Tarsal tunnel syndrom

Tarsal tunnel syndrom

Tradisjonelt har man beskrevet tarsal tunnel syndrom som en lidelse hvor tibialis posterior nerven kommer i klem og /eller grener av denne.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Nerven sender blant annet sensoriske fibre til huden på helen. Båndet som strekker seg over tunnelen heter laciniate ligamentet. Dette båndet holder sener, nerver og blodkar på plass i kanalen.

Hvis dette båndet klemmer på tibialis nerven der den passerer i tunnelen så kan det føre til nummenhet, prikking og brennende smerte i helen. Noen ganger kan den mediale calcaneale nerven, som er en gren fra tibialis nerven, komme i klem når den passerer igjennom laciniate ligamentet. Hvis denne nervegrenen kommer i klem så er det en meget vanlig årsak til mediale helsmerter.

Vaskulær lidelse årsak til helsmerter?

En annen årsak til tarsal tunnel syndrom kan være åreknuter eller dilaterte vener i kanalen som skaper trange forhold for nerven. Om disse venene hovner opp eller forstørres av en eller annen årsak så kan det skape økt trykk på nerven og dermed smerter i helen. 

Da kan også smertene vedvare på nattestid og ses noen ganger i relasjon til nattlige leggkramper. Ultralyd i sittende og stående vil kunne avdekke størrelse og omfang av vener og arterier som går igjennom kanalen og målinger av disse kan gi en indikasjon på om dette kan være en årsak til kompresjon av nerven. 

Nerven kan også måles i omkrets før, i og etter tunnelen for å se om den er hovnet opp som resultat av en inflammasjon eller kompresjon.

Cyster og masser

En tredje årsak til tarsal tunnel syndrome kan være tilstedeværelsen av lesjoner som tar opp plass i kanalen. Det kan både være lipomer, ganglion cyster, seneskjedebetennelse og tumorer. Bildediagnostikk med MR eller ultralyd vil raskt kunne avdekke om noen lesjoner som tar opp plass i tunnelen er årsaken til lidelsen.

Hypertrofi av musklene i kanalen

Hypertrofi av en eller flere muskler som passerer i kanalen og også gi smerter til helen om det sekundært fører til kompresjon av nerven.

Symptombilde

Tidlige symptomer ved tarsal tunnel syndrom kan være periodevis brennende smerte, nummenhet og nedsatt følelse på mediale side av helen, tærne eller plantar siden av foten. Hvis symptomene forverres så kan det føre til lammelser av de små flexor musklene på undersiden av foten. 

Noen pasienter kan også oppleve smerter som stråler opp over leggen i nervens forløp. Smertebildet ses som regel i sammenheng med volum av aktivitet i vektbærende posisjon. Symptomene forverres av ståing og gåing, og pasientene vil ofte fortelle om symptomer som forverres når de bruker noen former for sko fremfor andre.

Plantar fasciitis

Den vanligste diagnosen som gir smerter til helen er plantar fasciitis. Derfor vil også mange med tarsal tunnel syndrom bli diagnostisert med plantar fasciitis og dermed motta feil behandling. En enkel ultralydundersøkelse av fotens plantarside vil kunne utelukke plantar fasciitis og bør være en del av standard undersøkelse ved helsmerter.

Det er noen forskjeller i symptombildet som man skal være klar over. Spesielt gir plantar fasciitis morgensmerter og smertene bedres hos mange når foten blir litt varm av aktivitet. Tarsal tunnel syndrom gir en brennende smerte og ikke like skarp smerte i helen. 

Den vil heller normalt sett ikke forverres ved fraspark, og pasientene får symptomlindring ved å stå på tærne i mange tilfeller eller ved aktivisering i gange. Men siden de kliniske symptomene er overlappende så anbefales en supplerende ultralyd eller MR undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte skade på plantar fascien.

Behandling

Konservativ behandling innebærer tilpassing av fotsenger (såler) i tillegg til avlastning og bruk av skotøy som ikke skaper klem på nerven. Om det foreligger masser i tunnelen så må endten disse fjernes via tapping eller kirurgiske inngrep alt avhengig av type lesjon. 

Hvis det er hevelse på seneskjede eller nerve uten annen ekstern årsak så kan injeksjon med steroider (kortison) være en mulighet. Ved kroniske symptomer som ikke responderer på konservative tiltak (for eksempel hos fysioterapeut) så kan operative tiltak være aktuelle. 

En disseksjon av ligamentet over tunnelen kan være nødvendig. Ved løsningen av laciniate ligamentet så må man sørge for at alle nervegrener frilegges for omliggende bindevev.

Kilder:

Foot Ankle Surg. 2012 Tarsal tunnel syndrome: A literature review. Ahmad M, Tsang K, Mackenney PJ, Adedapo AO. www.texasheelpaincenter.com

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi

Artrose – hva kan gjøres før kirurgi?

Smerter i muskler og ledd er vanlig hos pasienter i aldersgruppen over 60 år.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

De største leddene i kroppen tar hovedbelastningen gjennom livet og er således mest utsatt for slitasje. Hvorfor slites leddene? Hvordan oppstår slitasjen? Hvordan kan dette utredes og behandles? 

Ortoped Tom Henry Sundøen er opptatt av artrose. Han kjenner til de behandlingsalternativene som finnes, også utover kirurgi, og tar imot pasienter til konsultasjon på Apexklinikken.

Trykkøkning gjennom økt væskeproduksjon i ledd

Sundøen sammenlikner artrose med Jettegrytene på Hvaler, der han bor. – Jettegrytene på Hvaler oppstår som følge av mekanisk belastning. Trykk og gjentatte bevegelser skaper spor i steingrunnen. Sakte men sikkert skapes et mønster i underlaget og etter hvert uthules berget. 

Slik er det også med de store leddene i kroppen. Belastningen over tid gir riper i brusken og overflaten blir ujevn. «Pussestøvet» som samler seg i leddet irriterer leddhinnen og væskeproduksjonen tiltar. Når trykket øker blir brusken mindre fleksibel og hard. På den måten slipes brusken sakte men sikkert ned og artrose er et faktum.

Behandle der årsaken til smertene ligger

Mange pasienter er frustrerte over at eneste behandlingsalternativet hos fastlege ved artrose i rygg, skulder, kne og hofte er en resept på smertestillende og eventuelt fysioterapi, sier Sundøen. – Stive, smertefulle ledd er alltid ledsaget av stiv og øm muskulatur. 

Nettopp derfor er fysioterapi viktig. Videre er det fornuftig å behandle akkurat der årsaken til smertene ligger – selve leddet. Derfor er det god medisin å tilføre væske som både smører og roer ned inflammasjonen i leddet. 

Ved å redusere væskemengden i ledd blir også bevegeligheten bedre. I de tilfellene der artrose har gitt massive påleiringer, som mekanisk hindrer bevegelsen, er den betennelsesdempende effekten av injeksjonen viktigst.

Raumatoid artritt

Artrose kan oppstå på flere måter. RA, reumatoid artritt, er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper slimhinnene og på den måten gir artrose, stivhet og smerter i ledd. Behandling med tabletter som reduserer betennelse er derfor viktig for denne artrosen, forteller Sundøen. 

-I de tilfellene det foreligger rheumatisk grunnsykdom, konsulteres rheumatolog.

Protesekirurgi

Protesekirurgi er «point of no return» for leddet. Her byttes leddet ut med kunstige komponenter. De siste 20 – 30 årene er kirurgisk teknikk og protesekomponenter systematisk blitt justert og finpusset. Gjennom proteseregistre og studier har man trolig kommet frem til best optimaliserte materialer og behandlingsforløp. 

Likevel er protesekirurgien forbundet med alvorlige komplikasjoner, infeksjoner, nerveutfall, blodpropp, proteseløsning og feilstillinger. Derfor bør alternative behandlingsformer vurderes før man velger kirurgi, sier Sundøen.

Kortison og hyaluronsyre

Sundøen forteller at det er flere alternative injeksjonsbehandlinger. – De fleste har lest om kortison. Dette syntetiske stoffet virker sterkt betennelsesdempende, men har også en del negative effekter på kroppen for øvrig. Kroppens eget stoffskifte kan forstyrres, allergiske reaksjoner kan fremprovoseres og har, ved gjentatte injeksjoner negativ effekt på den allerede slitte brusken.

Han forteller at det også finnes alternativer til kortison. 

-Hyaloronsyre er et syntetisk sukkermolekyl som virker nøytralt i leddet. Effekten av dette stoffet er den smørende virkningen. Det slitte leddet blir glattere og det «vanner ut» leddvesken, forteller han. Hyaluronsyre virker i ca 6 mnd.

PRP

-Det siste på markedet er platerikt plasma, PRP, forteller Sundøen. 

-Dette dreier seg om å hente ut bestanddeler av pasientens eget blod. Dette injiseres så tilbake i de leddet som er slitt og irritert. Det hele høres nesten for godt ut til å være sant, men det foreligger studier som beskriver god langtidseffekt.

PRP vil ikke generere ny brusk eller gjenskape anatomi, men virker effektivt på betennelsen i leddet. På den måten blir væskeproduksjonen bremset og smertene redusert. Protesekirurgi kan derfor utsettes.

Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling

Det er ikke gull alt som glimrer og derfor er det meget viktig at indikasjonen stilles av ortoped, sier Sundøen. 

– Fremtiden ligger trolig i injeksjonsbehandling. Men det er viktig at utredning og behandling blir gjennomført på seriøse steder med medisinsk kompetanse.

Dessverre er det flere useriøse aktører som anbefaler flere injeksjoner og som selger et betydelig mindre potent filtrat enn det som i dag faktisk er tilgjengelig. Det snakkes om stamseller, men det er absolutt på forskningsstadiet og har ingenting med platerikt plasma å gjøre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Vondt i hodet er et symptom

Vondt i hodet er et symptom!

Norge er på verdenstoppen når det gjelder hodepine.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Helsecoach Kari D. Gullikstad, manuellterapeut Stine Rønaas og kiropraktor Heidi Prytz

80% nordmenn har hatt hodepine i løpet av året, mens det gjennomsnitlige tallet på verdensbasis er 50%. Den vanligste hodepinen er tensjon-/spenningshodepine. 

Deretter kommer migrene. Men hodepine er bare et symptom, det er viktig å finne ut hva som ligger bak, hva som er årsaken til hodepine! Kiropraktor Heidi Prytz og manuellterapeut Stine Rønaas jobber begge mye med hodepine. Ofte samarbeider de med helsecoach Kari Dahl Gullikstad.

God samtale

-Det er viktig å sette av tid til en god samtale hvor både sykehistorie og kartlegging blir gjennomgått, sier Stine og Heidi. – Når oppstår situasjonen, hvor lenge varer det, hvordan utarter det seg, er det noen traumer som har forårsaket dette? 

Har pasienten noen andre plager, er det noen underliggende sykdommer, medikamentbruk, familie historie, psykiske påkjenninger, stressnivået osv. Ofte blir pasientene bedt om å skrive hodepinedagbok for at vi lettere skal se sammenhengen.

Utelukke underliggende farlige årsaker

Det er viktig å utelukke alvorlige årsaker til hodepinen. Både Stine og Heidi er primærkontakter og kan henvise til spesialisthelsetjenesten (nevrolog, øre/nese/hals), MR, eller tilbake til fastlegen for blodprøver.

Medikamentoverforbruk

Heidi forteller at en del av hodepinene skyldes medikament overforbruk. – Omtrent halvparten av kronisk daglig hodepine er på grunn av medisinsk overbruk . 

Bruk av tabletter som Ibux eller Paracet mer enn 15 ganger i måneden, eller akutte migrene medisin mer enn 10 ganger i måneden, kan føre til medisinsk overbrukshodepine over tid. Det er derfor veldig viktig å finne ut årsaken til hodepinen og ikke bare ta smertestillende medisiner, sier Heidi.

Manipulering og bløtdelsbehandling

Hodepinen er ofte sammensatt. Smertene kan komme fra spenninger i nakke, skulder og/eller rygg. Noen ganger har hodepinen sammenheng med kjeve og syn. Heidi forteller at hun jobber med manuell behandling av ledd og muskler. 

– Jeg jobber med aktivering av rett muskulatur. Målet er gjenoppretting av normalfunksjon og lindring av smerteopplevelse. 

Stine jobber også med manipulasjon/justering av ledd, i tillegg til bløtvevsbehandling og nålebehandling, slik som Heidi.

Trening og ergonomi

Øvelser og trening er en viktig del av behandlingen. – Vi gir øvelser og tilpasser trening til hver enkelt. Det er ulik trening for forskjellig type hodepine, forteller Stine. 

– Når det gjelder spenningshodepine jobber vi for eksempel mye med sirkulasjon. Migrene kan ofte trigges av trening, derfor tilpasses øvelsene deretter, men mange kan ha nytte av spesifikke øvelser for nakke og skuldre for å lindre hodepinen.

– Kanskje er det elementer i dagliglivet eller på arbeidsplassen som bidrar til hodepine. Ergonomisk veiledning kan være hensiktsmessig for enkelte, sier Heidi.

Kognitiv terapi

Stine har tatt utdannelse innen kognitiv terapi og bruker dette i behandlingen. –Jeg ser at hodepinen kan ha relasjon til stress og negative følelser og tanker. Dette kan jeg hjelpe til med! Sier Stine.

Stresshåndtering

Stress er sterk medvirkende faktor til hodepine, og ofte samarbeider Stine og Heidi med Kari om stresshåndtering. Kari forteller at de fleste som kommer til henne har hodepine i noe grad. 

– Jeg ser at spenningshodepine slipper ganske lett ved avspennende massasje, og mindfulnessøvelsene kroppsskanning og meditasjon. Disse effektive verktøyene hjelper også for bedre søvn, som igjen gjør godt for hodepinen! Sier Kari

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fibromyalgi

Fibromyalgi

Vi vet ennå ikke årsakene til fibromyalgi, men det forskes stadig for å øke forståelsen på mekanismene bak at pasienter utvikler FM. Forskning og erfaring viser også at det er tiltak som har effekt.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Osteopat DO og fysioterapeut Lars Martin Fischer, Apexklinikken

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi (FM) er en tilstand som mange kjenner igjen som kroniske smerter i muskler og ledd og der 11 eller flere av 18 (bilde) definerte punkter er distinkt palpasjonsømme (med et trykk på ca. 4 kg).

Dette noe diffuse diagnosekriteriet ble etablert i 1990 da Wolfe og kolleger (1) på The American Collage of Reumatology undersøkte 293 fibromyalgipasienter sammenlignet med en kontrollgruppe. Nå vet vi at FM i tillegg innebefatter uttalt fatigue (økt trettbarhet), søvnløshet og kognitive problemer. 

Ofte medfølger andre tilstander, og spesielt depresjon og irritabelt tarmsyndrom trekkes frem som de mest vanlige (2). Litteraturen opererer med en prevalens på ca. 2-3 %, men så høye tall som 7 % er beskrevet og kvinner utgjør om lag 90 % av pasientgruppen.

Hva tilbys av behandling?

Norge er et av landene med høyest forekomst av FM og pasienten havner ofte utenfor arbeidslivet. Helsevesenet har også lite konkret behandling å tilby annet en konvensjonell smertelindring (som pasienten ofte responderer dårlig på), råde om håndtering av smerter, kosthold og fysisk aktivitet, sistnevnte er det tiltaket med best evidens. 

Pasienten kan ofte bli satt på Sarotex, et antidepressiv, da dette kan ha en smertelindrende og søvnforbedrende effekt. Per nå er det tre medikamenter på markedet i USA beregnet for pasienter med FM (pregabalin, duloxetine and milnacipran), men ingen av disse er godkjente for bruk i EU, da de kun gir delvis symptomlette for et lite utvalg av pasienter (3).

 
Diagnosering

I diagnoseprosessen er det viktig å få utelukket andre mulige årsaker til symptomene, men til syvende og sist er det utfylling av et skjema hos fastlegen som bestemmer hvorvidt man har FM eller ikke. I frykten for alvorlig patologi eller langvarige helseplager, er det nok mange pasienter som synes det er godt å få en diagnose og en «knagg og henge det på». 

Setter man seg derimot inn i det lille vi vet om FM kan det godt tenkes at dette fort kan få en ikke ubetydelig noceboeffekt – vi vet ikke hvorfor du er syk – vi vet ikke hva som får deg bra. Derfor er det viktig at vi som møter disse pasientene, kan levere en kunnskapsbasert behandling. 

Det er blant annet godt dokumentert at FM ikke øker risikoen for kreft, reumatisk bindevevssykdom og ødeleggelse av muskler og ledd. FM kan derimot vedvare i mange år og for enkelte vil plagene avta etter hvert.

Inflammatorisk tilstand i sentralnervesystemet

Man har ennå ikke klart å kartlegge årsakene eller alle mekanismene bak FM. Med de siste tiårs økende kunnskap og forståelse av smerte, sentral sensitivisering og psykososiale faktorer, har dette fått økt fokus. Samtidig leter man i forskningen etter fysiologiske markører som kjennetegner pasientene og man tror nå at faktorer fra neurobiologi og immunologi er vel så sentrale for å finne svar på gåten FM. 

Den mest robuste fysiologiske markøren for fibromyalgipasienter, er økt nivå av substans P i cerebrospinalvæsken som omgir ryggmarg og hjerne, opp mot tre ganger så høye nivåer som hos friske personer (2). For å avdekke dette må man utføre en spinal punksjon. 

Substans P er et peptid bestående av deler av aminosyrer og frigis fra terminaler i sensoriske (afferente) nerver og sees i forbindelse med inflammasjon og smerte, men andre ord pasienter med FM har en inflammatorisk tilstand i sentralnervesystemet. 

Økte nivåer av substans P er derimot ikke et fenomen vi ser utelukkende i FM, men dette er også observert i andre kroniske smertetilstander som refleksdystrofi (CRPS – complex regional pain syndrome), migrene, daglige hodepiner, whiplash relaterte nakkeplager og skuldersmerte. Forskere på Karolinska Institutt i Stockholm har nylig vist at pasienter med FM har økt aktivering av gliaceller i frontal- og temporal- (tinning) lappen, nærmere bestemt mikroglia. 

Gliaceller ble lenge ansett som å være kun støtteceller (glia betyr lim, fra gresk) for neuronene, men det har vist seg at disse er immunkompetente og viktige så måte viktige for neuronenes funksjon og helse. Hva årsaken igjen er til denne aktiveringen, vet vi ennå ikke men forfatterne ser på dette som en mulighet for fremtidig spisset medikamentell behandling for FM (4).

Likhetsstrekk med PTSD

Andre fysiologiske fenomener som ofte opptrer ved FM er økt eksitabilitet i membran og synaptisk effektivitet i spinale neuroner involvert i nocisepsjon, nedsatt aktivitet i nedadgående inhibitoriske nervebaner i sentralnervesystemet (CNS) og det er økt forekomst av andre proinflammatoriske markører som interleukin 6 og 8 og fraktalin (2). 

Morfin og andre opioider virker også å være mindre effektiv mot FM enn andre smertetilstander som for eksempel smerte ved akutt skade. Mange av fenomenene som beskrives hos pasienter med FM har mange likhetstrekk med PTSD (posttraumatisk stressyndrom) og depresjon. 

Disse er også ofte tilstander som er overrepresentert hos personer med FM. Det er rapportert om økt forekomst av FM hos personer med historikk overgrep som barn.

Komplekst

Det synes tydelig at FM er sterkt påvirket av prosesser i CNS, som sentral sensitivisering. De siste årenes paradigmeskifte i forståelse av smerte og økt forståelse om hva som skjer med opplevelsen av smerte over lang tid, er i høyeste grad aktuell for denne gruppen også. 

Langvarige smerter har vist seg også å endre kognisjon og emosjon og dette er observert både hos pasienter med FM, CRPS og langvarige korsryggssmerter. Nedsatt korttidshukommelse og endret beslutningsevne kan tilskrives rent morfologiske endringer (atrofi i gråsubstans) som observeres i frontallappen i hjernen (5). 

Det synes å være en global stressrespons som involverer nervesystemet (både perifere, sentrale og autonome), det endokrine systemet (hormonregulering) og immunsystemet. Chapman og kolleger (5) beskriver disse 3 systemene som et supersystem (se bilde) som i stor grad aktiveres i fellesskap, spesielt i relasjon til stress og langvarige smertetilstander. 

Det er dette supersystemets oppgaver å imøtegå stress (både psykisk og fysiologisk) for å opprettholde kroppens homeostase, det vil si ivareta det indre miljøet i kroppen som er en forutsetning for organismens overlevelse. Dette relaterer seg blant annet til regulering av blodgasser, pH- verdi, væskebalanse, blodtrykk og temperatur. 

Denne kontinuerlige prosessen er det som beskrives som alostase og type stress og varighet av dette bestemmer den alostatiske belastningen, som er et vanskelig kvantifiserbart begrep men beskriver den totale kostnaden (bruk av ressurser, f.eks. energi og hormoner) stress påfører kroppen.

Langvarig stress

Dysfunksjon i supersystemet virker som en av de bakenforliggende årsakene til at kroniske smertetilstander får utvikle seg, men mekanismene bak er ennå ikke kartlagt og forstått. Chapman trekker frem dysregulering av subsystemene som en mulig årsak til manglende adaptasjon. 

Faktorer som endret døgnrytme, utilstrekkelig restitusjon og langvarig stress nevnes som mulige årsaker. I tillegg er det mange sykdommer og tilstander som vi vet kan påvirke de tre subsystemene og det sier seg selv at dette kan være enormt komplekst.

Kunnskapsbasert, tverrfaglig behandling

Pasienter med fibromyalgi er en gruppe som per i dag ikke har et fullgodt tilbud i helsesystemet og mye av grunnen til det er manglende kunnskap om tilstanden. Selv om det er mye vi ikke vet, er det sterke holdepunkter for at FM langt ifra er kun en psykisk betinget tilstand, men en kompleks tilstand der mange faktorer kan spille inn og pasientene kan ha reelle fysiologiske og morfologiske forandringer.

Det er viktig at vi møter FM-pasientene med den kunnskapen som finnes. De enkeltstående tiltakene som per nå viser best evidens for fibromyalgi er fysisk aktivitet. Erfaring fra Apexklinikken er at tverrfaglig behandling har gitt positive resultater. 

Både bevisstgjøring i forhold til smerteopplevelse, stresshåndtering, kognitiv tilnærming, ernæringsrådgivning og trening er alle tiltak som har hatt effekt. Det kan være en vei å gå, og kreve individuelle løsninger, men det aller viktigste er kanskje at vi tar denne pasientgruppen på alvor og setter i gang tiltak.

Referanser

1. Wolfe F, Smythe HA, Yunus MB, Bennett RM, Bombardier C, Goldenberg DL, Cark P. Criteria for the Classification of Fibromyalgia. Arthritis Rheum. 33, 1990.
2. Lyon P, Cohen M, Quintner J. An Evolutionary Stress-Response Hypothesis for Chronic Widespread Pain (Fibromyalgia Syndrome)pme_1168 1167..1178. Pain Medicine. 12, 2011.
3. Bäckryd E, et al. Evidence of both systemic inflammation and neuroinflammation in fibromyalgia patients, as assessed by a multiplex protein panel applied to the cerebrospinal fluid and to plasma. J Pain Research. 10, 2017.
4. Albrecht DS, et al. Brain glial activation in fibromyalgia – A multi-site positron emission tomography investigation. Brain, Behavior, and Immunity. https://doi.org/10.1016/j.bbi.2018.09.018, 2018.
5. Chapman CR, Tucket RP, Song,CW. Pain and Stress in a Systems Perspective: Resiprocal, Endocrine and Immune interactions. J Pain. 9, 2008.
6. Apkarian AV, Baliki MN og Geha PY. Towards a theory of chronic pain. Prog Neurobiology. 2, 2009, Vol. 87.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Gi tid til deg selv og hverandre

Verdensdagen for psykisk helse

Gi tid og oppmerksomhet til deg selv og hverandre, oppfordrer Verdensdagen for psykisk helse. Dårlig oppmerksomhet påvirker psykisk helse. Det er viktig med gode, nære private relasjoner, men noen ganger er det godt å snakke med en profesjonell samtalepartner. Hos psykologene på Apexklinikken er dørene åpne for å snakke om helt vanlige livsutfordringer.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Psykolog Madli Birkelund og Sissel Øverbø

Nøytral samtalepartner

-Det er helt menneskelig å møte utfordringer i livet, sier psykologene Sissel Øverbø og Madli Birkeland. Av og til kan det være fint å snakke med en nøytral samtalepartner. – Noen ganger kan det være godt å snakke med en psykolog, enten man befinner seg i en krevende livssituasjon, opplever psykiske problemer som angst eller depresjon eller ønsker å bli mer kjent med seg selv.

Vanlige livsutfordringer

– Mange kan føle at det er en stor terskel å komme til psykolog, sier Sissel. – Vanlige temaer i timene hos oss er normale livsutfordringer som stress, livsbelastninger, angst, ensomhet, selvbilde, relasjonelle vansker og depresjon, forteller hun. – Og Madli legger til at hun i tillegg jobber med tics og bruker hypnoterapi i behandlingen.

Trygge rammer

Hos en psykolog utforsker man vanskelige følelser innenfor en trygg ramme, forteller Madli. – Timen her er deres tid, vi er en kunnskapsrik og profesjonell samtalepartner. Alt som blir sagt her er taushetsbelagt, sier hun. Sissel legger til: – Vi har mulighet til å utforske opplevelser og erfaringer som kan være sårt eller vanskelig å dele med venner og kjente.

Det kan også være sensitive opplysninger som kan være godt å dele med en nøytral.

Er du tilstede?

Verdensdagen for psykisk helse er opptatt av tilstedeværelse. Tilstedeværelse er bra og viktig for relasjonene våre, og er selve premisset for gode samtaler og det å kunne være der for andre. Å velge å være mer tilstede er bra for vår psykiske helse, og kan støtte andres. Kvaliteten på kontakten med andre blir bedre når vi er tilstede. 

Det kan være sårende for andre å bli «valgt bort» til fordel for en mobil, en skjerm eller en annen oppgave. Det kan trigge en følelse av å ikke bli sett, og å bli avvist, som er noe av det verste vi mennesker opplever.

Å være tilstede handler om bevissthet og trening. På Apexklinikken kan du lære deg mindfulness for å få mer ro slik at det er mulig å være tilstede.

Les mer om verdensdagen for psykisk helse

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Superior kapselrekonstruksjon

Superior kapselrekonstruksjon

Superior kapselrekonstruksjon – ny kirurgisk intervensjon for massive rotatorcuffrupturer

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Lars Martin Fischer. (Artikkelen ble først publisert i bladet Fysioterapi)

Nå tilbys en ny type operasjon for skulderpasienter som tidligere ikke har hatt noe operativt alternativ. Disse pasientene har gjerne så uttalte skader, at konservativ opptrening ikke alltid fører frem. Disse rotatorcuffskadene omtales i litteraturen som massive. 

Operasjonen nevnt i artikkelen nedenfor utføres på Drammen Sykehus og spesialistteamet på Apexklinikken kan henvise deg, hvis du er en kandidat for en slik operasjon. Dette gjøres etter en grundig klinisk undersøkelse understøttet av funn på ultralyd. Grad av rift og atrofi (muskeltap) er med på å avgjøre om du er en kandidat og dette avdekkes ved ultralydundersøkelse hos en av våre spesialister.

Lurer du på om du kan være aktuell for en slik operasjon? Bestill time i spesialisttemaet – Lars Martin Fischer

Pasienter med cuffrupturer med opphav i langvarig (kroniske), degenerativ tendinopati kan være utfordrende med tanke på å oppnå gode resultater. Dette gjelder speilet med fulltykkelsesrupturer og ved involvering av flere enn en av cuffsenene. 

Konservativ tilnærming vil hjelpe for de aller fleste, men ikke alle. En ortopedisk vurdering er naturlig neste steg når rehabiliteringen ikke oppnår gode nok resultater. Kirurgi er siste utvei, men med langvarige plager kan graden av fettinfiltrasjon i sene og muskel, retraksjon av sene begrense kirurgens muligheter. 

Flere av disse cuffrupturene har blitt karakterisert som massive og inoperable og dermed blir eneste kirurgiske alternativ en reversert protese. Nå tilbys en ny kirurgisk metode her i Norge som kan være en løsning for de som synes å stå fast.

Massive cuffrupturer

Pasienter med cuffrupturer kan være velfungerende uten symptomer, men symptomgivende cuffrupturer kjennetegnes ofte med smerter ved subacromial impingement, nedsatt styrke, redusert aktiv bevegelighet og opprykk av caput humeri. 

Ca. 20 % av alle cuffrupturer klassifiseres som massive, det vil si at enten to eller flere av senene er totalt rupturerte eller en komplett ruptur på mer enn 5 cm i diameter (1). Så mye som 80 % av tilbakevendende cuffrupturer er massive, så en tidligere ruptur øker risikoen betraktelig. Hva som klassifiseres som en inoperabel cuffruptur varierer og enkelte kirurger vi argumentere at alle rupturer er mulige å operere.

 Kriterier som er nevnt er en avstand acromiohumoral avstand på mindre enn 7 mm og atrofi grad 2 eller mer. Fettinfiltrasjon i buken ved grad 3 eller 4 regnes som en dårlig prognostisk faktor for rotatorcuff repair. Ved et sagitalt snitt på MR kan graden av fettinfiltrasjon vurderes (se tabell, Goutalliers atrofiklassifisering) og hvis buken til supraspinatus ligger over linjen mellom spina scapula og coracoid (tangent tegn) vurderes denne som normal (2). 

Verdt å merke seg er også rotatorcuffens nære relasjon til leddkapselen rett under og en komplett ruptur av supraspinatus vil derfor også medføre skader på leddkapselen.

Grad 0 Normal muskel
Grad 1 Noen fettstriper i muskelbuk
Grad 2 Mindre enn 50 % fettinfiltrasjon
Grad 3 50 % fettinfiltrasjon
Grad 4 Over 50 % fettinfiltrasjon

MR skulder viser venstre side en normalt utseende muskelbuk og høyre side viser uttalt fettinfiltrasjon (grad 4) med positiv tangent tegn.

Pseudoparalyse/Pseudoparese

Begrepet beskriver pasienter som kan aktivt elevere armen til maksimalt 90° uten smerte (3), men passivt kan de oppnå full bevegelighet. Mistanken går da i retning av en stor cuffskade. Anatomisk sett tilsier denne tilstanden at minst et rotatorkabelfeste er røket og det er stor fare for at hele subscapularis og supraspinatus er involvert (1). 

Rehabiliteringspotensiale til disse pasientene er lavt, og de blir ansett som kandidater for kirurgi med reversert protese. Superior kapselrekonstruksjon nevnes nå som et alternativ som operativ metode for disse pasientene.

Biomekanikk

Rotatorcuffens primære oppgave er å arbeide sammen med m. deltoideus for å balansere kreftene som påvirker skulderleddet (glenohumoralleddet). For at caput humeri skal holdes sentret i leddet, er det avhengig av kraftpar som påvirker rundt et rotasjonssentrum med motsatt rettet kraft, som vi ser mellom subscapularis anteriort og infraspinatus/teres minor posteriort. 

I tillegg skaper rotatorcuffen en kompresjon i leddet og derfor et stabilt omdreiningspunkt (fulcrum) for de mer periartikulære musklene som påvirker skulderleddet og buen. Rotatorkabelen er beskrevet som en fortykning i cuffen som fordeler krefter vi cuffen som en hengebro og så lenge denne er intakt kan relativt god funksjon opprettholdes.

Her Norge tilbys operasjonen ved Drammen Sykehus og pasienter som gjennomfører operasjonen følges opp i et år i etterkant. Indikasjonene for å bli vurdert for en slik operasjon er en massiv rotatorcuff ruptur med retraksjon mot kanten av glenoid (3-4 cm), fettartrofi av supraspinatus (Goutallier grad 4). Pasienten bør ha bra brusk i leddet, selv om grad 1 artrose kan aksepteres.

Postoperativt skal pasienten ha fatle dag og natt i 6 uker og rehabiliteringsprosessen forventes å ta opp til 12 måneder.

Oppsummering

Dette er en forholdvis ny operasjonsmetode og resultatene er ennå uklare. Det finnes studier som viser god effekt og andre viser mindre god effekt, men ennå er det ikke gjort noen systematisk oversikt på metoden. 

SCR kan være et alternativ for de pasienten som per i dag faller mellom to stoler. Vi bør selvsagt ha forsøkt en aktiv tilnærming før vi begynner å lufte kirurgi som alternativ for pasienten, men vår kunnskap om veien videre kan være av stor nytte for våre pasienter.

Referanser

1. Ländermann, A, P Denard & P Collin. Massive rotator cuff tears: definition and treatment. Int Orthopeaedics. 39, 2015.
2. Williams, Matthew D. et al. Fatty infiltration of the supraspinatus: A reliability study. J Shoulder Elbow Surg. 18, 581-587, 2009.
3. Hartzler, S Burkhardt & R. Superior Capsular Reconstruction Reverses Profound Pseudoparalysis in Patients With Irreparable Rotator Cuff Tears and Minimal or No Glenohumeral Arthritis. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic and Related Surgery. 2019, Vol. 35, 1.
4. Mihata, T et al. Clinical Results of Arthroscopic Superior Capsule Reconstruction for Irreparable Rotator Cuff Tears. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery. 2013.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud