Tennisalbue / musearm

Tennisalbue/musearm

Tennisalbue/musearm, på latin Lateral epikondylitt, er en vanlig tilstand som vi ofte ser i klinisk praksis. Smertene sitter ytterst på albuen og går ofte ned i underarm. For mange gir det økte smerter når man utøver små hverdagslige aktiviteter som å lage middag, vaske opp eller ved å sitte og skrive på et tastatur.

Del denne artikkelen
Lateral epicondylitt - tennisalbue/musearm

Det er vanlig at det er vondt og stivt om morgenen og man må få ”armen i gang”. Det vil kunne bli mindre merkbart når man blir varm, for så å forverre seg igjen når man har brukt armen en stund. Dette bildet kan variere noe, så det er viktig å bli grundig undersøkt for å sette en diagnose.

Vanligste årsak til tennisalbue

Den vanligste årsaken til senebetennelse er overbelastning. Det kan komme av svakhet lokalt i området eller at det er mangel på styrke og kontroll i muskulatur rundt skulderblad og skulder. Sistnevnte område styrer hele armen og hjelper albuen i de fleste bevegelser.

Lateral epicondylitt - tennisalbue/musearm

For å få et grundig innsyn i årsakssammenhengen, og hva som bør gjøres av behandlingstiltak, er det viktig å oppsøke lege eller fysioterapeut med kompetanse på muskel- og skjelettlidelser.

Vi setter diagnosen etter anamnese, undersøkelse og vi bruker ultralyd for å se på muskulatur og sener i området. Det er senen som gir smerter og den kan være betent, slitt eller ha rupturer (svekkelser).

Behandling

Spesifikke øvelser for underarmen i form av eksentriske, statisk eller HSR (heavy, slow resistance) kan benyttes når man har en senebetennelse. Dette kan man starte opp med raskt etter at diagnosen er stilt og din behandler vil igangsette et egnet opplegg for deg.

Trykkbølgebehandling er effektiv behandling som kan supplerer trening av senen.

Det finnes ingen bivirkLateral epicondylitt – tennisalbue/musearmninger ved behandling med trykkbølger. Det kan også være hensiktsmessig å jobbe muskulært med underarm og skulderbue for å løsne opp i anspent og tight muskulatur.

Et tilpasset øvelsesopplegg i redcord/slynge kan også ha god effekt på pasienter med smerter fra lateralsiden (yttersiden) av albuen.

Konservativt tiltak bør alltid forsøkes før tyngre behandlingstiltak settes i gang, som for eksempel injeksjoner.

Hva med kortison?

Hvis ingen andre konservative tiltak fungerer kan en kortisoninjeksjon vurderes. Dette må da diskuteres med din behandler for å vurdere om det er hensiktsmessig for deg og dine skadetilstand i albuen.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Bekkenbunnstrening

Det er viktig med bekkenbunnstrening!

De fleste vet at bekkenbunnstrening er viktig for å motvirke urinlekkasje, men visste du at det er viktig for å motvirke bekkenorganprolaps og gi lettere fødsel?

Del denne artikkelen

Bekkenbunnstrening | Diagnoser og behandling

Bekkenbunnstrening er spesielt aktuelt for gravide og kvinner i barsel, de som har inkontinensproblematikk eller bekkenorganprolaps, i etterkant av enkelte operasjoner og de som har smerter i bekkenbunnen.

Inkontinens og bekkenorganprolaps

Bekkenbunnstrening har vist seg å kunne redusere størrelsen på brokkporten i underlivet (levator hiatus – der urinrør, skjede og endetarm går gjennom muskellaget) med inntil 25 %. Dette kan blant annet redusere graden av bekkenorganprolaps og gi mindre følelse av nedfall/trykk i underlivet.

Økt styrke av bekkenbunn kan gi økning av tykkelse på muskulaturen inntil 2 mm. Dette kan gi økt hviletrykk i urinrøret og bedre evne til å trekke sammen muskulaturen slik at du motvirker inkontinens/ufrivillig urinlekkasje.

Bekkenbunnstrening kan gi økt stivhet i muskulaturen og dermed bedre støtte til bekkenorganene som urinblære, livmor og endetarm. Dette gir mindre stress på bindevev og leddbånd og gir motstand mot strekk av disse. Dette vil også kunne motvirke bekkenorganprolaps blant annet.

Bekkenbunnstrening og graviditet

Trening og avspenning av bekkenbunnen under graviditet har vist seg å gi en kortere fase 2 (utdrivningsfasen) under fødselen og færre episotomier (klipping av muskulaturen under fødsel). 

Trening i svangerskapet kan også forhindre inkontinens underveis og redusere inkontinens i opptil 3 måneder etter fødsel. Det er en myte at man kan få «for stram» bekkenbunnsmmuskulatur slik at det blir vanskeligere å føde. Ingen studier til nå har vist noen sammenheng mellom «stram» bekkenbunn og vanskelig fødsel.

Aktivering

Korrekt aktivering av bekkenbunnsmusklene er helt grunnleggende og avgjørende for videre trening. Så mange som 30 % av pasienter med inkontinens gjør dette feil og presser utover og nedover istedenfor sammen og opp. Forståelse av hvor bekkenbunnen er lokalisert og hvordan den jobber er også viktig for å hjelpe korrekt aktivering. Vår manuellterapeut har spesialkompetanse på bekkenbunn og kan hjelpe deg med dette.

Styrketrening

Du må aktivere selve bekkebunnen for å få effekt. Trekk sammen musklene omkring urinrør, skjede og endetarm og kjenn at du løfter inn og opp. Ta i så hardt du kan uten å bruke andre muskler. Unngå aktivering av sete, mage og lår. Utfør 10 repetisjoner * 3 serier, hvil 1-3 minutter mellom hver serie. 

For det lille ekstra kan du også forsøke å legge til 4 ekstra sammentrekninger «på toppen» etter du har trukket sammen og opp. Slipp helt og gjenta. Utfør treningen helst hver dag i 6 måneder for maksimal effekt. Om du trenger motivasjon til treningen kan du enten låne et biofeedback-apparat med blant annet spillfunksjon eller delta i gruppetrening 1/uka på klinikken.

«Trekk sammen omkring urinrør, skjede og endetarm, løft inn og opp».

‘The Knack’ er en bevisst aktivering av bekkenbunnsmusklene før annen aktivitet, som for eksempel løfting av gjenstander, hopp, hosting og nysing. Dette kan hjelpe deg med å forhindre ufrivillig urinlekkasje.

Avspenning

Det å kunne slappe av i bekkenbunnsmusklene er viktig for blant annet å kunne tømme seg på toalettet. Dersom disse musklene er i konstant aktivitet kan det også føre til smerter i underlivet. Bli bevisst dette gjennom trening, blant annet med fokus på forskjellen mellom aktivering og avspenning. 

Dette kan man også bruke et biofeedback-apparat til for å lettere registrere om man klarer å slippe helt.

Hjelp til bekkenbunnstrening

Om du synes det er vanskelig med korrekt aktivering av bekkenbunnen, er usikker på om du trekker sammen hardt nok, hvor lenge du klarer å holde, trenger motivasjon eller hjelp til treningen kan vi på Apexklinikken bistå deg med ulike hjelpemidler.

Palpasjon og observasjon

Dersom du er usikker på om du klarer å trekke sammen bekkenbunnen korrekt anbefales det å få en vurdering av dette hos vår manuellterapeut. Dette kan gjøres ved at man observerer underlivet ved en sammentrekning, kjenner på perineum (området mellom skjedeåpning og endetarmsåpning) eller med en finger internt rett innenfor skjedeåpningen.

Elektrostimulering

Biofeedback apparatHvis du ikke klarer å aktivere bekkenbunnen selv pga. skade eller annen sykdom kan et elektrostimuleringsapparat brukes. Da vil elektroder med svak strøm stimulere bekkenbunnen til å trekke seg sammen. Dette kan gjøres med elektroder plassert på perineum eller en anal eller vaginal probe internt.

Biofeedback-apparat

Motiverende bekkenbunnstreningTrenger du litt motivasjon? Eller er du nysgjerring på hvor hardt eller hvor lenge du klarer å «knipe» kan Biofeedback-apparat gi deg objektive svar. Det har også flere treningsmoduler og spill man kan prøve om man trenger litt motivasjon.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

ACNES – nerveavklemming

Kroniske magesmerter kan skyldes ACNES

Mange kan oppleve langvarige smerter i mageområdet uten å finne årsak eller løsning. Dette kan i tillegg føre til bekymring om at noe alvorlig ligger bak. Et lite kjent nerveavklemmingsproblem, ACNES, kan være årsak til plagen hos mange, og både diagnose og behandling er lett tilgjengelig.

Del denne artikkelen

Forskning viser at for så mange som 10-30 % av alle pasienter med kroniske magesmerter, kan årsaken ligge i en avklemming av hudnerver.

Ultralydundersøkelse

Kroniske magesmerter som ikke skyldes påvisbare patologi eller har en øyensynlig klar årsak, kan likevel gi betydelige og langvarige plager. Dette kan skyldes ACNES – abdominal cutaneous nerve entrapment syndrome. 

At avklemming eller irritasjon mot en nerve kan gi opphav til smerter og ubehag er kjent fra tilstander i kroppen. Ved ACNES er det avklemming av hudnerver på magen. I en kanal sammen med nerven finner vi også blodkar som gjør at vi ved en ultralydundersøkelse lett kan identifisere området, selve nerven er vanskeligere å se. 

Der nerven trer ut gjennom bukveggen gjør den en retningsendring på nærmere 90°. Denne kanalen har en fibrøs ring som skal muliggjøre en fri passasje for hudnerven, men denne ringen kan også være årsak til avklemming på nerven.

Hyppigst forekomst blant kvinner

Pasienter med ACNES kan oppleve smertene både akutt og kronisk. Smertens kvalitet kan variere. Vanligvis vil pasienten rapportere lokaliserte smerter på en side, men det kan også forekomme utstrålende smerter langs nervens forløp fra ryggen. 

Smerten kan være lokalisert til en nerve eller gå over flere nivåer og på en eller begge sider av midtlinjen og kan også gi smerter mot lyske og skritt. Kvinner rammes 5 ganger så ofte som menn og relevante opplysninger fra anamnesen kan være kikkhullsoperasjon i buken, graviditet eller enkelte idretter. 

Pasienten kan ofte ligge i ro uten særlige smerter (men i enkelte tilfeller kan pasienten oppleve en forverring av å legge seg ned) og de kan ofte identifisere smertepunktet ved å peke rett på punktet.

Vurdering og behandling av gastroenterologisk kirurg

For en mer sikker diagnose anbefales injeksjon av lokalbedøvelse. Dette utføres under ultralydveiledning. Nervene er små og kan være vanskelig å oppdage på ultralyd, men ved bruk av doppler kan man identifisere de gjennomgående blodkarene i bukveggen og da vet vi at nerven følger disse. 

Ultralydveiledning sørger for at man får levert injeksjonen på riktig sted. Smertelindring etter lokalbedøvelse vil øke sannsynligheten for at vi har med ACNES å gjøre. For mange pasienter vil en lokalbedøvelse gi smertelette i lengre tid enn lokalbedøvelsens virketid. 

Referanse:

Sven Weum, Louis de Weerd. Perforator-guided drug injection in the treatment of abdominal wall pain. Pain Med. 2016 Jul;17(7):1229-32.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fremre knesmerter

Fremre knesmerter

Kneleddet er et av de største leddene i kroppen. Det er plassert mellom de to lengste knoklene i kroppen, lårbenet og leggbenet, og blir derfor utsatt for betydelige krefter gjennom daglig aktivitet og trening. Fremre knesmerter er en av de hyppigste årsakene til at pasienter oppsøker behandling på Apexklinikken, og vi får inn pasienter i alle aldre.

Del denne artikkelen
Grundig undersøkelse

Mange som kommer til oss har hørt om forskjellige tilstander av knesmerter eller funnet informasjon på nettet om en tilstand de føler kan passe med opplevd symptombilde. Vi vil uansett gjøre en grundig undersøkelse og sykehistorikk for å kunne avgjøre hva årsakene til dine plager er. Det er ikke uvanlig at det kan være flere enn en tilstand som er en utfordring for pasienten.

Akutte skader, eller overbelastning

Grovt inndelt skiller vi mellom akutte oppståtte skader og overbelastningsskader. En grundig gjennomgang av symptomdebut og utvikling er derfor viktig. En overbelastningsskade kan ofte oppleves som en akutt debut, det vil si at du merket helt klart på et tidspunkt eller ved en bevegelse, at kneet gikk fra å være smertefritt til vondt.

Ultralyd

Videre i den kliniske undersøkelsen vil vi prøve å avdekke hvilke strukturer i kneet som er affisert og her kan det være aktuelt med understøttende bildediagnostikk. Vi kan utføre en ultralydundersøkelse her. I tillegg vil det i noen tilfeller være verdifullt med ytterligere bildediagnostikk som MR eller røntgen.

Behandling

Ut fra undersøkelsen diskuterer vi oss frem til behandlingstiltak med deg. Avhengig av diagnose kan en rekke tiltak være aktuelle, blant annet manuell behandling, taping, injeksjonsbehandling og sjokkbølgebehandling, men du kan alltid regne med at en aktiv tilnærming gjennom rehabilitering og trening vil ha en sentral rolle i veien mot å bli bedre. 

Dette innebærer ofte belastningsstyring og det er viktig at du er trygg på hva du skal gjøre i egentrening og daglige aktiviteter for å sikre en effektiv rehabilitering.

Mange årsaker

Hyppige årsaker til fremre knesmerter er artrose, patellofemoralt smertesyndrom, patellar tendinopati (senebetennelse, jumpers knee/hopperkne), fettputeirritasjon (Hoffa’s fettpute), slimposebetennelse, chondromalasia patella (bruskdefekt på baksiden av kneskjellet) og skade på menisk.

En grundig undersøkelse med riktig diagnose legger grunnlaget for riktig behandling og rehabilitering. Ta gjerne kontakt med oss for Ultralydundersøkelse av kneet!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Blodplatebehandling PRP

Blodplatebehandling PRP

Apexklinikken har jobbet med Blodplatebehandling PRP i over 10 år. Nå har ny forskning og rimeligere prosedyre gjort PRP til et alternativ for behandling av betennelser og artrose. I praksis er dette kroppens egen måte å helbrede seg selv på!

Del denne artikkelen
PRP - biologisk 'boost' for alle

PRP er en behandlingsform  som bidrar til å gi et biologisk «boost» for å akselerere tilhelingen av skadede sener, leddbånd, muskler og ledd. PRP står for platerikt plasma, og er en form for regenerativ medisin hvor kroppens egne blodplater blir benyttet for å starte en mer effektiv helingsprosess. Er det ikke utrolig at kroppen har en så fantastisk evne til å helbrede seg selv? 

På grunn av at PRP prosedyren tidligere var mer omfattende, er det i hovedsak profesjonelle idrettsutøvere som tidligere har fått denne behandlingen. Nå brukes den til å behandle betennelsestilstander, seneproblemer, muskelrifter, leddsmerter, leddgikt,  kroniske eller gjenstridige skader som slitasjegikt eller rotatorcuff-skader. 

Raskere tilhelingsprosess

I en normal tilhelingsprosess når du skader eller kutter deg selv vil blod strømmer til stedet for å reparere de skadede blodårene. Når PRP brukes til å behandle skadede områder, tilføres ekstra blodplater til såret og gir dermed området ekstra koagulasjonskraft.  I blodplatene finnes en rekke proteiner som fungerer som vekststoffer og starter gjenoppbyggingen av skadet vev, og forebygger betennelse. Blodplatene tiltrekker seg blant annet stamceller som er en viktig årsak til helingsprosessen. Blodplater skiller også ut cytokiner som hjelper til med å drepe eventuelle patogener som kommer inn i såret og dermed holde helingsprosessen fri for infeksjon.

 

Leddgikt/artrose

Det er stadig ny forskning som konkluderer med at personer som lider av leddsmerter forårsaket av enten slitasjegikt (OA) eller revmatoid artritt (RA) kan ha nytte av PRP siden det har anti-inflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere smerte og hevelse i leddgikt. Det er også forskning som tyder på at PRP-injeksjoner kan hjelpe kroppen til å reparere leddbrusken på overflaten som leddgiktprosessen skader. Vi har god erfaring med at PRP gir gode resultater for artrosepasienter, gjerne i kombinasjon med hyaluronsyre.

Betennelser

I løpet av de siste 50 årene har den farmakologiske verden utviklet en rekke antiinflammatoriske medisiner som har vært mye brukt i behandlingen av muskel- og skjelettskader. Etter hvert som tiden har gått har legene i økende grad forstått de mulige skadelige effektene både kortisonsprøyter og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan ha, og i mange tilfeller kan ingen av disse alternativene brukes. PRP brukes nå i større grad som et alternativ behandling for betennelser. 

Ny enklere teknologi for PRP

ACP (Autologous Conditioned Plasma)/Regen Lab er et enkelt system hvor utskillingen av blodplatene skjer i samme kolbe som blodet blir tappet i.

I praksis vil det si at følgende skjer:
1. Det tappes blod fra en vene i armen.
2. Blodet blir sentrifugert i samme beholder slik at kroppens egne blodplater blir skilt ut.
3. Disse blodplatene blir injisert i det aktuelle området. På Apexklinikken blir dette gjort ultralydveiledet.

Ved denne metoden tilføres ikke annet enn kroppens egne bestanddeler, men kan ofte brukes sammen med hyaluronsyre eller kollagen. På grunn av den nye teknologien og økt konkurranse blant leverandørene, kommer PRP med ACP/Regen Lab ned på et prisnivå som gjør det enklere å kunne bruke PRP som et alternativ til for eksempel kortison for senebetennelser. 

Dette er en relativt ukomplisert prosedyre som tar i underkant av en time. I studier har det ikke blitt oppdaget uønskede bivirkninger eller komplikasjoner.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopati handler om å se hele mennesket

Osteopati handler om å se hele mennesket

Lars Martin Fischer er osteopat, i tillegg til fysioterapeut. Han forteller at osteopatene kan jobbe med de samme plagene som andre fysikalske behandlere, men at de har tilnærmingen der de søker å belyse pasientens plager helhetlig.

Del denne artikkelen
Bindevev og sirkulasjonssystemet

-Vi undersøker og behandler med hendene våre. Utgangspunktet er at god funksjon og helse avhenger av at muskel-skjelett- og bindevevsystemet, nerve- og sirkulasjonssystemet blir gjensidig påvirket av hverandre og at kroppen er en enhet, forteller Osteopat Lars Martin Fisher

-Dette betyr at behandlingen kan være spesielt rettet mot et eller flere av disse systemene, og betydningen av at bindevevet er så viktig, da det påvirker alle strukturer i kroppen

Sammenheng mellom plager, kropp og hverdag

En osteopatisk undersøkelse består både av en grundig kartlegging av plagene og hverdagen, og en fysisk undersøkelse. -Vi ser på plagene ut ifra et bredt perspektiv, sier Lars Martin. -Vi ser plagene ut fra en sammenheng mellom tidligere plager og sykdom, kroppen slik den fremstår i dag og hverdagens belastning, både psykisk og fysisk. Målet er å gi pasienten en bedre hverdag gjennom bedre helse og forståelse av egne plager.

Manuell behandling

Hoveddelen av en osteopatisk behandling er manuell. – Vi bruker manuelle teknikker (deriblant raske leddmanipulasjoner slik som en naprapat, kiropraktor og manuellterapeut gjør), bløtdelsteknikker, skånsomme posisjoneringsteknikker og tøyninger.

Behandlingen kan også inneholde sirkulasjonsfremmende teknikker som lymfepumpeteknikker, forteller Lars Martin. Osteopatene er også kjent for å ha behandling av hodet, det vi si ledd, muskler og bindevev i relasjon til kraniet, som del av sin grunnutdanning.

Mage, tarm og pust

Lars Martin forteller at osteopatene jobber med alle typer plager i hele kroppen; rygg, nakke, skulder og bekken, hodepine, idrettsskader eller svangerskapsrelaterte plager. I tillegg jobber de med funksjonelle mage- tarm- og urinveisplager, fordøyelsesbesvær, halsbrann og sure oppstøt, tung pust og pustebesvær.

Lang utdannelse

Lars Martin er både fysioterapeut og osteopat. Han forteller at man kan bli osteopat uten å være fysioterapeut. Selve osteopatutdannelsen er nå en 3-årig bachelorgrad + ettårig videreutdanning, men selv har han fullført deltidsstudier i osteopati over 5 år. 

Det er kun de som har tatt hele utdanningen som kan være medlem i Norsk Osteopatforbund. Ved siden av å jobbe på Apexklinikken jobber Lars Martin som studentveileder og underviser på osteopatiutdanningen på Høyskolen Kristiania.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningsskader

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader. Han har også mye erfaring fra fotball og jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Del denne artikkelen
Belastningsskader kommer snikende

– En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

– De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

– I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. 

– Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd 

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

• Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
• Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten.
• Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
• Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.

Belastningstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet. 

Han fraråder fullstendig inaktivitet. -Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.

Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. 

Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på nikolai@apexklinikken.no eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Tarsal tunnel syndrom

Tarsal tunnel syndrom

Tradisjonelt har man beskrevet tarsal tunnel syndrom som en lidelse hvor tibialis posterior nerven kommer i klem og /eller grener av denne.

Del denne artikkelen

Nerven sender blant annet sensoriske fibre til huden på helen. Båndet som strekker seg over tunnelen heter laciniate ligamentet. Dette båndet holder sener, nerver og blodkar på plass i kanalen.

Hvis dette båndet klemmer på tibialis nerven der den passerer i tunnelen så kan det føre til nummenhet, prikking og brennende smerte i helen. Noen ganger kan den mediale calcaneale nerven, som er en gren fra tibialis nerven, komme i klem når den passerer igjennom laciniate ligamentet. Hvis denne nervegrenen kommer i klem så er det en meget vanlig årsak til mediale helsmerter.

Vaskulær lidelse årsak til helsmerter?

En annen årsak til tarsal tunnel syndrom kan være åreknuter eller dilaterte vener i kanalen som skaper trange forhold for nerven. Om disse venene hovner opp eller forstørres av en eller annen årsak så kan det skape økt trykk på nerven og dermed smerter i helen. 

Da kan også smertene vedvare på nattestid og ses noen ganger i relasjon til nattlige leggkramper. Ultralyd i sittende og stående vil kunne avdekke størrelse og omfang av vener og arterier som går igjennom kanalen og målinger av disse kan gi en indikasjon på om dette kan være en årsak til kompresjon av nerven. 

Nerven kan også måles i omkrets før, i og etter tunnelen for å se om den er hovnet opp som resultat av en inflammasjon eller kompresjon.

Cyster og masser

En tredje årsak til tarsal tunnel syndrome kan være tilstedeværelsen av lesjoner som tar opp plass i kanalen. Det kan både være lipomer, ganglion cyster, seneskjedebetennelse og tumorer. Bildediagnostikk med MR eller ultralyd vil raskt kunne avdekke om noen lesjoner som tar opp plass i tunnelen er årsaken til lidelsen.

Hypertrofi av musklene i kanalen

Hypertrofi av en eller flere muskler som passerer i kanalen og også gi smerter til helen om det sekundært fører til kompresjon av nerven.

Symptombilde

Tidlige symptomer ved tarsal tunnel syndrom kan være periodevis brennende smerte, nummenhet og nedsatt følelse på mediale side av helen, tærne eller plantar siden av foten. Hvis symptomene forverres så kan det føre til lammelser av de små flexor musklene på undersiden av foten. 

Noen pasienter kan også oppleve smerter som stråler opp over leggen i nervens forløp. Smertebildet ses som regel i sammenheng med volum av aktivitet i vektbærende posisjon. Symptomene forverres av ståing og gåing, og pasientene vil ofte fortelle om symptomer som forverres når de bruker noen former for sko fremfor andre.

Plantar fasciitis

Den vanligste diagnosen som gir smerter til helen er plantar fasciitis. Derfor vil også mange med tarsal tunnel syndrom bli diagnostisert med plantar fasciitis og dermed motta feil behandling. En enkel ultralydundersøkelse av fotens plantarside vil kunne utelukke plantar fasciitis og bør være en del av standard undersøkelse ved helsmerter.

Det er noen forskjeller i symptombildet som man skal være klar over. Spesielt gir plantar fasciitis morgensmerter og smertene bedres hos mange når foten blir litt varm av aktivitet. Tarsal tunnel syndrom gir en brennende smerte og ikke like skarp smerte i helen. 

Den vil heller normalt sett ikke forverres ved fraspark, og pasientene får symptomlindring ved å stå på tærne i mange tilfeller eller ved aktivisering i gange. Men siden de kliniske symptomene er overlappende så anbefales en supplerende ultralyd eller MR undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte skade på plantar fascien.

Behandling

Konservativ behandling innebærer tilpassing av fotsenger (såler) i tillegg til avlastning og bruk av skotøy som ikke skaper klem på nerven. Om det foreligger masser i tunnelen så må endten disse fjernes via tapping eller kirurgiske inngrep alt avhengig av type lesjon. 

Hvis det er hevelse på seneskjede eller nerve uten annen ekstern årsak så kan injeksjon med steroider (kortison) være en mulighet. Ved kroniske symptomer som ikke responderer på konservative tiltak (for eksempel hos fysioterapeut) så kan operative tiltak være aktuelle. 

En disseksjon av ligamentet over tunnelen kan være nødvendig. Ved løsningen av laciniate ligamentet så må man sørge for at alle nervegrener frilegges for omliggende bindevev.

Kilder:

Foot Ankle Surg. 2012 Tarsal tunnel syndrome: A literature review. Ahmad M, Tsang K, Mackenney PJ, Adedapo AO. www.texasheelpaincenter.com

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Vondt i hodet er et symptom

Vondt i hodet er et symptom!

Norge er på verdenstoppen når det gjelder hodepine.

Del denne artikkelen

Helsecoach Kari D. Gullikstad, manuellterapeut Stine Rønaas og kiropraktor Heidi Prytz

80% nordmenn har hatt hodepine i løpet av året, mens det gjennomsnitlige tallet på verdensbasis er 50%. Den vanligste hodepinen er tensjon-/spenningshodepine. 

Deretter kommer migrene. Men hodepine er bare et symptom, det er viktig å finne ut hva som ligger bak, hva som er årsaken til hodepine! Kiropraktor Heidi Prytz og manuellterapeut Stine Rønaas jobber begge mye med hodepine. Ofte samarbeider de med helsecoach Kari Dahl Gullikstad.

God samtale

-Det er viktig å sette av tid til en god samtale hvor både sykehistorie og kartlegging blir gjennomgått, sier Stine og Heidi. – Når oppstår situasjonen, hvor lenge varer det, hvordan utarter det seg, er det noen traumer som har forårsaket dette? 

Har pasienten noen andre plager, er det noen underliggende sykdommer, medikamentbruk, familie historie, psykiske påkjenninger, stressnivået osv. Ofte blir pasientene bedt om å skrive hodepinedagbok for at vi lettere skal se sammenhengen.

Utelukke underliggende farlige årsaker

Det er viktig å utelukke alvorlige årsaker til hodepinen. Både Stine og Heidi er primærkontakter og kan henvise til spesialisthelsetjenesten (nevrolog, øre/nese/hals), MR, eller tilbake til fastlegen for blodprøver.

Medikamentoverforbruk

Heidi forteller at en del av hodepinene skyldes medikament overforbruk. – Omtrent halvparten av kronisk daglig hodepine er på grunn av medisinsk overbruk . 

Bruk av tabletter som Ibux eller Paracet mer enn 15 ganger i måneden, eller akutte migrene medisin mer enn 10 ganger i måneden, kan føre til medisinsk overbrukshodepine over tid. Det er derfor veldig viktig å finne ut årsaken til hodepinen og ikke bare ta smertestillende medisiner, sier Heidi.

Manipulering og bløtdelsbehandling

Hodepinen er ofte sammensatt. Smertene kan komme fra spenninger i nakke, skulder og/eller rygg. Noen ganger har hodepinen sammenheng med kjeve og syn. Heidi forteller at hun jobber med manuell behandling av ledd og muskler. 

– Jeg jobber med aktivering av rett muskulatur. Målet er gjenoppretting av normalfunksjon og lindring av smerteopplevelse. 

Stine jobber også med manipulasjon/justering av ledd, i tillegg til bløtvevsbehandling og nålebehandling, slik som Heidi.

Trening og ergonomi

Øvelser og trening er en viktig del av behandlingen. – Vi gir øvelser og tilpasser trening til hver enkelt. Det er ulik trening for forskjellig type hodepine, forteller Stine. 

– Når det gjelder spenningshodepine jobber vi for eksempel mye med sirkulasjon. Migrene kan ofte trigges av trening, derfor tilpasses øvelsene deretter, men mange kan ha nytte av spesifikke øvelser for nakke og skuldre for å lindre hodepinen.

– Kanskje er det elementer i dagliglivet eller på arbeidsplassen som bidrar til hodepine. Ergonomisk veiledning kan være hensiktsmessig for enkelte, sier Heidi.

Kognitiv terapi

Stine har tatt utdannelse innen kognitiv terapi og bruker dette i behandlingen. –Jeg ser at hodepinen kan ha relasjon til stress og negative følelser og tanker. Dette kan jeg hjelpe til med! Sier Stine.

Stresshåndtering

Stress er sterk medvirkende faktor til hodepine, og ofte samarbeider Stine og Heidi med Kari om stresshåndtering. Kari forteller at de fleste som kommer til henne har hodepine i noe grad. 

– Jeg ser at spenningshodepine slipper ganske lett ved avspennende massasje, og mindfulnessøvelsene kroppsskanning og meditasjon. Disse effektive verktøyene hjelper også for bedre søvn, som igjen gjør godt for hodepinen! Sier Kari

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fibromyalgi

Fibromyalgi

Vi vet ennå ikke årsakene til fibromyalgi, men det forskes stadig for å øke forståelsen på mekanismene bak at pasienter utvikler FM. Forskning og erfaring viser også at det er tiltak som har effekt.

Del denne artikkelen

Av Osteopat DO og fysioterapeut Lars Martin Fischer, Apexklinikken

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi (FM) er en tilstand som mange kjenner igjen som kroniske smerter i muskler og ledd og der 11 eller flere av 18 (bilde) definerte punkter er distinkt palpasjonsømme (med et trykk på ca. 4 kg).

Dette noe diffuse diagnosekriteriet ble etablert i 1990 da Wolfe og kolleger (1) på The American Collage of Reumatology undersøkte 293 fibromyalgipasienter sammenlignet med en kontrollgruppe. Nå vet vi at FM i tillegg innebefatter uttalt fatigue (økt trettbarhet), søvnløshet og kognitive problemer. 

Ofte medfølger andre tilstander, og spesielt depresjon og irritabelt tarmsyndrom trekkes frem som de mest vanlige (2). Litteraturen opererer med en prevalens på ca. 2-3 %, men så høye tall som 7 % er beskrevet og kvinner utgjør om lag 90 % av pasientgruppen.

Hva tilbys av behandling?

Norge er et av landene med høyest forekomst av FM og pasienten havner ofte utenfor arbeidslivet. Helsevesenet har også lite konkret behandling å tilby annet en konvensjonell smertelindring (som pasienten ofte responderer dårlig på), råde om håndtering av smerter, kosthold og fysisk aktivitet, sistnevnte er det tiltaket med best evidens. 

Pasienten kan ofte bli satt på Sarotex, et antidepressiv, da dette kan ha en smertelindrende og søvnforbedrende effekt. Per nå er det tre medikamenter på markedet i USA beregnet for pasienter med FM (pregabalin, duloxetine and milnacipran), men ingen av disse er godkjente for bruk i EU, da de kun gir delvis symptomlette for et lite utvalg av pasienter (3).

 
Diagnosering

I diagnoseprosessen er det viktig å få utelukket andre mulige årsaker til symptomene, men til syvende og sist er det utfylling av et skjema hos fastlegen som bestemmer hvorvidt man har FM eller ikke. I frykten for alvorlig patologi eller langvarige helseplager, er det nok mange pasienter som synes det er godt å få en diagnose og en «knagg og henge det på». 

Setter man seg derimot inn i det lille vi vet om FM kan det godt tenkes at dette fort kan få en ikke ubetydelig noceboeffekt – vi vet ikke hvorfor du er syk – vi vet ikke hva som får deg bra. Derfor er det viktig at vi som møter disse pasientene, kan levere en kunnskapsbasert behandling. 

Det er blant annet godt dokumentert at FM ikke øker risikoen for kreft, reumatisk bindevevssykdom og ødeleggelse av muskler og ledd. FM kan derimot vedvare i mange år og for enkelte vil plagene avta etter hvert.

Inflammatorisk tilstand i sentralnervesystemet

Man har ennå ikke klart å kartlegge årsakene eller alle mekanismene bak FM. Med de siste tiårs økende kunnskap og forståelse av smerte, sentral sensitivisering og psykososiale faktorer, har dette fått økt fokus. Samtidig leter man i forskningen etter fysiologiske markører som kjennetegner pasientene og man tror nå at faktorer fra neurobiologi og immunologi er vel så sentrale for å finne svar på gåten FM. 

Den mest robuste fysiologiske markøren for fibromyalgipasienter, er økt nivå av substans P i cerebrospinalvæsken som omgir ryggmarg og hjerne, opp mot tre ganger så høye nivåer som hos friske personer (2). For å avdekke dette må man utføre en spinal punksjon. 

Substans P er et peptid bestående av deler av aminosyrer og frigis fra terminaler i sensoriske (afferente) nerver og sees i forbindelse med inflammasjon og smerte, men andre ord pasienter med FM har en inflammatorisk tilstand i sentralnervesystemet. 

Økte nivåer av substans P er derimot ikke et fenomen vi ser utelukkende i FM, men dette er også observert i andre kroniske smertetilstander som refleksdystrofi (CRPS – complex regional pain syndrome), migrene, daglige hodepiner, whiplash relaterte nakkeplager og skuldersmerte. Forskere på Karolinska Institutt i Stockholm har nylig vist at pasienter med FM har økt aktivering av gliaceller i frontal- og temporal- (tinning) lappen, nærmere bestemt mikroglia. 

Gliaceller ble lenge ansett som å være kun støtteceller (glia betyr lim, fra gresk) for neuronene, men det har vist seg at disse er immunkompetente og viktige så måte viktige for neuronenes funksjon og helse. Hva årsaken igjen er til denne aktiveringen, vet vi ennå ikke men forfatterne ser på dette som en mulighet for fremtidig spisset medikamentell behandling for FM (4).

Likhetsstrekk med PTSD

Andre fysiologiske fenomener som ofte opptrer ved FM er økt eksitabilitet i membran og synaptisk effektivitet i spinale neuroner involvert i nocisepsjon, nedsatt aktivitet i nedadgående inhibitoriske nervebaner i sentralnervesystemet (CNS) og det er økt forekomst av andre proinflammatoriske markører som interleukin 6 og 8 og fraktalin (2). 

Morfin og andre opioider virker også å være mindre effektiv mot FM enn andre smertetilstander som for eksempel smerte ved akutt skade. Mange av fenomenene som beskrives hos pasienter med FM har mange likhetstrekk med PTSD (posttraumatisk stressyndrom) og depresjon. 

Disse er også ofte tilstander som er overrepresentert hos personer med FM. Det er rapportert om økt forekomst av FM hos personer med historikk overgrep som barn.

Komplekst

Det synes tydelig at FM er sterkt påvirket av prosesser i CNS, som sentral sensitivisering. De siste årenes paradigmeskifte i forståelse av smerte og økt forståelse om hva som skjer med opplevelsen av smerte over lang tid, er i høyeste grad aktuell for denne gruppen også. 

Langvarige smerter har vist seg også å endre kognisjon og emosjon og dette er observert både hos pasienter med FM, CRPS og langvarige korsryggssmerter. Nedsatt korttidshukommelse og endret beslutningsevne kan tilskrives rent morfologiske endringer (atrofi i gråsubstans) som observeres i frontallappen i hjernen (5). 

Det synes å være en global stressrespons som involverer nervesystemet (både perifere, sentrale og autonome), det endokrine systemet (hormonregulering) og immunsystemet. Chapman og kolleger (5) beskriver disse 3 systemene som et supersystem (se bilde) som i stor grad aktiveres i fellesskap, spesielt i relasjon til stress og langvarige smertetilstander. 

Det er dette supersystemets oppgaver å imøtegå stress (både psykisk og fysiologisk) for å opprettholde kroppens homeostase, det vil si ivareta det indre miljøet i kroppen som er en forutsetning for organismens overlevelse. Dette relaterer seg blant annet til regulering av blodgasser, pH- verdi, væskebalanse, blodtrykk og temperatur. 

Denne kontinuerlige prosessen er det som beskrives som alostase og type stress og varighet av dette bestemmer den alostatiske belastningen, som er et vanskelig kvantifiserbart begrep men beskriver den totale kostnaden (bruk av ressurser, f.eks. energi og hormoner) stress påfører kroppen.

Langvarig stress

Dysfunksjon i supersystemet virker som en av de bakenforliggende årsakene til at kroniske smertetilstander får utvikle seg, men mekanismene bak er ennå ikke kartlagt og forstått. Chapman trekker frem dysregulering av subsystemene som en mulig årsak til manglende adaptasjon. 

Faktorer som endret døgnrytme, utilstrekkelig restitusjon og langvarig stress nevnes som mulige årsaker. I tillegg er det mange sykdommer og tilstander som vi vet kan påvirke de tre subsystemene og det sier seg selv at dette kan være enormt komplekst.

Kunnskapsbasert, tverrfaglig behandling

Pasienter med fibromyalgi er en gruppe som per i dag ikke har et fullgodt tilbud i helsesystemet og mye av grunnen til det er manglende kunnskap om tilstanden. Selv om det er mye vi ikke vet, er det sterke holdepunkter for at FM langt ifra er kun en psykisk betinget tilstand, men en kompleks tilstand der mange faktorer kan spille inn og pasientene kan ha reelle fysiologiske og morfologiske forandringer.

Det er viktig at vi møter FM-pasientene med den kunnskapen som finnes. De enkeltstående tiltakene som per nå viser best evidens for fibromyalgi er fysisk aktivitet. Erfaring fra Apexklinikken er at tverrfaglig behandling har gitt positive resultater. 

Både bevisstgjøring i forhold til smerteopplevelse, stresshåndtering, kognitiv tilnærming, ernæringsrådgivning og trening er alle tiltak som har hatt effekt. Det kan være en vei å gå, og kreve individuelle løsninger, men det aller viktigste er kanskje at vi tar denne pasientgruppen på alvor og setter i gang tiltak.

Referanser

1. Wolfe F, Smythe HA, Yunus MB, Bennett RM, Bombardier C, Goldenberg DL, Cark P. Criteria for the Classification of Fibromyalgia. Arthritis Rheum. 33, 1990.
2. Lyon P, Cohen M, Quintner J. An Evolutionary Stress-Response Hypothesis for Chronic Widespread Pain (Fibromyalgia Syndrome)pme_1168 1167..1178. Pain Medicine. 12, 2011.
3. Bäckryd E, et al. Evidence of both systemic inflammation and neuroinflammation in fibromyalgia patients, as assessed by a multiplex protein panel applied to the cerebrospinal fluid and to plasma. J Pain Research. 10, 2017.
4. Albrecht DS, et al. Brain glial activation in fibromyalgia – A multi-site positron emission tomography investigation. Brain, Behavior, and Immunity. https://doi.org/10.1016/j.bbi.2018.09.018, 2018.
5. Chapman CR, Tucket RP, Song,CW. Pain and Stress in a Systems Perspective: Resiprocal, Endocrine and Immune interactions. J Pain. 9, 2008.
6. Apkarian AV, Baliki MN og Geha PY. Towards a theory of chronic pain. Prog Neurobiology. 2, 2009, Vol. 87.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud