Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Mennesket i sentrum - Apexklinikken

Mennesket i sentrum: Hvordan har du det, egentlig?

Fysioterapeut Stian Christophersen etterlyser mer fokus på psykososiale faktorer i fysioterapi. Flere undersøkelser viser at de er viktige for smerte, funksjon og utfallet av behandlingen – kanskje også viktigere enn kliniske funn i en undersøkelse. Han har akkurat skrevet en artikkel for fagbladet Fysioterapi i privat praksis hvor han oppfordrer fysioterapeutene i større grad til å spørre pasientene: Hvordan har du det, egentlig?

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Mennesket i sentrum - Apexklinikken
Mest fokus på det biomedisinske

-Vi fysioterapeuter skal jobbe i et biopsykososialt system (et system bestående av biologiske, psykiske og sosiale faktorer, red anm), men erfaringen er at tradisjonen vår er forankret i det biomedisinske og at det er denne delen som vektlegges tyngst i vår tilnærming til muskel- og skjelettrelaterte plager, sier Stian Christophersen

 
Vellykket operasjon, men..

Stian beskriver et scenario for en idrettsutøver: – Du består RTP-testene. Du har sidelikkraft. Operasjonen var vellykket. Alle de tradisjonelle indikatorene for at du kommer tilbake peker i riktig retning. Men du er redd. Redd for å få vondt, for å skade deg igjen, for å ødelegge noe. Kanskje har du mistet motivasjonen for å drive med det du drev med? Kanskje var den bølgedalen skaden førte deg ned i såpass dyp at du følte deg deprimert for en periode? Men det er det ingen som verken spør deg om eller snakker om. Det viktigste er jo at testresultatene er bra. Eller?

 
Studier på idrettsutøvere

Stian forteller om flere studier etter operasjoner på idrettsutøvere, hvor de psykiske faktorene hadde stor innvirkning. – Ser vi til korsbåndforskningen ser vi at de som returnerer til idretten etter ACL-rekonstruksjon har en positiv psykologisk respons til situasjonen. De som ikke returnerer stoler ikke på kneet sitt og er redde for reskade, og det å være mentalt klar for å returnere er den faktoren som er sterkest assosiert med å komme tilbake (1). Til tross for langt mindre forskning enn på knær, er tendensen den samme når vi ser til skulder (2).

 
Uførhet

– En systematisk oversiktsartikkel (4) så på hvilke faktorer som var assosiert med uførhet etter overekstremitetsskader (skader på armer, red anm). De med sterkest assosiasjon var depresjon, katastrofetenking, angst og smertehåndtering. Utfallsmål som ROM og skadens alvorlighetsgrad hadde svakest assosiasjon med uførhet. Mennesker er altså mennesker, idrettsutøvere eller ei, forteller Stian.

 
Psykososiale faktorer bør vurderes

Studier viser at psykososiale faktorer har stor betydning også ved ikke-traumatiske og ikke-kirurgiske tilstander. – Psykososiale faktorer, som pasientforventninger, grad av hvilesmerte og ingen tidligere kirurgi, betød mer enn strukturelle og kliniske funn når det kom til å predikere utfallet av fysioterapi, i en studie av Chester (5). Daniel Major og Yngve Røe konkluderer følgende i sin ferske prospektive kohortstudie på skulderpasienter (6): Vår studie indikerer at psykologiske faktorene påvirker prognosen og bør vurderes av klinikere og forskere som arbeider med pasienter med skuldersmerter.

Pendel i den biopsykososiale modellen

Stian fortsetter: -Det snakkes mye om pendler som svinger i de ulike retningene mellom de tre domenene som utgjør den biopsykososiale modellen, og at pendelen har svingt for langt vekk fra det biomedisinske som vi er utdannet til å jobbe i. Faktum er vel imidlertid at å dele menneskers helse inn i tre separate domener er en reduksjonistisk fantasi, og at det dermed ikke trenger å være en pendel som svinger i det hele tatt. Vi jobber med mennesker, og jeg vil påstå at menneskers plager alltid vil være et resultat av interaksjonen mellom flere ulike systemer og domener. 

Menneskers plager vil alltid være et resultat av ulike systemer og domener
Adressere de psykologiske faktorene

– Å anerkjenne at de psykososiale faktorene betyr mye fremstår derfor åpenbart, men likevel rygger vi litt baklengs inn i denne erkjennelsen, muligens basert på historie og tradisjon og en grunntanke om hva fysioterapi skal være. Dette handler ikke om at vi skal forlate det vi er gode på for å agere som psykologer, men vi må bli like gode til å adressere disse psykososiale faktorene som vi er til å vurdere og behandle de biomedisinske. De fremstår tross alt som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi, så det å ikke adressere dem fremstår som en suboptimal tilnærming i pasientbehandlingen.

 
De psykologiske faktorene fremstår som viktige for smerte, funksjon og utfallet av fysioterapi.
Mennesket i sentrum

– Jeg ønsker meg et større fokus på disse faktorene, og flere hjelpemidler for å vurdere og jobbe med dem, i utdanningene, i klinikken og i forskningen. Gjennom å fremheve dem, som sentrale faktorer i pasientbehandlingen, vil de bli en mer naturlig del av profesjonen og gjøre det lettere for klinikere å diskutere dem i pasientmøtene. Når vi vet hvor mye de betyr, kan vi finne metoder for å utforske dem og metoder for å adressere dem. Fremtidens pasientbehandling sies å være pasientsentrert behandling – å sette pasienten i sentrum. Eller, mennesket i sentrum. Mennesket, med alle sine biologiske, psykologiske og sosiale komponenter, i tett interaksjon. Som ikke passer inn i en boks, protokoll eller guideline, men som er et unikt individ som krever en unik tilnærming, avslutter Stian.

 

 

Kilder:

1. Ardern, C. L., Österberg, A., Tagesson, S.Gauffin, H., Webster, K. E., & Kvist, J. (2014). The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British Journal of Sports Medicine,

2. Rossi LA, Pasqualini I, Tanoira I, Ranalletta M. Factors That Influence the Return to Sport After Arthroscopic Bankart Repair for Glenohumeral Instability. Open Access J Sports Med. 2022

4. Jayakumar P, Overbeek CL, Lamb S, Williams M, Funes CJ, Gwilym S, Ring D, Vranceanu AM. What Factors Are Associated With Disability After Upper Extremity Injuries? A Systematic Review. Clin Orthop Relat Res. 2018

5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.

6. Major, D. H., Røe, Y., Småstuen, M. C., Windt, D. van der, Sandbakk, T. B., Jæger, M., & Grotle, M. (2022). Fear of movement and emotional distress as prognostic factors for disability in patients with shoulder pain: a prospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders,

7. Patrick Kennedy, Rajat Joshi, Aman Dhawan, The Effect of Psychosocial Factors on Outcomes in Patients With Rotator Cuff Tears: A Systematic Review, Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery, 2019

8. Wylie JD, Suter T, Potter MQ, Granger EK, Tashjian RZ. Mental Health Has a Stronger Association with Patient-Reported Shoulder Pain and Function Than Tear Size in Patients with Full-Thickness Rotator Cuff Tears. J Bone Joint Surg Am. 2016

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer - Apexklinikken

Når du jobber med mennesker, er all kunnskap relevant

Lars Martin Fischer er fysioterapeut, osteopat og med i spesialistteamet både for ultralyd og injeksjoner, hjernerystelse og svimmelhet. I tillegg til å være foreleser på osteopatistudiet og skrive fagartikler for PFF-bladet. Han mener at oppdatert kunnskap gjør han til en mer skjerpet terapeut.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Lars Martin Fischer - Apexklinikken
Erfaren terapeut

Lars Martin Fischer er en av de som har jobbet lengst på klinikken. Han begynte på Apexklinikken i 2012, etter fysioterapistudiet og 4 år på klinikk i Moss (hvor han jobbet sammen med Øyvind Kvinge), samt 1 år på Bryn Medisinske. Han var allerede tre år på vei med videreutdanning i osteopati og var i gang med kursrekken i ultralyd. I 2016 begynte han å sette injeksjoner, som en av de første på klinikken, sammen med Kjetil og Øyvind (medisinsk ansvarlig). 

 
Hjernerystelse

Da Narve Bjørneseth (spesialist i svimmelhet) begynte på klinikken for 3 år siden, fant de to en felles interesse i behandling av hjernerystelse, og tok videreutdannelse i dette. Han forteller: – Jeg hadde jobbet med idrettslag i flere år og opplevde hvor livsbegrensende hjernerystelse kunne være. Jeg så også hvor vanskelig det var å vite når spillerne var klare til å gå tilbake på banen.  Med oppdatert og evidensbasert kunnskap, så vi at vi kunne håndtere hjernerystelser på en helt annen måte enn de råd og behandlingene disse pasientene normalt får. Jeg ble fascinert av hvordan enkle grep gjorde en stor forskjell for pasientene. Etter å ha jobbet tett med Narve, ble jeg også inspirert til å sette meg mer inn i svimmelhet og gjennomførte etterutdanningen om vestibulære sykdommer på Høgskulen Vestlandet. 

 
Startet podcast for å dekke kunnskapshull

Under pandemien startet Narve og Lars Martin podcasten Skallebank-Hjernerystelse. – Vi skjønte at det var et kunnskapshull der ute, både hos de som blir rammet og ikke minst i helsevesenet. Vi ville formidle det vi hadde lært, gjøre det tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig. 

I dag har de laget 29 episoder og podcastene har blitt lastet ned over 17 500 ganger.

 
Skjerpet terapeut

Kunnskapsformidling er ikke noe nytt for Lars Martin. Han har skrevet fagartikler for PFF siden 2015 og undervist på osteopatistudiet like lenge. – Jeg liker å søke kunnskap og skjønner at jeg aldri blir ferdig utlært. Det er på en måte sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du at du ikke forstår. Jeg tror det skjerper meg som terapeut, sier Lars Martin. – Når du jobber med mennesker er all kunnskap relevant. Jeg har alltid likt å lære mer om menneskekroppen og se hvordan ting kan henge sammen. Jeg har min varierte sammensetning av kunnskap som er nok er  annerledes enn mange andres. Jeg har flere modeller å spille på og det gir meg muligheter til å se problemstillinger fra flere vinklinger. Dette er ikke ulikt tankegangen i osteopati. 

Jeg har flere modeller å spille på og kan se problemstillinger fra flere vinkler

Kunnskap gir trygghet

Lars Martin fortsetter: – Det viktigste for oss terapeuter er å skape trygghet. Og trygghet skapes ut av kunnskap. Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske. Det handler om å hjelpe pasienten til å styre ressursbruken i livet. Være med på å ta valg for å få til endring og gjøre de trygge og selvgående.

 

Grunntanken er at vi har det vi trenger i oss selv for å bli friske’

Stas å være pappa

Lars Martin er småbarnspappa og har Ylva og Kaja på 6 og 3, sammen med kona Charlotte. Han forteller at kona er den som er den mest kreative hjemme, han er mer handy. Det å få barn ser han på som veldig stas. Han forteller om gleden over 3-åringen som for første gang ville gå på ski i julen, og 6-åringen som startet med å gå korte turer og innen utgangen av sesongen hadde gått flere mil. – Jeg trives stort med å være pappa. Jeg håper jeg kan gi de mulighet til å utforske livet og ulike aktiviteter, og pirre nysgjerrigheten deres for å lære. 

 
Får krefter av være handy

Hvordan får du til alt dette, ville jeg vite. – Jeg er flink til å legge fra meg jobben når jeg går ut døra her, sier Lars Martin. – Det er ikke alltid småbarnslivet byr på ekstra overskudd og gjøretrang, det kan nok også være behov for bare å komme hjem og «lade», men jeg synes det er tilfredsstillende å gjøre noe konkret, få synlige resultater. Motorsaga er et godt eksempel på aktivitet som gir meg krefter. Det er ikke lenge siden jeg gikk løs på et stort tre som hadde falt over ende på hytta. Kløyvde og hugget ved. Og så lagde jeg en benk ut av trestokken til slutt. 

 Ofte gjør han ting han ikke har gjort før – bygge en platting eller lage snøfanger på garasjen. Da skaffer han kunnskapen og setter i gang. Kunnskapstørst her også, med andre ord. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralyd gjør oss til bedre behandlere

Ultralyd gjør oss til bedre behandlere

Kjetil Nord-Varhaug var en av de første som begynte å jobbe med ultralyd for muskel og skjelett, for 15 år siden. Han bruker UL litt annerledes i dag enn da han startet. – Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Først og fremst er det et støtteverktøy i praksisen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 06.12.22

Ultralyd - Apexklinikken
Startet med nysgjerrighet

Daglig leder på Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug, forteller at han startet med ultralyd fordi han var nysgjerrig på hvorfor noen ble bra og andre ikke responderte på tiltakene. – Jeg ville vite, og ikke bare prøve meg fram, sier Kjetil. Det er 15 år siden han dro på kurs i Danmark. Like etterpå tok han ultralydutdannelsen til Norge, sammen med Marius Fredriksen og PFF. De siste 12 årene har han også jobbet med ultralydveiledete injeksjoner.

 
Støtteverktøy

Kjetil har hatt minst 10.000 pasienter siden han startet opp med ultralyd. – Erfaringen har gitt meg god kunnskap om symptomer og årsak. Jeg gjenkjenner diagnoser og vet hva vi kan behandle og hva jeg skal henvise videre. Ultralyd har gjort meg til en tryggere behandler. Allikevel er det ikke diagnosene som er det viktigste ved bruk av ultralyd. Med mange års bruk vet jeg nå at ultralyd kun er et støtteverktøy til det kliniske arbeidet. 

 
'Radiologene leter etter funn. Vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i'.
Setter funnene i sammenheng

– Sykdomshistorien kommer alltid først. Jeg bruker ultralyd for å bekrefte en hypotese, sier Kjetil. – Dette er en fordel vi har, som ikke radiologene har. De leter etter funn, vi setter funnene i sammenheng med sykdomshistorien og situasjonen pasienten er i. Vi sitter sammen med pasienten og kan diskutere hva vi ser, og hva funnene betyr for hver enkelt.

 
Ordlegging er viktig

Kjetil forteller at det er viktig med tolkning og ordlegging av funnene. – Jeg prøver å være bevisst på å ikke ‘løse caser’. Hvordan vi som bruker ultralyd ordlegger og forklarer oss overfor pasienten er vesentlig for hvordan pasienten forholder seg til funnene og dermed plagene sine. Det er viktig å vite hva vi ikke skal gå inn i, og unngå katastrofetanker. 

 
Møter pasientene i prosessen

Kjetil mener at det er et paradigmeskifte nå på mange plan. – Vi behandlere er blitt mye flinkere til å møte pasientene i prosessen, og vi ser hva det har å si for utviklingen av sykdomsbildet. Ultralyd kan være et viktig verktøy til å avdramatisere og normalisere, vel så mye som å synliggjøre funn. Ofte bruker vi ultralyd til å tone ned røntgenfunnene. Og vi prøver alltid å sette funnene i sammenheng med pasientens situasjon.

 
Fantastisk verktøy hvis det blir brukt riktig

– Jeg bruker ultralyd litt annerledes nå enn da jeg startet, sier han. – Da jeg startet opp trodde jeg at ultralyd skulle gi meg svar, men nå vet jeg at det er mye mer nyansert enn det. Jeg har lært mye når det gjelder tolkning av funn, men også hvordan ultralyd kan brukes i forhold til pasientene. Det er et fantastisk verktøy hvis det blir brukt riktig, avslutter ultralydspesialisten.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Martin Pran: Leken optimist

Martin Pran - Svimmelhetsteamet Apexklinikken

Martin Pran: Leken optimist

Kiropraktor Martin Pran har alltid vært leken, og trives fortsatt med å utfordre seg selv med stup fra høye fjell.
Det var bare Apexklinikken som kunne friste han bort fra Klinikk for Alle. Her mener han at han har funnet et enda bedre fagmiljø, og de beste lekekameratene.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

APEX_13_OKT-99 Martin Rotundum700
Hvis ikke Apexklinikken ringer da…

Martin Pran var godt etablert på Klinikk for Alle på Storo, hadde vært der i 13 år. Han var egentlig ikke så interessert i å flytte på seg. Ja, hvis ikke Apexklinikken ringer da, hadde han tenkt. Martin hadde samarbeidet med Narve Bjørneseth på svimmelhet en stund, og kjente til klinikken. 
Han fikk en telefon før sommeren. – Jeg stortrives, sier Martin og smiler bredt. – Her har jeg så mange flinke folk rundt meg og det sosiale miljøet er topp! Nå er han bokstavelig talt vegg i vegg til Narve, og de utfyller hverandre godt i svimmelhetsteamet sammen med Lars Martin Fischer. Her får han et helt unikt fagmiljø innen svimmelhet, i tillegg til tilgang til Rotundum og det beste av annet svimmelhetsutstyr. 

 ,
Glad i folk

Martin kan ta imot alle typer kiropraktorpasienter, men har spesialisert seg på svimmelhet og har mange pasienter med sammensatte problemstillinger. – Jeg er glad i folk! Jeg liker å være primærkontakt og se helheten. På Apexklinikken har jeg så mange flinke folk rundt meg jeg kan samarbeide med for å finne den beste løsningen for pasienten. Og så er jeg opptatt av hva de kan gjøre selv for å få det best mulig.

 
Har alltid vært leken

Facebook-siden til Martin er full av sprell i og fra båt, på ski, sisten på skatebord eller på henda. Og så et stupebilde fra et veldig høyt fjell, en såkalt ‘Molberger’ som virker som er et årlig ritual. 45-åringen smiler når jeg spør hvor det kommer fra, lekenheten. – Jeg har alltid vært sånn, sier han. – Jeg liker å utfordre meg selv. 
Han forsikrer meg om at han ikke er dumdristig. – Det er alltid en kalkulert risiko inne i bildet. Og jeg er like mye en livsnyter… 

Leke og nyte gjør han også sammen med familien på Østerås i Bærum. Her bor han med Anne, og deres barn på 11 og 14. Ikke overraskende er de også aktive, og Martin bidrar der han kan. Sønnen er med på fotball, noe han ikke kan så mye om, men der tar han igjen med arrangering av sosiale aktiviteter. 

 
Martin skateboard 700x503
Lekenheten brakte han til kiropraktorstudiet

Det var faktisk Martins lekenhet som indirekte brakte han til kiropraktorutdannelsen. Martin forteller: – Da jeg var 20 jobbet jeg på Fiskehallen for å tjene penger til USA-tur. Jeg var eventyrlysten og skulle stå på ski i Utah og surfe i California. Etter å ha løftet 3,5 tonn fiskekasser per skift fikk jeg kink i ryggen.  Klinikk for Alle på Majorstua fikset det, og da visste jeg hva jeg skulle bli. Jeg hadde lyst til å kunne hjelpe folk med slike skader jeg også! 
Etter USA-turen begynte han i Bournemouth og var ferdig kiropraktor 5 år etter.

‘Never underestatimate the power of blind optimism’
Optimistisk til livet

På Facebook-siden til Martin finner jeg også et statement fra Tony Hawk, en gammel skateboarder: ‘Never underestatimate the power of blind optimism’. Jeg ville vite mer om Martins forhold til optimisme. Martin smiler igjen: – Det er en måte å se livet på. Jeg er overbevist om at troen på å lykkes gjør at resultatet blir bedre!  Her på Apexklinikken passer det perfekt. Jeg liker at det skjer mye, og her konkurrerer vi nærmest om å holde kurs og å sørge for å kunne mest om våre fagområder. Det er veldig motiverende! I den store Apexgjengen befinner også bestekompisen Tor Smeby seg. – Kollegaene er også mine lekekamerater, avslutter Martin og ser veldig fornøyd ut.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Forskningsprosjekt om nakkesmerter og kiropraktikk

Forskningsprosjekt kiropraktikk | Apexklinikken

Vi søker etter deltakere i stort forskningsprosjekt om nakkesmerter og kiropraktikk

Er kiropraktikk med manipulasjon den beste behandlingsmetoden for akutte nakkesmerter? Dette skal undersøkes i et landsdekkende forskningsprosjekt som Apexklinikken og kiropraktor Martin Pran er med på, i samarbeid med UiO og Akershus Universitetssykehus. Deltakelsen er gratis, og du vil kunne bidra til viktig kunnskap om en plage som er et stort samfunnsproblem.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

APEX_13_OKT-32 Martin 400x600
Plager flest, koster mest

Kiropraktor Martin Pran forteller at han er med i prosjektet fordi nakkesmerter er en utbredt plage som det er viktig å få mer kunnskap om.  – Nakkesmerter er svært vanlig og rammer 30-50% av befolkningen. Det er en av de mest vanlige årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd i Norge og sammen med korsryggsmerter er det anslått til å koste ca. 255 milliarder kroner hvert år! Nakkesmerter er en stor belastning for den enkelte og samfunnet. Dette omfattende forskningsprosjektet vil kunne gi oss verdifull informasjon om hvordan vi bedre kan behandle og følge opp pasienter med akutte nakkesmerter. 

 
Hva vil skje i prosjektet?

Deltakelse og behandling i prosjektet er gratis og for de som følges opp av Martin vil dette foregå på Apexklinikken, etter avtale. – Først vil jeg gjennomgå noen spørsmål og en undersøkelse for å se om kandidaten kan inkluderes i prosjektet. Deretter er det en behandlingsperiode på 14 dager. Avslutningsvis vil deltakeren følges opp over 24 uker med noen spørreskjemaer, forteller han.

 
Om prosjektet

Forskningsprosjektet er i gang og vil foregå til mai 2023. Det er ledet av prosjektkoordinator, kiropraktor og ph.d.-stipendiat Anna Allen-Unhammer fra Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Prosjektet vil finne ut om kiropraktikk med manipulasjon er den beste behandlingsmetoden for akutte nakkesmerter, og omhandler i tillegg kiropraktisk sham-manipulasjon, Ibuprofen (NSAID) og placebo medisin.

 
Kriterier for deltakelse

For å kunne være med i forskningsprosjektet må du oppfylle disse 3 kriteriene:

– Ha nakkesmerter som har oppstått i løpet av de siste 14 dagene

– Ikke mottatt kiropraktorbehandling i løpet av de siste 6 månedene

– Være mellom 18 og 59 år

Deltakelse er gratis. Ta kontakt med resepsjonen på 22199070 eller kontakt@apexklinikken.no hvis du oppfyller kriteriene og ønsker å være med!

Ønsker du mer informasjon om prosjektet?

Hvis du ønsker mer informasjon om prosjektet kan du ta kontakt med kiropraktor Martin Pran  på Apexklinikken: martin@apexklinikken.no eller prosjektleder Anna Allen-Unhammer ved Universitetet i Oslo: a.j.allen-unhammer@medisin.uio.no

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Ny fysioterapeut på A-laget til VIF Hockey

Eivind Bjørgo har blitt fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey

Eivind er fysioterapeut og kontaktperson for VIF Hockey Bredde på Apexklinikken. Han har god erfaring fra hockey både som spiller, trener og fysioterapeut. Nå vil han sammen med A-laget satse på at VIF vinner tilbake Kongepokalen.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Eivind Bjørgo - ny fysioterapeut VIF A-laget Hockey
En steg nærmere drømmen

– Dette er en kul greie personlig, sier Eivind. Han har til nå vært fysioterapeut i det medisinske støtteapparatet til Lillehammer Ishockeyklubb, med ansvar for oppfølging på deres kamper i Oslo og omegn. – VIF er en større klubb på alle måter, og når jeg fikk et godt tilbud kunne jeg ikke si nei. Jeg får nå muligheten til å følge opp tettere i det daglige treningsarbeidet, og får sånn sett en større rolle enn det jeg har hatt muligheten til å ta i Lillehammer. Faglig sett blir det også en mer spennende rolle, og personlig er det på en måte et steg videre på vegen mot drømmen som en gang var å kunne leve av ishockey. 

Vil være med å vinne tilbake Kongepokalen

Eivind forteller: – A-laget til VIF Hockey er den mestvinnende klubben i Norge historisk sett. Vi skal helt tilbake til 2009 sist de hevet Kongepokalen, men nå satses det for fullt for å erobre den igjen. Det er jeg veldig glad for å få være en del av! 

En del av det medisinske støtteapparatet

– Jobben som fysioterapeut for A-laget til VIF Hockey innebærer å være en del av det medisinske støtteapparatet til laget. – Jeg kommer til å være til stede i det daglige treningsarbeidet hvor jeg først og fremst skal bidra med å forebygge skader, samtidig som jeg skal følge opp og behandle de skadene som oppstår, forteller Eivind.  

 

God erfaring med hockeyskader

Forebygging og behandling av ishockeyskader er ikke noe nytt for Eivind. Han spilte ishockey på høyt nivå før han måtte legge opp på grunn av skade som 17-åring. Etter fysioterapi-utdannelsen har han vært fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer i 4 år, og helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey).  

Viktig å ta tak i skader raskt

På Apexklinikken er det Eivind som er spesialisten på hockeyskader. Han har også tatt videreutdannelse i hjernerystelse og er med i hjernerystelsesteamet på klinikken.  – Det er viktig med forebygging av skader, og raskt ta tak i skader som skulle oppstå. Jeg oppfordrer VIF Bredde til å ta kontakt med en gang hvis det skulle være noe jeg kan bidra med, avslutter den nye fysioterapeuten for A-laget.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

VIF hockey valgte samarbeid på grunn av spesialkompetansen

Ingunn Holberg ViF Hockey - Apexklinikken

VIF hockey valgte samarbeid på grunn av spesialkompetansen

Apexklinikken har hatt et nært samarbeid med lokallaget Vålerenga i alle år. Nå har de inngått avtale også med VIF Hockey bredde. VIF valgte klinikken på grunn av spesialkompetanse på ishockey og hjernerystelse.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 20.06.2022
Foto: VIF

Ingunn Holberg VIF Hockey - Apexklinikken

Daglig leder Ingunn Holberg, VIF Ishockey

Mer enn en lokal klinikk

Daglig leder på Apexklinikken, Kjetil Nord-Varhaug, forteller at de i alle år har hatt et nært forhold til lokallaget Vålerenga. – Vi ønsker å bidra inn i lokallagene så godt vi kan, sier han. Daglig leder Ingunn Holberg i VIF Ishockey sier at de valgte Apexklinikken på grunn av spesialkompetansen de innehar. – Siden fysioterapeut Eivind Bjørgo har spesialkompetanse både på ishockey og hjernerystelse var det ekstra interessant å inngå et samarbeid nå.

Vant til å samarbeide tett med klubbene

-Vi ønsker å ha et tilbud til alle medlemmene i nærheten hvor de raskt kan få hjelp etter skade, sier Ingunn. De vil også at lederne skal ha et samarbeid med klinikken om oppfølging av enkeltspillere som blir skadet. – Dette er i tråd med hva vi også ønsker og hvordan vi er vant til å jobbe med klubbene, sier Kjetil. 

Rask diagnose med ultralyd

Apexklinikken har Norges største ultralydteam i privat praksis. – Med ultralyd som et supplement til klinisk undersøkelse, får vi øyeblikkelig oversikt over skader i muskler, sener og ledd, forteller Eivind. – Basert på eventuelle funn kan behandleren bekrefte eller avkrefte mistanke til diagnose, og på denne måten igangsette riktig behandling raskere. Ultralyd kan også være et godt verktøy til å vurdere vevstilhelingen etter skade som vi kan bruke i den helhetlige vurderingen på når en spiller er klar for spill igjen.

Raskere henvisning

– Dersom det skulle oppstå skader eller tilstander som trenger flere undersøkelser, som røntgen eller vurdering til kirurgi, kan vi også hjelpe til med henvisning til dette så man slipper ventetid hos fastlege/offentlige instanser, legger Eivind til.

 
Hjernerystelsesteam

Eivind, som selv er tidligere toppidrettsutøver i hockey, er vant til å jobbe med hockeyskader. – Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Han er med i hjernerystelsesteamet på klinikken.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkkskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Viktig med tester

Ingunn forteller at de vil anbefale Apexklinikken til alle sine medlemmer som selv kan ta direkte kontakt med klinikken for å få rask time, ved behov. – I tillegg ønsker vi å få utført tester på de eldste lagene, sier hun. Klinikken har de aller beste testene som både kan brukes til rehabilitering og prestasjonsfremming. Løpetester, Fitlight trainer (koordinasjon og reaksjonsevne) og Quantum 1080 (kraftutvikling, hastighet og spenst). I tillegg har hjernerystelsesteamet flere tester for diagnose og behandling. De er sertifisert innen CCMI og tilbyr evidensbasert og skreddersydd utredelse og behandling for hjernerystelser. Teamet kan også teste om spillere er klare til å gå på banen igjen etter hjernerystelse.

Med i IHS behandlernettverk

Ingunn og VIF Hockey setter også stor pris på at Eivind er med i behandlernettverket til IHS slik at spillerne kan få dekket utgiftene hvis IHS godkjenner behandling. – Ta kontakt med IHS sin skadetelefon på forhånd og be om å få bruke meg som behandler. Det er en fordel både for skadet spiller og IHS at de bruker meg som har spesialkompetanse på hockey, avslutter Eivind.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Apexklinikken er en av de første klinikkene som har fått muligheten til å tilby Enovis (tidligere DJO) sin nye bruddskinne/ortose for håndledd, tommel og arm. Skinnen er enestående i verden og har blitt tatt i bruk på enkelte sykehus. Den tilpasses direkte til hver enkelt, er vanntett og kan enkelt tas av og justeres. Den kan både brukes som bruddavstivning og skinnstøtte.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
13.06.22

Exos - brudd- og støtteskinne

Foto: Enovis/DJO

Gir mulighet for å fortsette daglige aktiviteter

EXOS Upper Extremity Braces er en helt ny type skinne for håndledd, tommel og arm som har mange fordeler i forhold til tidligere skinner. I enkelte tilfeller kan den også erstatte gips, eller den kan brukes i kombinasjon med tradisjonelle avstøpninger og skinner. Denne skinnen bestilles via klinikken for de som den er aktuell for. Siden den er anatomisk tilpasset, mindre og mer behagelig å ha på kan man fortsette med daglige aktiviteter. Den kan også brukes innen idrett hvis det er en bevegelsesretning man ønsker å forhindre og funksjonen ellers tillater det. 

Tilpasses hver enkelt

Skinnen varmes i en varmluftsovn og dermed formes skinnen til hver enkelt. En fordel med disse i forhold til gips er at de kan formes om igjen hvis den skulle være ubehagelig, dårlig passform eller at anatomien endres underveis.

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Fysioterapeut Eivind Bjørgo demonstrerer hvordan skinnene enkelt varmes opp i spesialovnen

Enkel å ta av

Det kreves ingen støpesag for å fjerne avstiveren slik at den er enkel å ta av. Det blir da lettere å undersøke skade/brudd, muskelatrofi, sår eller snitt. I tillegg kan det settes i gang tidligere med rehabilitering.

Kan justeres underveis

Skinnen er fullstendig reformerbar, det vil si at den kan tas av og modifiseres hvis anatomien endrer seg underveis. Skinnen er også regulerbar og tar hensyn til innledende hevelse, risiko for kompartmentsyndrom, atrofi eller endringer i bløtvev.

Tåler vann

Fordi skinnen er vanntett kan pasienten fortsette med vanlige daglige aktiviteter som å dusje, barn kan forbli aktive, og idrettsutøvere kan fortsette med vannaktiviteter. Det gjør den også enkelt å holde skinnen og huden under skinnen ren.

Gjennomsiktig

Exos-skinnen er radiolucent slik at røntgenbilder kan tas uten fjerning av skinne. Derfor kan en klinisk vurdering av bruddtilheling kan også gjennomføres uten behov for regipsing.

Rimelig skinne og rask levering

Hvis behandleren mener du er aktuell for denne skinnen, er det veldig kort leveringstid. Når den er kommet til klinikken varmes den og settes på med en gang, der og da. Skinnene er veldig rimelige. Er du interessert i mer informasjon om denne skinnen? Sjekk nettsiden til Enovis  eller snakk med behandleren din på Apexklinikken.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Garnes og Johnsen kvalifisert til Crossfit Games

Matilde og Marion - CrossFit Games Apexklinikken

Garnes og Johnsen kvalifisert til CrossFit Games

I august skal våre samarbeidspartnere Matilde Garnes og Marian Johnsen konkurrere for å bli best i verden. De skal begge delta i CrossFit Games, som er et prestisjefylt og offisielt VM innenfor den raskt voksende idretten. Samarbeidet med Apexklinikken har vart siden 2019.

Del denne artikkelen
CrossFit - Garnes og Johnsen
Krevende prosess

Det har lenge vært et langsiktig mål for Matilde og Marian å kvalifisere seg til CrossFit Games. Nå har de endelig realisert drømmen. 

Det er kun 40 kvinner og menn i verden som kan kvalifisere seg til Games individuelt og kun 40 CrossFit-teams. Matilde er den eneste individuelle utøveren vi har fra Norge, mens Marian skal delta med 3 andre norske utøvere i lagkonkurransen. For å kunne delta i Games må man igjennom flere kvalifiseringer. Det er en svært krevende prosess å komme dit. Først må utøverne delta i CrossFit Open, som er en åpen og global konkurranse hvor over 300.000 personer deltar. Utøverne må filme seg selv og gjennomføre tre økter hvor de loggfører resultatet og sender inn til vurdering. Her må utøverne være innenfor de beste 10% i verden for å gå videre til en kvartfinale hvor kun 60 stk går til en semifinale. Fra semifinalen er det kun 10 utøvere fra Europa fra vært kjønn som kvalifiserer til Crossfit Games.

CrossFit – en av landets mest voksende idretter

Apexklinikken har lenge samarbeidet med tidligere 8x Games-deltaker og functional fitness-verdensmester Kristin Holte. Etter at Kristin bestemte seg for å trappe ned som utøver, har Apexklinikken inngått flere samarbeid med andre CrossFit utøvere, blant annet Andrea Solberg (12. plass i semifinale), Silje Tønnesen (deltar i semifinale i helgen) og Synne Krokstad som tidligere har deltatt i CrossFit Games for teams. Vi har stor tro på disse utøverne og ønsker å befeste vår posisjon i det norske CrossFit-miljøet. CrossFit er en av landets mest voksende idretter og treningsformer.  

Crosfitsamarbeid

Vi har tatt en prat med Matilde Garnes og Marian Johnsen om hvordan de begynte med CrossFit, hvor mye trening som legges ned og hvordan de samarbeider med oss på Apexklinikken.

 
Matilde Garnes

Når og hvorfor begynte du med CrossFit?

Jeg studerte i Australia og ble introdusert for CrossFit i 2016. Forelsket meg i treningsformen ved første møte, spesielt teamfølelsen/community, variasjonen og utfordring/mestring. Etter mange år med lagidrett (håndball og fotball) ble vanlig treningssenter for kjedelig og individuelt, mens CrossFit var noe helt annet. Jeg ble etter hvert overtalt til å prøve en konkurranse og med mitt konkurranseinstinkt og stå-på-vilje har jeg ikke sett meg tilbake siden

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

25-30 timer ca. Trener 2 ganger daglig fem dager i uken, en dag med en treningsofte (recovery, sone 2, skadeforebyggende) og en dag helt hvile. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

1. Jeg er svært nøye på oppvarming og bruker ca 1t på det før første økt på morgenen i tillegg til at jeg gjør mye skadeforebyggende øvelser. 
2. Har tett samarbeid med fysioterapeutene på Apexklinikken for oppfølging og behandling. 
3. Er nøye med å sove og spise nok, som er svært viktig for å restituere optimalt. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Jeg samarbeider hovedsakelig med Nikolai Bjerkestrand og Kjetil Nord-VarhaugJeg går jevnlig til behandling hos Nikolai for behandling av muskulaturen og oppfølging av min tidligere kneskade. Hvis jeg kjenner noe i kroppen ikke er som det skal tar jeg kontakt med Apexklinikken snarest for å undersøke og eventuelt behandle småskader før de blir store. 

"Jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Jeg slet mye med en kneskade fra 2020-2022 og var gjennom en meniskoperasjon i 2021. Jeg gjennomførte all opptrening sammen med Nikolai og min coach Simen Aaslund og er sterkere enn noen gang før. Det har gått over all forventning og jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Treningsperioden fremover blir litt annerledes enn ellers, ettersom det er en del andre øvelser og økter som kan dukke opp i CrossFit Games sammenlignet med de andre stegene i CrossFit-sesongen og Functional Fitness. Vi skal fokusere på styrke i noen uker før deload og mer konkurransespesifikk trening og formtopping siste måneden før CrossFit Games.

 
Marian Johnsen

Når og hvorfor begynte du med CrossFit? 

Jeg begynte med CrossFit i 2016, jeg trente på et ganske lite treningssenter der kun noen få drev med CrossFit og ble dratt med på en lavterskel konkurranse den sommeren, og etter det var jeg solgt. 

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

Det varierer ut fra sesongen, men mellom 20-30 treningstimer. 2 økter per dag man-ons og fre-lør. Aktiv hvile torsdager og helt hvile søndag. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

Bruker mye tid på god oppvarming og skadeforebyggende trening. Samt restitusjonstiltak, sørger for å få nok mat og søvn. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Gjennom mitt samarbeid med Apexklinikken får jeg hjelp til alt fra skadeforebyggende behandling til akutt hjelp om det skulle oppstå skader. Jeg får behandling av Nikolai og Kjetil. 

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games.

"Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games

Vi ønsker Matilde og Marian lykke til i CrossFit Games i august! 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Økt satsing på kundeservice

Kundeservice - Apexklinikken

Økt satsing på kundeservice

Mange kjedeklinikker sentraliserer kundeservicefunksjonen. Apexklinikken går motsatt vei ved å satse mer på resepsjons – og kundeservicetilbudet på klinikken. Resepsjonsområdet er nytt, betjeningen har bakgrunn fra sykehusene og telefontidene ble utvidet 1.mai

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Kundeservice - Apexklinikken
Hyggelig førstekontakt med klinikken

Du har kanskje hørt ordene «Apexklinikken det er Guro» eller «Apexklinikken – du snakker med Tea»? Da er du en av de som har møtt noen av – det vi mener er – Norges beste resepsjonister på telefonen.
– Hei! Ja jeg husker deg, Terje – hvordan går det med deg nå?
– Ja, nå trenger jeg litt hjelp igjen, jeg er så glad for at dere finnes, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. De siste 6 månedene etter at jeg fikk injeksjon i kneet har vært de beste på veldig lenge, men nå har jeg behov for ei sprøyte til. 

Disse tilbakemeldingene får Guro Røste Kreppene og Tea Røste hver dag, og de trenger aldri å lure på om de har en meningsfull eller nødvendig jobb.

Koordinerende rolle

Guro begynte å jobbe som resepsjonsleder for 2 år siden, og det siste året har hun vært administrasjonssjef i tillegg. Det kommer mange spørsmål relatert til helse, og ikke bare spørsmål om å sette opp en time. Derfor kommer den lange erfaringen som sekretær fra både kundeservice, sykehus og privathelsetjenesten godt med.

Da Apexklinikken søkte etter ny resepsjonsleder var de bevisste på behovet for noe mer enn «bare en resepsjonist», og noen som kunne være der for pasientene. Med erfaringen fra sykehus, og i tillegg å være genuint interessert i helserelaterte problemstillinger, er pasientene sikret å bli møtt på både en hyggelig og trygg måte.

resepsjonen 450x600
Glede i nytt resepsjonsområde

Det er ingen tvil om at Tea Røste også møter pasientene på en god måte. Hun er snart ferdig utdannet psykolog, og veldig interessert i mennesker. Begge smiler og ler mens jeg prøver å få intervjuet dem bak skranken i det nyoppussede resepsjonsområdet til Apexklinikken. Det er ikke så lett å komme til, for her er det pasientene som har førsteprioritet, og telefonen ringer nesten kontinuerlig. I tillegg er det mange som skal betale for timene sine, sette opp nye timer, og Tea og Guro svarer på alt fra hvor toalettet er til hvor vondt det gjør å sette en kortisonsprøyte i skulderen.

-Du må nok regne med alt fra 2 til 5 dager med litt vondt, men så blir du nok fort mye bedre. Pass på at du ikke går langt på ski eller tar så mange pushups de neste 2 ukene nå da, forteller Guro til en pasient som lurer.

Det ikke Tea vet, vet Guro – og omvendt. Ikke bare utfyller de hverandre på en fantastisk måte, men de er også tremenninger, noe de fant ut av først da de begynte å jobbe sammen på Apexklinikken.

Troen på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. 
– Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. De som svarer i telefonen sitter både fysisk og psykisk tett på både behandlere og pasienter, og vi etterstreber at alle som kommer hit skal bli møtt av et hyggelig ansikt i resepsjonen. Her er det bare å spørre. Vi tror dette bidrar til at pasientene kan føle seg tryggere. For oss er det hverdag å behandle pasientene, men for veldig mange kan det å komme hit å få hjelp være noe de gjør sjelden og som de føler usikkerhet rundt.

De fleste henvendelser besvart i løpet av dagen

Guro forteller at de på enkelte dager kan ha opp mot 100 telefonsamtaler. De travleste dagene når mange behandlere er på jobb kan vi ha 70-80 pasienter innom. 

-Det er mange å holde styr på innimellom, smiler Tea, – men allikevel har vi både policy og ønsker om å se alle, si hei til alle og få alle til å føle seg velkomne.

-Vi vil også så godt det lar seg gjøre besvare alle mailer og telefoner innenfor samme virkedag, samtidig som vi skal ta imot betaling fra alle. Vi klarer det stort sett, forteller Guro. – Men når heisen stopper eller en pasient trenger å bli fulgt til taxien, kan det hende pasientene må ha litt tålmodighet med å få betalt.

Tilpasset og økt åpningstid

Det flinke resepsjonsteamet innførte nylig dobbel telefonlinje inn i de mest hektiske periodene, slik at det skal ta kortere tid for innringere å få svar på telefonen. For å øke tidsintervallet der det er mulig å få tak i dem, er nå også åpningstiden i resepsjonen utvidet, og samtidig telefontiden på morgenen. Nå er de tilgjengelige fra 08:30 når det er mest trøkk, og stenger heller telefonen en time tidligere fredager når det er svært få henvendelser.

-Vi har vært bevisste de siste månedene på at vi må ha åpningstider som passer pasientgruppen, her satser vi på god kundeservice! avslutter den stolte administrasjonssjefen.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud