Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Revolusjonerende brudd- og støtteskinne

Apexklinikken er en av de første klinikkene som har fått muligheten til å tilby Enovis (tidligere DJO) sin nye bruddskinne/ortose for håndledd, tommel og arm. Skinnen er enestående i verden og har blitt tatt i bruk på enkelte sykehus. Den tilpasses direkte til hver enkelt, er vanntett og kan enkelt tas av og justeres. Den kan både brukes som bruddavstivning og skinnstøtte.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
13.06.22

Exos - brudd- og støtteskinne

Foto: Enovis/DJO

Gir mulighet for å fortsette daglige aktiviteter

EXOS Upper Extremity Braces er en helt ny type skinne for håndledd, tommel og arm som har mange fordeler i forhold til tidligere skinner. I enkelte tilfeller kan den også erstatte gips, eller den kan brukes i kombinasjon med tradisjonelle avstøpninger og skinner. Denne skinnen bestilles via klinikken for de som den er aktuell for. Siden den er anatomisk tilpasset, mindre og mer behagelig å ha på kan man fortsette med daglige aktiviteter. Den kan også brukes innen idrett hvis det er en bevegelsesretning man ønsker å forhindre og funksjonen ellers tillater det. 

Tilpasses hver enkelt

Skinnen varmes i en varmluftsovn og dermed formes skinnen til hver enkelt. En fordel med disse i forhold til gips er at de kan formes om igjen hvis den skulle være ubehagelig, dårlig passform eller at anatomien endres underveis.

Exos brudd- og støtteskinne - Apexklinikken

Fysioterapeut Eivind Bjørgo demonstrerer hvordan skinnene enkelt varmes opp i spesialovnen

Enkel å ta av

Det kreves ingen støpesag for å fjerne avstiveren slik at den er enkel å ta av. Det blir da lettere å undersøke skade/brudd, muskelatrofi, sår eller snitt. I tillegg kan det settes i gang tidligere med rehabilitering.

Kan justeres underveis

Skinnen er fullstendig reformerbar, det vil si at den kan tas av og modifiseres hvis anatomien endrer seg underveis. Skinnen er også regulerbar og tar hensyn til innledende hevelse, risiko for kompartmentsyndrom, atrofi eller endringer i bløtvev.

Tåler vann

Fordi skinnen er vanntett kan pasienten fortsette med vanlige daglige aktiviteter som å dusje, barn kan forbli aktive, og idrettsutøvere kan fortsette med vannaktiviteter. Det gjør den også enkelt å holde skinnen og huden under skinnen ren.

Gjennomsiktig

Exos-skinnen er radiolucent slik at røntgenbilder kan tas uten fjerning av skinne. Derfor kan en klinisk vurdering av bruddtilheling kan også gjennomføres uten behov for regipsing.

Rimelig skinne og rask levering

Hvis behandleren mener du er aktuell for denne skinnen, er det veldig kort leveringstid. Når den er kommet til klinikken varmes den og settes på med en gang, der og da. Skinnene er veldig rimelige. Er du interessert i mer informasjon om denne skinnen? Sjekk nettsiden til Enovis  eller snakk med behandleren din på Apexklinikken.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Garnes og Johnsen kvalifisert til Crossfit Games

Matilde og Marion - CrossFit Games Apexklinikken

Garnes og Johnsen kvalifisert til CrossFit Games

I august skal våre samarbeidspartnere Matilde Garnes og Marian Johnsen konkurrere for å bli best i verden. De skal begge delta i CrossFit Games, som er et prestisjefylt og offisielt VM innenfor den raskt voksende idretten. Samarbeidet med Apexklinikken har vart siden 2019.

Del denne artikkelen
CrossFit - Garnes og Johnsen
Krevende prosess

Det har lenge vært et langsiktig mål for Matilde og Marian å kvalifisere seg til CrossFit Games. Nå har de endelig realisert drømmen. 

Det er kun 40 kvinner og menn i verden som kan kvalifisere seg til Games individuelt og kun 40 CrossFit-teams. Matilde er den eneste individuelle utøveren vi har fra Norge, mens Marian skal delta med 3 andre norske utøvere i lagkonkurransen. For å kunne delta i Games må man igjennom flere kvalifiseringer. Det er en svært krevende prosess å komme dit. Først må utøverne delta i CrossFit Open, som er en åpen og global konkurranse hvor over 300.000 personer deltar. Utøverne må filme seg selv og gjennomføre tre økter hvor de loggfører resultatet og sender inn til vurdering. Her må utøverne være innenfor de beste 10% i verden for å gå videre til en kvartfinale hvor kun 60 stk går til en semifinale. Fra semifinalen er det kun 10 utøvere fra Europa fra vært kjønn som kvalifiserer til Crossfit Games.

CrossFit – en av landets mest voksende idretter

Apexklinikken har lenge samarbeidet med tidligere 8x Games-deltaker og functional fitness-verdensmester Kristin Holte. Etter at Kristin bestemte seg for å trappe ned som utøver, har Apexklinikken inngått flere samarbeid med andre CrossFit utøvere, blant annet Andrea Solberg (12. plass i semifinale), Silje Tønnesen (deltar i semifinale i helgen) og Synne Krokstad som tidligere har deltatt i CrossFit Games for teams. Vi har stor tro på disse utøverne og ønsker å befeste vår posisjon i det norske CrossFit-miljøet. CrossFit er en av landets mest voksende idretter og treningsformer.  

Crosfitsamarbeid

Vi har tatt en prat med Matilde Garnes og Marian Johnsen om hvordan de begynte med CrossFit, hvor mye trening som legges ned og hvordan de samarbeider med oss på Apexklinikken.

 
Matilde Garnes

Når og hvorfor begynte du med CrossFit?

Jeg studerte i Australia og ble introdusert for CrossFit i 2016. Forelsket meg i treningsformen ved første møte, spesielt teamfølelsen/community, variasjonen og utfordring/mestring. Etter mange år med lagidrett (håndball og fotball) ble vanlig treningssenter for kjedelig og individuelt, mens CrossFit var noe helt annet. Jeg ble etter hvert overtalt til å prøve en konkurranse og med mitt konkurranseinstinkt og stå-på-vilje har jeg ikke sett meg tilbake siden

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

25-30 timer ca. Trener 2 ganger daglig fem dager i uken, en dag med en treningsofte (recovery, sone 2, skadeforebyggende) og en dag helt hvile. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

1. Jeg er svært nøye på oppvarming og bruker ca 1t på det før første økt på morgenen i tillegg til at jeg gjør mye skadeforebyggende øvelser. 
2. Har tett samarbeid med fysioterapeutene på Apexklinikken for oppfølging og behandling. 
3. Er nøye med å sove og spise nok, som er svært viktig for å restituere optimalt. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Jeg samarbeider hovedsakelig med Nikolai Bjerkestrand og Kjetil Nord-VarhaugJeg går jevnlig til behandling hos Nikolai for behandling av muskulaturen og oppfølging av min tidligere kneskade. Hvis jeg kjenner noe i kroppen ikke er som det skal tar jeg kontakt med Apexklinikken snarest for å undersøke og eventuelt behandle småskader før de blir store. 

"Jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Jeg slet mye med en kneskade fra 2020-2022 og var gjennom en meniskoperasjon i 2021. Jeg gjennomførte all opptrening sammen med Nikolai og min coach Simen Aaslund og er sterkere enn noen gang før. Det har gått over all forventning og jeg hadde aldri vært her i dag uten kunnskapen Apexklinikken og Nikolai har om både rehab-forløp og idretten jeg holder på med. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Treningsperioden fremover blir litt annerledes enn ellers, ettersom det er en del andre øvelser og økter som kan dukke opp i CrossFit Games sammenlignet med de andre stegene i CrossFit-sesongen og Functional Fitness. Vi skal fokusere på styrke i noen uker før deload og mer konkurransespesifikk trening og formtopping siste måneden før CrossFit Games.

 
Marian Johnsen

Når og hvorfor begynte du med CrossFit? 

Jeg begynte med CrossFit i 2016, jeg trente på et ganske lite treningssenter der kun noen få drev med CrossFit og ble dratt med på en lavterskel konkurranse den sommeren, og etter det var jeg solgt. 

Hvor mye tid brukes på trening i løpet av en uke?

Det varierer ut fra sesongen, men mellom 20-30 treningstimer. 2 økter per dag man-ons og fre-lør. Aktiv hvile torsdager og helt hvile søndag. 

Hvordan holder du kroppen skadefri?

Bruker mye tid på god oppvarming og skadeforebyggende trening. Samt restitusjonstiltak, sørger for å få nok mat og søvn. 

Hvordan samarbeider du med Apexklinikken og hvem du får hjelp av?

Gjennom mitt samarbeid med Apexklinikken får jeg hjelp til alt fra skadeforebyggende behandling til akutt hjelp om det skulle oppstå skader. Jeg får behandling av Nikolai og Kjetil. 

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games.

"Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område"

Hvilke tidligere plager eller skader har du fått hjelp til hos Apexklinikken og hvordan gikk det? 

Hos Apexklinikken har jeg fått blant annet PRP behandling i hofta, noe som ga bra effekt og gjorde at jeg kunne komme raskt tilbake til trening. Alle vondter blir undersøkt med ultralyd noe som gjør meg trygg på at vi behandler riktig område. 

Hvordan forbereder du deg til CrossFit Games?

Siden jeg konkurrer på lag så har vi mye teamtreninger for å sørge for at worm og BOB sitter, samt jobber vi individuelt med svakheter for å kunne gjøre det så godt som mulig. Det blir ekstra mye fokus på restitusjon, litt mindre jobb for å kunne maksimere prestasjon så mye som mulig de siste ukene før Games

Vi ønsker Matilde og Marian lykke til i CrossFit Games i august! 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hjernerystelse: Få i gang kroppen og hodet raskere

Hjernerystelse: Få i gang kroppen og hodet raskere

Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken har en litt annen tilnærming enn de rådene man ofte blir møtt med i helsevesenet i dag. Fysisk aktivitet er grunnsteinen i behandlingen. Testing og behandling er basert på nyeste forskning.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
30.05.22

Hjernerystelse - Apexklinikken
Hjernerystelsesteam

Det viktigste de to første døgnene er å utelukke røde flagg (tegn til alvorlig skade) og ta det med ro. Røde flagg kan være økende hodepine, anfall, økende forvirring, økende irritabilitet, uklar tale, svakhet i armer og ben eller uttalt dårlig koordinasjon (listen er ikke utfyllende). Opplever du noe av dette eller er i tvil: oppsøk akutt legehjelp/legevakt så raskt som mulig. Deretter kan hjernerystelsespasienter forsiktig begynne å venne seg til normal hverdag igjen. – Nyeste forskning viser at å ta det med ro mer enn to døgn, faktisk kan gjøre symptomene verre og forlenge forløpet. Dette har sammenheng med at kroppen venner seg av med normale sanseinntrykk, forteller Narve Bjørneseth og Lars Martin Fischer. Narve er fysioterapeut og Lars Martin fysioterapeut og osteopat, og de har spesialisert seg på svimmelhet og hjernerystelse og utgjør hjernerystelsesteamet på Apexklinikken.

Complete Concussion Management

Hjernerystelsesteamet på Apexklinikken var de første i Norge i nettverket Complete Concussion Management (CCMI). Tall fra forskning i Canada og CCMI indikerer at tidligere intervensjon i form av utelukking av alvorlig skade, kostholdsråd og kunnskapsformidling om forventet sykdomsforløp og håndtering av tilstanden, reduserer tiden det tar å bli frisk og risikoen for å utvikle langvarig hjernerystelsesymptomer (PPCS) betraktelig.

Alle hjernerystelser er individuelle

Narve sier at det er viktig å understreke at alle tilfeller av hjernerystelse er unike og krever individuell vurdering. – Symptomene varierer og de oppleves forskjellig. Her kommer også tidligere historie inn, symptomer som finnes før hjernerystelsen inntreffer og som kommer til syne i sterkere grad. Symptomer på hjernerystelse kan være svimmelhet, hodepine, kvalme, banking i hodet, konsentrasjonsvansker, lite energi, ømfintlig for lyder og lys, synsforstyrrelse, nedstemthet, angst, depresjon og hukommelsestap. Det er under 10% som får tap av bevissthet ved hjernerystelse Mange tror (helsepersonell inkludert) at bevissthetstap er påkrevd for at en hjernerystelse skal oppstå og denne misoppfatningen kan føre til at mange ikke tidlig nok fanger opp at de har hatt en hjernerystelse. Bevissthetstap gjør derimot diagnose sikrere.

 

Kunnskap gir trygghet

Når røde flagg er utelukket, er det første vi gjør når pasientene kommer til oss å informere om hva hjernerystelse er og hvordan de best kan håndtere sin skade, forteller Lars Martin. – Reisen blir lenger uten kart å forholde seg til. 

– Frykt og usikkerhet tapper mye energi og det er viktig at pasienten får en forståelse av plagene. I tillegg er det viktig å gi de trygghet på at hjernerystelse er en vanlig hodeskade og at symptomene går over relativt raskt i de aller fleste tilfellene. Ca. 30% vil ha plager etter en måned og hjernerystelsen blir definert som langvarig . Dette beskrives nå som Persistent Post Concussion Symphtoms (PPCS), men denne andelen ser vi som sagt reduseres ved å følge retningslinjene fra CCMI, forteller han.

Gjenoppretting av cellebalansen

– Vi tenker på hodeskader som de fleste andre skader i kroppen: Det er viktig å få i gang balansen i cellene, forteller Narve. – Hjernerystelse er også en betennelsestilstand som gjør at det blir en forbigående forstyrrelse av energibalansen i cellene. Derfor er det viktig å få i gang sirkulasjon i blodsystemet. Fysisk aktivitet gjort på en trygg og tilpasset måte, vil hjelpe å reversere ubalansen i cellene. Sånn vil kroppen kunne lege seg selv. Kunnskapen pasienten tilegner seg, danner grunnlaget for at dette kan utføres på en mest mulig effektiv måte.

 

Hjernen trenger å bli stimulert

Det er anbefalt å gi seg selv 48 timer med ro rett etter skaden, men deretter er det viktig å forsiktig begynne å stimulere hjernen. Rolige gåturerkan være et greit nivå å starte på. Annen stimuli som skjerm og lesing som mange får råd om å holde seg borte fra, anbefaler hjernerystelsesteamet å begynne forsiktig med. Eneste unntak her, er barn og ungdom, som er anbefalt å unngå skjerm første 48 timene. Hele tiden er det symptomene som styrer utviklingen. Her gjelder det å finne toleransevinduet, utfordre symptomene uten at de blir vesentlig verre. – Det er ikke farlig om symptomene kommer, men nivået skal ligge å vake rett under der de blir trigget, sier Lars Martin. – Hjernen trenger å bli stimulert, i en gradert tilbakeføring til tilstanden var før hjernerystelsen.

Fysisk aktivitet grunnsteinen i behandlingen

Selve grunnsteinen i behandlingen er fysisk aktivitet, og som neste steg i prosessen, gjennomfører hjernerystelsesteamet en kapasitetstest på tredemølle. – Kapasitetstest er en håndfast måte å jobbe på og vi vil gjerne gjennomføre denne så snart som mulig etter de første 7 dagene. Testen gir et innblikk i om hjernen er sensitiv for fysisk belastning og gir en konkret pulsgrense pasienten skal forholde seg til under trening. Dette gir utgangspunktet for aktivitetsstyring og planen om å øke belastningen gradert. Det er forskjellige protokoller for idrettsutøvere og vanlige folk, forteller Lars Martin. Men det viktige er at alle få en individuelt tilpasset plan. Alle forløp er unike.

Viktig med riktig ernæring

Viktige støttefunksjoner til fysisk aktivitet kan være manuell behandling, samtale/psykolog og ernæring. – Hjernerystelse er en akutt betennelsestilstand og bør behandles deretter, også når det gjelder ernæring, forteller Narve. – Vanlig sunt kosthold er viktig. I tillegg anbefaler vi Omega 3, grønne grønnsaker og å unngå raffinert sukker som gir næring til betennelsen. Betennelsesdempende medisiner vil ikke ha noen effekt på denne inflammasjonen og kan i verste fall forsinke prosessen.

Narve og Lars Martin startet høsten 2020 podkasten «Skallebank-Hjernerystelse». Der du kan finne korte og informative episoder om tematikker knyttet til hjernerystelse, og intervjuer med relevante gjester.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Problemer med legg, ankel eller fot

Problemer med legg, ankel eller fot

Langvarig plager i legg, ankel eller fot kan skyldes belastningsubalanse i forholdet mellom disse. Kunnskap om hvordan dette systemet fungerer kan bidra til å finne årsaken til selve problemet

Del denne artikkelen

Av idrettslege Hans Schipper

Systemet legg, ankel, fot - Apexklinikken
Systemet legg – ankel – fot

I den daglige praksisen min som idrettslege ser jeg mange pasienter som har langvarig problemer med legg, ankel eller fot. Ofte har de fått behandling av området de har vondt, uten at det har hjulpet. Derfor synes jeg det er en god ide å dykke litt dypere inn i legg- ankel- og fotsystemet. I denne artikkelen vil jeg ikke ta for meg spesifikke skader, men jeg vil forklare hvordan dette systemet fungerer. Kunnskap om dette kan gi nye måter å finne årsaken til selve problemet.

 

Spre belastningen

Dette systemet må håndtere mye energi som strømmer gjennom kroppen. Mens vi går, og spesielt mens vi løper eller hopper, kommer det mye kraft fra bakken når vi presser føttene ned i underlaget (bakkens reaksjonskraft). Denne kraften bør styres på en funksjonell og sikker måte. For å oppnå dette har kroppen utviklet en veldig genial strategi. Den viktigste delen av denne strategien er mantraet: Spre belastningen! Når kraften er spredt over en større flate, må hver kroppsdel bare håndtere en begrenset mengde av den. Det reduserer sjansen for skade. 

Hvorfor er strukturen overbelastet?

Enkelt sagt kan du dele systemet inn i tre deler:
1. Leggen inneholder alle musklene som styrer ankelen og foten
2. Ankelen er “hengslet” i systemet som gjør bevegelsen mulig
3. Foten er den stabiliserende delen av systemet

Dette betyr at når man har vondt i leggen, bør man alltid tenke på funksjonaliteten til ankelen og foten. Hver muskel eller kombinasjon av muskler i dette systemet har en spesifikk funksjon i bevegelse og/eller stabilisering. Når det er en skade i en bestemt del av dette systemet bør du stille spørsmålet: Hvorfor er denne strukturen (for eksempel plantar fascia eller akkilessenen) overbelastet? I mange tilfeller vil svaret være at det er en ‘feil’ et sted i systemet. Strukturen får ikke sendt kraften videre, og derfor må den takle mye mer kraft enn den er beregnet for.

Reaktiv løping

Den høyeste belastningen påføres systemet når vi legger kroppsvekten på foten. I dette øyeblikket må kroppen være i stand til å spre belastningen gjennom systemet. Den gjør dette på følgende måte:
1. Hælbenet er plassert på utsiden av foten, noe som gjør systemet «ustabilt». Så når kroppsvekten legges på foten, faller hælbenet innover. Dette kalles pronasjon og det essensielle første trinnet i å håndtere belastningen.
2. Hælbenet er plassert tett mellom de distale delene av tibia og fibula (ankelgaffelen). På grunn av det må ankelen også bevege seg når hælbenet går i pronasjon. Den eneste muligheten den har er innoverrotasjon (endorotasjon).
3. Når kraften beveger seg oppover i den kinetiske kjeden, fortsetter kneet denne rotasjonsbevegelsen opp til hoftene. Derfra beveger rotasjonen seg opp i ryggraden.

Nå er hele bakkereaksjonskraften spredt over en stor flate og med det spennes en slags fjær. Når etter-avspark-fasen begynner, frigjør fjæren den lagrede kraften og kroppen får frienergi når foten letter fra bakken. I løping kalles dette reaktiv løping.

Finne delen av systemet som ikke gjør jobben ordentlig

Hele prosessen styres av mange strukturer og mye kan gå galt. Dette er grunnen til at du bør tenke på krafthåndtering i hele leggen når en struktur begynner å gjøre vondt. Ikke fokuser for mye på den delen som gjør vondt, det er bare den overbelastede strukturen. Målet er å finne årsaken, hvilken del av systemet som ikke gjør jobben sin ordentlig. Når du finner og korrigerer det, vil smerten forsvinne fordi strukturen ikke er overbelastet lenger.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Økt satsing på kundeservice

Kundeservice - Apexklinikken

Økt satsing på kundeservice

Mange kjedeklinikker sentraliserer kundeservicefunksjonen. Apexklinikken går motsatt vei ved å satse mer på resepsjons – og kundeservicetilbudet på klinikken. Resepsjonsområdet er nytt, betjeningen har bakgrunn fra sykehusene og telefontidene ble utvidet 1.mai

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Kundeservice - Apexklinikken
Hyggelig førstekontakt med klinikken

Du har kanskje hørt ordene «Apexklinikken det er Guro» eller «Apexklinikken – du snakker med Tea»? Da er du en av de som har møtt noen av – det vi mener er – Norges beste resepsjonister på telefonen.
– Hei! Ja jeg husker deg, Terje – hvordan går det med deg nå?
– Ja, nå trenger jeg litt hjelp igjen, jeg er så glad for at dere finnes, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. De siste 6 månedene etter at jeg fikk injeksjon i kneet har vært de beste på veldig lenge, men nå har jeg behov for ei sprøyte til. 

Disse tilbakemeldingene får Guro Røste Kreppene og Tea Røste hver dag, og de trenger aldri å lure på om de har en meningsfull eller nødvendig jobb.

Koordinerende rolle

Guro begynte å jobbe som resepsjonsleder for 2 år siden, og det siste året har hun vært administrasjonssjef i tillegg. Det kommer mange spørsmål relatert til helse, og ikke bare spørsmål om å sette opp en time. Derfor kommer den lange erfaringen som sekretær fra både kundeservice, sykehus og privathelsetjenesten godt med.

Da Apexklinikken søkte etter ny resepsjonsleder var de bevisste på behovet for noe mer enn «bare en resepsjonist», og noen som kunne være der for pasientene. Med erfaringen fra sykehus, og i tillegg å være genuint interessert i helserelaterte problemstillinger, er pasientene sikret å bli møtt på både en hyggelig og trygg måte.

resepsjonen 450x600
Glede i nytt resepsjonsområde

Det er ingen tvil om at Tea Røste også møter pasientene på en god måte. Hun er snart ferdig utdannet psykolog, og veldig interessert i mennesker. Begge smiler og ler mens jeg prøver å få intervjuet dem bak skranken i det nyoppussede resepsjonsområdet til Apexklinikken. Det er ikke så lett å komme til, for her er det pasientene som har førsteprioritet, og telefonen ringer nesten kontinuerlig. I tillegg er det mange som skal betale for timene sine, sette opp nye timer, og Tea og Guro svarer på alt fra hvor toalettet er til hvor vondt det gjør å sette en kortisonsprøyte i skulderen.

-Du må nok regne med alt fra 2 til 5 dager med litt vondt, men så blir du nok fort mye bedre. Pass på at du ikke går langt på ski eller tar så mange pushups de neste 2 ukene nå da, forteller Guro til en pasient som lurer.

Det ikke Tea vet, vet Guro – og omvendt. Ikke bare utfyller de hverandre på en fantastisk måte, men de er også tremenninger, noe de fant ut av først da de begynte å jobbe sammen på Apexklinikken.

Troen på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. 
– Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. De som svarer i telefonen sitter både fysisk og psykisk tett på både behandlere og pasienter, og vi etterstreber at alle som kommer hit skal bli møtt av et hyggelig ansikt i resepsjonen. Her er det bare å spørre. Vi tror dette bidrar til at pasientene kan føle seg tryggere. For oss er det hverdag å behandle pasientene, men for veldig mange kan det å komme hit å få hjelp være noe de gjør sjelden og som de føler usikkerhet rundt.

De fleste henvendelser besvart i løpet av dagen

Guro forteller at de på enkelte dager kan ha opp mot 100 telefonsamtaler. De travleste dagene når mange behandlere er på jobb kan vi ha 70-80 pasienter innom. 

-Det er mange å holde styr på innimellom, smiler Tea, – men allikevel har vi både policy og ønsker om å se alle, si hei til alle og få alle til å føle seg velkomne.

-Vi vil også så godt det lar seg gjøre besvare alle mailer og telefoner innenfor samme virkedag, samtidig som vi skal ta imot betaling fra alle. Vi klarer det stort sett, forteller Guro. – Men når heisen stopper eller en pasient trenger å bli fulgt til taxien, kan det hende pasientene må ha litt tålmodighet med å få betalt.

Tilpasset og økt åpningstid

Det flinke resepsjonsteamet innførte nylig dobbel telefonlinje inn i de mest hektiske periodene, slik at det skal ta kortere tid for innringere å få svar på telefonen. For å øke tidsintervallet der det er mulig å få tak i dem, er nå også åpningstiden i resepsjonen utvidet, og samtidig telefontiden på morgenen. Nå er de tilgjengelige fra 08:30 når det er mest trøkk, og stenger heller telefonen en time tidligere fredager når det er svært få henvendelser.

-Vi har vært bevisste de siste månedene på at vi må ha åpningstider som passer pasientgruppen, her satser vi på god kundeservice! avslutter den stolte administrasjonssjefen.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Kiropraktor Natland: Liker å møte mennesker

Kiropraktor Cathrine Natland

Liker å møte mennesker

En kiropraktor er en primærkontakt med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Kiropraktor Cathrine Natland er glad i den koordinerende rollen hvor hun kan møte pasientene på en helhetlig måte. Hun er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine og vil hjelpe dem å bli bevisst på hvorfor plagene kommer.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.04.22

Kiropraktor Cathrine Natland
Tar seg god tid til å lytte

-Da kommer det et lite dytt her, sier Cathrine.
Først har vi snakket lenge sammen. Kiropraktor Cathrine Natland tar seg god tid til å lytte og høre på min historie. Hun er nysgjerrig og spør. Det er lite som minner om min første kiropraktoropplevelse for 30 år siden hvor jeg satt med ryggen til og kiropraktoren kom inn, ‘knakk’ og gikk videre til neste. Vi satt på rad og rekke bak et forheng.

Bevisstgjøre hvor plagene kommer fra

– Jeg er nysgjerrig på hvordan folk lever livene sine, sier Cathrine. – En stor del av jobben er å prøve å bevisstgjøre dem på hvorfor plagene kommer. 
Hun mener at det er anamnesen/sykehistorien som oftest er viktigst, det er her bildet dannes av årsakssammenhengen. Den kroppslige undersøkelsen bekrefter eller avkrefter.

Kropp, helse og mennesker

Som ung hadde hun mye plager med hodepine og migrene og fikk god hjelp av kiropraktor Ståle Hauge i Sandefjord. Sånn ble interessen for kiropraktikk født. Samtidig drev hun aktivt med hurtigløpskøyter. – Det måtte bli noe med helse og mennesker, smiler Cathrine. 

Kiropraktorutdannelse i England

Ennå er det ikke utdannelse i kiropraktikk i Norge så Cathrine måtte til utlandet da valget falt på å bli kiropraktor. Hun var ikke så høy i hatten da hun sto på Gardermoen som 19-åring uten så mye erfaring i å snakke engelsk, på vei til Bournemouth i England og 5 studieår foran seg. Men det gikk bra, og etter at hun var ferdig med turnus på Klinikk for alle, tok hun på toppen Master i ultralyd for muskel og skjelett på samme universitet.

Liker å tenke helhetlig

En kiropraktor er en overordnet koordinator, en primærkontakt, med henvisning- og sykemeldingsrett. – Det er den koordinerende rollen som jeg trives best med, sier Cathrine. – Plagene er ofte sammensatte og jeg liker å tenke helhetlig når jeg møter pasienten. Dette innebærer tett samarbeid både med fastlege, spesialisthelsetjenesten og andre profesjoner. 

Finne triggerne

På klinikken jobber hun mest med rygg, nakke, hode og bekkenplager. De fleste plagene hun ser kan være relatert til spenninger og hun bruker manuelle teknikker i behandlingen. – Av og til kan spenninger i muskulaturen også bidra til at komplekse tilstander som for eksempel øresus/tinnitus forverres. Noen ganger er den viktigste jobben bare monitorering, sørge for at ikke tilstanden utvikler seg eller blir verre, sier Cathrine.

Prolaps

Når det gjelder mistanke om prolaps blir den fysiske undersøkelsen noe mer omfattende og inkluderer både ortopediske og nevrologiske tester. Noen ganger er det nødvendig med bildediagnostikk, men ikke alltid. – De fleste prolapser blir gradvis spontant bedre, men behandling kan i noen tilfeller lindre smertene og gjøre at pasienten håndterer situasjonen bedre, forteller Cathrine. – Det er viktig å sjekke nevrologien og avdekke eventuelle krafttap.

Hode/kjeve

Cathrine ser mange med hode- og kjeveproblematikk. – Hvis det er klikking/«hopping» i kjeven kan det være behov for henvisning til kjeveortoped, her samarbeider vi med Oslo Tannlegesenter i Vika, forteller hun.

Svangerskapsrelaterte plager

Kiropraktoren er også en del av Kvinnehelseteamet på klinikken og jobber med svangerskapsrelaterte plager. – Hormonelle endringer som skjer i svangerskapet kan påvirke muskel og skjelettsystemet, som for eksempel bekkenrelaterte plager. Her er ofte rådgivning og belastningsstyring vel så viktig som behandling. Det kan ofte være viktig å se på endringer i arbeidsmengde og type aktiviteter den gravide gjør. 

Sammensveiset gjeng på tvers av profesjoner

Nå har Cathrine jobbet på Apexklinikken i 2 år og stortrives med det. – Jeg ville jobbe et sted hvor det var stort fokus på faglig utvikling og høyt under taket. Det har jeg funnet her, sier hun. – Her er det en god gjeng med forskjellig faglig bakgrunn og mye kompetanse, noe jeg trives veldig godt med og som jeg føler ivaretar pasientene våres på best mulig måte.

Kjøre traktor eller være kiropraktor

Den populære kiropraktoren bor på Lørenskog sammen med Kristian, og de har blitt et godt team for de aktive barna Anna og Alfred på 7 og 4. – Det er mye høyt og lavt, bokstavelig talt, de henger i taklampa, sier Cathrine med et smil om munnen. – Vi har fått trygge og uredde barn som elsker å oppdage livet og spør konstant om alt mellom himmel og jord. Det kan være ganske krevende, men vi prøver å støtte oppunder den nysgjerrige siden av det. Lenge trodde Alfred at jeg kjørte traktor, noe han synes var veldig kult. Nå har han skjønt at jeg ‘bare’ er kiropraktor, noe som var mer skuffende, ler Cathrine.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Muskel og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til dårlig helse

Folkehelserapporten fra FHI slår fast at muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er en viktig årsak til dårlig helse og nedsatt livskvalitet. De vanligste muskel- og skjelettlidelsene er ryggsmerter, nakkesmerter og artrose. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Del denne artikkelen

Av Guro Røste Kreppene og Kari Dahl Gullikstad
Verdens helsedag, 07.04.22

Folkehelserapporten
Muskel og skjeletthelse i Norge

I følge FHI-rapporten er muskel- og skjelettskader, -sykdommer og -plager blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet. Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en rekke ulike tilstander som har det til felles at de i stor grad er forbundet med smerte, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Den vanligste muskel- og skjelettplagen er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest. Nakke og artrose er også blant de vanligste plagene.

FHI helsedag
Sykdommer og plager knyttet til rygg og nakke

Smerte i rygg og nakke er svært vanlig. Faktisk vil de fleste av oss, anslått mellom 60 og 80 prosent, være plaget av rygg- eller nakkesmerter i løpet av livet. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget av ryggsmerter i løpet av den siste måneden, mens til enhver tid vil omkring én av fem være plaget. Rygg- og nakkesmerter kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet.

Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2021).

Sammensatte årsaker

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte. I følge FHI-rapporten er overvekt og fedme assosiert med korsryggsmerter, og røyking assosiert med korsryggsrelaterte beinsmerter. Mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og bøying av nakke/rygg på jobb øker risikoen for sykefravær.

Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) tyder på at opplevelse av stressende arbeidsliv øker risikoen for utvikling av nakke- og skuldersmerter, særlig hos menn.

Tiltak som øker fysisk aktivitet, med og uten spesifikk opplæring om å beskytte korsryggen, har vist seg å være effektive for å forebygge korsryggsmerter. I tillegg er det studier som tyder på at ungdom som er moderat fysisk aktive eller driver med utholdenhetsidrett, har mindre nakke- og korsryggsmerter enn andre ungdommer.

Det er mye som tyder på at barn som har muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å ha slike plager også som voksne. Forebyggingsarbeidet bør derfor begynne i ung alder, i følge rapporten.

Artrose

Artrose kan ramme ledd i hele kroppen, men kne-, hofte- og håndartrose er hyppigst og opptrer hos om lag 13 prosent av befolkningen. Artrose er hyppigst hos de over 50 år, og det er flere kvinner enn menn som rammes. Artrose er en leddsykdom som påvirker hele leddet, ikke bare brusken, og medfører betydelige smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. I en studie over forekomst av kroniske muskel- og skjelettlidelser i Norge, var artrose den hyppigste lidelsen blant kvinner (11,2 prosent) og nest hyppigst (5,5 prosent, etter smerter i nakke og rygg) hos menn.

Artrose er en av de vanligste årsakene til smerter, funksjonsnedsettelse og uførhet hos eldre, men en rapport fra Osteoarthritis Research Society International påstår at over 40 prosent av de som rammes er i fulltids- eller deltidsarbeid (Osteoarthritis Research Society International, 2016). Etter ryggplager er artrose den diagnosegruppen av muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager som koster samfunnet mest.  

Alder, overvekt og inaktivitet

De største risikofaktorene for artrose er alder, overvekt, inaktivitet (som fører til redusert lårmuskelstyrke som er knyttet til kneartrose), og tidligere store leddskader. Personer med tidligere kneskader har en 4 til 6 ganger høyere risiko for å utvikle kneartrose over tid enn andre, og i yngre alder. Forebygging av skader samt kunnskapsbaserte tiltak for å bedre funksjon etter skader er vesentlige tiltak for å forebygge denne typen artrose.

Førstelinjebehandling for kne- og hofteartrose er fysisk aktivitet og veiledet trening, samt eventuell vektreduksjon.  

Store kostnader for samfunnet

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager koster det norske samfunnet mer enn 255 milliarder hvert år. Det er beregnet å være den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Det er ikke alvorligheten ved muskel- og skjelettlidelser som skaper det store helsetapet, men utbredelsen og kostnadene for samfunnet.  

I Norge er muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av sykefraværstilfellene (NAV, 2017a). Nest etter psykiske lidelser er sykdomsgruppen den vanligste årsaken til uførhet (NAV, 2017b).

Videre har det vært en formidabel økning i de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til muskel- og skjelettlidelser, fra 70 milliarder i 2009 og estimert til 255 milliarder i 2016.

Folkehelserapporten

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ishockeyspesialisten

Eivind Bjørgo - Apexklinikken

Ishockeyspesialisten

Har du hockeyrelaterte plager? Hockey har vært en viktig del av hele livet til fysioterapeut Eivind Bjørgo - han kan det meste om hockeyskader. Eivind er også med i behandlernettverket til Idrettens Helsesenter.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
Foto: Rasmus Brøgger
25.03.22

Eivind Bjorgo - Apexklinikken
Spilte hockey som ett-åring

Faren til Eivind får hockeydilla på begynnelse av 90-tallet. I 1994 blir OL arrangert på Lillehammer, og Lillehammer vinner NM i ishockey. Eivind er bare ett år, men faren spiller hockey med han på kjøkkenet. Ikke mange årene etter er han med på Hockeyskolen til klubben, et aktivitetstilbud før det blir mulig å delta på de aldersbestemte lagene. – Fattern spilte med meg på kjøkkenet så fort jeg lærte meg å gå omtrent, og han var tidlig i gang med å lage en isflate i hagen. Så ishockey har vært en viktig del av hele mitt liv, smiler fysioterapeut Eivind Bjørgo.

Skade førte til fysioterapistudiet

Som 11-åring fikk Eivind en korsbåndskade i kneet. 6 år senere ble han skadet igjen, men denne gangen var ikke skaden forenelig med videre satsing. – Det var en tøff beskjed å få, sier han. – Vi hadde et høyt nivå på juniorlaget med flere palleplasseringer i NM. Bare et par uker etter at jeg skadet meg ble laget mitt Norgesmestre for junior den sesongen. Det var surt å ikke kunne delta på isen. Men jeg aksepterte beskjeden og har funnet andre roller inn i hockeyen. 

Tidlig ble han interessert i skader og rehabilitering, og etter 2 friår med mye reising rundt i verden flyttet han og kjæresten til London og tok fysioterapiutdannelsen der. 

Hockeytrener og helseansvarlig

Tilbake i Norge ble Eivind fysisk trener ved Ishockeylinja til NTG Lillehammer. I tillegg har han vært med i det medisinske støtteapparatet til A-laget til Lillehammer siden 2018 og er nå ansvarlig for alle bortekampene deres i Oslo og omegn. I dag er han også helseansvarlig på kjelkelandslaget (paraidrettens ishockey) og er med på deres samlinger og turneringer. – Det er ganske hektisk til tider, smiler fysioterapeuten.

Raskt etablert på Apexklinikken

Eivind begynte å jobbe på Apexklinikken for 1,5 år siden, men er allerede en godt etablert fysioterapeut. – Jeg hadde lagt merke til klinikken via Vondt- podcasten ( til fysioterapeut Stian Christophersen på klinikken, red anm) og hørt rykter om at Apexklinikken var en god klinikk, så målet var å jobbe her da jeg var ferdig med turnusen, sier han. Nå har Eivind tatt de fleste ultralydkursene og jobber fullt på klinikken. Mye med hockeyrelaterterte skader.

Behandlernettverket til Idrettens helsesenter

De fleste idretter som har lisens har forsikring og samarbeid med Idrettens Helsesenter (IHS). Eivind er med i Idrettens Skadetelefons behandlernettverk og får mange pasienter fra ishockeymiljøet. – Det er klart at det er en fordel for pasientene at jeg både har drevet aktivt med hockey og jobbet som trener og behandler i medisinske team i hockeylag i flere år, sier han, litt beskjedent. 

Hjernerystelse

– Det er mange akutte skader som er typiske for hockey, forteller Eivind. – En av de mest typiske er kanskje hodeskader/hjernerystelse på grunn av små flater, høy hastighet og taklinger som en naturlig del av spillet. Her på klinikken har vi et veldig dyktig spesialistteam for hjernerystelser som jeg samarbeider tett med. 

Eivind har også planer om å videreutdanne seg og bli en del av dette teamet.

Akutte og belastningsrelaterte skader

Eivind forteller at andre typiske plager i hockey er skulder- og kneskader. – Jeg ser mye AC-leddskader i skulderen og MCL-skader i kneet. Ankelskader skjer også, men skaden (nedre syndesmose-skade/High ankle sprain) sitter da oftest litt høyere opp sammenlignet med den velkjente overtråkksskaden på grunn av stivheten og beskyttelsen fra skøytene. I tillegg er kontusjonskader med lårhøner og skuddskader en naturlig del som man ofte ser, men sjelden i klinikken. Han ser også mye belastningskader i hofte, lyske og rygg.  – Ofte ser jeg at mange tar tak i plagene først etter en god stund, gjerne i det øyeblikket de ikke klarer å trene som normalt lenger. Det er viktig at vi får satt inn korrigerende tiltak så fort som mulig, jo før jo bedre!

Spiller hockey for moro skyld

Selv om Eivind som 17-åring fikk beskjed om at han ikke kunne satse videre på hockey, har han ikke klart å legge hockeyskøytene helt på hylla. – Jeg er for glad i hockey til det, smiler Eivind. Og forteller at han i dag spiller hockey for moro skyld, på hobbynivå. Så når han har tid, spiller han på et kompislag i Lillehammer og i 5. divisjon i Oslo. Og så må han jo ha litt tid til kjæresten også, Vilde som han traff på videregående. De bor nå på Løren, ikke langt fra Apexklinikken.

 

 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

De viktige føttene

De viktige føttene

Fotsmerter er veldig vanlig og oftest ufarlig. Bare på undersiden av hælen skiller vi mellom åtte tilstander som kan kreve ulik tilnærming. Som tidligere sprinter vet fysioterapeut Håkon Morken hvor viktige føttene er, der selv en bagatellmessig plage kan ha et stort inngripen i livet ditt.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad
Ide og foto: Guro Røste Kreppene
10.03.22

Føtter Håkon Morken
En av Norges beste sprintere

Håkon Morken var i mange år en av Norges beste sprintere og har blant annet deltakelse i EM å vise til. Håkon forteller at han alltid var glad i å løpe, og oppdaget i tidlig barnealder at han løp raskere enn både klassekameratene og de på kullet over. – På Fåvang der jeg vokste opp var det ikke så mange tilbud, de fleste spilte fotball, noe jeg også gjorde. Og lenge var det fotballspiller jeg skulle bli, før jeg fikk prøve meg på en friidrettstrening da jeg var 14 år.

Fem mil til trening

Det var en artikkel i lokalavisa GD om Lillehammers sprintgruppe som hadde vært på treningsleir på kanariøyene som ble starten på sprintsatsningen. – Faren min viste meg artikkelen og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som sprinter. Om han ble fristet av treningsleir i varmen sjøl vet jeg ikke, men det var iallfall den korte veien inn til sprintkarrieren, sier Håkon og ler. Og legger til at det egentlig ikke var så kort vei inn, men fem mil med veiarbeid til og fra trening flere ganger i uka frem til han begynte på videregående og flyttet til Lillehammer.

Egeninteresse i føtter

– Da jeg skulle begynne å studere stod det mellom idrettslærer og fysioterapi, forteller Håkon. – Etter ett år på Idrettshøgskolen valgte jeg fysioterapi. Fysioterapeut er et kult yrke og jeg hadde lyst til å jobbe med kombinasjonen kropp og trening. På Apexklinikken jobber Håkon med mange slags typer plager, men det har blitt mye føtter. Interessen for føtter kom fra egeninteresse, da han selv stort sett bare har hatt plager fra hoftene og ned. Mye av dette skyldes den aktive idrettskarrien som sprinter. – Jeg har god erfaring i belastningsskader, ler han – Jeg har både hatt smerter i akilles, plantar fascitt og nervesmerter i en tå, og selv om jeg var fullt levedyktig gjennom disse ulike periodene kunne jeg både være irritert og føle på en liten motløshet til tider. Kanskje dette gjør at jeg bedre forstår hva pasienten går gjennom, spør han optimistisk.

Hvem får plager med føttene?

– Når det kommer til smerter på undersiden av hælen for eksempel, i forhold til hvem som får plagene, skiller man i litteraturen typisk mellom den aktive idrettsutøveren og den eldre inaktive, forteller Håkon. – Jeg opplever imidlertid at mennesker i alle aldre får dette, og det er studier som antyder at omlag 10 % vil utvikle smerter på undersiden av hælen en gang i løpet av livet! Her kan vi sikkert legge til en populasjon i befolkningen som sjeldnere oppsøker helsehjelp men som biter tenna sammen i god tro på at det går over – noe det heldigvis ofte gjør helt naturlig og spontant! – så det kan nok hende tallene lyver litt, sier Håkon med et smil.

Hælsmerte er ikke bare hælsmerte

Håkon har god kunnskap om forskjellige hælplager. – Bare på undersiden av hælen finnes det minst åtte forskjellige diagnoser, og legger vi til tilstandene man kan få på baksiden av hælen kan vi sikkert multiplisere tallet med to, forteller han – Plantar fascitt er den absolutt vanligste tilstanden og den jeg ser mest av her på klinikken, men hælsmerter kan også komme av ulike betennelser i sener, seneskjeder og slimposer, av tretthetsbrudd, nerveirritasjoner, eller hos unge aktive irriterte vekstsoner.

Forfotsmerter

Foten består ikke kun av en hæl heldigvis, men det betyr dessverre at det er flere strukturer som også kan gi smerte, forklarer Håkon. – Selv var jeg i en periode plaget med en tå det strålte ut i hver gang jeg bremset etter et stigningsløp, og på enkelte økter var vi oppe i 30-40 drag, så jeg ble godt kjent med den tåa kan du si. Har du smerter i forfoten kan det være på grunn av en komprimert nerve, artrose i stortåledd, stressreaksjon eller tretthetsbrudd av knokler i foten, eller smerten kan komme fra ryggen eller av bakenforliggende sykdom som diabetes eller revmatisk lidelse.

Ultralyd - godt diagnoseverktøy på foten

Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne gi rett behandling. – Sykehistorien er helt sentral for å kunne sette riktig diagnose, og her bruker jeg god tid på å kartlegge hva som har skjedd i forkant av plagen. Så foretar jeg en klinisk undersøkelse og alt det består av, for å sikrere pinpointe hva som skjer i foten og hvilke strukturer som er involverte, forteller Håkon. – Ultralyd er et godt diagnoseverktøy for foten, da de aller fleste strukturene i foten er overflatiske og lett tilgjengelige. I de tilfellene hvor vi ennå er litt usikre, eller eksempelvis mistenker et tretthetsbrudd, kan vi henvise videre til MR.

Informasjon viktig del av behandlingen

– Det er kjedelig å ikke vite hva som forårsaker smerten din og hvordan du skal håndtere den, sier Håkon. – Det blir litt som å sette seg i bilen og få beskjed om å kjøre til et sted du ikke vet veien til eller hvor lang tid det tar å komme seg dit. Å forstå årsaken og tilstanden gir trygghet, og setter gjerne premisset for behandlingen også. Derfor er god informasjon en vesentlig del av behandlingen, og utover dette består behandlingen ofte av en form for opptrening eller belastningsstyring. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere med en injeksjon, en innleggssåle til midlertidig eller langvarig bruk, få riktig veiledning i valg av sko, eller trykkbølgebehandling.

Ny hverdag med mindre fotplager

I dag er hverdagen litt annerledes for Håkon. Han la piggskoene på hylla for tre år siden, og for fem måneder siden fikk han og samboeren Kari barn. – Jeg har ikke så mye fotplager lenger, smiler Håkon, men etter noen byssestunder med lille Marie den siste tiden kan jeg merke at en tidligere hælvondte ligger og vaker – som egentlig illustrerer poenget mitt om at man ikke må være superaktiv og heller ikke inaktiv for å få vondt i foten. Noen smerteerfaringer rikere er egentlig bare gode nyheter for pasientene mine, avslutter Håkon og smiler.

Andre fotdiagnoser: Plantar fibromatose, Hælputeirritasjon, Tibialis posterior-relatert smerte, Tarsal tunnel syndrom, Baxters entrapment, Mortons nevrom/metatarsalgi, Artrose, Podagra/urinsyregikt, Hallux valgus, Distal plantar fascitt

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Idrettslege Hans Schipper

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Over 1 million har hatt covid-19 i Norge og antallet stiger kraftig hver dag. Hva med livet etterpå? Et stort antall har senvirkninger med milde symptomer, men det rapporteres også om lang-covid/ postvirale utmattelsessymptomer. Hvordan trene seg opp etter korona? Hans Schipper er idrettslege på Apexklinikken og er opptatt av å tenke helhet når han treffer pasientene.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.02.2022

Idrettslege Hans Schipper
Korona påvirker utholdenhet og styrke

– Covid-19 kan påvirke både utholdenhet og muskelstyrke, sier idrettslege Hans Schipper. – Det er grunn til å ta hensyn til dette når man opptar treningen igjen etter å ha hatt korona.  Dette er helt i tråd med hva Helsedirektoratet også anbefaler. Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet uttaler seg til NRK at det er lurt å trene seg forsiktig opp og gi tid mellom øvelsene og øktene slik at man kjenner hvordan kroppen reagerer, og gir den tid til å hente seg inn.

Olympiatoppens nye retningslinjer

Internasjonale kardiologi- og idrettsmedisinske foreninger begynner å få en del kunnskap om opptrening etter covid, og Olympiatoppen har også kommet med retningslinjer.  – Olympiatoppens nye retningslinjer er utviklet på grunnlag av dagens kunnskap om Covid-19 og andre luftveisinfeksjoner i samråd med en internasjonal ekspertgruppe sammensatt av IOC, som i løpet av våren vil offentliggjøre en omfattende rapport. Tre av Olympiatoppens leger deltar i dette arbeidet. Det nye med Olympiatoppens retningslinjene er at de ikke skiller mellom Covid 19 og infeksjoner som skyldes andre virus eller bakterier, forteller Hans.

Symptomfri før treningstest

– Retningslinjene fra Olympiatoppen er at utøvere ikke bør trene så lenge de har symptomer som feber/feberfølelse, verker i kroppen, føler seg mer sliten enn vanlig, svetter i hvile, har frysninger, er svimmel, har vondt i brystet, er tett i brystet, hoster opp slim, hoster så du ikke får sove. I tillegg bør det beregnes alltid minst én feber- og symptomfri dag først. Etter det bør det gjøres en treningstest, forteller Hans. – Utøvere uten symptomer (kun positiv test på Covid-19) og utøvere med kun lokale symptomer kan gjøre en treningstest så snart de føler seg klare. 

Lytt til kroppen

Hans sier at folk som regel er veldig lite bevisst på sin egen kropp og har lett for å presse seg mer enn det som er bra for kroppen. – Vi lever i et hektisk samfunn og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Etter en virussykdom tåler ikke kroppen like mye som før og det er viktig å gå forsiktig frem og lytte til kroppens signaler. Veldig mange tenker at alt er som før og at det bare er å kjøre på som tidligere. 

Viktig å tenke helhet

– Min erfaring er at det også er lite kunnskap om hvordan musklene i kroppen henger sammen. Mye av min jobb er å drive opplæring. Det gjelder både smerter og trening – på alle nivåer. Kronisk smerte er for eksempel bevis på at kroppen gjør noe den ikke liker! Hans ser på helheten, mennesket bak smertene. På den måten finner han ofte selve årsaken til problemet.

CPET - avansert hjerte/lunge test

Hans bruker god tid på undersøkelsen og testingen. Han benytter forskjellige teknikker og øvelser bla myofascial (bindevevet) release behandling i kombinasjon med treningsterapi. I tillegg til manuelle undersøkelser har han god og lang erfaring med å bruke CPET – Cardio Pulmonary Exercise Testing. Dette er en avansert hjerte/lunge test som kartlegger fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet. Både lungefunksjon, blodtrykkrespons, EKG, O2-/CO2-innhold i blodet og den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak) blir målt. Per i dag har vi ikke CPET på klinikken, men Hans kan analysere og bruke resultater i videre behandling.

Unik utdannelse fra Nederland

Hans Schipper har 4-årig spesialisering i idrettsmedisin, etter master i medisinsk biologi og master i medisin. Det er en utdannelse vi ikke har i Norge, men som kun finnes i noen land, bla Nederland. I Norge er ikke idrettsmedisin en egen medisinsk spesialitet, men en autorisasjonsordning. Tilbudet som Apexklinikken tilbyr er derfor helt unikt. Hans hadde egen praksis i Holland frem til for 1,5 år siden, da han og hans nederlandske samboer valgt å følge en drøm om å flytte til Norge.  Hans er IOC-sertifisert for å kunne jobbe med toppidrettsutøvere. Hans bruker ultralyddiagnostikk som de fleste andre på Apexklinikken fordi han er opptatt av at riktig diagnose fører til riktigere og raskere behandling. I tillegg til riktig opptrening jobber Hans med de kompliserte casene, og kan hjelpe kroniske smertepasienter som har vondt uten en grunn: Rygg, hofte, albue,skulder, nakke, ankel/fot og plantar fasitt

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud