Frossen skulder

Frossen skulder

Frossen skulder er en nokså vanlig diagnose, og kan by på store utfordringer for både pasient og behandler når det kommer til lindring av symptomer og bedret funksjon.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Til tross for at det er en relativt vanlig diagnose er det fortsatt mye som er ukjent rundt hva denne tilstanden er, hvordan den oppstår og forløper. Ved denne tilstanden skjer det en fortykning og en kontraktur (vevsskrumping av bløtdelene rundt skulderleddet) av leddkapselen.

Økt forekomst etter 50

Frossen skulder (Les om Frozen shoulder som behandlingstilbud hos oss her) kan oppstå spontant uten kjent årsak eller sammenheng, eller det kan oppstå som en sekundær tilstand utløst av et annet traume mot skulderen (fall på skulder eller et hardt slag mot skulderen) eller posttraumatisk inaktivitet/immobilisering som for eksempel etter en operasjon.

Opplevelsen av denne tilstanden er en stiv og smertefull skulder, og det er redusert bevegelighet i skulderen i de fleste retninger både aktivt og passivt. Det ser ut til å være en økt forekomst av frozen shoulder hos personer i 50-årene.I Japan og Kina kalles tilstanden for”the fifty year old shoulder”.

Ultralydundersøkelse

Kliniske undersøkelser og tester, understøttet av undersøkelse med ultralyd kan stort sett avdekke mistanken til denne tilstanden. Diabetes ser ut til å være en risikofaktor, men det er fortsatt mye som er uvisst vedrørende hvilke faktorer som kan føre til utviklingen av frozen shoulder.

Det er anslått en forekomst på mellom 2-5 % i befolkningen og det er en tilstand som ofte drar ut i tide før man igjen innehar normal bevegelighet i skulderen, gjennomsnittet ser ut til å ligge på 30 måneder. Forløpet deles ofte inn i smertefase, stiv fase og opptiningsfase.

Kortisoninjeksjon

Hvilken fase pasienten befinner seg i vil være med å styre hvilken behandling som gis. Først og fremst er det viktig at pasienten får god og utfyllende informasjon om hva slags tilstand det dreier seg om, og hvilke behandlingsalternativer vi har.

Mange pasienter blir møtt med nedslående nyheter om tilstanden, at det er en langvarig tilstand med få behandlingsalternativer, men i mange tilfeller finnes det en hensiktsmessig tilnærming som kan redusere symptomene gjennom forløpet.

Erfaringsmessig har vi sett at kortisoninjeksjoner satt tidlig i forløpet kan være med å smertedempe, samt redusere utviklingen av den frosne/stive fasen i leddet.

Det er deretter viktig å komme i gang med tilpasset trening veiledet av kyndig behandler for å opprettholde eller forbedre bevegelsesutslaget. Din terapeut vil legge til rette for et opplegg som egner seg for ditt forløp.

Muskulær behandling av strukturene rundt skulder/skulderblad kan også være et fint supplement for bedret bevegelighet og smertelette.

Viktig å oppsøke hjelp raskt

Frozen shoulder er, som nevnt tidligere, en langvarig tilstand med store individuelle forskjeller. Tilstanden leges ofte av seg selv, men det kan ta flere år før normal funksjon gjenopprettes.

Når det er sagt har vi på Apexklinikken sett mange tilfeller av rask bedring der vi kommer til med kortisoninjeksjoner tidlig i forløpet. På bakgrunn av det er derfor viktig å oppsøke behandling raskt dersom man mistenker eller har fått stilt diagnosen frozen shoulder.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Akilles ruptur

Akilles ruptur

Akilles ruptur er en avrivning av senefibrene som utgjør akillessenen. Det kan enten være en delvis avrivning – partiell ruptur – eller en totalruptur. Akillessenen er forlengelsen av tykkleggsmuskelen (m. triceps surea).

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Partiell ruptur

Den partielle rupturen kan både gå på tvers eller på langs av fiberretningen, sistnevnte kalles en delaminering. Begrepet partiell ruptur varierer noe basert på hvilken bildediagnostiske format som benyttes.

På en ultralydundersøkelse av en akilles vil en ruptur opptre som et ekkofattig(mørkt) området i senen der det normalt skal være ekkorike(lyse) kollagenfibre.

Hvis områdene med skadet vev befinner seg mot senens ytterkant så kan det bety at det foreligger en rift i senen, og den totale styrken til senen kan derfor være betydelig svekket sammenliknet med en frisk sene.

Hvis de ekkofattige områdene befinner seg som små «øyer» midt inne i senen så vil dette også representere skadet kollagenvev og hevelse, men senens totale styrke er da normalt sett ikke like nedsatt sammenliknet med skader mot senens ytterkant.

Kronisk partiell ruptur

En partiell ruptur kan komme gradvis over tid som et resultat av overbelastning i forbindelse med trening og annen aktivitet. Sener elsker i utgangspunktet belastning, problemene melder seg når vi overbelaster ved å gjøre for mye, for ofte eller med for lite restitusjon, eventuelt en kombinasjon av disse.

En for brå endring av belastning kan også være utslagsgivende, det være seg økte treningsmengder eller endring av aktivitet (f eks å endre underlag man løper på). Vær derfor ekstra oppmerksom på perioder hvor du endrer aktivitet, ofte i overgang mellom sesongene.

En kronisk degenerativ ruptur ses ofte hos overvektige eller personer som normalt sett er inaktive. Inaktivitet kan for mange være en like stor risiko for utvikling av achillesskade som overaktivitet. Senevev svekkes raskt ved inaktivitet.

Når aktivitet gjenopptas bruker sener og ligamenter lenger tid på å tilpasse seg de nye kravene sammenliknet med muskler eller lunge- og sirkulasjonssystem.

Ultralydundersøkelse

Ved bruk av MR er det umulig å ta bilder av skadet sene under bevegelse og bildene tas som snitt med . Med ultralyd kan man derimot bevege vevet på flere måter.

Både ved i sette senen på strekk samt å bruke ultralydproben til å presse ned på vevet for å vurdere kvalitet og stabilitet. Ultralyden gir en kontinuerlig gjengivelse av senen som ligger rett under huden, lett tilgjengelig for å gi en meget god fremstilling i hendene til en kyndig kliniker.

Bruk av elastografi gjør det også mulig å få ultralydskanneren til å sette farge på vevet alt etter hvor elastisk det oppfører seg. Dette kan gi undersøkeren verdifull informasjon om grad av skade. Ved bruk av ultralyd kan også kontrastinjeksjoner gi enda mer informasjon om skaden, om det skulle være nødvendig. Via en tynn injeksjonsnål kan man sette inn sterilt saltvann for å se hvordan væsken fordeler seg i vevet rundt og inne i skadet område.

Skader som ellers ikke avsløres på standard undersøkelser kan avdekkes på denne måten. Skadens plassering ser ut til å ha betydning når det kommer til valg av konservativ behandling eller operasjon.

Rupturer som rammer festet på hælbeinet (calcaneus) vil erfaringsmessig ikke gro sammen igjen tilstrekkelig ved konservativ behandling, mens skader som rammer senebuken ofte har bedre resultat.

En korrekt diagnose vil derfor være avgjørende for å velge mest hensiktsmessige rehabiliteringsforløp.

Hvordan oppleves en partiell ruptur?

En partiell ruptur oppleves ofte som en akillessenebetennelse, men mange vil kunne fortelle om små stikk eller episoder hvor de føler senen gir litt etter ved belastning. Muskelen i leggen kan krampe seg og føre til endret gangmønster.

Skaden gir normalt sett ikke smerter i hvile, men trappegange eller gange i motbakke oppleves som smertefullt. Løping gir smerter som blir verre og verre utover i økten, ofte så mye at man til slutt må avbryte treningen.

Behandlingsmuligheter

Internasjonal forskning tilsier at færre pasienter enn de som blir operert idag burde vært operert. Statistikk viser at man i Norge i 2013 anbefalte 73 % av de med akilles ruptur til operasjon, mens det ellers i Skandinavia var mellom 9-18%.

Resten av pasientene ble anbefalt konservativ behandling. Allikevel ser vi at noen av de som velger konservativ behandling får dårlig resultat med manglende sammenvoksing av senestumpene. Dette er spesielt aktuelt der senen ryker helt av. Rett seleksjon av pasienter er avgjørende for godt resultat enten skaden er komplett eller partiell.

Totalruptur – konservativ behandling

Konservativ behandling av totalruptur innebærer gipsing av foten i 30 graders plantarfleksjon (liten strekk i ankelen) slik at senestumpene kommer så tett på hverandre som mulig. Pasienten får ikke belaste beinet i denne perioden.

Etter 4-6 uker får pasienten en skinne (Walker) på foten i nøytral stilling for å hindre at senevevet skades under belastning. Med skinnen kan pasienten igjen belaste beinet i gange uten å stå i fare for at senen ryker. Normalt brukes også denne skinnen 4-6 uker før man kommer i gang med opptrening hos fysioterapeut.

Antall uker kan variere fra pasient til pasient. Det finnes også noen variasjoner mellom sykehusene når det kommer til denne prosedyren.

Konservativ behandling av partiell ruptur avhenger av grad av skade og varigheten av plagene. Er det omfattende degenerasjon av senen i kombinasjon med retraksjon (tilbaketrekking) av deler av senen så vil pasienten sannsynligvis ikke lykkes med opptrening hos fysioterapeut alene. Injeksjonsterapi med kortison vil gi stor risiko for totalruptur og metoder som rESWT og laser klarer ikke å få denne formen for skade til å lege seg.

Ved å kombinere elementer fra operasjon, konservativ opptrening og skinnebehandling, har vi laget en fremgangsmåte som fungerer for mange av de med partielle skader på senen.

Undersøkelsen

Undersøkelsen innebærer en dynamisk ultralydundersøkelse med elastografi som avdekker områder i senen der kollagenvevet er sterkt svekket eller hvor det foreligger partiell ruptur av senen. Områder med normalt senevev behandles ikke. Der hvor vevet er skadet gjennomføres det en dry needling under lokalbedøvelse og sonografisk veiledning for å få området til å blø.

Dette skaper en ny tilhelingsprosess som gjør det mulig for å få senen til å gro sammen igjen. Dry needling kan i visse tilfeller suppleres med en ABI (Autolog Blood Injection) eller en PRP (Platelet Rich Plasma) for å øke blodplatekonsentrasjonen i skadestedet for å stimulere tilhelningen ytterligere.

Walker

Etter inngrepet får pasienten tilpasset en Walker støvel som hindrer dorsalfleksjon i forbindelse med gange. Denne støvelen gjør at pasientens sene stimuleres i hele perioden og denne brukes i 4 uker før en ultralydundersøkelse gjennomføres for å se på grad av tilheling i området. Ved behov kan støvel brukes i ytterligere 2-4 uker.

Når støvel seponeres (fases ut) så legges det inn en forhøyning i hælen på ca 2 cm for å begrense strekk på senen under gange. Samtidig settes opptrening i gang med veiledning fra fysioterapeut.

I hele perioden etter inngrepet kan pasienten benytte ergometersykkel flere ganger i uken for å trene. Walker må sitte på foten også under trening og tas kun av ved dusjing.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Tennisalbue / musearm

Tennisalbue/musearm

Tennisalbue/musearm, på latin Lateral epikondylitt, er en vanlig tilstand som vi ofte ser i klinisk praksis. Smertene sitter ytterst på albuen og går ofte ned i underarm. For mange gir det økte smerter når man utøver små hverdagslige aktiviteter som å lage middag, vaske opp eller ved å sitte og skrive på et tastatur.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Lateral epicondylitt - tennisalbue/musearm

Det er vanlig at det er vondt og stivt om morgenen og man må få ”armen i gang”. Det vil kunne bli mindre merkbart når man blir varm, for så å forverre seg igjen når man har brukt armen en stund. Dette bildet kan variere noe, så det er viktig å bli grundig undersøkt for å sette en diagnose.

Vanligste årsak til tennisalbue

Den vanligste årsaken til senebetennelse er overbelastning. Det kan komme av svakhet lokalt i området eller at det er mangel på styrke og kontroll i muskulatur rundt skulderblad og skulder. Sistnevnte område styrer hele armen og hjelper albuen i de fleste bevegelser.

Lateral epicondylitt - tennisalbue/musearm

For å få et grundig innsyn i årsakssammenhengen, og hva som bør gjøres av behandlingstiltak, er det viktig å oppsøke lege eller fysioterapeut med kompetanse på muskel- og skjelettlidelser.

Vi setter diagnosen etter anamnese, undersøkelse og vi bruker ultralyd for å se på muskulatur og sener i området. Det er senen som gir smerter og den kan være betent, slitt eller ha rupturer (svekkelser).

Behandling

Spesifikke øvelser for underarmen i form av eksentriske, statisk eller HSR (heavy, slow resistance) kan benyttes når man har en senebetennelse. Dette kan man starte opp med raskt etter at diagnosen er stilt og din behandler vil igangsette et egnet opplegg for deg.

Trykkbølgebehandling er effektiv behandling som kan supplerer trening av senen.

Det finnes ingen bivirkLateral epicondylitt – tennisalbue/musearmninger ved behandling med trykkbølger. Det kan også være hensiktsmessig å jobbe muskulært med underarm og skulderbue for å løsne opp i anspent og tight muskulatur.

Et tilpasset øvelsesopplegg i redcord/slynge kan også ha god effekt på pasienter med smerter fra lateralsiden (yttersiden) av albuen.

Konservativt tiltak bør alltid forsøkes før tyngre behandlingstiltak settes i gang, som for eksempel injeksjoner.

Hva med kortison?

Hvis ingen andre konservative tiltak fungerer kan en kortisoninjeksjon vurderes. Dette må da diskuteres med din behandler for å vurdere om det er hensiktsmessig for deg og dine skadetilstand i albuen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Bekkenbunnstrening

Det er viktig med bekkenbunnstrening!

De fleste vet at bekkenbunnstrening er viktig for å motvirke urinlekkasje, men visste du at det er viktig for å motvirke bekkenorganprolaps og gi lettere fødsel?

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Bekkenbunnstrening | Diagnoser og behandling

Bekkenbunnstrening er spesielt aktuelt for gravide og kvinner i barsel, de som har inkontinensproblematikk eller bekkenorganprolaps, i etterkant av enkelte operasjoner og de som har smerter i bekkenbunnen.

Inkontinens og bekkenorganprolaps

Bekkenbunnstrening har vist seg å kunne redusere størrelsen på brokkporten i underlivet (levator hiatus – der urinrør, skjede og endetarm går gjennom muskellaget) med inntil 25 %. Dette kan blant annet redusere graden av bekkenorganprolaps og gi mindre følelse av nedfall/trykk i underlivet.

Økt styrke av bekkenbunn kan gi økning av tykkelse på muskulaturen inntil 2 mm. Dette kan gi økt hviletrykk i urinrøret og bedre evne til å trekke sammen muskulaturen slik at du motvirker inkontinens/ufrivillig urinlekkasje.

Bekkenbunnstrening kan gi økt stivhet i muskulaturen og dermed bedre støtte til bekkenorganene som urinblære, livmor og endetarm. Dette gir mindre stress på bindevev og leddbånd og gir motstand mot strekk av disse. Dette vil også kunne motvirke bekkenorganprolaps blant annet.

Bekkenbunnstrening og graviditet

Trening og avspenning av bekkenbunnen under graviditet har vist seg å gi en kortere fase 2 (utdrivningsfasen) under fødselen og færre episotomier (klipping av muskulaturen under fødsel). 

Trening i svangerskapet kan også forhindre inkontinens underveis og redusere inkontinens i opptil 3 måneder etter fødsel. Det er en myte at man kan få «for stram» bekkenbunnsmmuskulatur slik at det blir vanskeligere å føde. Ingen studier til nå har vist noen sammenheng mellom «stram» bekkenbunn og vanskelig fødsel.

Aktivering

Korrekt aktivering av bekkenbunnsmusklene er helt grunnleggende og avgjørende for videre trening. Så mange som 30 % av pasienter med inkontinens gjør dette feil og presser utover og nedover istedenfor sammen og opp. Forståelse av hvor bekkenbunnen er lokalisert og hvordan den jobber er også viktig for å hjelpe korrekt aktivering. Vår manuellterapeut har spesialkompetanse på bekkenbunn og kan hjelpe deg med dette.

Styrketrening

Du må aktivere selve bekkebunnen for å få effekt. Trekk sammen musklene omkring urinrør, skjede og endetarm og kjenn at du løfter inn og opp. Ta i så hardt du kan uten å bruke andre muskler. Unngå aktivering av sete, mage og lår. Utfør 10 repetisjoner * 3 serier, hvil 1-3 minutter mellom hver serie. 

For det lille ekstra kan du også forsøke å legge til 4 ekstra sammentrekninger «på toppen» etter du har trukket sammen og opp. Slipp helt og gjenta. Utfør treningen helst hver dag i 6 måneder for maksimal effekt. Om du trenger motivasjon til treningen kan du enten låne et biofeedback-apparat med blant annet spillfunksjon eller delta i gruppetrening 1/uka på klinikken.

«Trekk sammen omkring urinrør, skjede og endetarm, løft inn og opp».

‘The Knack’ er en bevisst aktivering av bekkenbunnsmusklene før annen aktivitet, som for eksempel løfting av gjenstander, hopp, hosting og nysing. Dette kan hjelpe deg med å forhindre ufrivillig urinlekkasje.

Avspenning

Det å kunne slappe av i bekkenbunnsmusklene er viktig for blant annet å kunne tømme seg på toalettet. Dersom disse musklene er i konstant aktivitet kan det også føre til smerter i underlivet. Bli bevisst dette gjennom trening, blant annet med fokus på forskjellen mellom aktivering og avspenning. 

Dette kan man også bruke et biofeedback-apparat til for å lettere registrere om man klarer å slippe helt.

Hjelp til bekkenbunnstrening

Om du synes det er vanskelig med korrekt aktivering av bekkenbunnen, er usikker på om du trekker sammen hardt nok, hvor lenge du klarer å holde, trenger motivasjon eller hjelp til treningen kan vi på Apexklinikken bistå deg med ulike hjelpemidler.

Palpasjon og observasjon

Dersom du er usikker på om du klarer å trekke sammen bekkenbunnen korrekt anbefales det å få en vurdering av dette hos vår manuellterapeut. Dette kan gjøres ved at man observerer underlivet ved en sammentrekning, kjenner på perineum (området mellom skjedeåpning og endetarmsåpning) eller med en finger internt rett innenfor skjedeåpningen.

Elektrostimulering

Biofeedback apparatHvis du ikke klarer å aktivere bekkenbunnen selv pga. skade eller annen sykdom kan et elektrostimuleringsapparat brukes. Da vil elektroder med svak strøm stimulere bekkenbunnen til å trekke seg sammen. Dette kan gjøres med elektroder plassert på perineum eller en anal eller vaginal probe internt.

Biofeedback-apparat

Motiverende bekkenbunnstreningTrenger du litt motivasjon? Eller er du nysgjerring på hvor hardt eller hvor lenge du klarer å «knipe» kan Biofeedback-apparat gi deg objektive svar. Det har også flere treningsmoduler og spill man kan prøve om man trenger litt motivasjon.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

ACNES – nerveavklemming

Kroniske magesmerter kan skyldes ACNES

Mange kan oppleve langvarige smerter i mageområdet uten å finne årsak eller løsning. Dette kan i tillegg føre til bekymring om at noe alvorlig ligger bak. Et lite kjent nerveavklemmingsproblem, ACNES, kan være årsak til plagen hos mange, og både diagnose og behandling er lett tilgjengelig.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Forskning viser at for så mange som 10-30 % av alle pasienter med kroniske magesmerter, kan årsaken ligge i en avklemming av hudnerver.

Ultralydundersøkelse

Kroniske magesmerter som ikke skyldes påvisbare patologi eller har en øyensynlig klar årsak, kan likevel gi betydelige og langvarige plager. Dette kan skyldes ACNES – abdominal cutaneous nerve entrapment syndrome. 

At avklemming eller irritasjon mot en nerve kan gi opphav til smerter og ubehag er kjent fra tilstander i kroppen. Ved ACNES er det avklemming av hudnerver på magen. I en kanal sammen med nerven finner vi også blodkar som gjør at vi ved en ultralydundersøkelse lett kan identifisere området, selve nerven er vanskeligere å se. 

Der nerven trer ut gjennom bukveggen gjør den en retningsendring på nærmere 90°. Denne kanalen har en fibrøs ring som skal muliggjøre en fri passasje for hudnerven, men denne ringen kan også være årsak til avklemming på nerven.

Hyppigst forekomst blant kvinner

Pasienter med ACNES kan oppleve smertene både akutt og kronisk. Smertens kvalitet kan variere. Vanligvis vil pasienten rapportere lokaliserte smerter på en side, men det kan også forekomme utstrålende smerter langs nervens forløp fra ryggen. 

Smerten kan være lokalisert til en nerve eller gå over flere nivåer og på en eller begge sider av midtlinjen og kan også gi smerter mot lyske og skritt. Kvinner rammes 5 ganger så ofte som menn og relevante opplysninger fra anamnesen kan være kikkhullsoperasjon i buken, graviditet eller enkelte idretter. 

Pasienten kan ofte ligge i ro uten særlige smerter (men i enkelte tilfeller kan pasienten oppleve en forverring av å legge seg ned) og de kan ofte identifisere smertepunktet ved å peke rett på punktet.

Vurdering og behandling av gastroenterologisk kirurg

For en mer sikker diagnose anbefales injeksjon av lokalbedøvelse. Dette utføres under ultralydveiledning. Nervene er små og kan være vanskelig å oppdage på ultralyd, men ved bruk av doppler kan man identifisere de gjennomgående blodkarene i bukveggen og da vet vi at nerven følger disse. 

Ultralydveiledning sørger for at man får levert injeksjonen på riktig sted. Smertelindring etter lokalbedøvelse vil øke sannsynligheten for at vi har med ACNES å gjøre. For mange pasienter vil en lokalbedøvelse gi smertelette i lengre tid enn lokalbedøvelsens virketid. 

Ved raskt tilbakevendende plager kan man senere injisere Botox for en mer varig effekt. På Apexklikken utføres vurderinger og behandling for ACNES av Dr. Kristinn Eiriksson, spesialist i generell- og gastroenterologisk kirurgi. Vurdering og behandling utføres samme time. Kjenner du igjen dine symptomer beskrevet her, kan du henvende deg til oss for en vurdering hos Dr. Eiriksson

Referanse:

Sven Weum, Louis de Weerd. Perforator-guided drug injection in the treatment of abdominal wall pain. Pain Med. 2016 Jul;17(7):1229-32.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fremre knesmerter

Fremre knesmerter

Kneleddet er et av de største leddene i kroppen. Det er plassert mellom de to lengste knoklene i kroppen, lårbenet og leggbenet, og blir derfor utsatt for betydelige krefter gjennom daglig aktivitet og trening. Fremre knesmerter er en av de hyppigste årsakene til at pasienter oppsøker behandling på Apexklinikken, og vi får inn pasienter i alle aldre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Grundig undersøkelse

Mange som kommer til oss har hørt om forskjellige tilstander av knesmerter eller funnet informasjon på nettet om en tilstand de føler kan passe med opplevd symptombilde. Vi vil uansett gjøre en grundig undersøkelse og sykehistorikk for å kunne avgjøre hva årsakene til dine plager er. Det er ikke uvanlig at det kan være flere enn en tilstand som er en utfordring for pasienten.

Akutte skader, eller overbelastning

Grovt inndelt skiller vi mellom akutte oppståtte skader og overbelastningsskader. En grundig gjennomgang av symptomdebut og utvikling er derfor viktig. En overbelastningsskade kan ofte oppleves som en akutt debut, det vil si at du merket helt klart på et tidspunkt eller ved en bevegelse, at kneet gikk fra å være smertefritt til vondt.

Ultralyd

Videre i den kliniske undersøkelsen vil vi prøve å avdekke hvilke strukturer i kneet som er affisert og her kan det være aktuelt med understøttende bildediagnostikk. Vi kan utføre en ultralydundersøkelse her. I tillegg vil det i noen tilfeller være verdifullt med ytterligere bildediagnostikk som MR eller røntgen.

Behandling

Ut fra undersøkelsen diskuterer vi oss frem til behandlingstiltak med deg. Avhengig av diagnose kan en rekke tiltak være aktuelle, blant annet manuell behandling, taping, injeksjonsbehandling og sjokkbølgebehandling, men du kan alltid regne med at en aktiv tilnærming gjennom rehabilitering og trening vil ha en sentral rolle i veien mot å bli bedre. 

Dette innebærer ofte belastningsstyring og det er viktig at du er trygg på hva du skal gjøre i egentrening og daglige aktiviteter for å sikre en effektiv rehabilitering.

Mange årsaker

Hyppige årsaker til fremre knesmerter er artrose, patellofemoralt smertesyndrom, patellar tendinopati (senebetennelse, jumpers knee/hopperkne), fettputeirritasjon (Hoffa’s fettpute), slimposebetennelse, chondromalasia patella (bruskdefekt på baksiden av kneskjellet) og skade på menisk.

En grundig undersøkelse med riktig diagnose legger grunnlaget for riktig behandling og rehabilitering. Ta gjerne kontakt med oss for Ultralydundersøkelse av kneet!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Blodplatebehandling PRP

Blodplatebehandling PRP

Apexklinikken har jobbet med Blodplatebehandling PRP i 10 år. Nå har ny forskning og rimeligere prosedyre gjort PRP til et alternativ for behandling av betennelser og artrose.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Lang erfaring med PRP

Apexklinikken er en av de klinikkene som har jobbet med PRP for muskel og skjelett lengst. PRP står for platerikt plasma, og er en behandlingsform hvor kroppens egne blodplater blir skilt ut og benyttet for å starte en mer effektiv helingsprosess. 

Blodplatene frigjør vekststoffer som starter gjenoppbyggingen av skadet vev, og forebygger betennelse. Blodplatene tiltrekker seg blant annet stamceller som er en viktig årsak til helingsprosessen. På grunn av at PRP prosedyren tidligere var mer omfattende, er det i hovedsak profesjonelle idrettsutøvere som tidligere har fått denne behandlingen.

Ny enklere teknologi for PRP

ACP (Autologous Conditioned Plasma)/Regen Lab er et enkelt system hvor utskillingen av blodplatene skjer i samme kolbe som blodet blir tappet i.

I praksis vil det si at følgende skjer:
1. Det tappes blod fra en vene i armen.
2. Blodet blir sentrifugert i samme beholder slik at kroppens egne blodplater blir skilt ut.
3. Disse blodplatene blir injisert i det aktuelle området. På Apexklinikken blir dette gjort ultralydveiledet.
Ved denne metoden tilføres ikke annet enn kroppens egne bestanddeler, men kan ofte brukes sammen med hyaluronsyre eller kollagen.

Dette er en relativt ukomplisert prosedyre som tar i underkant av en time. I studier har det ikke blitt oppdaget uønskede bivirkninger eller komplikasjoner.

Alternativ til kortison

Det er forsket på PRP nå i en 10 års periode og ny dokumentasjon viser god effekt ved senelidelser og leddplager.

På grunn av den nye teknologien og økt konkurranse blant leverandørene, kommer PRP med ACP/Regen Lab ned på et prisnivå som gjør det enklere å kunne bruke PRP som et alternativ til for eksempel kortison for senebetennelser. Dokumentasjonen viser også at PRP gir gode resultater for artrosepasienter, gjerne i kombinasjon med hyaluronsyre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Små operasjoner

Vi starter opp med små operasjoner!

Kristinn Eiriksson, som er spesialist i generell- og gastrokirurgi, har tatt imot pasienter til vurderinger på klinikken en stund. Nå er operasjonsstua klar, og han kan ta imot pasienter til småkirurgi og gastrokirurgiske vurderinger. Han har avsluttet sitt samarbeid med Volvat og flyttet praksisen til Apexklinikken.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Ingen ventetid, ingen henvisning

Tilbudet om kirurgi er nytt på Apexklinikken, og dr. Eiriksson vil styrke klinikkens legeteam som i dag består av fysikalsk medisiner og ortoped. Tilbudet er helt i tråd med Apexklinikkens filosofi om at det skal være enkelt å få riktig og god hjelp. Time fåes i løpet av en uke, de fleste konsultasjonene og inngrepene tar kun 30 minutter og det trengs ingen henvisning.

Bred kompetanse

Dr. Eiriksson har jobbet i flere år med brokk problematikk. Han har gjennomført hundrevis av brokkoperasjoner i sin karriere, og har erfaring med alle typer brokk. Han har gjennomført både åpne og kikkhulls (laparoskopiske) operasjoner. Han gjennomfører mellom 100 -150 laparoskopsike lyskebrokk operasjoner (TEP) i privat regi, per år.

Eiriksson kommer fra Volvat hvor han jobbet med fedmekirurgi, brokk kirurgi, galleveislidelser (inkludert gallesteins problematikk), endetarms problematikk (hemoroider, fissur, fistler og andre lidelser i/ved endetarm), utredning av generelle magesmerter (inkludert refluks i spiserør og mellomgulvsbrokk).

Han jobbet som overlege og seksjonsoverlege ved SUS 2003-2010, overlege på Bærum sykehus 2015-2016.

Behandlingsplan

På Apexklinikken skal han både foreta vurderinger, men også gjennomføre småoperasjoner. Alle vurderinger foretas primært for å kunne legge en behandlingsplan, dette gjelder både for små og store lidelser. I de tilfellene hvor ikke operasjonen kan foretas her, skrives det en henvisning i samråd med pasienten eller forsikringsselskapet til riktig instans.

Småkirurgi

De generelle småoperasjonene som kan foretas her på klinikken er føflekker (primær og utvidet), talgcyster, lipomaer, inngrodde tånegler etc. Mindre hudlesjoner som bør fjernes kan som regel opereres vekk i samme time som vurderingen.

Gastrokirurgi

Ved alle lidelser i tarmsystemet, må det først foreta en vurdering. Følgende lidelser vurderes her på klinikken: magesmerter, ACNES, gallegangs/galleblære sykdom, syrerefluks, problemer i endetarmen og bukveggsbrokk.

Problemer i endetarmen kan behandles her. Sammen med en sykepleier vil dr. Eiriksson foreta endetarmsundersøkelser med behandling av hemoroider, marisser og fissurer.

Dr. Eirikson har som en av få i Norge spesialisert seg på ACNES ( Anterior cutaneous nerve entrapment) og foretar behandling her med injeksjoner av lokalbedøvelse og Botox. ACNES kan være årsak til så mye som 30% av langvarige magesmerter. Injeksjonene settes ultraveiledet.

Les mer om det kirurgiske tilbudet på klinikken

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopati handler om å se hele mennesket

Osteopati handler om å se hele mennesket

Lars Martin Fischer er osteopat, i tillegg til fysioterapeut. Han forteller at osteopatene kan jobbe med de samme plagene som andre fysikalske behandlere, men at de har tilnærmingen der de søker å belyse pasientens plager helhetlig.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Bindevev og sirkulasjonssystemet

-Vi undersøker og behandler med hendene våre. Utgangspunktet er at god funksjon og helse avhenger av at muskel-skjelett- og bindevevsystemet, nerve- og sirkulasjonssystemet blir gjensidig påvirket av hverandre og at kroppen er en enhet, forteller Osteopat Lars Martin Fisher

-Dette betyr at behandlingen kan være spesielt rettet mot et eller flere av disse systemene, og betydningen av at bindevevet er så viktig, da det påvirker alle strukturer i kroppen

Sammenheng mellom plager, kropp og hverdag

En osteopatisk undersøkelse består både av en grundig kartlegging av plagene og hverdagen, og en fysisk undersøkelse. -Vi ser på plagene ut ifra et bredt perspektiv, sier Lars Martin. -Vi ser plagene ut fra en sammenheng mellom tidligere plager og sykdom, kroppen slik den fremstår i dag og hverdagens belastning, både psykisk og fysisk. Målet er å gi pasienten en bedre hverdag gjennom bedre helse og forståelse av egne plager.

Manuell behandling

Hoveddelen av en osteopatisk behandling er manuell. – Vi bruker manuelle teknikker (deriblant raske leddmanipulasjoner slik som en naprapat, kiropraktor og manuellterapeut gjør), bløtdelsteknikker, skånsomme posisjoneringsteknikker og tøyninger.

Behandlingen kan også inneholde sirkulasjonsfremmende teknikker som lymfepumpeteknikker, forteller Lars Martin. Osteopatene er også kjent for å ha behandling av hodet, det vi si ledd, muskler og bindevev i relasjon til kraniet, som del av sin grunnutdanning.

Mage, tarm og pust

Lars Martin forteller at osteopatene jobber med alle typer plager i hele kroppen; rygg, nakke, skulder og bekken, hodepine, idrettsskader eller svangerskapsrelaterte plager. I tillegg jobber de med funksjonelle mage- tarm- og urinveisplager, fordøyelsesbesvær, halsbrann og sure oppstøt, tung pust og pustebesvær.

Lang utdannelse

Lars Martin er både fysioterapeut og osteopat. Han forteller at man kan bli osteopat uten å være fysioterapeut. Selve osteopatutdannelsen er nå en 3-årig bachelorgrad + ettårig videreutdanning, men selv har han fullført deltidsstudier i osteopati over 5 år. 

Det er kun de som har tatt hele utdanningen som kan være medlem i Norsk Osteopatforbund. Ved siden av å jobbe på Apexklinikken jobber Lars Martin som studentveileder og underviser på osteopatiutdanningen på Høyskolen Kristiania.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningsskader

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader. Han har også mye erfaring fra fotball og jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Belastningsskader kommer snikende

– En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

– De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

– I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. 

– Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd 

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

• Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
• Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten.
• Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
• Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.

Belastningstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet. 

Han fraråder fullstendig inaktivitet. -Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.

Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. 

Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på [email protected] eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud