Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Ny fysioterapeut på A-laget til VIF Hockey

Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Eivind er fysioterapeut og kontaktperson for VIF Hockey Bredde på Apexklinikken. Han har god erfaring fra hockey både som spiller, trener og fysioterapeut. Nå vil han sammen med A-laget satse på at VIF vinner tilbake Kongepokalen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Eivind Bjørgo - ny fysioterapeut VIF A-laget Hockey
En steg nærmere drømmen

– Dette er en kul greie personlig, sier Eivind. Han har til nå vært fysioterapeut i det medisinske støtteapparatet til Lillehammer Ishockeyklubb, med ansvar for oppfølging på deres kamper i Oslo og omegn. – VIF er en større klubb på alle måter, og når jeg fikk et godt tilbud kunne jeg ikke si nei. Jeg får nå muligheten til å følge opp tettere i det daglige treningsarbeidet, og får sånn sett en større rolle enn det jeg har hatt muligheten til å ta i Lillehammer. Faglig sett blir det også en mer spennende rolle, og personlig er det på en måte et steg videre på vegen mot drømmen som en gang var å kunne leve av ishockey. 

Vil være med å vinne tilbake Kongepokalen

Eivind forteller: – A-laget til VIF Hockey er den mestvinnende klubben i Norge historisk sett. Vi skal helt tilbake til 2009 sist de hevet Kongepokalen, men nå satses det for fullt for å erobre den igjen. Det er jeg veldig glad for å få være en del av! 

En del av det medisinske støtteapparatet

– Jobben som fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey innebærer å være en del av det medisinske støtteapparatet til laget. – Jeg kommer til å være til stede i det daglige treningsarbeidet hvor jeg først og fremst skal bidra med å forebygge skader, samtidig som jeg skal følge opp og behandle de skadene som oppstår, forteller Eivind.  

 

God erfaring med hockeyskader

Forebygging og behandling av ishockeyskader er ikke noe nytt for Eivind. Han spilte ishockey på høyt nivå før han måtte legge opp på grunn av skade som 17-åring. Etter fysioterapi-utdannelsen har han vært fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer i 4 år, og helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey).  

Viktig å ta tak i skader raskt

På Apexklinikken er det Eivind som er spesialisten på hockeyskader. Han har også tatt videreutdannelse i hjernerystelse og er med i hjernerystelsesteamet på klinikken.  – Det er viktig med forebygging av skader, og raskt ta tak i skader som skulle oppstå. Jeg oppfordrer VIF Bredde til å ta kontakt med en gang hvis det skulle være noe jeg kan bidra med, avslutter den nye fysioterapeuten for A-laget.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

VIF hockey valgte samarbeid på grunn av spesialkompetansen

Ingunn Holberg ViF Hockey - Apexklinikken

VIF hockey valgte samarbeid på grunn av spesialkompetansen

Apexklinikken har hatt et nært samarbeid med lokallaget Vålerenga i alle år. Nå har de inngått avtale også med VIF Hockey bredde. VIF valgte klinikken på grunn av spesialkompetanse på ishockey og hjernerystelse.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 20.06.2022
Foto: VIF

Ingunn Holberg VIF Hockey - Apexklinikken

Daglig leder Ingunn Holberg, VIF Ishockey

Mer enn en lokal klinikk

Daglig leder på Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug, forteller at de i alle år har hatt et nært forhold til lokallaget Vålerenga. – Vi ønsker å bidra inn i lokallagene så godt vi kan, sier han. Daglig leder Ingunn Holberg i VIF Ishockey sier at de valgte Apexklinikken på grunn av spesialkompetansen de innehar. – Siden fysioterapeut Eivind Bjørgo har spesialkompetanse både på ishockey og hjernerystelse var det ekstra interessant å inngå et samarbeid nå.

Vant til å samarbeide tett med klubbene

-Vi ønsker å ha et tilbud til alle medlemmene i nærheten hvor de raskt kan få hjelp etter skade, sier Ingunn. De vil også at lederne skal ha et samarbeid med klinikken om oppfølging av enkeltspillere som blir skadet. – Dette er i tråd med hva vi også ønsker og hvordan vi er vant til å jobbe med klubbene, sier Kjetil. 

Rask diagnose med ultralyd

Apexklinikken har Norges største ultralydteam i privat praksis. – Med ultralyd som et supplement til klinisk undersøkelse, får vi øyeblikkelig oversikt over skader i muskler, sener og ledd, forteller Eivind. – Basert på eventuelle funn kan behandleren bekrefte eller avkrefte mistanke til diagnose, og på denne måten igangsette riktig behandling raskere. Ultralyd kan også være et godt verktøy til å vurdere vevstilhelingen etter skade som vi kan bruke i den helhetlige vurderingen på når en spiller er klar for spill igjen.

Raskere henvisning

– Dersom det skulle oppstå skader eller tilstander som trenger flere undersøkelser, som røntgen eller vurdering til kirurgi, kan vi også hjelpe til med henvisning til dette så man slipper ventetid hos fastlege/offentlige instanser, legger Eivind til.

 
Hjernerystelsesteam

Eivind, som selv er tidligere toppidrettsutøver i hockey, er vant til å jobbe med hockeyskader. – Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Han er med i hjernerystelsesteamet på klinikken.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkkskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Viktig med tester

Ingunn forteller at de vil anbefale Apexklinikken til alle sine medlemmer som selv kan ta direkte kontakt med klinikken for å få rask time, ved behov. – I tillegg ønsker vi å få utført tester på de eldste lagene, sier hun. Klinikken har de aller beste testene som både kan brukes til rehabilitering og prestasjonsfremming. Løpetester, Fitlight trainer (koordinasjon og reaksjonsevne) og Quantum 1080 (kraftutvikling, hastighet og spenst). I tillegg har hjernerystelsesteamet flere tester for diagnose og behandling. De er sertifisert innen CCMI og tilbyr evidensbasert og skreddersydd utredelse og behandling for hjernerystelser. Teamet kan også teste om spillere er klare til å gå på banen igjen etter hjernerystelse.

Med i IHS behandlernettverk

Ingunn og VIF Hockey setter også stor pris på at Eivind er med i behandlernettverket til IHS slik at spillerne kan få dekket utgiftene hvis IHS godkjenner behandling. – Ta kontakt med IHS sin skadetelefon på forhånd og be om å få bruke meg som behandler. Det er en fordel både for skadet spiller og IHS at de bruker meg som har spesialkompetanse på hockey, avslutter Eivind.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Apexklinikken er en av de første klinikkene som har fått muligheten til å tilby Enovis (tidligere DJO) sin nye bruddskinne/ortose for håndledd, tommel og arm. Skinnen er enestående i verden og har blitt tatt i bruk på enkelte sykehus. Den tilpasses direkte til hver enkelt, er vanntett og kan enkelt tas av og justeres. Den kan både brukes som bruddavstivning og skinnstøtte.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
13.06.22

Exos - brudd- og støtteskinne

Foto: Enovis/DJO

Gir mulighet for å fortsette daglige aktiviteter

EXOS Upper Extremity Braces er en helt ny type skinne for håndledd, tommel og arm som har mange fordeler i forhold til tidligere skinner. I enkelte tilfeller kan den også erstatte gips, eller den kan brukes i kombinasjon med tradisjonelle avstøpninger og skinner. Denne skinnen bestilles via klinikken for de som den er aktuell for. Siden den er anatomisk tilpasset, mindre og mer behagelig å ha på kan man fortsette med daglige aktiviteter. Den kan også brukes innen idrett hvis det er en bevegelsesretning man ønsker å forhindre og funksjonen ellers tillater det. 

Tilpasses hver enkelt

Skinnen varmes i en varmluftsovn og dermed formes skinnen til hver enkelt. En fordel med disse i forhold til gips er at de kan formes om igjen hvis den skulle være ubehagelig, dårlig passform eller at anatomien endres underveis.

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Fysioterapeut Eivind Bjørgo demonstrerer hvordan skinnene enkelt varmes opp i spesialovnen

Enkel å ta av

Det kreves ingen støpesag for å fjerne avstiveren slik at den er enkel å ta av. Det blir da lettere å undersøke skade/brudd, muskelatrofi, sår eller snitt. I tillegg kan det settes i gang tidligere med rehabilitering.

Kan justeres underveis

Skinnen er fullstendig reformerbar, det vil si at den kan tas av og modifiseres hvis anatomien endrer seg underveis. Skinnen er også regulerbar og tar hensyn til innledende hevelse, risiko for kompartmentsyndrom, atrofi eller endringer i bløtvev.

Tåler vann

Fordi skinnen er vanntett kan pasienten fortsette med vanlige daglige aktiviteter som å dusje, barn kan forbli aktive, og idrettsutøvere kan fortsette med vannaktiviteter. Det gjør den også enkelt å holde skinnen og huden under skinnen ren.

Gjennomsiktig

Exos-skinnen er radiolucent slik at røntgenbilder kan tas uten fjerning av skinne. Derfor kan en klinisk vurdering av bruddtilheling kan også gjennomføres uten behov for regipsing.

Rimelig skinne og rask levering

Hvis behandleren mener du er aktuell for denne skinnen, er det veldig kort leveringstid. Når den er kommet til klinikken varmes den og settes på med en gang, der og da. Skinnene er veldig rimelige. Er du interessert i mer informasjon om denne skinnen? Sjekk nettsiden til Enovis  eller snakk med behandleren din på Apexklinikken.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Garnes og Johnsen kvalifisert til Crossfit Games

Matilde og Marion - CrossFit Games Apexklinikken

Garnes og Johnsen kvalifisert til CrossFit Games

I august skal våre samarbeidspartnere Matilde Garnes og Marian Johnsen konkurrere for å bli best i verden. De skal begge delta i CrossFit Games, som er et prestisjefylt og offisielt VM innenfor den raskt voksende idretten. Samarbeidet med Apexklinikken har vart siden 2019.

Del denne artikkelen
CrossFit - Garnes og Johnsen
Krevende prosess

Det har lenge vært et langsiktig mål for Matilde og Marian å kvalifisere seg til CrossFit Games. Nå har de endelig realisert drømmen. 

Det er kun 40 kvinner og menn i verden som kan kvalifisere seg til Games individuelt og kun 40 CrossFit-teams. Matilde er den eneste individuelle utøveren vi har fra Norge, mens Marian skal delta med 3 andre norske utøvere i lagkonkurransen. For å kunne delta i Games må man igjennom flere kvalifiseringer. Det er en svært krevende prosess å komme dit. Først må utøverne delta i CrossFit Open, som er en åpen og global konkurranse hvor over 300.000 personer deltar. Utøverne må filme seg selv og gjennomføre tre økter hvor de loggfører resultatet og sender inn til vurdering. Her må utøverne være innenfor de beste 10% i verden for å gå videre til en kvartfinale hvor kun 60 stk går til en semifinale. Fra semifinalen er det kun 10 utøvere fra Europa fra vært kjønn som kvalifiserer til Crossfit Games.

CrossFit – en av landets mest voksende idretter

Apexklinikken har lenge samarbeidet med tidligere 8x Games-deltaker og functional fitness-verdensmester Kristin Holte. Etter at Kristin bestemte seg for å trappe ned som utøver, har Apexklinikken inngått flere samarbeid med andre CrossFit utøvere, blant annet Andrea Solberg (12. plass i semifinale), Silje Tønnesen (deltar i semifinale i helgen) og Synne Krokstad som tidligere har deltatt i CrossFit Games for teams. Vi har stor tro på disse utøverne og ønsker å befeste vår posisjon i det norske CrossFit-miljøet. CrossFit er en av landets mest voksende idretter og treningsformer.  

Crosfitsamarbeid

Vi har tatt en prat med Matilde Garnes og Marian Johnsen om hvordan de begynte med CrossFit, hvor mye trening som legges ned og hvordan de samarbeider med oss på Apexklinikken.

 
Matilde Garnes

Når og hvorfor begynte du med CrossFit?

Jeg studerte i Australia og ble introdusert for CrossFit i 2016. Forelsket meg i treningsformen ved første møte, spesielt teamfølelsen/community, variasjonen og utfordring/mestring. Etter mange år med lagidrett (håndball og fotball) ble vanlig treningssenter for kjedelig og individuelt, mens CrossFit var noe helt annet. Jeg ble etter hvert overtalt til å prøve en konkurranse og med mitt konkurranseinstinkt og stå-på-vilje har jeg ikke sett meg tilbake siden

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

25-30 timer ca. Trener 2 ganger daglig fem dager i uken, en dag med en treningsofte (recovery, sone 2, skadeforebyggende) og en dag helt hvile. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

1. Jeg er svært nøye på oppvarming og bruker ca 1t på det før første økt på morgenen i tillegg til at jeg gjør mye skadeforebyggende øvelser. 
2. Har tett samarbeid med fysioterapeutene på Apexklinikken for oppfølging og behandling. 
3. Er nøye med å sove og spise nok, som er svært viktig for å restituere optimalt. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Jeg samarbeider hovedsakelig med Nikolai Bjerkestrand og Kjetil Nord-VarhaugJeg går jevnlig til behandling hos Nikolai for behandling av muskulaturen og oppfølging av min tidligere kneskade. Hvis jeg kjenner noe i kroppen ikke er som det skal tar jeg kontakt med Apexklinikken snarest for å undersøke og eventuelt behandle småskader før de blir store. 

"Jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Jeg slet mye med en kneskade fra 2020-2022 og var gjennom en meniskoperasjon i 2021. Jeg gjennomførte all opptrening sammen med Nikolai og min coach Simen Aaslund og er sterkere enn noen gang før. Det har gått over all forventning og jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Treningsperioden fremover blir litt annerledes enn ellers, ettersom det er en del andre øvelser og økter som kan dukke opp i CrossFit Games sammenlignet med de andre stegene i CrossFit-sesongen og Functional Fitness. Vi skal fokusere på styrke i noen uker før deload og mer konkurransespesifikk trening og formtopping siste måneden før CrossFit Games.

 
Marian Johnsen

Når og hvorfor begynte du med CrossFit? 

Jeg begynte med CrossFit i 2016, jeg trente på et ganske lite treningssenter der kun noen få drev med CrossFit og ble dratt med på en lavterskel konkurranse den sommeren, og etter det var jeg solgt. 

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

Det varierer ut fra sesongen, men mellom 20-30 treningstimer. 2 økter per dag man-ons og fre-lør. Aktiv hvile torsdager og helt hvile søndag. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

Bruker mye tid på god oppvarming og skadeforebyggende trening. Samt restitusjonstiltak, sørger for å få nok mat og søvn. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Gjennom mitt samarbeid med Apexklinikken får jeg hjelp til alt fra skadeforebyggende behandling til akutt hjelp om det skulle oppstå skader. Jeg får behandling av Nikolai og Kjetil. 

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games.

"Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games

Vi ønsker Matilde og Marian lykke til i CrossFit Games i august! 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Økt satsing på kundeservice

Kundeservice - Apexklinikken

Økt satsing på kundeservice

Mange kjedeklinikker sentraliserer kundeservicefunksjonen. Apexklinikken går motsatt vei ved å satse mer på resepsjons – og kundeservicetilbudet på klinikken. Resepsjonsområdet er nytt, betjeningen har bakgrunn fra sykehusene og telefontidene ble utvidet 1.mai

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Kundeservice - Apexklinikken
Hyggelig førstekontakt med klinikken

Du har kanskje hørt ordene «Apexklinikken det er Guro» eller «Apexklinikken – du snakker med Tea»? Da er du en av de som har møtt noen av – det vi mener er – Norges beste resepsjonister på telefonen.
– Hei! Ja jeg husker deg, Terje – hvordan går det med deg nå?
– Ja, nå trenger jeg litt hjelp igjen, jeg er så glad for at dere finnes, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. De siste 6 månedene etter at jeg fikk injeksjon i kneet har vært de beste på veldig lenge, men nå har jeg behov for ei sprøyte til. 

Disse tilbakemeldingene får Guro Røste Kreppene og Tea Røste hver dag, og de trenger aldri å lure på om de har en meningsfull eller nødvendig jobb.

Koordinerende rolle

Guro begynte å jobbe som resepsjonsleder for 2 år siden, og det siste året har hun vært administrasjonssjef i tillegg. Det kommer mange spørsmål relatert til helse, og ikke bare spørsmål om å sette opp en time. Derfor kommer den lange erfaringen som sekretær fra både kundeservice, sykehus og privathelsetjenesten godt med.

Da Apexklinikken søkte etter ny resepsjonsleder var de bevisste på behovet for noe mer enn «bare en resepsjonist», og noen som kunne være der for pasientene. Med erfaringen fra sykehus, og i tillegg å være genuint interessert i helserelaterte problemstillinger, er pasientene sikret å bli møtt på både en hyggelig og trygg måte.

resepsjonen 450x600
Glede i nytt resepsjonsområde

Det er ingen tvil om at Tea Røste også møter pasientene på en god måte. Hun er snart ferdig utdannet psykolog, og veldig interessert i mennesker. Begge smiler og ler mens jeg prøver å få intervjuet dem bak skranken i det nyoppussede resepsjonsområdet til Apexklinikken. Det er ikke så lett å komme til, for her er det pasientene som har førsteprioritet, og telefonen ringer nesten kontinuerlig. I tillegg er det mange som skal betale for timene sine, sette opp nye timer, og Tea og Guro svarer på alt fra hvor toalettet er til hvor vondt det gjør å sette en kortisonsprøyte i skulderen.

-Du må nok regne med alt fra 2 til 5 dager med litt vondt, men så blir du nok fort mye bedre. Pass på at du ikke går langt på ski eller tar så mange pushups de neste 2 ukene nå da, forteller Guro til en pasient som lurer.

Det ikke Tea vet, vet Guro – og omvendt. Ikke bare utfyller de hverandre på en fantastisk måte, men de er også tremenninger, noe de fant ut av først da de begynte å jobbe sammen på Apexklinikken.

Troen på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. 
– Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. De som svarer i telefonen sitter både fysisk og psykisk tett på både behandlere og pasienter, og vi etterstreber at alle som kommer hit skal bli møtt av et hyggelig ansikt i resepsjonen. Her er det bare å spørre. Vi tror dette bidrar til at pasientene kan føle seg tryggere. For oss er det hverdag å behandle pasientene, men for veldig mange kan det å komme hit å få hjelp være noe de gjør sjelden og som de føler usikkerhet rundt.

De fleste henvendelser besvart i løpet av dagen

Guro forteller at de på enkelte dager kan ha opp mot 100 telefonsamtaler. De travleste dagene når mange behandlere er på jobb kan vi ha 70-80 pasienter innom. 

-Det er mange å holde styr på innimellom, smiler Tea, – men allikevel har vi både policy og ønsker om å se alle, si hei til alle og få alle til å føle seg velkomne.

-Vi vil også så godt det lar seg gjøre besvare alle mailer og telefoner innenfor samme virkedag, samtidig som vi skal ta imot betaling fra alle. Vi klarer det stort sett, forteller Guro. – Men når heisen stopper eller en pasient trenger å bli fulgt til taxien, kan det hende pasientene må ha litt tålmodighet med å få betalt.

Tilpasset og økt åpningstid

Det flinke resepsjonsteamet innførte nylig dobbel telefonlinje inn i de mest hektiske periodene, slik at det skal ta kortere tid for innringere å få svar på telefonen. For å øke tidsintervallet der det er mulig å få tak i dem, er nå også åpningstiden i resepsjonen utvidet, og samtidig telefontiden på morgenen. Nå er de tilgjengelige fra 08:30 når det er mest trøkk, og stenger heller telefonen en time tidligere fredager når det er svært få henvendelser.

-Vi har vært bevisste de siste månedene på at vi må ha åpningstider som passer pasientgruppen, her satser vi på god kundeservice! avslutter den stolte administrasjonssjefen.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Kiropraktor Natland: Liker å møte mennesker

Kiropraktor Cathrine Natland

Liker å møte mennesker

En kiropraktor er en primærkontakt med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Kiropraktor Cathrine Natland er glad i den koordinerende rollen hvor hun kan møte pasientene på en helhetlig måte. Hun er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine og vil hjelpe dem å bli bevisst på hvorfor plagene kommer.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.04.22

Kiropraktor Cathrine Natland
Tar seg god tid til å lytte

-Da kommer det et lite dytt her, sier Cathrine.
Først har vi snakket lenge sammen. Kiropraktor Cathrine Natland tar seg god tid til å lytte og høre på min historie. Hun er nysgjerrig og spør. Det er lite som minner om min første kiropraktoropplevelse for 30 år siden hvor jeg satt med ryggen til og kiropraktoren kom inn, ‘knakk’ og gikk videre til neste. Vi satt på rad og rekke bak et forheng.

Bevisstgjøre hvor plagene kommer fra

– Jeg er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine, sier Cathrine. – En stor del av jobben er å prøve å bevisstgjøre dem på hvorfor plagene kommer. 
Hun mener at det er anamnesen/sykehistorien som oftest er viktigst, det er her bildet dannes av årsakssammenhengen. Den kroppslige undersøkelsen bekrefter eller avkrefter.

Kropp, helse og mennesker

Som ung hadde hun mye plager med hodepine og migrene og fikk god hjelp av kiropraktor Ståle Hauge i Sandefjord. Sånn ble interessen for kiropraktikk født. Samtidig drev hun aktivt med hurtigløpskøyter. – Det måtte bli noe med helse og mennesker, smiler Cathrine. 

Kiropraktorutdannelse i England

Ennå er det ikke utdannelse i kiropraktikk i Norge så Cathrine måtte til utlandet da valget falt på å bli kiropraktor. Hun var ikke så høy i hatten da hun sto på Gardermoen som 19-åring uten så mye erfaring i å snakke engelsk, på vei til Bournemouth i England og 5 studieår foran seg. Men det gikk bra, og etter at hun var ferdig med turnus på Klinikk for alle, tok hun på toppen Master i ultralyd for muskel og skjelett på samme universitet.

Liker å tenke helhetlig

En kiropraktor er en overordnet koordinator, en primærkontakt, med henvisning- og sykemeldingsrett. – Det er den koordinerende rollen som jeg trives best med, sier Cathrine. – Plagene er ofte sammensatte og jeg liker å tenke helhetlig når jeg møter pasienten. Dette innebærer tett samarbeid både med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre profesjoner. 

Finne triggerne

På klinikken jobber hun mest med rygg, nakke, hode og bekkenplager. De fleste plagene hun ser kan være relatert til spenninger og hun bruker manuelle teknikker i behandlingen. – Av og til kan spenninger i muskulaturen også bidra til at komplekse tilstander som for eksempel øresus/tinnitus forverres. Noen ganger er den viktigste jobben bare monitorering, sørge for at ikke tilstanden utvikler seg eller blir verre, sier Cathrine.

Prolaps

Når det gjelder mistanke om prolaps blir den fysiske undersøkelsen noe mer omfattende og inkluderer både ortopediske og nevrologiske tester. Noen ganger er det nødvendig med bildediagnostikk, men ikke alltid. – De fleste prolapser blir gradvis spontant bedre, men behandling kan i noen tilfeller lindre smertene og gjøre at pasienten håndterer situasjonen bedre, forteller Cathrine. – Det er viktig å sjekke nevrologien og avdekke eventuelle krafttap.

Hode/kjeve

Cathrine ser mange med hode- og kjeveproblematikk. – Hvis det er klikking/«hopping» i kjeven kan det være behov for henvisning til kjeveortoped, her samarbeider vi med Oslo Tannlegesenter i Vika, forteller hun.

Svangerskapsrelaterte plager

Kiropraktoren er også en del av Kvinnehelseteamet på klinikken og jobber med svangerskapsrelaterte plager. – Hormonelle endringer som skjer i svangerskapet kan påvirke muskel og skjelettsystemet, som for eksempel bekkenrelaterte plager. Her er ofte rådgivning og belastningsstyring vel så viktig som behandling. Det kan ofte være viktig å se på endringer i arbeidsmengde og type aktiviteter den gravide gjør. 

Sammensveiset gjeng på tvers av profesjoner

Nå har Cathrine jobbet på Apexklinikken i 2 år og stortrives med det. – Jeg ville jobbe et sted hvor det var stort fokus på faglig utvikling og høyt under taket. Det har jeg funnet her, sier hun. – Her er det en god gjeng med forskjellig faglig bakgrunn og mye kompetanse, noe jeg trives veldig godt med og som jeg føler ivaretar pasientene våres på best mulig måte.

Kjøre traktor eller være kiropraktor

Den populære kiropraktoren bor på Lørenskog sammen med Kristian, og de har blitt et godt team for de aktive barna Anna og Alfred på 7 og 4. – Det er mye høyt og lavt, bokstavelig talt, de henger i taklampa, sier Cathrine med et smil om munnen. – Vi har fått trygge og uredde barn som elsker å oppdage livet og spør konstant om alt mellom himmel og jord. Det kan være ganske krevende, men vi prøver å støtte oppunder den nysgjerrige siden av det. Lenge trodde Alfred at jeg kjørte traktor, noe han synes var veldig kult. Nå har han skjønt at jeg ‘bare’ er kiropraktor, noe som var mer skuffende, ler Cathrine.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Muskel og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten fra FHI slår fast at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er en viktig årsak til dårlig helse og nedsatt livskvalitet. De vanligste muskel- og skjelettlidelsene er ryggsmerter, nakkesmerter og artrose. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Del denne artikkelen

Av Guro Røste Kreppene og Kari Dahl Gullikstad
Verdens helsedag, 07.04.22

Folkehelserapporten
Muskel og skjeletthelse i Norge

I følge FHI-rapporten er muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet. Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en rekke ulike tilstander som har det til felles at de i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Den vanligste muskel- og skjelettplagen er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest. Nakke og artrose er også blant de vanligste plagene.

FHI helsedag
Sykdommer og plager knyttet til rygg og nakke

Smerte i rygg og nakke er svært vanlig. Faktisk vil de fleste av oss, anslått mellom 60 og 80 prosent, være plaget av rygg- eller nakkesmerter i løpet av livet. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget av ryggsmerter i løpet av den siste måneden, mens til enhver tid vil omkring én av fem være plaget. Rygg- og nakkesmerter kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet.

Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2021).

Sammensatte årsaker

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte. I følge FHI-rapporten er overvekt og fedme assosiert med korsryggsmerter, og røyking assosiert med korsryggsrelaterte beinsmerter. Mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og bøying av nakke/rygg på jobb øker risikoen for sykefravær.

Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) tyder på at opplevelse av stressende arbeidsliv øker risikoen for utvikling av nakke- og skuldersmerter, særlig hos menn.

Tiltak som øker fysisk aktivitet, med og uten spesifikk opplæring om å beskytte korsryggen, har vist seg å være effektive for å forebygge korsryggsmerter. I tillegg er det studier som tyder på at ungdom som er moderat fysisk aktive eller driver med utholdenhetsidrett, har mindre nakke- og korsryggsmerter enn andre ungdommer.

Det er mye som tyder på at barn som har muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å ha slike plager også som voksne. Forebyggingsarbeidet bør derfor begynne i ung alder, i følge rapporten.

Artrose

Artrose kan ramme ledd i hele kroppen, men kne-, hofte- og håndartrose er hyppigst og opptrer hos om lag 13 prosent av befolkningen. Artrose er hyppigst hos de over 50 år, og det er flere kvinner enn menn som rammes. Artrose er en leddsykdom som påvirker hele leddet, ikke bare brusken, og medfører betydelige smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. I en studie over forekomst av kroniske muskel- og skjelettlidelser i Norge, var artrose den hyppigste lidelsen blant kvinner (11,2 prosent) og nest hyppigst (5,5 prosent, etter smerter i nakke og rygg) hos menn.

Artrose er en av de vanligste årsakene til smerter, funksjonsnedsettelse og uførhet hos eldre, men en rapport fra Osteoarthritis Research Society International påstår at over 40 prosent av de som rammes er i fulltids- eller deltidsarbeid (Osteoarthritis Research Society International, 2016). Etter ryggplager er artrose den diagnosegruppen av muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager som koster samfunnet mest.  

Alder, overvekt og inaktivitet

De største risikofaktorene for artrose er alder, overvekt, inaktivitet (som fører til redusert lårmuskelstyrke som er knyttet til kneartrose), og tidligere store leddskader. Personer med tidligere kneskader har en 4 til 6 ganger høyere risiko for å utvikle kneartrose over tid enn andre, og i yngre alder. Forebygging av skader samt kunnskapsbaserte tiltak for å bedre funksjon etter skader er vesentlige tiltak for å forebygge denne typen artrose.

Førstelinjebehandling for kne- og hofteartrose er fysisk aktivitet og veiledet trening, samt eventuell vektreduksjon.  

Store kostnader for samfunnet

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager koster det norske samfunnet mer enn 255 milliarder hvert år. Det er beregnet å være den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Det er ikke alvorligheten ved muskel- og skjelettlidelser som skaper det store helsetapet, men utbredelsen og kostnadene for samfunnet.  

I Norge er muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av sykefraværstilfellene (NAV, 2017a). Nest etter psykiske lidelser er sykdomsgruppen den vanligste årsaken til uførhet (NAV, 2017b).

Videre har det vært en formidabel økning i de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til muskel- og skjelettlidelser, fra 70 milliarder i 2009 og estimert til 255 milliarder i 2016.

Folkehelserapporten

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

De viktige føttene

De viktige føttene

Fotsmerter er veldig vanlig og oftest ufarlig. Bare på undersiden av hælen skiller vi mellom åtte tilstander som kan kreve ulik tilnærming. Som tidligere sprinter vet fysioterapeut Håkon Morken hvor viktige føttene er, der selv en bagatellmessig plage kan ha et stort inngripen i livet ditt.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
Ide og foto: Guro Røste Kreppene
10.03.22

Føtter Håkon Morken
En av Norges beste sprintere

Håkon Morken var i mange år en av Norges beste sprintere og har blant annet deltakelse i EM å vise til. Håkon forteller at han alltid var glad i å løpe, og oppdaget i tidlig barnealder at han løp raskere enn både klassekameratene og de på kullet over. – På Fåvang der jeg vokste opp var det ikke så mange tilbud, de fleste spilte fotball, noe jeg også gjorde. Og lenge var det fotballspiller jeg skulle bli, før jeg fikk prøve meg på en friidrettstrening da jeg var 14 år.

Fem mil til trening

Det var en artikkel i lokalavisa GD om Lillehammers sprintgruppe som hadde vært på treningsleir på kanariøyene som ble starten på sprintsatsningen. – Faren min viste meg artikkelen og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som sprinter. Om han ble fristet av treningsleir i varmen sjøl vet jeg ikke, men det var iallfall den korte veien inn til sprintkarrieren, sier Håkon og ler. Og legger til at det egentlig ikke var så kort vei inn, men fem mil med veiarbeid til og fra trening flere ganger i uka frem til han begynte på videregående og flyttet til Lillehammer.

Egeninteresse i føtter

– Da jeg skulle begynne å studere stod det mellom idrettslærer og fysioterapi, forteller Håkon. – Etter ett år på Idrettshøgskolen valgte jeg fysioterapi. Fysioterapeut er et kult yrke og jeg hadde lyst til å jobbe med kombinasjonen kropp og trening. På Apexklinikken jobber Håkon med mange slags typer plager, men det har blitt mye føtter. Interessen for føtter kom fra egeninteresse, da han selv stort sett bare har hatt plager fra hoftene og ned. Mye av dette skyldes den aktive idrettskarrien som sprinter. – Jeg har god erfaring i belastningsskader, ler han – Jeg har både hatt smerter i akilles, plantar fascitt og nervesmerter i en tå, og selv om jeg var fullt levedyktig gjennom disse ulike periodene kunne jeg både være irritert og føle på en liten motløshet til tider. Kanskje dette gjør at jeg bedre forstår hva pasienten går gjennom, spør han optimistisk.

Hvem får plager med føttene?

– Når det kommer til smerter på undersiden av hælen for eksempel, i forhold til hvem som får plagene, skiller man i litteraturen typisk mellom den aktive idrettsutøveren og den eldre inaktive, forteller Håkon. – Jeg opplever imidlertid at mennesker i alle aldre får dette, og det er studier som antyder at omlag 10 % vil utvikle smerter på undersiden av hælen en gang i løpet av livet! Her kan vi sikkert legge til en populasjon i befolkningen som sjeldnere oppsøker helsehjelp men som biter tenna sammen i god tro på at det går over – noe det heldigvis ofte gjør helt naturlig og spontant! – så det kan nok hende tallene lyver litt, sier Håkon med et smil.

Hælsmerte er ikke bare hælsmerte

Håkon har god kunnskap om forskjellige hælplager. – Bare på undersiden av hælen finnes det minst åtte forskjellige diagnoser, og legger vi til tilstandene man kan få på baksiden av hælen kan vi sikkert multiplisere tallet med to, forteller han – Plantar fascitt er den absolutt vanligste tilstanden og den jeg ser mest av her på klinikken, men hælsmerter kan også komme av ulike betennelser i sener, seneskjeder og slimposer, av tretthetsbrudd, nerveirritasjoner, eller hos unge aktive irriterte vekstsoner.

Forfotsmerter

Foten består ikke kun av en hæl heldigvis, men det betyr dessverre at det er flere strukturer som også kan gi smerte, forklarer Håkon. – Selv var jeg i en periode plaget med en tå det strålte ut i hver gang jeg bremset etter et stigningsløp, og på enkelte økter var vi oppe i 30-40 drag, så jeg ble godt kjent med den tåa kan du si. Har du smerter i forfoten kan det være på grunn av en komprimert nerve, artrose i stortåledd, stressreaksjon eller tretthetsbrudd av knokler i foten, eller smerten kan komme fra ryggen eller av bakenforliggende sykdom som diabetes eller revmatisk lidelse.

Ultralyd - godt diagnoseverktøy på foten

Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne gi rett behandling. – Sykehistorien er helt sentral for å kunne sette riktig diagnose, og her bruker jeg god tid på å kartlegge hva som har skjedd i forkant av plagen. Så foretar jeg en klinisk undersøkelse og alt det består av, for å sikrere pinpointe hva som skjer i foten og hvilke strukturer som er involverte, forteller Håkon. – Ultralyd er et godt diagnoseverktøy for foten, da de aller fleste strukturene i foten er overflatiske og lett tilgjengelige. I de tilfellene hvor vi ennå er litt usikre, eller eksempelvis mistenker et tretthetsbrudd, kan vi henvise videre til MR.

Informasjon viktig del av behandlingen

– Det er kjedelig å ikke vite hva som forårsaker smerten din og hvordan du skal håndtere den, sier Håkon. – Det blir litt som å sette seg i bilen og få beskjed om å kjøre til et sted du ikke vet veien til eller hvor lang tid det tar å komme seg dit. Å forstå årsaken og tilstanden gir trygghet, og setter gjerne premisset for behandlingen også. Derfor er god informasjon en vesentlig del av behandlingen, og utover dette består behandlingen ofte av en form for opptrening eller belastningsstyring. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere med en injeksjon, en innleggssåle til midlertidig eller langvarig bruk, få riktig veiledning i valg av sko, eller trykkbølgebehandling.

Ny hverdag med mindre fotplager

I dag er hverdagen litt annerledes for Håkon. Han la piggskoene på hylla for tre år siden, og for fem måneder siden fikk han og samboeren Kari barn. – Jeg har ikke så mye fotplager lenger, smiler Håkon, men etter noen byssestunder med lille Marie den siste tiden kan jeg merke at en tidligere hælvondte ligger og vaker – som egentlig illustrerer poenget mitt om at man ikke må være superaktiv og heller ikke inaktiv for å få vondt i foten. Noen smerteerfaringer rikere er egentlig bare gode nyheter for pasientene mine, avslutter Håkon og smiler.

Andre fotdiagnoser: Plantar fibromatose, Hælputeirritasjon, Tibialis posterior-relatert smerte, Tarsal tunnel syndrom, Baxters entrapment, Mortons nevrom/metatarsalgi, Artrose, Podagra/urinsyregikt, Hallux valgus, Distal plantar fascitt

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken inngår et tverrfaglig samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken tenker igjen nytt og utvider det tverrfaglige fokuset, nå gjennom et samarbeid med en av landets største tannlegeklinikker. Dette innebærer flere fordeler for våre pasienter.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Oslo Tannlegesenter
Klinikker med store visjoner

Oslo Tannlegesenter i Oslo sentrum betjener nær 40 000 pasienter og er en del av Orbdent AS, et konsern som eier flere klinikker og som er i sterk vekst. I Oslo alene har konsernet 6 klinikker. Tannklinikken har fokus på å se på tannhelse som en del av den generelle helsen. Det faglige ståstedet sammenfaller godt med vår klinikk hvor vi begge ønsker å være fremoverlente.

Apexklinikken ble valgt som samarbeidspartner på grunn av vårt tverrfaglige fokus, men også fordi vi er et spesialistsenter som henvises til av fastleger og andre helseklinikker fra hele landet.

Begge klinikker har som visjon å gjøre hverdagen og livene bedre for kundene og tenker derfor videre enn selve plagene. Orbdent AS, som tannklinikken er en del av, har visjonen: Healthy, happy people = healthy, happy planet. 

Forebygging og fullservice-klinikk

Oslo Tannlegesenter har som viktigste fokus å hjelpe sine pasienter til å forebygge tannhelseproblemer gjennom sunne kostholdsvaner og kunnskap om god tannpleie, dermed også mot andre helseplager og sykdommer. 

Ofte lar vi kropp, sinn og helse få mindre fokus enn alle våre «prosjekter» i jobb, fritid og venne- og familieliv. Det er lett å «glemme» de små, men viktige, tiltakene og rutinene som sikrer at man for eksempel unngår hull i tennene, syreskader og tannkjøttbetennelser.

For øvrig er sistnevnte et problem hos mange på grunn av stort konsum av syreholdige drikker som brus, juice, vin, øl, sportsdrikker og mineralvann med smakstilsetninger, noe du kan lese mer om i tannklinikkens artikkel om syreskader på tenner.

Oslo Tannlegesenter er en stor fullservice-klinikk, det vil si at du her finner alle tjenester inkludert deres eget tanntekniker-laboratorium under samme tak. Klinikken er oppe 365 dager i året, også kvelder.

 ,
Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter ble som en del av Orbdent, nominert og vinner av kunnskapsdepartementets mangfoldspris 2020 i kategorien store virksomheter i Oslo. Denne prisen går til bedrifter som viser at de har forstått verdien av mangfold på arbeidsplassen.

 

Hvordan kan et tverrfaglig samarbeid gagne meg som pasient hos Apexklinikken?

Samarbeidet gjør det enkelt for klinikkenes pasienter å få tilgang til anbefalt ekspertise uten selv å måtte lete. Vi vet at våre pasienter er i trygge hender hos Oslo Tannlegesenter og visa versa. Behandlere som lytter og tar sine pasienters behov på alvor er helt sentralt når vi arbeider med mennesker. 

Tett samarbeid

Tverrfaglighet innebærer for eksempel at en kiropraktor hos Apexklinikken kan samarbeide med en tannlege om pasienter som har kjevespenninger og som følge av dette har fått tanngnissingsproblemer. Et annet eksempel er pasienter med tannlegeskrekk som kan få hjelp av psykolog hos oss og så bli fulgt opp på Oslo Tannlegesenter hvor de er opptatt av at det skal være trygt fra du kommer inn døren til du er ferdig med behandling. De vil også få beskjed fra oss om at du har fått hjelp hos oss med tannlegeskrekken og være ekstra forberedt. Og pasienter som behandles for enkelte spiseforstyrrelser hos psykolog kan ha behov for sjekk og behandling av syreskader. 

Rabatt

Det finnes flere slike sammenfallende fagområder der helt ulike profesjoner sammen hjelper pasientene til et bedre liv, og det er nettopp dette som er det grunnleggende viktige for oss i samarbeidet. Men uavhengig av dette får våre pasienter 10% rabatt på tannbehandling hos Oslo Tannlegesenter (gjelder tjenester som ikke allerede er rabattert).

Penger spart er alltid viktig for de fleste. Viktigere er likevel det unike samarbeidet mellom spesialister og behandlere fra flere fagfelt. Det gjør at vi kan se på en enda større del av pasientenes livssituasjon, symptomer og plager når vi skal finne og behandle underliggende årsaker til ett eller flere problemer. Samarbeidet handler om deg og at du skal bli kvitt en sammensatt problemstilling og opprettholde god livskvalitet.

Hele deg i fokus, også tannhelse

Det er en grunn til at du finner et så bredt helsetilbud hos Apexklinikken. Helse er sammensatt og ofte kreves det at flere ulike ekspertiser involveres for å hjelpe våre pasienter. Vår anerkjennelse hos helsepersonell er et resultat av vår evne til å jobbe med hele mennesket og et mangfold av plager på tvers av yrker og profesjoner.

Vårt arbeid handler også om å overføre kunnskap til deg som pasient slik at du bedre kan forebygge mot helseplager i din hverdag. Når behandling er nødvendig ønsker vi at du skal få tilgang til den beste kompetansen og et nettverk av mennesker som tar deg på alvor, lytter, og kommer med gode forslag til et behandlingsforløp.

Vi tror samarbeidet med Oslo Tannlegesenter vil bli en viktig del av vårt helhetlige tilbud og ytterligere vil hjelpe våre pasienter til god helse.

Slik benytter du deg av tilbudet hos Oslo Tannlegesenter

Ønsker du å benytte klinikken som din tannlege i Oslo? Ta med deg et bevis på ditt kundeforhold hos oss (kvittering på bestilling av time eller på betaling) og ta dette med til tannlegen. Merk at Oslo Tannlegesenter også gir deg en god rabatt når du bestiller time online (kan ikke kombineres med 10 % rabatt som du får på vanlig behandling).

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralydspesialisten

Ultralydspesialisten

Marius Lunde Fredriksen førte ultralydutdannelsen for muskel og skjelett til Norge og Apexklinikken. Som fysioterapeut i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner er han fremdeles mest interessert i diagnostisering. Apexklinikken har i dag Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Bacheloroppgave om sjokkbølge og ultralyd

Interessen for ultralyd startet allerede under bacheloroppgaven på fysioterapistudiet i Ålborg i 2005. Marius og hans bachelor-gruppe ville finne ut hvordan man kunne treffe bedre med fokusert sjokkbølge-behandling. – Den gangen trodde man at man traff optimalt ved å gå etter det stedet i vevet som var mest smertefullt, forteller Marius. – Vi mente at man kunne treffe bedre med ultralydveiledning, noe vi fikk bevist. I pilot-prosjektet, som handlet om akilles-senen, traff behandleren kun hele det skadede område i senen i 8% av tilfellene når han ikke benyttet ultralyd. I mange av tilfellene bommet han fullstendig på det skadede område i senen. 

Startet ultralydkurs i Danmark

Dette trigget interessen for ultralyd av muskel og skjelett generelt, og Marius var med å starte kurs i ultralyd for fysioterapeuter i Danmark. Kort tid etter dette, påbegynte Marius arbeidet med å lage en tilsvarende kursrekke, samt også en etterfølgende eksamen, for fysioterapeuter i Norge. Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter, hvor Marius var deleier, ble stedet hvor de første kursene for norske fysioterapeuter ble arrangert i 2009. 

Samarbeid med Kjetil og Apexklinikken

Kjetil Nord-Varhaug, eieren av Apexklinikken, var en av de første til å melde seg på da Marius inviterte norske fysioterapeuter på kurs i Danmark. – Jeg husker at det ikke tok mange minuttene etter at jeg hadde sendt ut mailen til det kom svar fra Gran Canaria, ler Marius. – Kjetil var på ferie med familien og skrev at han ikke kunne ordne det praktiske derfra, men at han ville være med. Dette var i 2008 og siden har det gått slag i slag for Marius og Kjetil. – Kjetil skjønte raskt at ultralyd ville forandre fysioterapipraksisen og ville ha ultralydutdannelsen til Norge, forteller Marius. Dette var også starten på oppbyggingen av et stort  ultralydteam på Apexklinikken. I dag har klinikken Norges største ultralydteam i privat praksis.

PFF blir arrangør av ultralydutdannelsen

I 2010 ble Kjetil leder av PFF  (Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund), og det tok ikke lang tid før han begynte å lufte tankene om å få laget et offisielt samarbeid mellom Marius og PFF. I samme periode jobbet Marius og Kjetil med å utvide kursrekken til å bestå av flere moduler og ytterligere én eksamen. Dette arbeidet endte med en ferdig etterutdannelse, som i 2011 offisielt ble PFF’s Spesialist-utdannelse i ultralyd for muskel og skjelett. Fra dette tidspunktet blir PFF arrangør av kursene – og Marius ble faglig ansvarlig for etterutdannelsen. 

Største ultralydutdannelsen i Norge

I dag består utdannelsen av 3 Basic kurs, 6 Advanced kurs, samt 2 eksamener. I tillegg er det mulig å supplere med  3 injeksjonskurs. Kursene holdes primært på Apexklinikken.  – Utdannelsen er lagt opp slik at man kan ta kursene i en fleksibel rekkefølge og de er alle ekstremt praktisk anlagt, forteller Marius. – De er utviklet for klinikere med utpreget interesse i undersøkelse og utredning, og det deltar både fysioterapeuter, leger, manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater og osteopater på kursene. Inntil videre har vi hatt ca. 600 deltakere på våre kurs og mange av disse har valgt å gå hele veien gjennom kursrekken. Det vil si at veldig mange av de som jobber med ultralyd innen muskel og skjelett i Norge i dag, har vært innom Apexklinikken på kurs!

Marius ul 350x251
Samarbeid med legeforeningen

Ultralydutdannelsen er i dag et samarbeid mellom PFF, FUA og IUPP. – Vi hadde allerede fra starten av flere leger per kull, forteller Marius. – Flere og flere leger ønsker å øke sin kliniske kompetanse ved å supplere med kurs i ultralyd for muskel- og skjelett. FUA og Legeforeningen har godkjent våre kurs, så legene kan benytte disse som etterutdannelse, samt vedlikeholdelse av spesialist-tittel. 

Utvikle utdannelsen til mastergodkjenning

Det jobbes med å få laget en fullverdig masterutdannelse, hvor det legges stor vekt på den praktiske læringen. Planen er et samarbeid mellom et norsk, svensk og dansk universitet. – Hvis alt går etter planen er det ikke mange årene til at dette er realiserbart, sier Marius.

Kongresser med verdensledene undervisere

Marius er også engasjert i IUPP. – Dette er en interessegruppe for ultralyd innen muskel- og skjelett, på tvers av faggruppene. I tillegg til å være engasjert i ultralydutdannelsen, arrangerer gruppen også kongresser hvor verdensledende undervisere i MSK-ultralyd har vært forelesere, samt at vi holder spesialkurs, forklarer Marius.

Hovedfokus på ultralyd

På Apexklinikken jobber Marius i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner. – Undersøkelsesdelen har alltid interessert meg mest, sier han. – Og ultralydscanning er et selvfølgelig verktøy som inngår i den kliniske undersøkelsen. Det er armer og bein jeg har jobbet mest med, samt nakkeundersøkelser og -behandlinger. I tillegg jobber jeg tett sammen med legespesialister, både fysikalskmedisiner og ortoped, som gjør at vi kan forkorte prosessen i forhold til videre henvisning i spesialisthelsetjenesten eller privatsykehus der hvor det er indikasjon for dette, forteller Marius. 

Ortopedisk interesse styrker ultralydkompetansen

Interessen for ortopedi og samarbeid med ortoped, har alltid vært en del av hverdagen for Marius. Det startet med jobb på Ortopedkirurgisk avdeling på offentlig sykehus i Frederikshavn og Ålborg i Danmark. Mens han drev Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter var han med på utallige operasjoner på Artros Privathospital, både som observatør og som assistent. – Observasjonene har styrket relasjonen mellom ultralyd og funn ved operasjon, og har høynet min forståelse og kompetanse av ultralyd, sier Marius. Han har også fått mye ortopedisk erfaring fra å være medisinsk ansvarlig (dansk tittel) for Danmarks beste håndballag, Aalborg Håndball.

Pendler mellom Danmark og Norge

Marius er norsk, men valgte etter studiet i Aalborg på starten av 2000-tallet å bli i Danmark på grunn av jobben. Samarbeidet med Kjetil og Apexklinikken som startet med ultralydutdannelsen gjorde at han måtte pendle en del til Norge. I 2018 solgte han seg ut av Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter og i dag er det fullt fokus på Apexklinikken. Nå bor han i Norge, men pendler til Danmark og UCN for å være foreleser i anatomi, klinisk undersøkelse og ultralydscanning. Han har også en forskerstilling på UCN, hvor han holder på med to ultralydprosjekter. – Jeg bor i Fredrikstad og har en sønn på 3,5 år som jeg har delt ansvar for og som har moren sin i Danmark. Med jobb både i Oslo og Aalborg blir det en del kjøring frem og tilbake, men det går bra, avslutter den driftige ultralydspesialisten. 

 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud