Økt satsing på kundeservice

Kundeservice - Apexklinikken

Økt satsing på kundeservice

Mange kjedeklinikker sentraliserer kundeservicefunksjonen. Apexklinikken går motsatt vei ved å satse mer på resepsjons – og kundeservicetilbudet på klinikken. Resepsjonsområdet er nytt, betjeningen har bakgrunn fra sykehusene og telefontidene ble utvidet 1.mai

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Kundeservice - Apexklinikken
Hyggelig førstekontakt med klinikken

Du har kanskje hørt ordene «Apexklinikken det er Guro» eller «Apexklinikken – du snakker med Tea»? Da er du en av de som har møtt noen av – det vi mener er – Norges beste resepsjonister på telefonen.
– Hei! Ja jeg husker deg, Terje – hvordan går det med deg nå?
– Ja, nå trenger jeg litt hjelp igjen, jeg er så glad for at dere finnes, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. De siste 6 månedene etter at jeg fikk injeksjon i kneet har vært de beste på veldig lenge, men nå har jeg behov for ei sprøyte til. 

Disse tilbakemeldingene får Guro Røste Kreppene og Tea Røste hver dag, og de trenger aldri å lure på om de har en meningsfull eller nødvendig jobb.

Koordinerende rolle

Guro begynte å jobbe som resepsjonsleder for 2 år siden, og det siste året har hun vært administrasjonssjef i tillegg. Det kommer mange spørsmål relatert til helse, og ikke bare spørsmål om å sette opp en time. Derfor kommer den lange erfaringen som sekretær fra både kundeservice, sykehus og privathelsetjenesten godt med.

Da Apexklinikken søkte etter ny resepsjonsleder var de bevisste på behovet for noe mer enn «bare en resepsjonist», og noen som kunne være der for pasientene. Med erfaringen fra sykehus, og i tillegg å være genuint interessert i helserelaterte problemstillinger, er pasientene sikret å bli møtt på både en hyggelig og trygg måte.

resepsjonen 450x600
Glede i nytt resepsjonsområde

Det er ingen tvil om at Tea Røste også møter pasientene på en god måte. Hun er snart ferdig utdannet psykolog, og veldig interessert i mennesker. Begge smiler og ler mens jeg prøver å få intervjuet dem bak skranken i det nyoppussede resepsjonsområdet til Apexklinikken. Det er ikke så lett å komme til, for her er det pasientene som har førsteprioritet, og telefonen ringer nesten kontinuerlig. I tillegg er det mange som skal betale for timene sine, sette opp nye timer, og Tea og Guro svarer på alt fra hvor toalettet er til hvor vondt det gjør å sette en kortisonsprøyte i skulderen.

-Du må nok regne med alt fra 2 til 5 dager med litt vondt, men så blir du nok fort mye bedre. Pass på at du ikke går langt på ski eller tar så mange pushups de neste 2 ukene nå da, forteller Guro til en pasient som lurer.

Det ikke Tea vet, vet Guro – og omvendt. Ikke bare utfyller de hverandre på en fantastisk måte, men de er også tremenninger, noe de fant ut av først da de begynte å jobbe sammen på Apexklinikken.

Troen på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. 
– Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. De som svarer i telefonen sitter både fysisk og psykisk tett på både behandlere og pasienter, og vi etterstreber at alle som kommer hit skal bli møtt av et hyggelig ansikt i resepsjonen. Her er det bare å spørre. Vi tror dette bidrar til at pasientene kan føle seg tryggere. For oss er det hverdag å behandle pasientene, men for veldig mange kan det å komme hit å få hjelp være noe de gjør sjelden og som de føler usikkerhet rundt.

De fleste henvendelser besvart i løpet av dagen

Guro forteller at de på enkelte dager kan ha opp mot 100 telefonsamtaler. De travleste dagene når mange behandlere er på jobb kan vi ha 70-80 pasienter innom. 

-Det er mange å holde styr på innimellom, smiler Tea, – men allikevel har vi både policy og ønsker om å se alle, si hei til alle og få alle til å føle seg velkomne.

-Vi vil også så godt det lar seg gjøre besvare alle mailer og telefoner innenfor samme virkedag, samtidig som vi skal ta imot betaling fra alle. Vi klarer det stort sett, forteller Guro. – Men når heisen stopper eller en pasient trenger å bli fulgt til taxien, kan det hende pasientene må ha litt tålmodighet med å få betalt.

Tilpasset og økt åpningstid

Det flinke resepsjonsteamet innførte nylig dobbel telefonlinje inn i de mest hektiske periodene, slik at det skal ta kortere tid for innringere å få svar på telefonen. For å øke tidsintervallet der det er mulig å få tak i dem, er nå også åpningstiden i resepsjonen utvidet, og samtidig telefontiden på morgenen. Nå er de tilgjengelige fra 08:30 når det er mest trøkk, og stenger heller telefonen en time tidligere fredager når det er svært få henvendelser.

-Vi har vært bevisste de siste månedene på at vi må ha åpningstider som passer pasientgruppen, her satser vi på god kundeservice! avslutter den stolte administrasjonssjefen.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Kiropraktor Natland: Liker å møte mennesker

Kiropraktor Cathrine Natland

Liker å møte mennesker

En kiropraktor er en primærkontakt med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Kiropraktor Cathrine Natland er glad i den koordinerende rollen hvor hun kan møte pasientene på en helhetlig måte. Hun er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine og vil hjelpe dem å bli bevisst på hvorfor plagene kommer.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.04.22

Kiropraktor Cathrine Natland
Tar seg god tid til å lytte

-Da kommer det et lite dytt her, sier Cathrine.
Først har vi snakket lenge sammen. Kiropraktor Cathrine Natland tar seg god tid til å lytte og høre på min historie. Hun er nysgjerrig og spør. Det er lite som minner om min første kiropraktoropplevelse for 30 år siden hvor jeg satt med ryggen til og kiropraktoren kom inn, ‘knakk’ og gikk videre til neste. Vi satt på rad og rekke bak et forheng.

Bevisstgjøre hvor plagene kommer fra

– Jeg er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine, sier Cathrine. – En stor del av jobben er å prøve å bevisstgjøre dem på hvorfor plagene kommer. 
Hun mener at det er anamnesen/sykehistorien som oftest er viktigst, det er her bildet dannes av årsakssammenhengen. Den kroppslige undersøkelsen bekrefter eller avkrefter.

Kropp, helse og mennesker

Som ung hadde hun mye plager med hodepine og migrene og fikk god hjelp av kiropraktor Ståle Hauge i Sandefjord. Sånn ble interessen for kiropraktikk født. Samtidig drev hun aktivt med hurtigløpskøyter. – Det måtte bli noe med helse og mennesker, smiler Cathrine. 

Kiropraktorutdannelse i England

Ennå er det ikke utdannelse i kiropraktikk i Norge så Cathrine måtte til utlandet da valget falt på å bli kiropraktor. Hun var ikke så høy i hatten da hun sto på Gardermoen som 19-åring uten så mye erfaring i å snakke engelsk, på vei til Bournemouth i England og 5 studieår foran seg. Men det gikk bra, og etter at hun var ferdig med turnus på Klinikk for alle, tok hun på toppen Master i ultralyd for muskel og skjelett på samme universitet.

Liker å tenke helhetlig

En kiropraktor er en overordnet koordinator, en primærkontakt, med henvisning- og sykemeldingsrett. – Det er den koordinerende rollen som jeg trives best med, sier Cathrine. – Plagene er ofte sammensatte og jeg liker å tenke helhetlig når jeg møter pasienten. Dette innebærer tett samarbeid både med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre profesjoner. 

Finne triggerne

På klinikken jobber hun mest med rygg, nakke, hode og bekkenplager. De fleste plagene hun ser kan være relatert til spenninger og hun bruker manuelle teknikker i behandlingen. – Av og til kan spenninger i muskulaturen også bidra til at komplekse tilstander som for eksempel øresus/tinnitus forverres. Noen ganger er den viktigste jobben bare monitorering, sørge for at ikke tilstanden utvikler seg eller blir verre, sier Cathrine.

Prolaps

Når det gjelder mistanke om prolaps blir den fysiske undersøkelsen noe mer omfattende og inkluderer både ortopediske og nevrologiske tester. Noen ganger er det nødvendig med bildediagnostikk, men ikke alltid. – De fleste prolapser blir gradvis spontant bedre, men behandling kan i noen tilfeller lindre smertene og gjøre at pasienten håndterer situasjonen bedre, forteller Cathrine. – Det er viktig å sjekke nevrologien og avdekke eventuelle krafttap.

Hode/kjeve

Cathrine ser mange med hode- og kjeveproblematikk. – Hvis det er klikking/«hopping» i kjeven kan det være behov for henvisning til kjeveortoped, her samarbeider vi med Oslo Tannlegesenter i Vika, forteller hun.

Svangerskapsrelaterte plager

Kiropraktoren er også en del av Kvinnehelseteamet på klinikken og jobber med svangerskapsrelaterte plager. – Hormonelle endringer som skjer i svangerskapet kan påvirke muskel og skjelettsystemet, som for eksempel bekkenrelaterte plager. Her er ofte rådgivning og belastningsstyring vel så viktig som behandling. Det kan ofte være viktig å se på endringer i arbeidsmengde og type aktiviteter den gravide gjør. 

Sammensveiset gjeng på tvers av profesjoner

Nå har Cathrine jobbet på Apexklinikken i 2 år og stortrives med det. – Jeg ville jobbe et sted hvor det var stort fokus på faglig utvikling og høyt under taket. Det har jeg funnet her, sier hun. – Her er det en god gjeng med forskjellig faglig bakgrunn og mye kompetanse, noe jeg trives veldig godt med og som jeg føler ivaretar pasientene våres på best mulig måte.

Kjøre traktor eller være kiropraktor

Den populære kiropraktoren bor på Lørenskog sammen med Kristian, og de har blitt et godt team for de aktive barna Anna og Alfred på 7 og 4. – Det er mye høyt og lavt, bokstavelig talt, de henger i taklampa, sier Cathrine med et smil om munnen. – Vi har fått trygge og uredde barn som elsker å oppdage livet og spør konstant om alt mellom himmel og jord. Det kan være ganske krevende, men vi prøver å støtte oppunder den nysgjerrige siden av det. Lenge trodde Alfred at jeg kjørte traktor, noe han synes var veldig kult. Nå har han skjønt at jeg ‘bare’ er kiropraktor, noe som var mer skuffende, ler Cathrine.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Muskel og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten fra FHI slår fast at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er en viktig årsak til dårlig helse og nedsatt livskvalitet. De vanligste muskel- og skjelettlidelsene er ryggsmerter, nakkesmerter og artrose. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Guro Røste Kreppene og Kari Dahl Gullikstad
Verdens helsedag, 07.04.22

Folkehelserapporten
Muskel og skjeletthelse i Norge

I følge FHI-rapporten er muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet. Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en rekke ulike tilstander som har det til felles at de i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Den vanligste muskel- og skjelettplagen er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest. Nakke og artrose er også blant de vanligste plagene.

FHI helsedag
Sykdommer og plager knyttet til rygg og nakke

Smerte i rygg og nakke er svært vanlig. Faktisk vil de fleste av oss, anslått mellom 60 og 80 prosent, være plaget av rygg- eller nakkesmerter i løpet av livet. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget av ryggsmerter i løpet av den siste måneden, mens til enhver tid vil omkring én av fem være plaget. Rygg- og nakkesmerter kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet.

Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2021).

Sammensatte årsaker

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte. I følge FHI-rapporten er overvekt og fedme assosiert med korsryggsmerter, og røyking assosiert med korsryggsrelaterte beinsmerter. Mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og bøying av nakke/rygg på jobb øker risikoen for sykefravær.

Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) tyder på at opplevelse av stressende arbeidsliv øker risikoen for utvikling av nakke- og skuldersmerter, særlig hos menn.

Tiltak som øker fysisk aktivitet, med og uten spesifikk opplæring om å beskytte korsryggen, har vist seg å være effektive for å forebygge korsryggsmerter. I tillegg er det studier som tyder på at ungdom som er moderat fysisk aktive eller driver med utholdenhetsidrett, har mindre nakke- og korsryggsmerter enn andre ungdommer.

Det er mye som tyder på at barn som har muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å ha slike plager også som voksne. Forebyggingsarbeidet bør derfor begynne i ung alder, i følge rapporten.

Artrose

Artrose kan ramme ledd i hele kroppen, men kne-, hofte- og håndartrose er hyppigst og opptrer hos om lag 13 prosent av befolkningen. Artrose er hyppigst hos de over 50 år, og det er flere kvinner enn menn som rammes. Artrose er en leddsykdom som påvirker hele leddet, ikke bare brusken, og medfører betydelige smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. I en studie over forekomst av kroniske muskel- og skjelettlidelser i Norge, var artrose den hyppigste lidelsen blant kvinner (11,2 prosent) og nest hyppigst (5,5 prosent, etter smerter i nakke og rygg) hos menn.

Artrose er en av de vanligste årsakene til smerter, funksjonsnedsettelse og uførhet hos eldre, men en rapport fra Osteoarthritis Research Society International påstår at over 40 prosent av de som rammes er i fulltids- eller deltidsarbeid (Osteoarthritis Research Society International, 2016). Etter ryggplager er artrose den diagnosegruppen av muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager som koster samfunnet mest.  

Alder, overvekt og inaktivitet

De største risikofaktorene for artrose er alder, overvekt, inaktivitet (som fører til redusert lårmuskelstyrke som er knyttet til kneartrose), og tidligere store leddskader. Personer med tidligere kneskader har en 4 til 6 ganger høyere risiko for å utvikle kneartrose over tid enn andre, og i yngre alder. Forebygging av skader samt kunnskapsbaserte tiltak for å bedre funksjon etter skader er vesentlige tiltak for å forebygge denne typen artrose.

Førstelinjebehandling for kne- og hofteartrose er fysisk aktivitet og veiledet trening, samt eventuell vektreduksjon.  

Store kostnader for samfunnet

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager koster det norske samfunnet mer enn 255 milliarder hvert år. Det er beregnet å være den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Det er ikke alvorligheten ved muskel- og skjelettlidelser som skaper det store helsetapet, men utbredelsen og kostnadene for samfunnet.  

I Norge er muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av sykefraværstilfellene (NAV, 2017a). Nest etter psykiske lidelser er sykdomsgruppen den vanligste årsaken til uførhet (NAV, 2017b).

Videre har det vært en formidabel økning i de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til muskel- og skjelettlidelser, fra 70 milliarder i 2009 og estimert til 255 milliarder i 2016.

Folkehelserapporten

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

De viktige føttene

De viktige føttene

Fotsmerter er veldig vanlig og oftest ufarlig. Bare på undersiden av hælen skiller vi mellom åtte tilstander som kan kreve ulik tilnærming. Som tidligere sprinter vet fysioterapeut Håkon Morken hvor viktige føttene er, der selv en bagatellmessig plage kan ha et stort inngripen i livet ditt.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad
Ide og foto: Guro Røste Kreppene
10.03.22

Føtter Håkon Morken
En av Norges beste sprintere

Håkon Morken var i mange år en av Norges beste sprintere og har blant annet deltakelse i EM å vise til. Håkon forteller at han alltid var glad i å løpe, og oppdaget i tidlig barnealder at han løp raskere enn både klassekameratene og de på kullet over. – På Fåvang der jeg vokste opp var det ikke så mange tilbud, de fleste spilte fotball, noe jeg også gjorde. Og lenge var det fotballspiller jeg skulle bli, før jeg fikk prøve meg på en friidrettstrening da jeg var 14 år.

Fem mil til trening

Det var en artikkel i lokalavisa GD om Lillehammers sprintgruppe som hadde vært på treningsleir på kanariøyene som ble starten på sprintsatsningen. – Faren min viste meg artikkelen og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som sprinter. Om han ble fristet av treningsleir i varmen sjøl vet jeg ikke, men det var iallfall den korte veien inn til sprintkarrieren, sier Håkon og ler. Og legger til at det egentlig ikke var så kort vei inn, men fem mil med veiarbeid til og fra trening flere ganger i uka frem til han begynte på videregående og flyttet til Lillehammer.

Egeninteresse i føtter

– Da jeg skulle begynne å studere stod det mellom idrettslærer og fysioterapi, forteller Håkon. – Etter ett år på Idrettshøgskolen valgte jeg fysioterapi. Fysioterapeut er et kult yrke og jeg hadde lyst til å jobbe med kombinasjonen kropp og trening. På Apexklinikken jobber Håkon med mange slags typer plager, men det har blitt mye føtter. Interessen for føtter kom fra egeninteresse, da han selv stort sett bare har hatt plager fra hoftene og ned. Mye av dette skyldes den aktive idrettskarrien som sprinter. – Jeg har god erfaring i belastningsskader, ler han – Jeg har både hatt smerter i akilles, plantar fascitt og nervesmerter i en tå, og selv om jeg var fullt levedyktig gjennom disse ulike periodene kunne jeg både være irritert og føle på en liten motløshet til tider. Kanskje dette gjør at jeg bedre forstår hva pasienten går gjennom, spør han optimistisk.

Hvem får plager med føttene?

– Når det kommer til smerter på undersiden av hælen for eksempel, i forhold til hvem som får plagene, skiller man i litteraturen typisk mellom den aktive idrettsutøveren og den eldre inaktive, forteller Håkon. – Jeg opplever imidlertid at mennesker i alle aldre får dette, og det er studier som antyder at omlag 10 % vil utvikle smerter på undersiden av hælen en gang i løpet av livet! Her kan vi sikkert legge til en populasjon i befolkningen som sjeldnere oppsøker helsehjelp men som biter tenna sammen i god tro på at det går over – noe det heldigvis ofte gjør helt naturlig og spontant! – så det kan nok hende tallene lyver litt, sier Håkon med et smil.

Hælsmerte er ikke bare hælsmerte

Håkon har god kunnskap om forskjellige hælplager. – Bare på undersiden av hælen finnes det minst åtte forskjellige diagnoser, og legger vi til tilstandene man kan få på baksiden av hælen kan vi sikkert multiplisere tallet med to, forteller han – Plantar fascitt er den absolutt vanligste tilstanden og den jeg ser mest av her på klinikken, men hælsmerter kan også komme av ulike betennelser i sener, seneskjeder og slimposer, av tretthetsbrudd, nerveirritasjoner, eller hos unge aktive irriterte vekstsoner.

Forfotsmerter

Foten består ikke kun av en hæl heldigvis, men det betyr dessverre at det er flere strukturer som også kan gi smerte, forklarer Håkon. – Selv var jeg i en periode plaget med en tå det strålte ut i hver gang jeg bremset etter et stigningsløp, og på enkelte økter var vi oppe i 30-40 drag, så jeg ble godt kjent med den tåa kan du si. Har du smerter i forfoten kan det være på grunn av en komprimert nerve, artrose i stortåledd, stressreaksjon eller tretthetsbrudd av knokler i foten, eller smerten kan komme fra ryggen eller av bakenforliggende sykdom som diabetes eller revmatisk lidelse.

Ultralyd - godt diagnoseverktøy på foten

Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne gi rett behandling. – Sykehistorien er helt sentral for å kunne sette riktig diagnose, og her bruker jeg god tid på å kartlegge hva som har skjedd i forkant av plagen. Så foretar jeg en klinisk undersøkelse og alt det består av, for å sikrere pinpointe hva som skjer i foten og hvilke strukturer som er involverte, forteller Håkon. – Ultralyd er et godt diagnoseverktøy for foten, da de aller fleste strukturene i foten er overflatiske og lett tilgjengelige. I de tilfellene hvor vi ennå er litt usikre, eller eksempelvis mistenker et tretthetsbrudd, kan vi henvise videre til MR.

Informasjon viktig del av behandlingen

– Det er kjedelig å ikke vite hva som forårsaker smerten din og hvordan du skal håndtere den, sier Håkon. – Det blir litt som å sette seg i bilen og få beskjed om å kjøre til et sted du ikke vet veien til eller hvor lang tid det tar å komme seg dit. Å forstå årsaken og tilstanden gir trygghet, og setter gjerne premisset for behandlingen også. Derfor er god informasjon en vesentlig del av behandlingen, og utover dette består behandlingen ofte av en form for opptrening eller belastningsstyring. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere med en injeksjon, en innleggssåle til midlertidig eller langvarig bruk, få riktig veiledning i valg av sko, eller trykkbølgebehandling.

Ny hverdag med mindre fotplager

I dag er hverdagen litt annerledes for Håkon. Han la piggskoene på hylla for tre år siden, og for fem måneder siden fikk han og samboeren Kari barn. – Jeg har ikke så mye fotplager lenger, smiler Håkon, men etter noen byssestunder med lille Marie den siste tiden kan jeg merke at en tidligere hælvondte ligger og vaker – som egentlig illustrerer poenget mitt om at man ikke må være superaktiv og heller ikke inaktiv for å få vondt i foten. Noen smerteerfaringer rikere er egentlig bare gode nyheter for pasientene mine, avslutter Håkon og smiler.

Andre fotdiagnoser: Plantar fibromatose, Hælputeirritasjon, Tibialis posterior-relatert smerte, Tarsal tunnel syndrom, Baxters entrapment, Mortons nevrom/metatarsalgi, Artrose, Podagra/urinsyregikt, Hallux valgus, Distal plantar fascitt

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken inngår et tverrfaglig samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken tenker igjen nytt og utvider det tverrfaglige fokuset, nå gjennom et samarbeid med en av landets største tannlegeklinikker. Dette innebærer flere fordeler for våre pasienter.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Oslo Tannlegesenter
Klinikker med store visjoner

Oslo Tannlegesenter i Oslo sentrum betjener nær 40 000 pasienter og er en del av Orbdent AS, et konsern som eier flere klinikker og som er i sterk vekst. I Oslo alene har konsernet 6 klinikker. Tannklinikken har fokus på å se på tannhelse som en del av den generelle helsen. Det faglige ståstedet sammenfaller godt med vår klinikk hvor vi begge ønsker å være fremoverlente.

Apexklinikken ble valgt som samarbeidspartner på grunn av vårt tverrfaglige fokus, men også fordi vi er et spesialistsenter som henvises til av fastleger og andre helseklinikker fra hele landet.

Begge klinikker har som visjon å gjøre hverdagen og livene bedre for kundene og tenker derfor videre enn selve plagene. Orbdent AS, som tannklinikken er en del av, har visjonen: Healthy, happy people = healthy, happy planet. 

Forebygging og fullservice-klinikk

Oslo Tannlegesenter har som viktigste fokus å hjelpe sine pasienter til å forebygge tannhelseproblemer gjennom sunne kostholdsvaner og kunnskap om god tannpleie, dermed også mot andre helseplager og sykdommer. 

Ofte lar vi kropp, sinn og helse få mindre fokus enn alle våre «prosjekter» i jobb, fritid og venne- og familieliv. Det er lett å «glemme» de små, men viktige, tiltakene og rutinene som sikrer at man for eksempel unngår hull i tennene, syreskader og tannkjøttbetennelser.

For øvrig er sistnevnte et problem hos mange på grunn av stort konsum av syreholdige drikker som brus, juice, vin, øl, sportsdrikker og mineralvann med smakstilsetninger, noe du kan lese mer om i tannklinikkens artikkel om syreskader på tenner.

Oslo Tannlegesenter er en stor fullservice-klinikk, det vil si at du her finner alle tjenester inkludert deres eget tanntekniker-laboratorium under samme tak. Klinikken er oppe 365 dager i året, også kvelder.

 ,
Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter ble som en del av Orbdent, nominert og vinner av kunnskapsdepartementets mangfoldspris 2020 i kategorien store virksomheter i Oslo. Denne prisen går til bedrifter som viser at de har forstått verdien av mangfold på arbeidsplassen.

 

Hvordan kan et tverrfaglig samarbeid gagne meg som pasient hos Apexklinikken?

Samarbeidet gjør det enkelt for klinikkenes pasienter å få tilgang til anbefalt ekspertise uten selv å måtte lete. Vi vet at våre pasienter er i trygge hender hos Oslo Tannlegesenter og visa versa. Behandlere som lytter og tar sine pasienters behov på alvor er helt sentralt når vi arbeider med mennesker. 

Tett samarbeid

Tverrfaglighet innebærer for eksempel at en kiropraktor hos Apexklinikken kan samarbeide med en tannlege om pasienter som har kjevespenninger og som følge av dette har fått tanngnissingsproblemer. Et annet eksempel er pasienter med tannlegeskrekk som kan få hjelp av psykolog hos oss og så bli fulgt opp på Oslo Tannlegesenter hvor de er opptatt av at det skal være trygt fra du kommer inn døren til du er ferdig med behandling. De vil også få beskjed fra oss om at du har fått hjelp hos oss med tannlegeskrekken og være ekstra forberedt. Og pasienter som behandles for enkelte spiseforstyrrelser hos psykolog kan ha behov for sjekk og behandling av syreskader. 

Rabatt

Det finnes flere slike sammenfallende fagområder der helt ulike profesjoner sammen hjelper pasientene til et bedre liv, og det er nettopp dette som er det grunnleggende viktige for oss i samarbeidet. Men uavhengig av dette får våre pasienter 10% rabatt på tannbehandling hos Oslo Tannlegesenter (gjelder tjenester som ikke allerede er rabattert).

Penger spart er alltid viktig for de fleste. Viktigere er likevel det unike samarbeidet mellom spesialister og behandlere fra flere fagfelt. Det gjør at vi kan se på en enda større del av pasientenes livssituasjon, symptomer og plager når vi skal finne og behandle underliggende årsaker til ett eller flere problemer. Samarbeidet handler om deg og at du skal bli kvitt en sammensatt problemstilling og opprettholde god livskvalitet.

Hele deg i fokus, også tannhelse

Det er en grunn til at du finner et så bredt helsetilbud hos Apexklinikken. Helse er sammensatt og ofte kreves det at flere ulike ekspertiser involveres for å hjelpe våre pasienter. Vår anerkjennelse hos helsepersonell er et resultat av vår evne til å jobbe med hele mennesket og et mangfold av plager på tvers av yrker og profesjoner.

Vårt arbeid handler også om å overføre kunnskap til deg som pasient slik at du bedre kan forebygge mot helseplager i din hverdag. Når behandling er nødvendig ønsker vi at du skal få tilgang til den beste kompetansen og et nettverk av mennesker som tar deg på alvor, lytter, og kommer med gode forslag til et behandlingsforløp.

Vi tror samarbeidet med Oslo Tannlegesenter vil bli en viktig del av vårt helhetlige tilbud og ytterligere vil hjelpe våre pasienter til god helse.

Slik benytter du deg av tilbudet hos Oslo Tannlegesenter

Ønsker du å benytte klinikken som din tannlege i Oslo? Ta med deg et bevis på ditt kundeforhold hos oss (kvittering på bestilling av time eller på betaling) og ta dette med til tannlegen. Merk at Oslo Tannlegesenter også gir deg en god rabatt når du bestiller time online (kan ikke kombineres med 10 % rabatt som du får på vanlig behandling).

 
Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralydspesialisten

Ultralydspesialisten

Marius Lunde Fredriksen førte ultralydutdannelsen for muskel og skjelett til Norge og Apexklinikken. Som fysioterapeut i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner er han fremdeles mest interessert i diagnostisering. Apexklinikken har i dag Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Bacheloroppgave om sjokkbølge og ultralyd

Interessen for ultralyd startet allerede under bacheloroppgaven på fysioterapistudiet i Ålborg i 2005. Marius og hans bachelor-gruppe ville finne ut hvordan man kunne treffe bedre med fokusert sjokkbølge-behandling. – Den gangen trodde man at man traff optimalt ved å gå etter det stedet i vevet som var mest smertefullt, forteller Marius. – Vi mente at man kunne treffe bedre med ultralydveiledning, noe vi fikk bevist. I pilot-prosjektet, som handlet om akilles-senen, traff behandleren kun hele det skadede område i senen i 8% av tilfellene når han ikke benyttet ultralyd. I mange av tilfellene bommet han fullstendig på det skadede område i senen. 

Startet ultralydkurs i Danmark

Dette trigget interessen for ultralyd av muskel og skjelett generelt, og Marius var med å starte kurs i ultralyd for fysioterapeuter i Danmark. Kort tid etter dette, påbegynte Marius arbeidet med å lage en tilsvarende kursrekke, samt også en etterfølgende eksamen, for fysioterapeuter i Norge. Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter, hvor Marius var deleier, ble stedet hvor de første kursene for norske fysioterapeuter ble arrangert i 2009. 

Samarbeid med Kjetil og Apexklinikken

Kjetil Nord-Varhaug, eieren av Apexklinikken, var en av de første til å melde seg på da Marius inviterte norske fysioterapeuter på kurs i Danmark. – Jeg husker at det ikke tok mange minuttene etter at jeg hadde sendt ut mailen til det kom svar fra Gran Canaria, ler Marius. – Kjetil var på ferie med familien og skrev at han ikke kunne ordne det praktiske derfra, men at han ville være med. Dette var i 2008 og siden har det gått slag i slag for Marius og Kjetil. – Kjetil skjønte raskt at ultralyd ville forandre fysioterapipraksisen og ville ha ultralydutdannelsen til Norge, forteller Marius. Dette var også starten på oppbyggingen av et stort  ultralydteam på Apexklinikken. I dag har klinikken Norges største ultralydteam i privat praksis.

PFF blir arrangør av ultralydutdannelsen

I 2010 ble Kjetil leder av PFF  (Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund), og det tok ikke lang tid før han begynte å lufte tankene om å få laget et offisielt samarbeid mellom Marius og PFF. I samme periode jobbet Marius og Kjetil med å utvide kursrekken til å bestå av flere moduler og ytterligere én eksamen. Dette arbeidet endte med en ferdig etterutdannelse, som i 2011 offisielt ble PFF’s Spesialist-utdannelse i ultralyd for muskel og skjelett. Fra dette tidspunktet blir PFF arrangør av kursene – og Marius ble faglig ansvarlig for etterutdannelsen. 

Største ultralydutdannelsen i Norge

I dag består utdannelsen av 3 Basic kurs, 6 Advanced kurs, samt 2 eksamener. I tillegg er det mulig å supplere med  3 injeksjonskurs. Kursene holdes primært på Apexklinikken.  – Utdannelsen er lagt opp slik at man kan ta kursene i en fleksibel rekkefølge og de er alle ekstremt praktisk anlagt, forteller Marius. – De er utviklet for klinikere med utpreget interesse i undersøkelse og utredning, og det deltar både fysioterapeuter, leger, manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater og osteopater på kursene. Inntil videre har vi hatt ca. 600 deltakere på våre kurs og mange av disse har valgt å gå hele veien gjennom kursrekken. Det vil si at veldig mange av de som jobber med ultralyd innen muskel og skjelett i Norge i dag, har vært innom Apexklinikken på kurs!

Marius ul 350x251
Samarbeid med legeforeningen

Ultralydutdannelsen er i dag et samarbeid mellom PFF, FUA og IUPP. – Vi hadde allerede fra starten av flere leger per kull, forteller Marius. – Flere og flere leger ønsker å øke sin kliniske kompetanse ved å supplere med kurs i ultralyd for muskel- og skjelett. FUA og Legeforeningen har godkjent våre kurs, så legene kan benytte disse som etterutdannelse, samt vedlikeholdelse av spesialist-tittel. 

Utvikle utdannelsen til mastergodkjenning

Det jobbes med å få laget en fullverdig masterutdannelse, hvor det legges stor vekt på den praktiske læringen. Planen er et samarbeid mellom et norsk, svensk og dansk universitet. – Hvis alt går etter planen er det ikke mange årene til at dette er realiserbart, sier Marius.

Kongresser med verdensledene undervisere

Marius er også engasjert i IUPP. – Dette er en interessegruppe for ultralyd innen muskel- og skjelett, på tvers av faggruppene. I tillegg til å være engasjert i ultralydutdannelsen, arrangerer gruppen også kongresser hvor verdensledende undervisere i MSK-ultralyd har vært forelesere, samt at vi holder spesialkurs, forklarer Marius.

Hovedfokus på ultralyd

På Apexklinikken jobber Marius i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner. – Undersøkelsesdelen har alltid interessert meg mest, sier han. – Og ultralydscanning er et selvfølgelig verktøy som inngår i den kliniske undersøkelsen. Det er armer og bein jeg har jobbet mest med, samt nakkeundersøkelser og -behandlinger. I tillegg jobber jeg tett sammen med legespesialister, både fysikalskmedisiner og ortoped, som gjør at vi kan forkorte prosessen i forhold til videre henvisning i spesialisthelsetjenesten eller privatsykehus der hvor det er indikasjon for dette, forteller Marius. 

Ortopedisk interesse styrker ultralydkompetansen

Interessen for ortopedi og samarbeid med ortoped, har alltid vært en del av hverdagen for Marius. Det startet med jobb på Ortopedkirurgisk avdeling på offentlig sykehus i Frederikshavn og Ålborg i Danmark. Mens han drev Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter var han med på utallige operasjoner på Artros Privathospital, både som observatør og som assistent. – Observasjonene har styrket relasjonen mellom ultralyd og funn ved operasjon, og har høynet min forståelse og kompetanse av ultralyd, sier Marius. Han har også fått mye ortopedisk erfaring fra å være medisinsk ansvarlig (dansk tittel) for Danmarks beste håndballag, Aalborg Håndball.

Pendler mellom Danmark og Norge

Marius er norsk, men valgte etter studiet i Aalborg på starten av 2000-tallet å bli i Danmark på grunn av jobben. Samarbeidet med Kjetil og Apexklinikken som startet med ultralydutdannelsen gjorde at han måtte pendle en del til Norge. I 2018 solgte han seg ut av Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter og i dag er det fullt fokus på Apexklinikken. Nå bor han i Norge, men pendler til Danmark og UCN for å være foreleser i anatomi, klinisk undersøkelse og ultralydscanning. Han har også en forskerstilling på UCN, hvor han holder på med to ultralydprosjekter. – Jeg bor i Fredrikstad og har en sønn på 3,5 år som jeg har delt ansvar for og som har moren sin i Danmark. Med jobb både i Oslo og Aalborg blir det en del kjøring frem og tilbake, men det går bra, avslutter den driftige ultralydspesialisten. 

 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stian Christophersen lanserer nytt klatremagasin

Stian Christophersen Mono

Stian Christophersen: Jeg er avhengig av å ha bra folk rundt meg i alt jeg holder på med!

For to år siden ga Stian ut Klatrebibelen som har blitt oversatt til 7 språk, i fjor kom Klatrebibelen 2 og denne uken lanserte han klatremagasinet Mono. Han har egen podcast, utviklet skulderkurset ‘The Sexy Shoulder’ og er norgesmester i klatring. Den flinke fysioterapeuten på Apexklinikken mener mye av driven skyldes et sitat av George Bernard Shaw som hang på veggen i barndomshjemmet.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Stian Christophersen Mono
Klatremagasinet Mono

Klatrebibelen som kom ut i 2018 har blitt oversatt til imponerende 7 språk – engelsk, spansk, fransk, italiensk, polsk, taiwansk og russisk. I fjor kom Klatrebibelen 2 ut og er allerede oversatt til engelsk. Nå står Stian med en rykende varm utgave av magasinet Mono i hånden – Dette er en skikkelig nerdefest for klatrere på 180 sider, forteller Stian. – Her er det alt fra trening av fingerstyrke, barisklatring, buldring i Rogaland til rutesetting i OL. Han og medforfatteren Martin Mobråten har planer om å gi ut magasinet årlig, og det skal selges fra klatresentre og nettbutikker, og på Apexklinikken så klart. 

Hvorfor klatring?

Stian traff Martin Mobråten, som også er medforfatter på Klatrebiblene, da han var 13 år. Han hadde vært med faren på noen klatretimer før det, men sammen med Martin ble klatringen noe mer. Til forskjell fra langrenn og fotball var klatringen uorganisert og selvdrevet, noe som ga en sosial tilhørighet og en arena han kunne ha utenom skolen som ga han en identitet. – Det var en selvdreven sport uten rammer. En sport som både krevde en tilstedeværelse og noe jeg hele tiden kunne bli bedre i. Det var noe annet ved det, en slags kulhet som representerte noe jeg ønsket være. 

Bevisst menneskene han har rundt seg

Stian vokste opp med et gammelt avisutklipp på veggen av George Bernhard Shaw: Folk gir alltid omstendigheten skylden for det de er. Jeg tror ikke på omstendighetene. De menneskene som får til noe, er de som leter efter de omstendigheter de vil ha. Og finner de dem ikke, lager de dem. – Dette er et sitat som har vært viktig for meg hele livet, forteller Stian. – Martin har vært den viktige personen for meg når det gjelder klatring, som Jørgen Jevne har vært for meg når det gjelder fysioterapi. Jeg har hele tiden vært bevisst på hvilke mennesker jeg har rundt meg; Flinke mennesker med samme verdigrunnlag som kan utfylle meg. Mennesker med bra drive og få bremsepedaler. 

Godt for mestringsfølelsen

I tillegg til det han har skapt på klatresiden, er Stian kjent som en fysioterapeut med klare meninger. Han utviklet kurset ‘The Sexy Shoulder’ sammen med fysioterapeut Jørgen Jevne i 2016, og kurset om diagnostisering og behandling av skulderplager blir alltid raskt fylt opp når de settes opp. Fire år senere startet de Podcasten ‘Vondt’ og de har nå rundet 33 episoder og 70.000 nedlastninger. – Jeg har alltid vært opptatt av kunnskapsformidling sier Stian. – I tillegg må jeg innrømme at det gjør godt for mestringsfølelsen å skape noe konkret, noe håndfast. Noe som starter som løse tanker i et worddokument og så blir et kurs, en pod, en bok eller et magasin.  

Fysioterapeut på Apexklinikken

2 år etter fysioterapiutdannelsen begynte Stian å bli lei. Han jobbet med offentlig tilskudd, og hadde opptil 20 pasienter om dagen. – Jeg ble ikke noen god fysioterapeut av å ha så mange pasienter. For meg er det menneskemøtene som er interessante, ha tid til å gjøre en forskjell. Da kjente jeg at jeg ville jobbe i andre rammer og være bevisst på hvilke klienter og pasienter jeg ville jobbe med. Og at jeg trengte å ha flere bein å stå på. Han begynte på Apexklinikken i 2014 og etter det har det gått slag i slag. 

Kognitiv tilnærming

Som toppidrettstrener er Stian opptatt av å trekke veksler på erfaringer fra idrettsmiljøet inn i fysioterapien. – Det handler mye om kognitive aspekter, jeg er opptatt av hvordan håndteringen av plagene påvirker plagene. Rent anatomisk og patologisk har jeg spesialkompetanse på skulder, albue, hånd og fingre, men alle pasienter er mennesker med plager og må behandles som unike individer. Selv om det er givende å få jobbe med klatrere og idrettsutøvere opplever jeg at jeg har mulighet til å skape den største forskjellen i et menneskes liv hos pasienter med langvarige og uspesifikke muskel- og skjelettplager. 

Pedagogikk-par

Stian har to barn – Kasper på 10 og Oda på 7. Kasper er allerede i full gang med klatregrupper, Oda er interessert og klatrer for moro skyld. Og kona Karianne er veldig ofte med. – Hun tuller med at hun er ‘klatrefrua’, men hun er lærer og like opptatt av mennesker som meg. Det blir mye pedagogikk og formidling på hver vår front dagtid så noen kvelder sitter vi ofte helt stille sammen, uten å si noe, ler den bevisste fysioterapeuten.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Øyvind Kvinge – den medisinske tryggheten på Apexklinikken

Øyvind Kvinge

Øyvind Kvinge – den medisinske tryggheten på klinikken

Øyvind Kvinge er fysikalskmedisiner og medisinsk ansvarlig på Apexklinikken. Han er den som har overblikket og som de andre terapeutene benytter når det trengs kompetanse utenfor sitt eget fagfelt. Han er den medisinske tryggheten for pasientene på klinikken.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Øyvind Kvinge, medisinsk ansvarlig
Med på å utvikle klinikken til et spesialistsenter

Øyvind er både fysioterapeut, lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Han traff Kjetil, eier og daglig leder av Apexklinikken, på et ultralydkurs i Danmark i 2010 og da startet samarbeidet. Legekompetansen, sammen med ultralyd som diagnoseverktøy, ga muligheter for å utvikle klinikken til å bli et spesialistsenter. I dag kommer det pasienter fra hele landet til klinikken og Øyvind, både privat og via helseforsikring. I tillegg blir han hyppig brukt internt hvis det er tilfeller som faller utenfor fagområdet til den enkelt terapeut.

Fysikalskmedisiner, hva er det?

– En fysikalskmedisiner er spesialist i muskel og -skjelett problemer, alt fra nakke til tær, forklarer Øyvind. – Det kan være tilstander i ledd, sener, muskler og slimposer som skal vurderes og eventuelt behandles. Når pasienten er vurdert, legges det alltid en plan for det videre forløp som i utgangspunktet vil være konservativ behandling. Det kan for eksempel være injeksjonsterapi som ikke bør stå alene, men er en del av et langsiktig treningsregime i samarbeid med en terapeut: kiropraktor, osteopat, naprapat eller fysioterapeut.

Jobber i team

Under intervjuet banker det stadig på døren. En fysioterapeut vil ha med Øyvind på en vurdering av en rygg, en i spesialistteamet trenger hans vurdering i forhold til medisinbruk og eventuell kortison injeksjon. Veldig ofte går det også den andre veien, Øyvind jobber helst i team, eller tospann. – Det er viktig for klinikken at pasienten får den beste kompetansen, sier Øyvind. – Jeg jobber ofte tett sammen med terapeuten som har spesialkompetanse på problemstillingen.

Medisinsk ansvarlig

Spesialistteamet som bruker injeksjoner i behandlingen jobber sammen med Øyvind, det er han som har ansvaret for at de klare retningslinjene følges. Han blir alltid trukket inn der hvor det trengs en medisinsk vurdering og har ansvaret for at indikasjoner og kontraindikasjoner følges opp på korrekt måte . – I de tilfellene hvor det er behov for medisinsk vurdering og eller -behandling er jeg tett på. Og selv om det dukker opp tilfeller hvor det trengs behandling andre steder tilstreber vi å sette i gang noe behandling her før vi henviser videre. I tillegg er jeg alltid involvert ved CT, MR og røntgen henvisninger og gir råd i forhold til videre behandlingsforløp. Pasientene skal føle seg trygge på at vi tar ansvar for dem, sier Øyvind.

Godt samarbeid med eksternt helsepersonell

 – For oss er det viktig med godt samarbeid med kollegaene utenfor huset. Henviserne får alltid epikrise etter hvert besøk, og dersom det ikke er fastlegen som henviser spør vi om det er ok at vi også sender kopi til han/henne. Siden vi ofte får pasientene langveisfra tilstreber vi at den oppfølgende behandlingen skjer lokalt. Og kommer vi ikke helt i mål her på klinikken henviser vi videre. Ingen blir sluppet ut herfra med plager som det ikke er en plan for! 

Forsikringspasienter fra hele landet

Øyvind har jobbet med flere forsikringsselskap i mange år og opparbeidet seg et tett tillitsforhold til blant annet Fremtind og Falck. De sender pasienter fra hele landet hit til Helsfyr og Øyvind. – De fleste pasientene kommer fra Oslo og Østlandsområdet, men vi har også pasienter som kjører i flere timer eller kommer med fly. Vi er opptatt av at de skal få så mye hjelp de kan på kort tid, det betyr at vi gir behandling samtidig med undersøkelsen. Forsikringsselskapene får også epikrise etter hvert besøk.

Hus og hage i Moss

Den populære fysikalskmedisineren reiser daglig frem og tilbake til Saltnes. Her bor han med kone og 2 av 4 barn.  Øyvind har to hoved-‘passions’: Han er akvarieentusiast og har et 2,4 tonns akvarium med flere 25 cm pirajaer. Og så hunden da, en amerikansk Akita på 50 kg som skal luftes 4 ganger om dagen. Allerede kl 5.00 om morgningen vekker Øyvind hunden for den første tur. – Da kommer jeg meg i hvert fall i gang tidlig, humrer Øyvind, og rekker Oslo og pasientene før de fleste andre er oppe og i gang. Når Øyvind skal koble av fra jobb er det hagen som får ned pulsen. 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fra bydelsklinikk til spesialistsenter

Fra bydelsklinikk til spesialistsenter

Allerede under fysioterapistudiene tenkte Kjetil Nord-Varhaug i retning av å drive et helsesenter, og den fremoverlente holdningen har nok ført han dit han og klinikken er i dag. Han synes perioden med turnustjeneste på sykehus og i kommune var interessant, men for sterkt preget av faste rutiner, og ville skape en hverdag og praksis som var unik. Det har han klart, nå er det 15 år siden han startet med to tomme hender i Oslogate. I dag er Apexklinikken et stort enkeltstående spesialistsenter på Helsfyr som fortsatt er i vekst.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kar Dahl Gullikstad

15 års jubileum - Kjetil Nord-Varhaug
Tiltrukket av nye muligheter

– Jeg har alltid vært tiltrukket av å ha mye å gjøre og se etter muligheter, sier eier og daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. Historien viser at han har søkt utfordringer ikke alle tar: Leder i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) i 6 år fra 2011-2017, kongress-sjef for SonoMSK 2018, var med å starte utdannelse i ultralydscanning i Norge i 2010 hvor han i dag sjef for utdanningen og leder av spesialistkomitèen. – Det blir litt som da jeg var patruljefører i forsvaret under NATO oppdraget i Kosovo for over 20 år siden: Hver dag med oppdrag var en god dag, jeg var redd for brakkesyken. 

Raskt på vei videre

Etter endte turnus i 2006 startet Kjetil en klinikk i Oslogate med to tomme hender. En kamerat lagde logoen og etter 3 måneder med bygging og maling var Apexklinikken skapt. Ett år senere var han allerede på leting etter et lokale med mer synlighet, mer plass og flere kollegaer, og valget på Vålerenga og Strømsveien.

Ultralyddiagnostikk åpnet muligheter

Kjetil var tidlig ute med å bruke ultralyd i undersøkelsen for å kunne sette riktig diagnose. – Jeg savnet å kunne sette riktig diagnose og starte på riktig behandling uten så mye prøving og feiling, forteller han. Derfor dro han til Danmark på kurs i 2008. Hjem derfra hadde han både med seg en lege – fysikalskmedisiner Øyvind Kvinge, og lederen av ultralydutdannelsen i Danmark, Marius Fredriksen. Han fikk med seg PFF og startet opp ultralydutdannelse i Norge for fysioterapeuter og annet helsepersonell- Det var starten på en helt annen klinikk. Nå var vi plutselig et spesialistsenter som fastleger og andre klinikker i hele Norge ville sende pasienter til. Vi har fremdeles Norges største ultralydteam i privat praksis.

Bryn Helsfyr spennende område

Behovet for å utvide kom raskt etter dette og Kjetil som selv har bodd i bydelen siden han sluttet i forsvaret i 2002 så et potensial i området han kjente så godt. –  Jeg skjønte tidlig at Bryn Helsfyr kom til å bli et spennende sted å både bo og ha klinikk, sier han. – Bryn/Helsfyr var den gangen underutviklet, men det var mange planer på gang. Hele området fra Løren og østover til Ensjø og ned til Bjørvika var under utvikling. Infrastrukturen var der allerede, med t-bane, busser, vei og flybussen – et knutepunkt for Stor-Oslo og også fra hele Norge. 

Utvidelse i flere omganger

Det åpnet seg en mulighet i Fyrstikkalléen 3b og Apexklinikken flyttet inn september 2012. Det har blitt utvidelse både av terapeuter og kvadratmeter i flere omganger. I en periode måttet klinikken tåle flere år med byggeperiode tett på, men de overlevde også det, og er nå en godt drevet enkeltstående klinikk med 20 terapeuter og 4 ansatte i administrasjonen. – Det var et stort løft å utvide som vi gjorde for 9 år siden, men vi har ikke angret. Jeg bor selv med familien på Valle, nærmere bestemt Hovinenga. Etter over 20 år i bydelen så ser vi dette området som vårt hjem både privat og via klinikken, sier Kjetil.

Tror på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier Kjetil. De ansatte en pasientkoordinator med bakgrunn fra sykehusene for et par år siden og har nylig utvidet til dobbel telefonkapasitet i pressede perioder. – Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. Det vil alltid være et ansikt i resepsjonen og noen å spørre. Her trengs det ingen henvisning og man kan få time på dagen. Vi har et stort spesialistteam som jobber sammen i team for å løse pasientens plager, og vi slipper ikke noen uten at de har fått hjelp eller henvist videre. Hos oss går det sport i å finne ut av de vanskelige casene, forteller Kjetil.  

Stadig utvikling

Apexklinikken har forlenget leieavtalen til 2028 og fortsetter videreutviklingen og veksten innen spesialiserte, supplerende helsetjenester. – Vi vil ha fokus på å være et spesialistsenter for fastleger og annet helsepersonell, og vi ønsker å være et foregangsmiljø innen fysisk og psykisk helse og tiltrekke oss spesialkompetanse innen fagområdene. Samtidig vil vi være et lokalt tilbud til bedrifter og beboere i området. Både enkeltpersoner, bedrifter og samarbeidspartnere skal føle seg trygge på at vi gjør hva vi kan for å forbedre hverdagen og livet til hver eneste en som kommer inn døren.  I dag har vi 1000 kvm med treningsfasiliteter og 22 behandlingsrom, vi utvider gjerne hvis vi ser muligheter, avslutter den ambisiøse eieren og daglig leder av Apexklinikken

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Verdensdagen for psykisk helse: Følg opp!

Verdensdagen for psykisk helse. Psykolog Sissel Øverbø

Verdensdagen for psykisk helse: Følg opp!

Mange og lange måneder med sosial avstand, isolasjon og usikkerhet har satt sine spor i samfunnet. Årets kampanjetema for Verdensdagen for psykisk helse er livet under og etter en pandemi, og skal belyse hvor verdifulle vi er for hverandre for å forebygge ensomhet og utenforskap.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

45 prosent av studentene har slitt under pandemien

Folkehelseinstituttet sin undersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse fra vinteren 2020, viste at flere har slitt med ensomhet og psykiske plager i denne perioden. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Studentenes helse -og trivselsundersøkelse (SHoT) fra april i år, viste at 45 prosent av studentene har hatt alvorlige psykiske plager under pandemien, og at kvinnelige studenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som mannlige for å søke hjelp for psykiske plager. Risikoen for oppsigelse eller permittering som følge av pandemien, har vært størst for dem med lav inntekt, kort utdanning og lavinntekts familiebakgrunn (Bratsberg m.fl 2020), og innvandrere har vært mer utsatt enn norskfødte.

 
Verdensdagen for psykisk helse. Psykolog Sissel Øverbø
Den nye normalen

– Dette er innsikt vi må ta på alvor, sier psykolog Sissel Øverbø på Apexklinikken. – Min erfaring er at det har vært mye ensomhet under pandemien. Det er de mest sårbare som ikke har et velfungerende kontaktnett som har fått lide mest. Når det er sagt er det også mange som har fått mer ro, og mindre stress i hverdagen. Det er viktig at vi kjenner etter hva vi vil velge å ta med oss videre i den nye normalen.

Å slite psykisk i perioder er normalt

Verdensdagen for psykisk helse har som mål å spre kunnskap og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse. Den psykiske helsen vil bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, og halvparten av oss har eller vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Nettopp fordi det angår så mange, er det nødvendig at vi er klar over hva vi kan gjøre i hverdagen for å bygge motstandskraft, men også hvilke verktøy vi har for å møte psykiske utfordringer. 

Vær åpen om alle følelsene

Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Omnibus Verdensdagen, 2021). Noe av dette handler om hvor lite vi som samfunn aksepterer og normaliserer helt normale og menneskelige følelser som skam, sorg, skyld, sinne og frykt. Når følelser ikke får komme til uttrykk, dekkes de over av andre følelser som gjerne er mer skadelig. Å være åpen om følelsene våre og akseptere en større del av følelsesregisteret vårt er derfor både helsefremmende og viktig for å bygge god og sunn psykisk helse.

Sosial støtte

God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og et fellesskap er bedre rustet til å takle store omveltinger i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke om å få hjelp når det butter. Samtidig henger det ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss.

Fellesskap skapes av handling

Fellesskap defineres av sosiologiprofessor Aksel Tjora som at det ikke bare er der, men skapes av en handling. Et fellesskap kan være at vi er samlet på samme type musikkfestival, pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, møte med kollegaer eller å chatte i samme forum på nett. Pandemien tok bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt, nå er det viktig å være bevisst på å skape nye felleskap igjen.  

Følg opp!

– Det er viktig at vi observerer de vi har rundt oss, inkluderer og inviterer inn til felleskapet, sier Sissel. Hun støtter opp under Verdensdagen for psykisk helse sitt budskap om å følge opp.  – Det trenger ikke alltid være så komplisert, ofte kan det å invitere til en samtale gjøre en stor forskjell. Vær interessert, og still spørsmål til en kollega på arbeidsplassen, en studiekamerat eller en venn. Og hvis man inviterer til en samtale eller aktivitet og får nei, så følg opp, vis interesse for kontakt og fellesskap flere ganger, avslutter psykologen.

 

Kilde: Verdensdagen for psykisk helse

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud