Veien tilbake til løpeglede

Fysioterapeut Marthe Jørstad instruerer pasient i øvelser

Møt Marthe: Veien tilbake til løpeglede på Apexklinikken

Gjennom målrettet styrketrening og en personlig tilnærming, skaper Marthe en plattform der pasientene kan trå inn i sin egen suksesshistorie. Marthe mener at det er viktig å engasjere seg i pasientens historie.

Del denne artikkelen

I treningssalen på Apexklinikken står fysioterapeut Marthe Jørstad og rydder på plass utstyr. Hun har nettopp avsluttet dagens siste konsultasjon. Pasienten er en mann i slutten av 50-åra som har slitt med å finne løpeformen på grunn av et vondt kne.

Er dette en problemstilling du ofte støter på?

– Ja, det er en ganske vanlig problemstilling. Mange som opplever knesmerter slutter å løpe fordi de er redde for å gjøre vondt verre. Så vet de kanskje ikke helt hva de skal gjøre, og ender opp her hos meg, sier Marthe med et smil.

Bør man slutte å løpe da?

– I en periode hvor smertene er ekstra ille kan det være fornuftig å roe litt ned, samtidig så er det viktig å holde hjula i gang, og spesielt ikke gi opp det man synes er gøy å holde på med. Så med litt tilpasning og med noen spesifikke tiltak klarer mange å holde seg i gang allikevel.

Kan du si noe om hva som er typisk for smerter i kneet? Er det det samme som går igjen eller varierer det?

– Litt overfladisk pleier jeg å dele knesmerter inn i tre typer; det er akutte skader som for eksempel en korsbåndskade, belastningsskader som følge av mye repetitiv belastning og leddsykdommer som for eksempel artritt. Hvor og hvordan det gjør vondt i kneet kan gi en god pekepinn på hva som er galt. Det er selvsagt litt overfladisk, men det er nettopp derfor det er så viktig med grundig vurdering før vi legger en plan for hva vi gjør videre.

«Det som er viktig er at pasienten er med på reisen og at målet er klart hele veien».

Så hva er den hemmelige oppskriften?

– Det finnes ikke en eksakt oppskrift som virker for alle, men det å starte opp med litt målrettet styrketrening kan ofte hjelpe mye. Jeg opplever at vi får relativt gode resultater ved å justere litt på belastningen og å sette inn støtet på styrketrening. Det er selvsagt ikke bare bare, det er en jobb som må gjøres. Så her er det viktig at pasienten forstår hva som skal til. Da blir ikke veien tilbake ut i marka helt uoverkommelig. Og det er for meg det aller kuleste når en pasient som ikke trodde det var mulig å komme tilbake til lidenskapen sin, kan snøre på seg løpeskoene igjen.

Må bli kjent med pasientene

– For meg så handler det om at tiden hos fysioterapeuten skal være meningsfylt. Mange som kommer til meg sier at de har prøvd øvelser før, men at de fort går lei. Og da tror jeg at vi terapeuter ikke har lyttet godt nok til pasienten. For det handler i bunn og grunn om å fange opp endring underveis, justere, progrediere og motivere. Om det er å gå på fjelltur eller om det er å gå ned trappa i blokka uten smerter som er sluttmålet spiller jo egentlig ingen rolle. Det som er viktig er at pasienten er med på reisen og at målet er klart hele veien.

Hva med de som ikke får resultater av trening?

– Av og til hender det at vi må henvise pasienten videre til injeksjonsteamet vårt for å tappe et kne for væske eller at det settes en injeksjon. Det er det som er så fint her på Apexklinikken, vi har flere strenger å spille på. Jeg bruker også andre tiltak som tape, nåler og trykkbølge der det er behov for det. I noen tilfeller henviser vi også videre til vurdering for kirurgi.

«Det er det som er så fint her på Apexklinikken, vi har flere strenger å spille på».

Arbeidsdagen er over og det er kun ett punkt igjen på agendaen, nå skal Marthe trene selv. Hva står på menyen i kveld?

– Nå blir det god oppvarming, før jeg skal over på litt skadeforebyggende og til slutt styrketrening. Mange år med fotball har satt sine spor på kroppen, så jeg må legge inn litt målrettet trening for å unngå vondter jeg også, avslutter Marthe og ler.

Ønsker du å bestille time hos Marthe, klikk her:

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Test

Testsak fra Anne

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Av lorem ipsum

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Inngått avtale om Slipping rib operasjoner i London

Slipping rib operasjoner i London - Apexklinikken

Inngått avtale om Slipping rib operasjoner i London

Et drøyt år etter at Kar-Thoraxkirurgisk avdelingen på A-hus begynte å gjennomføre Slipping rib operasjoner, legger de ned tilbudet grunnet kapasitet. Apexklinikken har sendt et 30-talls pasienter dit siste tre månedene, men for tiden er det da ikke noe landsdekkende tilbud om slike operasjoner. Nå har Apexklinikken inngått samarbeid med Cleveland Clinic i London.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 16.03.2023

Kjetil Nord-Varhaug sammen med Mr Nikolaos Panagiotopoulos, MD, PhD Consultant Thoracic Surgeon og Prof Olaf Wendler MD, PhD, FRCS Consultant Cardiac Surgeon and Chair of Heart, Vascular & Thoracic Institute

Slipping rib syndrome (SRS) er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander.

Mange smertepasienter går i mange år og blir sendt fra den ene spesialisten til den andre uten at noen finner årsaken til smertene deres. VG har skrevet om to pasienter som endelig fikk hjelp da de kom til Apexklinikken og fikk diagnosen Slipping rib syndrome.

Vi skrev om Kristin Duun-Gavare (41) som hadde kroniske smerter i 8 år og ble utredet for fibromyalgi, kreft, endometriose, leddgikt, gallestein, nakkeprolaps, crohns sykdom, isjias, irritabel tarm. Til og med galleblæren ble operert ut. Men heller ikke da ble plagene borte. Først da hun ble undersøkt med dynamisk ultralyd av spesialistteamet på Apexklinikken, fikk hun et svar. Undersøkelsene viste at hun hadde et løst ribbein som gnisset mot nervene som ligger langs ribbeinene.

– Mellom hvert ribbein ligger blodkar, muskler og intercostalnerven. Når ribbeinet gnisser og dytter på nerven, kan det gi intense smerter, forklarer Kjetil Nord-Varhaug. Han og Dr. Øyvind Kvinge har jobbet med Slipping rib pasienter i over 10 år. Nord-Varhaug forklarer: -Smertene følger nervebanene ut mot rygg, mage og bryst, og kan bli så intense at de i fagmiljøer omtales som selvmordsinduserende. Til tross for de store plagene løse ribbein kan gi, fanges ofte disse pasientene ikke opp. Mange leger og terapeuter vet ikke engang at det finnes en diagnose som heter Slipping rib syndrome.

Etter at VG skrev om diagnosen og behandlingen, har antallet henvendelser eksplodert. – I fjor henviste jeg en til to pasienter til A-hus, siden desember har jeg henvist et 30-talls. Ventetiden var blitt opptil et år, sier Nord-Varhaug. Så besluttet både A-hus og Haukeland sykehus å legge ned tilbudet grunnet kapasitet. Fra og med 1. februar finnes det ikke noe landsdekkende behandlingstilbud. Pasienter reagerer sterkt på avgjørelsen.

I en e-post til VG utdyper Frode Olsbø, avdelingsleder ved kar/thoraxkirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus følgende: «Kar/thoraxkirurgisk avdeling har et stort antall pasienter som skal behandles innenfor pakkeforløp, samt et stort antall karkirurgiske pasienter» og skriver videre at «avdelingen ikke har ubegrensede ressurser for verken personell, kapasitet i poliklinikk eller operasjonskapasitet». Pasientene vil ikke bli henvist til andre sykehus og hva som skjer med alle de som står i kø for å bli operert eller har fått henvisning til operasjon, er uklart.

Nord-Varhaug har sett hva riktig diagnose og behandling har gjort for Slipping rib pasientene som har lidd i mange år, og tok initiativ til å finne alternative tilbud. – Vi finner alltid løsninger på problemer som oppstår. Løsningen for pasientene med Slipping rib syndrome kan nå være en kort flytur unna, i London, forteller han.

Etter omvisning og møter med Cleveland Clinic i London har de nå inngått avtale om henvisninger til operasjoner. – Jeg ble veldig imponert over hvordan de jobber der borte. Cleveland Clinic ble i 2022 vurdert som nr 2 på rankingen over verdens beste sykehus, kun slått av Mayo Clinic, også fra USA, forteller han.

-Cleveland Clinic i London kan operere på en ukes varsel. Prisen er 4-5000 pund (i skrivende stund 50-65.000 NOK), forteller Nord- Varhaug. – Konsultasjon og utredning vil bli gjort på Apexklinikken. Man må regne med en overnatting sentralt i London på hotell ved sykehuset, en natt på sykehuset og så ny natt på hotell dagen etter for sjekk av sår etc.

Han forteller at selve operasjonen er et lite og enkelt inngrep som kun tar 30 min. – Ved hjelp av en enkel teknikk heises det løse ribbeinet opp og sys fast i det neste, slik at nerven får mer rom og at bevegelige eller løse ribbein ikke lenger irriterer nerver og kar. Operasjonen blir gjort under narkose, og kirurgene går inn via en liten incisjon i huden på om lag fem centimeter.

Det koster samfunnet mange hundre millioner i året å ha disse pasientene utenfor arbeidslivet og i helsevesenet på helt feil tiltak. – Pasienter anbefales å søke Helfo om dekning av kostnader for behandling i utlandet da det er urimelig lang ventetid og det ikke per i dag finnes noe landsdekkende tilbud om operasjon i Norge. Han oppfordrer også pasienter til å kontakte eget helseforsikringsselskap og søke dekning der.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

TMD-ekspert: Slipp kjeven

TMD-ekspert: 'Slipp' kjeven!

Mats Klemsdal har jobbet med kjeveproblematikk/TMD i 17 år. Han mener at negativt ladet stress ofte er en medvirkende årsak til plagene, og oppfordrer pasientene til å 'slippe' kjeven.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Jeg treffer Mats Klemsdal en fredag på klinikken. Det er hans administrasjonsdag og katten Champis er med, en supersosial katt han fikk i desember. De andre dagene i uken har han lange dager på klinikken. Det er venteliste for å få time hos han som ny pasient. Mange har kjeveproblemer og det er få som er eksperter på det. Mats var den første og er fortsatt den eneste kiropraktoren som kun behandler kjeveplager.

Kjeveplager, eller Temporo Mandibulær Dysfunksjon (TMD) som det heter på fagspråket, omfatter symptomer og problemstillinger som involverer kjeveledd, tyggemuskulatur og/eller tilhørende strukturer. -Det er flest kvinner som har kjeveplager, faktisk så mye som 4 ganger flere enn menn. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men det spekuleres i hormonelle og genetiske årsaker, forteller Mats.
Ellers er det stor spredning i pasientgruppen i alder, fra 11 til over 70.

Mats forteller at det er mange grunner til kjeveproblemer og at det er sammensatt, men veldig ofte er stress en medvirkende årsak. – Negativt ladet stress kommer gjerne fra utfordringer i relasjoner hjemme eller på jobb, det som betyr mye for oss. Ofte er det en opplevd ubalanse mellom kapasitet og oppgaver, over tid, som gir stressreaksjoner i kroppen. Andre grunner til TMD kan være dysfunksjon i nakkeledd, hypermobilitet og artrose i kjeveleddet. Mange tror tanngnissing alltid gir TMD, men så enkelt er det ikke.

-Når jeg jobber med kjeveproblematikk må jeg tørre å ‘dive’ inn i det psykiske, snakke om grunnen til at kjeveproblemene oppstår. Det hjelper ikke med behandling hvis ikke pasienten selv blir bevisst og gjør noe med årsaken, sier Mats.
Han er komfortabel med å snakke om hvorfor kjeveproblemene oppstår, og oppfordrer pasientene til å slippe kjeven. Et viktig spørsmål er: Har du noen utfordringer som du bør ta tak i?

Interessen for kjeveproblematikk startet allerede på kiropraktorstudiet i Bournemouth. Han synes det var spennende å finne ut mer om et område det var lite kjennskap om, og litteratur på. Da han begynte å jobbe i Bergen etter endt studier i 2006 opplevde han at han kom til kort med det han hadde lært, og begynte å søke etter kurs. Siden har det ballet på seg. Etter 4 år ble Mats hentet inn til Nemus Bryn for å jobbe som ekspert på TMD/kjeveproblematikk. For å synligjøre interessen og kompetansen startet han TMD-klinikken. – Jeg har behandlet mange pasienter med vondt i kjeven i de 17 årene jeg har holdt på, sier han.
Mats har vært med på å holde flere kurs for kiropraktorer, manuellterapeuter og tannleger hvor temaet har vært konservativ behandling av TMD. Han har skrevet et kapittel i boka “Temporomandibulær dysfunksjon” som ble utgitt i 2018 som er den første norske læreboken om temaet, og han er med i flere faggrupper.

I august i fjor bestemte Mats seg for å flytte TMD-klinikken til Apexklinikken. – Jeg hadde sendt flere pasienter hit og ville jobbe tettere på injeksjonsteamet.
Både kortison og Botox kan være aktuelle injeksjoner når konservativ behandling ikke fører frem. I dag jobber han mye med Tor Smeby i injeksjonsteamet. Han jobber også med Øyvind Kvinge som er legespesialist i fysikalskmedisin i de tilfellene hvor det er noe annet enn TMD, og psykolog Madli Birkelund hvor det er aktuelt. – Jeg er veldig godt fornøyd med denne tverrfaglige sparringen. Det er noe jeg har savnet, sier Mats.

Mats forteller at de vanligste symptomene på TMD er at det er vondt når man gaper og tygger. Noen opplever klikkelyder, andre beskriver en følelse av at ‘noe skjer i kjeven’, nesten som at noe er på vei ut av ledd. – Hodepine i fremre del av hodet; pannen, tinningen og ansiktet, er også relativt vanlig. Noen får øreproblemer som for eksempel tinnitus. Og noen får vondt i tenner og ender opp med et par besøk hos tannlege som ikke finner noe galt.

-Det er relativt vanlig med forbigående plager, som altså ikke har behov for noe spesiell behandling. Utfordringen ligger i at vi ikke vet godt nok på forhånd hvem som vil utvikle langvarige og mer alvorlige plager. Og for nettopp disse anbefales det tidlig oppfølging. Er du plaget og det ikke ser ut til at det går over, eller er du bekymret og usikker, så ta kontakt! Oppfordrer han.
For de fleste er det uansett godt å få en diagnose og forklaring.

Mats gjennomfører alltid en grundig førstegangskonsultasjon. På bakgrunn av sykehistorien og undersøkelse kan han sette diagnose. Behandlingen består av mobilisering av kjeveledd, og tøying av bløtvev og muskulatur. Han jobber med nakken, og innsiden og utsiden av munnen. I tillegg til manuell behandling bruker han nåler/dry needling. – Pasientene må være innstilt på et behandlingsforløp. Jeg anbefaler gjerne behandlinger litt tett i begynnelsen for så å la det gå litt lengre tid mellom behandlingene etter hvert. Det kommer an på hvor lenge plagene har vart, men det er ikke uvanlig å ha oppfølging over flere måneder.

Hvordan er det med Mats og stress da? Klarer han å slippe kjeven? Mats forteller at han bruker naturen mye og at det er hans måte å koble av på. – Når jeg ikke trener Crossfit er jeg mye ute i naturen, enten på ski eller på beina. Jeg håper å få lært opp Champis (katten) til å bli med på turer hvor natten tilbringes i hengekøye, avslutter han.

Og det skal det nok bli store muligheter for. Champis har kost seg på fanget mitt, men hopper lett opp i spesialsekken som Mats har kjøpt med tanke på hengekøyturene fremover, da intervjuet er over.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Fysioterapeut Stian Christophersen etterlyser mer fokus på psykososiale faktorer i fysioterapi. Flere undersøkelser viser at de er viktige for smerte, funksjon og utfallet av behandlingen – kanskje også viktigere enn kliniske funn i en undersøkelse. Han har akkurat skrevet en artikkel for fagbladet Fysioterapi i privat praksis hvor han oppfordrer fysioterapeutene i større grad til å spørre pasientene: Hvordan har du det, egentlig?

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

-Vi fysioterapeuter skal jobbe i et biopsykososialt system (et system bestående av biologiske, psykiske og sosiale faktorer, red anm), men erfaringen er at tradisjonen vår er forankret i det biomedisinske og at det er denne delen som vektlegges tyngst i vår tilnærming til muskel- og skjelettrelaterte plager, sier Stian Christophersen.

Stian beskriver et scenario for en idrettsutøver: – Du består RTP-testene. Du har sidelikkraft. Operasjonen var vellykket. Alle de tradisjonelle indikatorene for at du kommer tilbake peker i riktig retning. Men du er redd. Redd for å få vondt, for å skade deg igjen, for å ødelegge noe. Kanskje har du mistet motivasjonen for å drive med det du drev med? Kanskje var den bølgedalen skaden førte deg ned i såpass dyp at du følte deg deprimert for en periode? Men det er det ingen som verken spør deg om eller snakker om. Det viktigste er jo at testresultatene er bra. Eller?

Stian forteller om flere studier etter operasjoner på idrettsutøvere, hvor de psykiske faktorene hadde stor innvirkning. – Ser vi til korsbåndforskningen ser vi at de som returnerer til idretten etter ACL-rekonstruksjon har en positiv psykologisk respons til situasjonen. De som ikke returnerer stoler ikke på kneet sitt og er redde for reskade, og det å være mentalt klar for å returnere er den faktoren som er sterkest assosiert med å komme tilbake (1). Til tross for langt mindre forskning enn på knær, er tendensen den samme når vi ser til skulder (2).

– En systematisk oversiktsartikkel (4) så på hvilke faktorer som var assosiert med uførhet etter overekstremitetsskader (skader på armer, red anm). De med sterkest assosiasjon var depresjon, katastrofetenking, angst og smertehåndtering. Utfallsmål som ROM og skadens alvorlighetsgrad hadde svakest assosiasjon med uførhet. Mennesker er altså mennesker, idrettsutøvere eller ei, forteller Stian.

Studier viser at psykososiale faktorer har stor betydning også ved ikke-traumatiske og ikke-kirurgiske tilstander. – Psykososiale faktorer, som pasientforventninger, grad av hvilesmerte og ingen tidligere kirurgi, betød mer enn strukturelle og kliniske funn når det kom til å predikere utfallet av fysioterapi, i en studie av Chester (5). Daniel Major og Yngve Røe konkluderer følgende i sin ferske prospektive kohortstudie på skulderpasienter (6): Vår studie indikerer at psykologiske faktorene påvirker prognosen og bør vurderes av klinikere og forskere som arbeider med pasienter med skuldersmerter.

Stian fortsetter: -Det snakkes mye om pendler som svinger i de ulike retningene mellom de tre domenene som utgjør den biopsykososiale modellen, og at pendelen har svingt for langt vekk fra det biomedisinske som vi er utdannet til å jobbe i. Faktum er vel imidlertid at å dele menneskers helse inn i tre separate domener er en reduksjonistisk fantasi, og at det dermed ikke trenger å være en pendel som svinger i det hele tatt. Vi jobber med mennesker, og jeg vil påstå at menneskers plager alltid vil være et resultat av interaksjonen mellom flere ulike systemer og domener.

– Å anerkjenne at de psykososiale faktorene betyr mye fremstår derfor åpenbart, men likevel rygger vi litt baklengs inn i denne erkjennelsen, muligens basert på historie og tradisjon og en grunntanke om hva fysioterapi skal være. Dette handler ikke om at vi skal forlate det vi er gode på for å agere som psykologer, men vi må bli like gode til å adressere disse psykososiale faktorene som vi er til å vurdere og behandle de biomedisinske. De fremstår tross alt som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi, så det å ikke adressere dem fremstår som en suboptimal tilnærming i pasientbehandlingen.

– Jeg ønsker meg et større fokus på disse faktorene, og flere hjelpemidler for å vurdere og jobbe med dem, i utdanningene, i klinikken og i forskningen. Gjennom å fremheve dem, som sentrale faktorer i pasientbehandlingen, vil de bli en mer naturlig del av profesjonen og gjøre det lettere for klinikere å diskutere dem i pasientmøtene. Når vi vet hvor mye de betyr, kan vi finne metoder for å utforske dem og metoder for å adressere dem. Fremtidens pasientbehandling sies å være pasientsentrert behandling – å sette pasienten i sentrum. Eller, mennesket i sentrum. Mennesket, med alle sine biologiske, psykologiske og sosiale komponenter, i tett interaksjon. Som ikke passer inn i en boks, protokoll eller guideline, men som er et unikt individ som krever en unik tilnærming, avslutter Stian.

Kilder:

1. Ardern, C. L., Österberg, A., Tagesson, S.Gauffin, H., Webster, K. E., & Kvist, J. (2014). The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British Journal of Sports Medicine,

2. Rossi LA, Pasqualini I, Tanoira I, Ranalletta M. Factors That Influence the Return to Sport After Arthroscopic Bankart Repair for Glenohumeral Instability. Open Access J Sports Med. 2022

4. Jayakumar P, Overbeek CL, Lamb S, Williams M, Funes CJ, Gwilym S, Ring D, Vranceanu AM. What Factors Are Associated With Disability After Upper Extremity Injuries? A Systematic Review. Clin Orthop Relat Res. 2018

5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.

6. Major, D. H., Røe, Y., Småstuen, M. C., Windt, D. van der, Sandbakk, T. B., Jæger, M., & Grotle, M. (2022). Fear of movement and emotional distress as prognostic factors for disability in patients with shoulder pain: a prospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders,

7. Patrick Kennedy, Rajat Joshi, Aman Dhawan, The Effect of Psychosocial Factors on Outcomes in Patients With Rotator Cuff Tears: A Systematic Review, Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery, 2019

8. Wylie JD, Suter T, Potter MQ, Granger EK, Tashjian RZ. Mental Health Has a Stronger Association with Patient-Reported Shoulder Pain and Function Than Tear Size in Patients with Full-Thickness Rotator Cuff Tears. J Bone Joint Surg Am. 2016

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer er fysioterapeut, osteopat og med i spesialistteamet både for ultralyd og injeksjoner, hjernerystelse og svimmelhet. I tillegg til å være foreleser på osteopatistudiet og skrive fagartikler for PFF-bladet. Han mener at oppdatert kunnskap gjør han til en mer skjerpet terapeut.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Lars Martin Fischer er en av de som har jobbet lengst på klinikken. Han begynte på Apexklinikken i 2012, etter fysioterapistudiet og 4 år på klinikk i Moss (hvor han jobbet sammen med Øyvind Kvinge), samt 1 år på Bryn Medisinske. Han var allerede tre år på vei med videreutdanning i osteopati og var i gang med kursrekken i ultralyd. I 2016 begynte han å sette injeksjoner, som en av de første på klinikken, sammen med Kjetil og Øyvind (medisinsk ansvarlig).

Da Narve Bjørneseth (spesialist i svimmelhet) begynte på klinikken for 3 år siden, fant de to en felles interesse i behandling av hjernerystelse, og tok videreutdannelse i dette. Han forteller: – Jeg hadde jobbet med idrettslag i flere år og opplevde hvor livsbegrensende hjernerystelse kunne være. Jeg så også hvor vanskelig det var å vite når spillerne var klare til å gå tilbake på banen. Med oppdatert og evidensbasert kunnskap, så vi at vi kunne håndtere hjernerystelser på en helt annen måte enn de råd og behandlingene disse pasientene normalt får. Jeg ble fascinert av hvordan enkle grep gjorde en stor forskjell for pasientene. Etter å ha jobbet tett med Narve, ble jeg også inspirert til å sette meg mer inn i svimmelhet og gjennomførte etterutdanningen om vestibulære sykdommer på Høgskulen Vestlandet.

Under pandemien startet Narve og Lars Martin podcasten Skallebank-Hjernerystelse. – Vi skjønte at det var et kunnskapshull der ute, både hos de som blir rammet og ikke minst i helsevesenet. Vi ville formidle det vi hadde lært, gjøre det tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig.

I dag har de laget 29 episoder og podcastene har blitt lastet ned over 17 500 ganger.

Kunnskapsformidling er ikke noe nytt for Lars Martin. Han har skrevet fagartikler for PFF siden 2015 og undervist på osteopatistudiet like lenge. – Jeg liker å søke kunnskap og skjønner at jeg aldri blir ferdig utlært. Det er på en måte sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke forstår. Jeg tror det skjerper meg som terapeut, sier Lars Martin. – Når du jobber med mennesker er all kunnskap relevant. Jeg har alltid likt å lære mer om menneskekroppen og se hvordan ting kan henge sammen. Jeg har min varierte sammensetning av kunnskap som er nok er annerledes enn mange andres. Jeg har flere modeller å spille på og det gir meg muligheter til å se problemstillinger fra flere vinklinger. Dette er ikke ulikt tankegangen i osteopati.

‘Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler’

Lars Martin fortsetter: – Det viktigste for oss terapeuter er å skape trygghet. Og trygghet skapes ut av kunnskap. Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske. Det handler om å hjelpe pasienten til å styre ressursbruken i livet. Være med på å ta valg for å få til endring og gjøre de trygge og selvgående.

‘Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’

Lars Martin er småbarnspappa og har Ylva og Kaja på 6 og 3, sammen med kona Charlotte. Han forteller at kona er den som er den mest kreative hjemme, han er mer handy. Det å få barn ser han på som veldig stas. Han forteller om gleden over 3-åringen som for første gang ville gå på ski i julen, og 6-åringen som startet med å gå korte turer og innen utgangen av sesongen hadde gått flere mil. – Jeg trives stort med å være pappa. Jeg håper jeg kan gi de mulighet til å utforske livet og ulike aktiviteter, og pirre nysgjerrigheten deres for å lære.

Hvordan får du til alt dette, ville jeg vite. – Jeg er flink til å legge fra meg jobben når jeg går ut døra her, sier Lars Martin. – Det er ikke alltid småbarnslivet byr på ekstra overskudd og gjøretrang, det kan nok også være behov for bare å komme hjem og «lade», men jeg synes det er tilfredsstillende å gjøre noe konkret, få synlige resultater. Motorsaga er et godt eksempel på aktivitet som gir meg krefter. Det er ikke lenge siden jeg gikk løs på et stort tre som hadde falt over ende på hytta. Kløyvde og hugget ved. Og så lagde jeg en benk ut av trestokken til slutt.

Ofte gjør han ting han ikke har gjort før – bygge en platting eller lage snøfanger på garasjen. Da skaffer han kunnskapen og setter i gang. Kunnskapstørst her også, med andre ord.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralyd gjør oss til bedre behandlere

Kjetil Nord-Varhaug var en av de første som begynte å jobbe med ultralyd for muskel og skjelett, for 15 år siden. Han bruker UL litt annerledes i dag enn da han startet. – Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Først og fremst er det et støtteverktøy i praksisen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 06.12.22

Daglig leder på Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug, forteller at han startet med ultralyd fordi han var nysgjerrig på hvorfor noen ble bra og andre ikke responderte på tiltakene. – Jeg ville vite, og ikke bare prøve meg fram, sier Kjetil. Det er 15 år siden han dro på kurs i Danmark. Like etterpå tok han ultralydutdannelsen til Norge, sammen med Marius Fredriksen og PFF. De siste 12 årene har han også jobbet med ultralydveiledete injeksjoner.

Kjetil har hatt minst 10.000 pasienter siden han startet opp med ultralyd. – Erfaringen har gitt meg god kunnskap om symptomer og årsak. Jeg gjenkjenner diagnoser og vet hva vi kan behandle og hva jeg skal henvise videre. Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Allikevel er det ikke diagnosene som er det viktigste ved bruk av ultralyd. Med mange års bruk vet jeg nå at ultralyd kun er et støtteverktøy til det kliniske arbeidet.

'Radiologene leter etter funn. Vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i'.

– Sykdomshistorien kommer alltid først. Jeg bruker ultralyd for å bekrefte en hypotese, sier Kjetil. – Dette er en fordel vi har, som ikke radiologene har. De leter etter funn, vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i. Vi sitter sammen med pasienten og kan diskutere hva vi ser, og hva funnene betyr for hver enkelt.

Kjetil forteller at det er viktig med tolkning og ordlegging av funnene. – Jeg prøver å være bevisst på å ikke ‘løse caser’. Hvordan vi som bruker ultralyd ordlegger og forklarer oss overfor pasienten er vesentlig for hvordan pasienten forholder seg til funnene og dermed plagene sine. Det er viktig å vite hva vi ikke skal gå inn i, og unngå katastrofetanker.

Kjetil mener at det er et paradigmeskifte nå på mange plan. – Vi behandlere er blitt mye flinkere til å møte pasientene i prosessen, og vi ser hva det har å si for utviklingen av sykdomsbildet. Ultralyd kan være et viktig verktøy til å avdramatisere og normalisere, vel så mye som å synliggjøre funn. Ofte bruker vi ultralyd til å tone ned røntgenfunnene. Og vi prøver alltid å sette funnene i sammenheng med pasientens situasjon.

– Jeg bruker ultralyd litt annerledes nå enn da jeg startet, sier han. – Da jeg startet opp trodde jeg at ultralyd skulle gi meg svar, men nå vet jeg at det er mye mer nyansert enn det. Jeg har lært mye når det gjelder tolkning av funn, men også hvordan ultralyd kan brukes i forhold til pasientene. Det er et fantastisk verktøy hvis det blir brukt riktig, avslutter ultralydspesialisten.

Kjetil Nord-Varhaug snakker om bruk av ultralyd for muskel og skjelett i siste utgave av VONDT – podcasten til Stian Christophersen og Jørgen Jevne.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Martin Pran: Leken optimist

Martin Pran - Svimmelhetsteamet Apexklinikken

Martin Pran: Leken optimist

Kiropraktor Martin Pran har alltid vært leken, og trives fortsatt med å utfordre seg selv med stup fra høye fjell.
Det var bare Apexklinikken som kunne friste han bort fra Klinikk for Alle. Her mener han at han har funnet et enda bedre fagmiljø, og de beste lekekameratene.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Martin Pran var godt etablert på Klinikk for Alle på Storo, hadde vært der i 13 år. Han var egentlig ikke så interessert i å flytte på seg. Ja, hvis ikke Apexklinikken ringer da, hadde han tenkt. Martin hadde samarbeidet med Narve Bjørneseth på svimmelhet en stund, og kjente til klinikken.
Han fikk en telefon før sommeren. – Jeg stortrives, sier Martin og smiler bredt. – Her har jeg så mange flinke folk rundt meg og det sosiale miljøet er topp! Nå er han bokstavelig talt vegg i vegg til Narve, og de utfyller hverandre godt i svimmelhetsteamet sammen med Lars Martin Fischer. Her får han et helt unikt fagmiljø innen svimmelhet, i tillegg til tilgang til Rotundum og det beste av annet svimmelhetsutstyr.

Martin kan ta imot alle typer kiropraktorpasienter, men har spesialisert seg på svimmelhet og har mange pasienter med sammensatte problemstillinger. – Jeg er glad i folk! Jeg liker å være primærkontakt og se helheten. På Apexklinikken har jeg så mange flinke folk rundt meg jeg kan samarbeide med for å finne den beste løsningen for pasienten. Og så er jeg opptatt av hva de kan gjøre selv for å få det best mulig.

Facebook-siden til Martin er full av sprell i og fra båt, på ski, sisten på skatebord eller på henda. Og så et stupebilde fra et veldig høyt fjell, en såkalt ‘Molberger’ som virker som er et årlig ritual. 45-åringen smiler når jeg spør hvor det kommer fra, lekenheten. – Jeg har alltid vært sånn, sier han. – Jeg liker å utfordre meg selv.
Han forsikrer meg om at han ikke er dumdristig. – Det er alltid en kalkulert risiko inne i bildet. Og jeg er like mye en livsnyter…

Leke og nyte gjør han også sammen med familien på Østerås i Bærum. Her bor han med Anne, og deres barn på 11 og 14. Ikke overraskende er de også aktive, og Martin bidrar der han kan. Sønnen er med på fotball, noe han ikke kan så mye om, men der tar han igjen med arrangering av sosiale aktiviteter.

Det var faktisk Martins lekenhet som indirekte brakte han til kiropraktorutdannelsen. Martin forteller: – Da jeg var 20 jobbet jeg på Fiskehallen for å tjene penger til USA-tur. Jeg var eventyrlysten og skulle stå på ski i Utah og surfe i California. Etter å ha løftet 3,5 tonn fiskekasser per skift fikk jeg kink i ryggen. Klinikk for Alle på Majorstua fikset det, og da visste jeg hva jeg skulle bli. Jeg hadde lyst til å kunne hjelpe folk med slike skader jeg også!
Etter USA-turen begynte han i Bournemouth og var ferdig kiropraktor 5 år etter.

På Facebook-siden til Martin finner jeg også et statement fra Tony Hawk, en gammel skateboarder: ‘Never underestatimate the power of blind optimism’. Jeg ville vite mer om Martins forhold til optimisme. Martin smiler igjen: – Det er en måte å se livet på. Jeg er overbevist om at troen på å lykkes gjør at resultatet blir bedre! Her på Apexklinikken passer det perfekt. Jeg liker at det skjer mye, og her konkurrerer vi nærmest om å holde kurs og å sørge for å kunne mest om våre fagområder. Det er veldig motiverende! I den store Apexgjengen befinner også bestekompisen Tor Smeby seg. – Kollegaene er også mine lekekamerater, avslutter Martin og ser veldig fornøyd ut.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Forskningsprosjekt om nakkesmerter og kiropraktikk

Forskningsprosjekt kiropraktikk | Apexklinikken

Vi søker etter deltakere i stort forskningsprosjekt om nakkesmerter og kiropraktikk

Er kiropraktikk med manipulasjon den beste behandlingsmetoden for akutte nakkesmerter? Dette skal undersøkes i et landsdekkende forskningsprosjekt som Apexklinikken og kiropraktor Martin Pran er med på, i samarbeid med UiO og Akershus Universitetssykehus. Deltakelsen er gratis, og du vil kunne bidra til viktig kunnskap om en plage som er et stort samfunnsproblem.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Kiropraktor Martin Pran forteller at han er med i prosjektet fordi nakkesmerter er en utbredt plage som det er viktig å få mer kunnskap om. – Nakkesmerter er svært vanlig og rammer 30-50% av befolkningen. Det er en av de mest vanlige årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd i Norge og sammen med korsryggsmerter er det anslått til å koste ca. 255 milliarder kroner hvert år! Nakkesmerter er en stor belastning for den enkelte og samfunnet. Dette omfattende forskningsprosjektet vil kunne gi oss verdifull informasjon om hvordan vi bedre kan behandle og følge opp pasienter med akutte nakkesmerter.

Deltakelse og behandling i prosjektet er gratis og for de som følges opp av Martin vil dette foregå på Apexklinikken, etter avtale. – Først vil jeg gjennomgå noen spørsmål og en undersøkelse for å se om kandidaten kan inkluderes i prosjektet. Deretter er det en behandlingsperiode på 14 dager. Avslutningsvis vil deltakeren følges opp over 24 uker med noen spørreskjemaer, forteller han.

Forskningsprosjektet er i gang og vil foregå til mai 2023. Det er ledet av prosjektkoordinator, kiropraktor og ph.d.-stipendiat Anna Allen-Unhammer fra Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Prosjektet vil finne ut om kiropraktikk med manipulasjon er den beste behandlingsmetoden for akutte nakkesmerter, og omhandler i tillegg kiropraktisk sham-manipulasjon, Ibuprofen (NSAID) og placebo medisin.

For å kunne være med i forskningsprosjektet må du oppfylle disse 3 kriteriene:

– Ha nakkesmerter som har oppstått i løpet av de siste 14 dagene

– Ikke mottatt kiropraktorbehandling i løpet av de siste 6 månedene

– Være mellom 18 og 59 år

Deltakelse er gratis. Ta kontakt med resepsjonen på 22199070 eller kontakt@apexklinikken.no hvis du oppfyller kriteriene og ønsker å være med!

Hvis du ønsker mer informasjon om prosjektet kan du ta kontakt med kiropraktor Martin Pran på Apexklinikken: martin@apexklinikken.no eller prosjektleder Anna Allen-Unhammer ved Universitetet i Oslo: a.j.allen-unhammer@medisin.uio.no

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Ny fysioterapeut på A-laget til VIF Hockey

Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Eivind er fysioterapeut og kontaktperson for VIF Hockey Bredde på Apexklinikken. Han har god erfaring fra hockey både som spiller, trener og fysioterapeut. Nå vil han sammen med A-laget satse på at VIF vinner tilbake Kongepokalen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

– Dette er en kul greie personlig, sier Eivind. Han har til nå vært fysioterapeut i det medisinske støtteapparatet til Lillehammer Ishockeyklubb, med ansvar for oppfølging på deres kamper i Oslo og omegn. – VIF er en større klubb på alle måter, og når jeg fikk et godt tilbud kunne jeg ikke si nei. Jeg får nå muligheten til å følge opp tettere i det daglige treningsarbeidet, og får sånn sett en større rolle enn det jeg har hatt muligheten til å ta i Lillehammer. Faglig sett blir det også en mer spennende rolle, og personlig er det på en måte et steg videre på vegen mot drømmen som en gang var å kunne leve av ishockey.

Eivind forteller: – A-laget til VIF Hockey er den mestvinnende klubben i Norge historisk sett. Vi skal helt tilbake til 2009 sist de hevet Kongepokalen, men nå satses det for fullt for å erobre den igjen. Det er jeg veldig glad for å få være en del av!

– Jobben som fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey innebærer å være en del av det medisinske støtteapparatet til laget. – Jeg kommer til å være til stede i det daglige treningsarbeidet hvor jeg først og fremst skal bidra med å forebygge skader, samtidig som jeg skal følge opp og behandle de skadene som oppstår, forteller Eivind.

Forebygging og behandling av ishockeyskader er ikke noe nytt for Eivind. Han spilte ishockey på høyt nivå før han måtte legge opp på grunn av skade som 17-åring. Etter fysioterapi-utdannelsen har han vært fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer i 4 år, og helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey).

På Apexklinikken er det Eivind som er spesialisten på hockeyskader. Han har også tatt videreutdannelse i hjernerystelse og er med i hjernerystelsesteamet på klinikken. – Det er viktig med forebygging av skader, og raskt ta tak i skader som skulle oppstå. Jeg oppfordrer VIF Bredde til å ta kontakt med en gang hvis det skulle være noe jeg kan bidra med, avslutter den nye fysioterapeuten for A-laget.

Møt Marthe: Veien tilbake til løpeglede på Apexklinikken

Gjennom målrettet styrketrening og en personlig tilnærming, skaper Marthe en plattform der pasientene kan trå inn i sin egen suksesshistorie. Marthe mener at det er viktig å engasjere seg i pasientens historie.

Del denne artikkelen

Er dette en problemstilling du ofte støter på?

Bør man slutte å løpe da?

Kan du si noe om hva som er typisk for smerter i kneet? Er det det samme som går igjen eller varierer det?

«Det som er viktig er at pasienten er med på reisen og at målet er klart hele veien».

Så hva er den hemmelige oppskriften?

Må bli kjent med pasientene

Hva med de som ikke får resultater av trening?

«Det er det som er så fint her på Apexklinikken, vi har flere strenger å spille på».

Arbeidsdagen er over og det er kun ett punkt igjen på agendaen, nå skal Marthe trene selv. Hva står på menyen i kveld?

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Testsak fra Anne

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Lorem ipsum

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Inngått avtale om Slipping rib operasjoner i London

Del denne artikkelen

Slipping rib syndrome

Vanskelig å diagnostisere

Jobbet med SRS i over 10 år

Tilbudet legges ned

Tok initiativ til å finne løsninger

Samarbeidet med Cleveland Clinic i London

Kan søke dekning av utgifter hos Helfo og Helseforsikring

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

TMD-ekspert: 'Slipp' kjeven!

Mats Klemsdal har jobbet med kjeveproblematikk/TMD i 17 år. Han mener at negativt ladet stress ofte er en medvirkende årsak til plagene, og oppfordrer pasientene til å 'slippe' kjeven.

Del denne artikkelen

Hvem får vondt i kjeven?

Stress medvirkende årsak til TMD

"Ofte er det en opplevd ubalanse mellom kapasitet og oppgaver, over tid, som gir stressreaksjoner i kroppen"

Må tørre å snakke om det psykiske

"Har du noen utfordringer som du bør ta tak i? "

Spesialist på kjeveproblematikk

Ville jobbe tettere på injeksjonsteamet

Vanlige symptomer

Når bør man oppsøke TMD-ekspert?

Behandlingsforløp

Mats og kjeven

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Del denne artikkelen

Mest fokus på det biomedisinske

Vellykket operasjon, men..

Studier på idrettsutøvere

Uførhet

Psykososiale faktorer bør vurderes

Pendel i den biopsykososiale modellen

Menneskers plager vil alltid være et resultat av ulike systemer og domener

Adressere de psykologiske faktorene

De psykologiske faktorene fremstår som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi.

Mennesket i sentrum

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Del denne artikkelen

Erfaren terapeut

Hjernerystelse

Startet podcast for å dekke kunnskapshull

Skjerpet terapeut

‘Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler’

Kunnskap gir trygghet

‘Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’

Kiropraktor Martin Pran har alltid vært leken, og trives fortsatt med å utfordre seg selv med stup fra høye fjell.
Det var bare Apexklinikken som kunne friste han bort fra Klinikk for Alle. Her mener han at han har funnet et enda bedre fagmiljø, og de beste lekekameratene.