, men for noen er smertene så uttalte at de trenger litt hjelp med symptomene for å kunne komme i gang med treningen. 

Platerikt plasma

Injeksjon med platerikt plasma (PRP) kan også være aktuelt og det begynner nå å komme forskningsstudier som viser bedre effekt av PRP enn kortison etter 12 uker. I noen tilfeller der senen har fått forkalkninger, kan det også utføres fenestrering, det vil si at man lager små hull i senen og kalken med en injeksjonsnål for å stimulere en reaksjon og tilheling. Dette gjøres ofte med lokalbedøvelse. Alle injeksjoner på Apexklinikken utføres med ultralydveiledning for å sikre et godt resultat og at vi treffer der vi ønsker.

Trykkbølgebehandling

Et annet behandlingsalternativ er trykkbølgebehandling (rESWT) eller fokusert sjokkbølgebehandling (fESWT). Det er noe forskning på at dette gir effekt på disse plagene. Spør din terapeut om dette kan være aktuelt for deg. Vi utfører disse prosedyrene også ultralydveiledet og regner med 3-6 behandlinger. Igjen er dette et supplement til treningen og kan ikke erstatte din egeninnsats. 

Informasjon

Et annet viktig tiltak for smerter på utsiden av hoften er informasjon. Hva kan du gjøre, hvordan skal du tolke dine symptomer, hvor mye smerte er greit og hva skal du unngå? Dette vil din terapeut gå gjennom med deg og følge deg opp på gjennom forløpet.

Samtale med profesjonell

Manuell behandling kan også være et nyttig supplement til å redusere smerter slik at du bedre kan nyttiggjøre deg av egenaktivitet. Vi vet også at langvarige smertetilstander kan påvirke psyken og føre til frykt for bevegelse og belastning, avverge eller katastrofetenkning. Det er viktig at du får svar på dine bekymringer tilknyttet din tilstand. At du har gått med en plage over lang tid, betyr ikke at det er umulig å bli bedre. Det betyr heller ikke at du trenger samtaleterapi, men det kan for noen være god hjelp i en samtale med en profesjonell. 

Ernæringsrådgiver

Økende vekt er en risikofaktor for å utvikle smerter på utsiden av hoften. Det er også spekulert i om hormonelle endringer hos kvinner i overgangsalder kan være en medvirkende årsak. Det kan derfor være lurt å ta tak i underliggende årsaker med en konsultasjon hos vår kliniske ernæringsrådgiver.

LEAP studie

En gruppe forskere fra Australia publiserte i 2018 den såkalte LEAP studien. Her undersøkte de tre fremgangsmåter for håndtering av smerter på utsiden av hoften; 1 – trening kombinert med undervisning, 2 – en enkeltstående kortisoninjeksjon og 3 – vente å se (altså ingen spesiell intervensjon). Alle gruppene ble noe bedre, men klart best resultat hadde de som trente og fikk undervisning i å håndtere tilstanden. Kortison var også bedre enn en passiv tilnærming.

Ta kontakt med resepsjonen 22199070 som vil hjelpe deg å finne riktig terapeut hvis du sliter med smerter på utsiden av hoften.

Kilder

Mellor R, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial BMJ 2018

Plinsinga, M., et al., Psychological factors not strength deficits are associated with severity of gluteal tendinopathy: A cross‐sectional study. Eur J Pain 2018

Fitzpatrick J., et al. Leucocyte-Rich Platelet-Rich Plasma Treatment of Gluteus Medius and Minimus Tendinopathy: A Double-Blind Randomized Controlled Trial With 2-Year Follow-up. Am J Sports Med. 2019

Jacobson et al. Fenestration Versus Plasma Injection for Greater Trochanteric Pain Syndrome. J UltrasoundMed 2016

Kong, A., Van der Vliet, A., & Zadow, S. MRI and US of gluteal tendinopathy in greater trochanteric pain syndrome. European Radiology. 2006

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

IBS

IBS | Diagnose og behandling

IBS - Irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarm (irritable bowel syndrome, IBS) er Norges vanligste fordøyelsesplage. Tilstanden kjennetegnes av magesmerter og andre symptomer som oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.

Del denne artikkelen
IBS | Diagnose og behandling
Vanlig fordøyelsesplage

IBS er en hyppig forekommende tilstand. Det er anslått at mellom 7 og 15% av verdens befolkning har tilstanden, men det antas at det også finnes mange udiagnostiserte tilfeller. IBS er en funksjonell tarmsykdom, som vil si at organets funksjon er dårlig. Dette kan gi store plager, men det er ingen betennelse, infeksjon eller liknende i tarmen, og tilstanden er ikke farlig. IBS-diagnosen kan være vanskelig å stille, da man ikke ser noe galt på hverken blodprøver, avføringsprøver eller ved gastroskopi. Årsaken til IBS er ikke fullstendig kartlagt, men kosthold, stress, arvelighet, hypersensitivitet i tarmen, forstyrrelser i nervebanene mellom tarm og hjerne og endring i sammensetningen av tarmbakterier er faktorer som ser ut til å være innblandet.

Symptomer

Dersom du ofte opplever å ha IBS-lignende symptomer er det viktig at du først tar kontakt med lege for at andre sykdommer kan utelukkes. Tilstanden utarter seg forskjellig fra person til person, og kan variere hos en og samme person over tid. Mange har endret avføringsmønster som forstoppelse, diaré eller vekselsvis løs og hard avføring. Noen opplever mye smerter og ubehag, andre har luftplager som oppblåsthet og flatulens. I tillegg assosieres sykdommen med en rekke tilleggssymptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet. For mange kan plagene være så omfattende at det går ut over sosialt samvær, hverdagslivet og generell trivsel.

 

Behandling av IBS

Det finnes ingen medisin som kurerer IBS, og de fleste må lære seg å leve med det resten av livet. Behandlingen av IBS går derfor ut på å redusere plagsomme symptomer. Det er først når legen har stilt diagnosen IBS at du bør begynne endringene å dempe symptomene dine. Ofte er det nødvendig at du selv vurderer om du kan gjøre tiltak for å bedre rutinene i hverdagen, eller om du skal oppsøke hjelp for å håndtere stress. 

Klinikken har tilgjengelig et vitenskapelig utprøvd psykologisk behandlingsprogram som gir en vesentlig lindring for mer enn 60 % av IBS pasienter.  

Videre spiller kostholdet en stor rolle, og mange opplever bedring i fordøyelsen for eksempel ved å justere måltidsmønster eller øke inntak av vann og kostfiber. Det er likevel mange som må gjøre større endringer i kostholdet sitt for å se resultater, i disse tilfellene er det lavFODMAP-dietten som har vist best resultater.

Lav-Fodmap

Dersom man ikke opplever symptomlindring av generelle kostråd og stressmestring, kan det være aktuelt å teste lavFODMAP-diett. FODMAP er en forkortelse som står for Fermenterbare Oligo-, Di-, og Monosakkarider og (And) Polyoler. Dette er tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi gassdannelse og trekke væske inn i tarmen, som igjen gir plager og ubehag. Dietten består av en eliminasjonsfase, der man unngår matvarer med mye FODMAP, etterfulgt av en reintroduksjonsfase hvor man reintroduserer matvarene systematisk, for å kartlegge hva man reagerer på. Slik kan du oppnå et optimalt, skreddersydd kosthold med IBS. Det å følge lavFODMAP-dietten er en lang og krevende prosess, men det kan ha svært god effekt på mageplagene. Det er anbefalt å få hjelp og støtte av helsepersonell underveis, og det kan være nyttig å oppsøke dyktige fagfolk innen ernæring.

Bestill time hos våre behandlere

Dersom du har fått påvist IBS kan du få oppfølging og veiledning om kosthold hos vår osteopat Sara Bianca Gilje.

Psykolog Edgar Karlsen har spesialisert seg på IBS ved å
 benytte et velutprøvd kombinert behandlingsprogram med kognitive og hypnoterapeutiske metoder med fokus på psykologisk stressreduksjon og avspenning som bidrar til lindring av IBS symptomer og ubalanser i hjerne/mage/tarm aksen, som har vist god effekt på reduksjon og kontroll av IBS symptomer som magesmerter, ubehag, diare, forstoppelse og gass / luftsmerter. 

Helsecoach Kari Dahl Gullikstad jobber med stresshåndtering.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

belastningskader | diagnoser og behandling

Belastningsskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader.

Del denne artikkelen

Han har også mye erfaring fra fotball og  jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Belastningsskader kommer snikende

-En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

-I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. –  Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

  • Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
  • Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten. Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
  • Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.
Belastningsstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. – Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet.  Han fraråder fullstendig inaktivitet.

-Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.
Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på nikolai@apexklinikken.no eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Runners knee

Runners knee

Du kjenner en stikkende smerte på utsida av kneet. Den blir bare verre og verre når du fortsetter å løpe. Og du begynner å engste deg – er det dette som er runners knee?

Del denne artikkelen
Senelidelse på utsiden av kneet

Runners kneeRunners knee/ langdistansekne er en senelidelse som opptrer i det lange senedraget på utsiden av låret med det store og det lille leggbeinet (tibia og fibula), kalt tractus iliotibialis (På engelsk: iliotibial band, ITB).

Denne fascielle strukturen er en forlengelse av setemusklene og en liten muskel på forsiden av hoftekammen (m. tensor fascia latae). Den ytre, fremre lårmuskelen (m. vastus lateralis) har også nær forbindelse til ITB.

Irritasjonen som oppstår ved høy belastning, oftest knyttet til mye løping eller likende belastende aktiviteter, kan gjøre det vanskelig å løpe uten smerter i kneregionen. ITB kan også være en medvirkende faktor til å utvikle fremre knesmerter, patellofemoralt smertesyndrom eller hopperkne.

I en del tilfeller kan det være vanskelig å bestemme om det er slitasje på tractus iliotibialis og/eller bursaen (slimposen) under denne som skaper problemet eller om det er en annen årsak til plagene. Det er også viktig å utelukke at det er andre problemer i kneet som kan være årsak til smertene.

På utsiden av kneet kan også den ytre menisken eller leddbåndet gi plager. Hos barn og ungdom må man ikke overse mulighet for problemer med vekstsonene i lårben og de to leggbenene.

Hvordan oppstår skaden?

Vi vet at runners knee/langdistansekne stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt, men er oftest en plage som kommer snikende. Om den opptrer akutt så er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene.

Ved en delvis avrivning av senefibre i forbindelse med en akutt skade kan smertefibre aktiviseres slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reparasjonsperioden, kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres.

Overvekt kan være en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få langdistansekne plager. Smertebilde da er ofte smerter ved trappegang eller ved å sette seg ned på huk. Et vanlig problem er at gjentatte belastninger som opptrer ved løping skader vevet på to måter.

Både ved traksjon (trekk i fiberretningen og skader som resultat av dette), eller ved friksjon (skade ved at senefibrene glir over underliggende strukturer). Ved friksjonsskade snakker vi da oftest om en bursitt (slimposebetennelse).

Klinisk undersøkelse og ultralyd

Diagnose stille med bakgrunn i sykehistorikk og smertens lokalisasjon. Ofte kan det være vondt å gå i trapper og økende plager ved økende belastning. Noen opplever også at man blir noe bedre litt ut i økten når man er blitt varm, for å så bli verre etter trening.

Bildediagnostikk kan gjøres, enten ved ultralyd eller MR, men dette da kun som et supplement til den kliniske undersøkelsen. Å oppdage en begynnende belastningsskade, kan være vanskelig, men være ekstra oppmerksom hvis du er stram på utsiden av låret, har redusert rotasjon i hoften eller har utfordringer i forhold til fot (plattfot, overpronasjon, hulfot).

Det er også viktig å avdekke om det kan være noen bakenforliggende faktorer som kan være årsak til at plagene oppstår i kneet. Biomekanikken i kneet påvirkes både ovenfra og nedenfra. Funksjonelle problemstillinger i fot, ankel, hofte og bekken trenger ikke gi lokale smerter, men kan i høyeste grad påvirke belastningsforholdene i kneet.

Kompensering

Dette gjelder selvsagt andre plager også. Behandler man et problem kun lokalt, vil man risikere at problemer vender tilbake etter en tid. Kroppen er en enhet, der struktur og funksjon er avhengig av hverandre.

Det er likevel viktig å huske på at en dysfunksjon i foten (f eks overpronasjon) ikke nødvendigvis må resultere i et problem i kneet, ei heller vil et slikt funn utelukke at det kan være påvirkning fra hofte eller bekken. Runner’s knee kan oppleves som et stadig tilbakevendende problem. Da bør det definitivt gå opp et lys for behandler og utøver om at lokalbehandling alene ikke er tilstrekkelig.

Det er også viktig å være klar over at smerter i kneet kan føre til kompensasjoner og etter hvert dysfunksjoner i de samme tilstøtende leddene. Så kan man argumentere frem og til bake hva som er høna og egget her.

Hvordan behandles langdistansekne?

Innledningsvis er det viktig å redusere den aktiviteten som provoserer symptomene, enten det er snakk om løping eller hopping. I samråd med en fysioterapeut eller trener kan man justere belastningen som senevevet utsettes for.

I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, i andre ganger kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening. Her finnes ingen gylden oppskrift som fungerer for alle, et individuelt tilpasset treningsopplegg er å foretrekke.

Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det nedising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om summen av mange belastninger som får vevet til å gå inn i en degenerasjonsfase.

En vanlig metode å behandle langdistansekne er med styrkende treningsøvelser. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. I tillegg kan trykkbølgebehandling benyttes for å stimulere vevets reparasjonsprosess, selv om dokumentasjonen fra forskningen ikke gir oss entydige svar på at dette hjelper. Indikasjonen for å benytte dette, vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) funn som angir skade i selve senen.

Hvis bildediagnostikken derimot viser en kronisk bursitt over laterale femurkondyl, kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være aktuelt å se på treningstype, sko, underlag og treningsdoser for å finne ut om dette er en medvirkende faktor til at skaden har oppstått.

Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i fot, ankel, hofte, bekken og rygg som kan tenkes å influere i hvordan vi belaster kneet, er dette selvsagt aktuelt å ta tak i (som nevnt over). Det er derfor viktig at du finner frem til en terapeut som også vurderer helheten og ikke kun går på lokalbehandling.

Lytt til kroppen!

Så hvordan forholder man seg til trening, og hvilke grep kan man selv gjøre for å komme raskere tilbake? Smertene er en nyttig indikator på hva du tåler, første bud er å respektere signalene kroppen sender. Du er ikke tjent med å trene deg gjennom smertene. Oppstår det smerter på en løpetur, gå heller en periode for å så løpe igjen. Til å begynne med kan det være nok å løpe 5 min, for å så gå i 5 min.

Øk heller lengde på dragene gradvis etter som vevet øker toleranse for belastning. Klarer du å løpe 20 minutter sammenhengende i rolig tempo, kan du begynne med korte intervaller (se forslag nedenfor).

Når du kan løpe sammenhengende i 5 km uten smerter, kan du øke treningsbelastningen gradvis mot normalen, men vær forberedt på tilbakeslag og demp belastningen hvis symptomene vender tilbake. Løp gjerne på siden av veien der det heller litt med det vonde benet øverst. Løping i motbakke tolleres vanligvis bedre enn unnabakke, så motbakkeøkter på mølle (5-6 % stigning) kan være fin trening.

Videre kan tøyning av setemuskulatur og utside lår være med på å dempe spenningen i vevet og lette symptomene. Benytt deg gjerne av selvmassasje med en skumrulle eller plastflaske for bindevevet på utsiden av låret.

Enkelte opplever også at det hjelper å bruke lette løpesko for å få mindre belastning i pendelfasen. Av styrketrening anbefales det å øke fokus på utover- og innoverførerne (abduksjon, adduksjon) i hoften i hofte, samt øvelser som krever stabilitet i hofte, bekken, mage og rygg.

Nyttige tips:
  • Tren uten smerte, gi deg i tide
  • Rolig oppvarming
  • Løp på mykt underlag
  • Løp i motbakke, unngå løping i nedoverbakke
  • Hvis du løper på vei, løp der veien heller litt til siden med det vonde benet opp
  • Kortintervall: 5 min oppvarming, 10 x 200 m med 30 sekunders pause
  • Tøy godt, holdetid minimum 1minutt
  • Selvmassasje med skumrulle/foamroll
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Rastløse ben

Rastløse ben

Tilstanden med ”kribling” i leggene, rastløse ben/restless legs, er en problemstilling vi ofte ser her på klinikken. Det er nok et vanligere problem enn mange tror. Rastløse ben har mye til felles med leggkramper, men kan fint forekomme uten kramper. Uroligheten i bena føles ut som ”kriblinger” eller at det «kryper” eller ”maurer” inne i bena».

Del denne artikkelen
Forekommer oftest om kvelden

Det er mest vanlig at plagene oppstår i tiden før man skal legge seg og på natten, men de kan også forekomme ved hvile på dagtid eller når du sitter lenge i ro, for eksempel på fly, kino osv. Plagene forsvinner nesten omgående hvis du beveger på bena, eller om du spenner leggmuskulaturen, men kommer ofte raskt tilbake når du legger deg ned igjen eller slapper av.

En fellesnevner for alle med disse plagene er at man opplever et behov for å bevege på bena og stå opp og tøye på leggene/spenne leggmuskulaturen når plagene oppstår.

Rastløse ben kan forekomme i alle aldersgrupper, men det er vanligst blant kvinner og eldre. I flere tilfeller har man sett at det kan ha en arvelig komponent.

Flere årsaker

Det finnes ingen sikre kilder på hvorfor restless legs oppstår og i de aller fleste tilfellene er det ingen kjent årsak. Plagene kommer ofte snikende på og kan ha svært negativ effekt på hverdagen på grunn av forstyrrelser i søvnen til den enkelt. Selv om det ikke finnes en klar årsak til plagene er det enkelte faktorer vi vet kan være med på å øke sjansen for at rastløse ben oppstår og dermed være med på å forklare hvorfor det oppstår.

Enkelte medisiner kan gi kramper og ha økte muskelspenninger som en bivirkning. Kvalmestillende medikamenter, antihistaminer (allergimedisin) og antipsykotika (medisiner mot sinnslidelser) og antidepressiver (medisiner mot depresjon) kan alle føre til eller utløse restless legs.

Lavt innhold av D-vitamin og magnesium, samt jernmangel kan være forbundet med restless legs, og tilskudd av dette kan gi reduserte plager. Dette kan enkelt testes gjennom blodprøver hos din fastlege.

Dehydrering kan også gi symptomer som restless legs. Det er lett å sjekke væskebalansen i kroppen ved å titte på fargen på urinen, den skal være lys gul/klar. Har du en mørk farge på urinen bør du drikke mer vann. Høyt inntak av alkohol, kaffe og røyking er alle faktorer som kan sees i sammenheng med restless legs.

Graviditet – studier har vist at opptil 20-25 % av gravide plages av restless legs i siste del av svangerskapet, for deretter å avta igjen etter fødsel. Vaskulære sykdommer som påvirker sirkulasjonen, samt skader på nervesystemet sentralt eller perifert vil også kunne gi plager som urolige ben/restless legs.

Intermuskulær stimulering

Massasje og tøyninger har vist seg å være effektivt i noen tilfeller, men basert på vår kliniske erfaring her på klinikken har vi sett at IMS Rastløse benbehandling (intermuskulær stimulering)/ triggerpunktbehandling med nåler) har for mange svært god effekt. Triggerpunkt er et annet ord for lokale spenninger/smertepunkter i muskulaturen eller småkramper.

Man benytter nåler for å komme dypere ned i muskelvevet enn det man gjør kun med massasje, og på denne måten løsgjøre den forøkte spenningen som sitter i de dypere muskellagene som vi tror er med på å skape ubehaget i bena.

Forklaringsmodellene rundt triggerpunkter er mange og sprikende, men vi opplever at dette behandlingstiltaket er noe som har hjulpet mange av våre pasienter. Behandlingen er en kombinasjon av massasje og nåler satt i leggmuskulaturen for å løsne opp forøkte spenninger.

Få behandlinger

Svært mange opplever at smerte og ubehaget forsvinner helt etter en behandlingsrekke på 4-8 behandlinger, noen tettere behandlinger innledningsvis og deretter behandlinger med lengre intervall i mellom. Stort sett oppleves effekten tidig i behandlingsforløpet dersom det har effekt for deg. 

Noen kan også ha behov for oppfølgende behandling etter 1, 2 og 3 mnd for å sikre varige bedring. Dette er samme type behandlingsteknikk som ofte benyttes ved leggkramper, og vi har sett at det også har svært god effekt på pasienter med restless legs. Vi erfarer at pasienter ofte kan merke forskjell etter kun få behandlinger.

Etter behandlingen kan man føle seg nokså øm og sår i muskulaturen, som etter en treningsøkt,(alle verst etter første behandling), men dette avtar når man beveger på seg og bruker muskulaturen i bena. Det kan være forebyggende å gjøre tøyninger av leggmuskulaturen, samt tåhev i løpet av dagen for å holde sirkulasjonen i bena i gang. Drikk alltid bra med vann etter behandling med nåler.

God erfaring

Apexklinikken har benyttet denne behandlingsteknikken siden 2006 med svært gode resultater. Det er foreløpig lite forskning på denne behandlingsteknikken, men gjennom god klinisk praksis i 12 år med gode resultater, kan vi trygt anbefale å prøve denne behandlingen dersom du sliter med rastløse ben.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Plager og vondter i ryggen

Plager i ryggen

De aller fleste av oss vil før eller siden oppleve plager i ryggen. Selv om de fleste plager i rygg går over av seg selv, er det ingen tilstand samlet sett som koster samfunnet vårt mer.

Del denne artikkelen

Opplever du akutte ryggsmerter eller stadig tilbakevendende plager i ryggen, gjør man lurt i å oppsøke profesjonell hjelp for å finne årsaken bak smerten.

Hvorfor får man plager i ryggen?

Plager i ryggen kan oppstå i hele ryggsøylen, men det vanligste er lumbago – smerter i korsryggen. Dette kan oppstå plutselig som en huggende/stikkende smerte, og da snakker man gjerne om ryggkink eller hekseskudd.

Korsryggsmerter kan også murre/verke og gi utstrålende symptomer i ett eller begge ben. Det oppstår stivhet i ryggen og det kan være vanskelig å bøye seg. Alt som belaster dette område i ryggen gjør vondt.

Hvorfor gjør det vondt?

Ryggsøylen består av virvler (knokler) og bruskskiver, akkompagnert av en rekke nerver, leddbånd og muskler.

Det kan være mange årsaker til at nerveendinger signaliserer til hjernen at det er smertefullt å belaste et område og stort sett gjøres dette mens det foregår en eller annen form for reparasjonsprosess/betennelsestilstand i et skadet vev.

Skiveutglidning/prolaps er en slik tilstand, men det kan også være overbelastning av et ledd, strekk i muskulatur etc. Det er viktig å huske på at sterke smerter ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd en stor skade!

Hva er skiveprolaps?

En prolaps oppstår når innholdet i indre del av mellomvirvelskive presser seg ut gjennom en svekkelse i ytre del av skiven og skaper kompresjon på en eller flere nerver.

Dette kan gi utstrålende symptomer og man snakker ofte om isjiassmerter hvis den store isjiasnerven er påvirket.

Prolaps oppstår oftest i aldersgruppen 30-50 år og noe forskning viser indikasjoner på at det til en viss grad kan være genetisk predisponeringer.

De fleste ryggsmerter går over og selv skiveprolaps kan utarte seg svært ulikt avhengig av lokasjon. Visste du at mange får skiveprolaps uten å ha symptomer?

Ryggbehandling

Skiveprolaps er ikke farlig, men det kan være en svært smertefull tilstand. For de aller fleste som har en symptomgivende skive, gir det verste seg etter 2-3 uker. Det er ikke uvanlig at man kan gå med ryggsmerter av varierende intensitet i 3-4 måneder.

Kroppens egen reparasjonsprosess bruker ett til to år på tilhelingsfasen/tilbakegangen av skiveprolapsen. Likevel vet vi at det helt trygt å belaste ryggen og at riktig trening hjelper!

Selv om det er en ufarlig tilstand, er det gjerne noe som bør følges opp med jevne mellomrom, særlig hvis man opplever utstrålende symptomer til ben.

Ved mistanke om skiveprolaps, tas det jevnlig en nevrologisk undersøkelse for å se etter endret respons av reflekser, muskelstyrke og følelse i huden. Dette fordi en skiveprolaps kan gi press mot nerverøtter som kan påvirke de nervene som innerverer bena.

Din primærhelsetjenestekontakt (kiropraktor, manuellterapeut, fastlegen) vil kunne henvise til MR og/eller ortopedisk vurdering (ryggspesialist) hvis dette er nødvendig.

Er det farlig med langvarige ryggsmerter?

Noen vil fortsatt oppleve smerter selv etter at skaden er reparert og det er viktig at eventuell behandling også endrer karakter i takt med det vi vet har best dokumentert effekt på kroniske smerter.

Det forskes svært mye på dette området og smertefysiologi er et hett tema om dagen. Det er viktig å vite at kronisk ikke betyr permanent. Vi vet at bevegelse og trening, og ikke minst det å tørre å belaste ryggen, er svært viktig.

Behandling

Det er mange ulike behandlingsformer og behandlingsteknikker og tiltak som kan ha effekt på ryggsmerter. Hvilken behandling som er aktuell for dine ryggplager avgjøres ut ifra hvilken diagnose som stilles. Behandlingen kan også avhenge av hvilken terapeut du oppsøker.

Mobilisering av et område som er stivt og oppleves låst kan ofte hjelpe fordi vi vet at bevegelse stort sett reduserer smerter. Det er ikke uten grunn at et godt råd mot ryggsmerter ofte er ”å ta seg en tur i ulent terreng».

Norsk kiropraktorforening har slagordet: «Et liv i bevegelse» og Norsk fysioterapeutforbund følger tett på med ” Trening er min medisin”. Ut ifra dette forstår du at trening og bevegelse ofte er det beste både for å redusere og forebygge ryggsmerter.

Muskulær behandling av anspent muskulatur oppleves ofte smertedempende. Bevegelighetsøvelser, tøyninger og veiledning bør alltid være en del av et behandlingsforløp hos en behandler. Hjemmetrening, ergonomitips i forhold til jobbsituasjon og råd om hva du selv kan gjøre i hverdagen vil ofte være med på å redusere dine smerter.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud