Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken inngår et tverrfaglig samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Apexklinikken tenker igjen nytt og utvider det tverrfaglige fokuset, nå gjennom et samarbeid med en av landets største tannlegeklinikker. Dette innebærer flere fordeler for våre pasienter.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Oslo Tannlegesenter
Klinikker med store visjoner

Oslo Tannlegesenter i Oslo sentrum betjener nær 40 000 pasienter og er en del av Orbdent AS, et konsern som eier flere klinikker og som er i sterk vekst. I Oslo alene har konsernet 6 klinikker. Tannklinikken har fokus på å se på tannhelse som en del av den generelle helsen. Det faglige ståstedet sammenfaller godt med vår klinikk hvor vi begge ønsker å være fremoverlente.

Apexklinikken ble valgt som samarbeidspartner på grunn av vårt tverrfaglige fokus, men også fordi vi er et spesialistsenter som henvises til av fastleger og andre helseklinikker fra hele landet.

Begge klinikker har som visjon å gjøre hverdagen og livene bedre for kundene og tenker derfor videre enn selve plagene. Orbdent AS, som tannklinikken er en del av, har visjonen: Healthy, happy people = healthy, happy planet. 

Forebygging og fullservice-klinikk

Oslo Tannlegesenter har som viktigste fokus å hjelpe sine pasienter til å forebygge tannhelseproblemer gjennom sunne kostholdsvaner og kunnskap om god tannpleie, dermed også mot andre helseplager og sykdommer. 

Ofte lar vi kropp, sinn og helse få mindre fokus enn alle våre «prosjekter» i jobb, fritid og venne- og familieliv. Det er lett å «glemme» de små, men viktige, tiltakene og rutinene som sikrer at man for eksempel unngår hull i tennene, syreskader og tannkjøttbetennelser.

For øvrig er sistnevnte et problem hos mange på grunn av stort konsum av syreholdige drikker som brus, juice, vin, øl, sportsdrikker og mineralvann med smakstilsetninger, noe du kan lese mer om i tannklinikkens artikkel om syreskader på tenner.

Oslo Tannlegesenter er en stor fullservice-klinikk, det vil si at du her finner alle tjenester inkludert deres eget tanntekniker-laboratorium under samme tak. Klinikken er oppe 365 dager i året, også kvelder.

 ,
Samarbeid med Oslo Tannlegesenter

Oslo Tannlegesenter ble som en del av Orbdent, nominert og vinner av kunnskapsdepartementets mangfoldspris 2020 i kategorien store virksomheter i Oslo. Denne prisen går til bedrifter som viser at de har forstått verdien av mangfold på arbeidsplassen.

 

Hvordan kan et tverrfaglig samarbeid gagne meg som pasient hos Apexklinikken?

Samarbeidet gjør det enkelt for klinikkenes pasienter å få tilgang til anbefalt ekspertise uten selv å måtte lete. Vi vet at våre pasienter er i trygge hender hos Oslo Tannlegesenter og visa versa. Behandlere som lytter og tar sine pasienters behov på alvor er helt sentralt når vi arbeider med mennesker. 

Tett samarbeid

Tverrfaglighet innebærer for eksempel at en kiropraktor hos Apexklinikken kan samarbeide med en tannlege om pasienter som har kjevespenninger og som følge av dette har fått tanngnissingsproblemer. Et annet eksempel er pasienter med tannlegeskrekk som kan få hjelp av psykolog hos oss og så bli fulgt opp på Oslo Tannlegesenter hvor de er opptatt av at det skal være trygt fra du kommer inn døren til du er ferdig med behandling. De vil også få beskjed fra oss om at du har fått hjelp hos oss med tannlegeskrekken og være ekstra forberedt. Og pasienter som behandles for enkelte spiseforstyrrelser hos psykolog kan ha behov for sjekk og behandling av syreskader. 

Rabatt

Det finnes flere slike sammenfallende fagområder der helt ulike profesjoner sammen hjelper pasientene til et bedre liv, og det er nettopp dette som er det grunnleggende viktige for oss i samarbeidet. Men uavhengig av dette får våre pasienter 10% rabatt på tannbehandling hos Oslo Tannlegesenter (gjelder tjenester som ikke allerede er rabattert).

Penger spart er alltid viktig for de fleste. Viktigere er likevel det unike samarbeidet mellom spesialister og behandlere fra flere fagfelt. Det gjør at vi kan se på en enda større del av pasientenes livssituasjon, symptomer og plager når vi skal finne og behandle underliggende årsaker til ett eller flere problemer. Samarbeidet handler om deg og at du skal bli kvitt en sammensatt problemstilling og opprettholde god livskvalitet.

Hele deg i fokus, også tannhelse

Det er en grunn til at du finner et så bredt helsetilbud hos Apexklinikken. Helse er sammensatt og ofte kreves det at flere ulike ekspertiser involveres for å hjelpe våre pasienter. Vår anerkjennelse hos helsepersonell er et resultat av vår evne til å jobbe med hele mennesket og et mangfold av plager på tvers av yrker og profesjoner.

Vårt arbeid handler også om å overføre kunnskap til deg som pasient slik at du bedre kan forebygge mot helseplager i din hverdag. Når behandling er nødvendig ønsker vi at du skal få tilgang til den beste kompetansen og et nettverk av mennesker som tar deg på alvor, lytter, og kommer med gode forslag til et behandlingsforløp.

Vi tror samarbeidet med Oslo Tannlegesenter vil bli en viktig del av vårt helhetlige tilbud og ytterligere vil hjelpe våre pasienter til god helse.

Slik benytter du deg av tilbudet hos Oslo Tannlegesenter

Ønsker du å benytte klinikken som din tannlege i Oslo? Ta med deg et bevis på ditt kundeforhold hos oss (kvittering på bestilling av time eller på betaling) og ta dette med til tannlegen. Merk at Oslo Tannlegesenter også gir deg en god rabatt når du bestiller time online (kan ikke kombineres med 10 % rabatt som du får på vanlig behandling).

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome

Slipping Rib Syndrome er en sjelden årsak til smerter i brystkassen og øvre del av magen. Tilstanden antas å oppstå fra hypermobilitet av ribbeinsbrusken til de nederste ribbeina eller at ribber kommer i konflikt med hverandre og det blir friksjon/gnisninger. Glidingen i brusken kan føre til irritasjon av interkostalnerven eller problemer med strukturer i området. Dette er en underdiagnostisert tilstand fordi den er lett å forveksle med andre tilstander. På Apexklinikken kan våre spesialister sette diagnose, smertelindre og eventuelt henvise videre til operasjon om nødvendig.

Del denne artikkelen

Av Kjetil Nord-Varhaug og Kari Dahl Gullikstad

Slipping Rib Syndrome
Falske- og flytende ribbein

Brystkassen består av 12 ribbeinspar. Den er en del av skjelettet og har den viktige jobben med å beskytte hjerte og lunger. De 7 øverste ribbeina er festet til brystbenet foran på brystet gjennom brusk, og til ryggvirvlene i ryggen. Ribbein 8-10 er festet til brystbeinets kystbrusk og kalles falske ribbein. Ribbein 11 og 12 er ikke festet i brystbeinet, men kun til ryggvirvlene i ryggen, disse kalles flytende ribbein. På grunn av deres manglende tilknytning er disse ribbenene mer utsatt for skade. Det er de falske og flytende ribbeina som er involvert i syndromet.

Slipping Rib Syndrome
Flytende ribbe syndrom, Cyriax syndrom

Slipping Rib Syndrome (SRS) blir omtalt under mange andre navn, noen av disse blir i noen tilfeller beskrevet som undergrupper og kan ha spesifikke plager og undersøkelseskriterier. Syndromet blir omtalt som flytende ribbe syndrom, glidende ribbe syndrom, Cyriax syndrom, 12. ribbe syndrom, clicking rib, displaced ribs, rib tip syndrome, nerve nipping, painful rib syndrome og interchondral subluxation, blant flere. 

Symptomer

Slipping rib syndrom har følgende symptomer:

– Bevegelsen til de nedre ribbeina oppleves ofte som en glidende, klikkende eller poppende følelse 

– Fornemmelsen oppstår vanligvis bare på den ene siden av brystkassa, men kan også oppstå på begge sider

– Intense smerter i nedre bryst eller øvre del av magen over kystmarginen, mest i høyden av 8., 9. og 10. ribbein (falske ribben)

– Smerten blir beskrevet som stikkende, etterfulgt av en konstant monoton smerte som kan vare fra flere timer til mange uker

– Smerten kan variere fra å være en mindre plage, moderat alvorlig til å forstyrre dagliglivets aktiviteter

– Smertene kan stråle ut til ryggen på den berørte siden/sidene 

– Det kan oppstå smerter i korsryggen, magen og lysken

– Plagene kan komme og gå og forverres av visse stillinger og bevegelser: Ligge eller snu seg i sengen, reise seg fra en stol, kjøre, strekke seg, strekke seg, løfte, bøye seg, vri på stammen, hoste, gå eller bære tungt

– Reproduksjon av smerten ved å trykke på den ømme flekken eller ved ytre påvirkninger

– Det kan forårsake en rekke somatiske og viscerale plager som galleplager og nyrekolikk

– Kan påvirke sportsaktiviteter som involverer kroppsbevegelser og dyp pust, men spesielt løping, ridning eller svømming. Smerter kan være alvorlige nok til å få pasienter til å slutte å spille sport

Hvem får Slipping Rib Syndrome?

Tilstanden er litt mer vanlig hos kvinner enn menn. Det har blitt rapportert hos personer så unge som 12 år og så gamle som midten av 80-tallet, men det rammer hovedsakelig middelaldrende mennesker. Den eksakte årsaken til Slipping Rib Syndrome er ikke kjent, men vanlige risikofaktorer er overbelastning eller ribbetraumer.

Årsak til SRS

Tilstanden følger ofte med en historie med fysisk traume, spesielt blant idrettsutøvere. Fullkontaktidretter som hockey, bryting og amerikansk fotball er utsatt, i tillegg til svømmere med repeterende overkroppsbevegelser kombinert med høye fysiske krav. Syndromet kan også skyldes anatomiske forhold der det er kort avstand mellom på ribbene i området mellom bekken og ribbebuen på 10. ribbe, eller graviditet (hormonendringer som påvirker leddbåndene). 

Underdiagnostisert

Slipping Rib Syndrome anses å være underdiagnostisert og ofte oversett fordi den ofte forveksles med andre tilstander. Tidligere ble tilstanden ofte omtalt som sjelden eller uvanlig. En studie fra 1980 anslo at 1% av kliniske diagnoser hos nye pasienter på en generell medisinsk klinikk og 5% på en spesialisert gastroenterologi klinikk hadde syndromet. I dag anser man at syndromet vil ramme 20 – 40 % av den befolkningen i løpet av livet. Hos de fleste går smertene bort av seg selv, men de med vedvarende smerter fra ribber og ribbebrusk kan utredes hos oss på Apexklinikken.

Forveksles med andre tilstander

Differensialdiagnosen av glidende ribbens syndrom inkluderer en rekke tilstander: Kolecystitt (inflammasjon i galleblæren), øsofagitt (betennelse eller irritasjon i spiserøret), magesår, stressfrakturer, muskelrifter, pleurittisk brystsmerter, bronkitt, Astma, Kostokondritt eller Tietze syndrom, blindtarmbetennelse, betennelse med ribbeinsbrusken, ribbeinsbrudd, hjertesykdommer og benmetastaser.

Diagnosering

Tilstanden påvises ved klinisk undersøkelse, ultralyddiagnostikk, symptomer, MR /RTG og diagnostiske blokader der man bedøver området som gir smerter for å lokalisere årsak til smertene. Behandleren ser etter en assosiasjon mellom visse bevegelser eller stillinger og smerteintensitet (tegn og symptomer), avgjør om pasienten har opplevd nylig traumer (ikke alltid til stede), begrenset holdning eller tidligere abdominal kirurgi og gjenskaper symptomene (f.eks. smerte, klikke). En viktig del av undersøkelser er å utelukke andre årsaker til symptomene. Vanlige røntgenbilder, CT -skanninger og MR kan ikke visualisere hva som gjør vondt i brusk eller ribbe som er påvirket av Slipping Rib Syndrome, men det kan utelukke andre forhold som kan gi liknende smerter og brukes derfor for å utelukke annen patologi som årsak. RTG eller MR kan brukes for å se på avstand mellom bekken og ribber og lengden på ribbene for å se om man er mer utsatt for å få disse plagene.  Dynamisk ultralyd kan brukes for å evaluere bevegeligheten til ribbene mot hverandre.  En såkalt ‘hektemanøver’ kan bidra til å avgjøre om de nedre ribbenene er hypermobile.

Behandling

I motsetning til andre bein i kroppen, for eksempel en arm eller et ben, kan brystet ikke immobiliseres hvis et bein er ødelagt. Det er det ikke mye som kan gjøres for å redusere bevegelse, ettersom brystet trenger å bevege seg i det minste nok til å utvide seg når en person puster. Behandlingen av bløtvevsskader og brudd er derfor den samme og hovedsakelig fokusert på å kontrollere smerte og eventuelle forverrende faktorer (for eksempel hoste). Gitt tilstrekkelig tid og støttende pleie (inkludert smertebehandling), leges disse skadene vanligvis alene. Helbredelsesperioden kan imidlertid være veldig ubehagelig og kanskje forlenget hvis brystet blir ytterligere irritert eller skadet.

Konservative tiltak

Konservative tiltak er ofte de første behandlingsformene som tilbys pasienter med Slipping Rib Syndrome, spesielt de der symptomene er mindre. Ofte vil pasientene bli beroliget og anbefalt å begrense aktiviteten, bruke is og ta smertestillende medisiner som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Aktuelle medisiner brukes av og til, for eksempel Diclofenac gel og lidokain depotplaster, som kan gi midlertidig lindring av symptomer. Ytterligere tiltak som manipulasjonsbehandling hos naprapat, osteopat, fysioterapi og kiropraktisk behandling er andre ikke-invasive metoder som har blitt brukt for å behandle SRS. Målet med disse behandlingene er vanligvis lindring eller symptombehandling.

Nerveblokkerende injeksjoner

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av den tilknyttede smerten. Hvis en person med Slipping Rib Syndrome fortsatt har smerte som ikke er godt kontrollert med reseptfrie smertestillende midler eller midlertidige aktivitetsbegrensninger og fysikalsk behandling, kan det settes nerveblokkade (en injeksjon av et bedøvelsesmiddel i interkostal nerve) eller injeksjon direkte mot det smertefulle området for å lindre smerte. Nerveblokkerende injeksjoner bestående av kortison og lokalbedøvelse. 

Denne minimalt invasive intervensjonen kan låse plagene eller bistå til å stille en konkret diagnose. Noen må ha gjentatte injeksjoner som er nødvendige for å forhindre at symptomene gjenoppstår. Dette kan vi utføre på klinikken.

Kirurgi

Hvis tilstanden vedvarer eller forårsaker sterke smerter, kan kirurgi anbefales. Kirurgisk inngrep utføres ofte i tilfeller der andre behandlingsmetoder ikke har gitt en løsning. Det er flere kirurgiske inngrep som blir brukt, fjerning av deler av ribbebrusk eller reseksjon av hele eller deler av ribben er mest vanlig. Det er lite fare for komplikasjoner og de fleste blir bedre med kirurgi om dette er indikert. Apexklinikken kan henvise til thoraxkirurgisk poliklinikk på offentlig sykehus eller privat om operasjon er nødvendig. 

Hovedkilde: Physiopedia

Diagnostikk:
Operasjon:
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Ultralydspesialisten

Ultralydspesialisten

Marius Lunde Fredriksen førte ultralydutdannelsen for muskel og skjelett til Norge og Apexklinikken. Som fysioterapeut i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner er han fremdeles mest interessert i diagnostisering. Apexklinikken har i dag Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Bacheloroppgave om sjokkbølge og ultralyd

Interessen for ultralyd startet allerede under bacheloroppgaven på fysioterapistudiet i Ålborg i 2005. Marius og hans bachelor-gruppe ville finne ut hvordan man kunne treffe bedre med fokusert sjokkbølge-behandling. – Den gangen trodde man at man traff optimalt ved å gå etter det stedet i vevet som var mest smertefullt, forteller Marius. – Vi mente at man kunne treffe bedre med ultralydveiledning, noe vi fikk bevist. I pilot-prosjektet, som handlet om akilles-senen, traff behandleren kun hele det skadede område i senen i 8% av tilfellene når han ikke benyttet ultralyd. I mange av tilfellene bommet han fullstendig på det skadede område i senen. 

Startet ultralydkurs i Danmark

Dette trigget interessen for ultralyd av muskel og skjelett generelt, og Marius var med å starte kurs i ultralyd for fysioterapeuter i Danmark. Kort tid etter dette, påbegynte Marius arbeidet med å lage en tilsvarende kursrekke, samt også en etterfølgende eksamen, for fysioterapeuter i Norge. Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter, hvor Marius var deleier, ble stedet hvor de første kursene for norske fysioterapeuter ble arrangert i 2009. 

Samarbeid med Kjetil og Apexklinikken

Kjetil Nord-Varhaug, eieren av Apexklinikken, var en av de første til å melde seg på da Marius inviterte norske fysioterapeuter på kurs i Danmark. – Jeg husker at det ikke tok mange minuttene etter at jeg hadde sendt ut mailen til det kom svar fra Gran Canaria, ler Marius. – Kjetil var på ferie med familien og skrev at han ikke kunne ordne det praktiske derfra, men at han ville være med. Dette var i 2008 og siden har det gått slag i slag for Marius og Kjetil. – Kjetil skjønte raskt at ultralyd ville forandre fysioterapipraksisen og ville ha ultralydutdannelsen til Norge, forteller Marius. Dette var også starten på oppbyggingen av et stort  ultralydteam på Apexklinikken. I dag har klinikken Norges største ultralydteam i privat praksis.

PFF blir arrangør av ultralydutdannelsen

I 2010 ble Kjetil leder av PFF  (Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund), og det tok ikke lang tid før han begynte å lufte tankene om å få laget et offisielt samarbeid mellom Marius og PFF. I samme periode jobbet Marius og Kjetil med å utvide kursrekken til å bestå av flere moduler og ytterligere én eksamen. Dette arbeidet endte med en ferdig etterutdannelse, som i 2011 offisielt ble PFF’s Spesialist-utdannelse i ultralyd for muskel og skjelett. Fra dette tidspunktet blir PFF arrangør av kursene – og Marius ble faglig ansvarlig for etterutdannelsen. 

Største ultralydutdannelsen i Norge

I dag består utdannelsen av 3 Basic kurs, 6 Advanced kurs, samt 2 eksamener. I tillegg er det mulig å supplere med  3 injeksjonskurs. Kursene holdes primært på Apexklinikken.  – Utdannelsen er lagt opp slik at man kan ta kursene i en fleksibel rekkefølge og de er alle ekstremt praktisk anlagt, forteller Marius. – De er utviklet for klinikere med utpreget interesse i undersøkelse og utredning, og det deltar både fysioterapeuter, leger, manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater og osteopater på kursene. Inntil videre har vi hatt ca. 600 deltakere på våre kurs og mange av disse har valgt å gå hele veien gjennom kursrekken. Det vil si at veldig mange av de som jobber med ultralyd innen muskel og skjelett i Norge i dag, har vært innom Apexklinikken på kurs!

Marius ul 350x251
Samarbeid med legeforeningen

Ultralydutdannelsen er i dag et samarbeid mellom PFF, FUA og IUPP. – Vi hadde allerede fra starten av flere leger per kull, forteller Marius. – Flere og flere leger ønsker å øke sin kliniske kompetanse ved å supplere med kurs i ultralyd for muskel- og skjelett. FUA og Legeforeningen har godkjent våre kurs, så legene kan benytte disse som etterutdannelse, samt vedlikeholdelse av spesialist-tittel. 

Utvikle utdannelsen til mastergodkjenning

Det jobbes med å få laget en fullverdig masterutdannelse, hvor det legges stor vekt på den praktiske læringen. Planen er et samarbeid mellom et norsk, svensk og dansk universitet. – Hvis alt går etter planen er det ikke mange årene til at dette er realiserbart, sier Marius.

Kongresser med verdensledene undervisere

Marius er også engasjert i IUPP. – Dette er en interessegruppe for ultralyd innen muskel- og skjelett, på tvers av faggruppene. I tillegg til å være engasjert i ultralydutdannelsen, arrangerer gruppen også kongresser hvor verdensledende undervisere i MSK-ultralyd har vært forelesere, samt at vi holder spesialkurs, forklarer Marius.

Hovedfokus på ultralyd

På Apexklinikken jobber Marius i spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner. – Undersøkelsesdelen har alltid interessert meg mest, sier han. – Og ultralydscanning er et selvfølgelig verktøy som inngår i den kliniske undersøkelsen. Det er armer og bein jeg har jobbet mest med, samt nakkeundersøkelser og -behandlinger. I tillegg jobber jeg tett sammen med legespesialister, både fysikalskmedisiner og ortoped, som gjør at vi kan forkorte prosessen i forhold til videre henvisning i spesialisthelsetjenesten eller privatsykehus der hvor det er indikasjon for dette, forteller Marius. 

Ortopedisk interesse styrker ultralydkompetansen

Interessen for ortopedi og samarbeid med ortoped, har alltid vært en del av hverdagen for Marius. Det startet med jobb på Ortopedkirurgisk avdeling på offentlig sykehus i Frederikshavn og Ålborg i Danmark. Mens han drev Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter var han med på utallige operasjoner på Artros Privathospital, både som observatør og som assistent. – Observasjonene har styrket relasjonen mellom ultralyd og funn ved operasjon, og har høynet min forståelse og kompetanse av ultralyd, sier Marius. Han har også fått mye ortopedisk erfaring fra å være medisinsk ansvarlig (dansk tittel) for Danmarks beste håndballag, Aalborg Håndball.

Pendler mellom Danmark og Norge

Marius er norsk, men valgte etter studiet i Aalborg på starten av 2000-tallet å bli i Danmark på grunn av jobben. Samarbeidet med Kjetil og Apexklinikken som startet med ultralydutdannelsen gjorde at han måtte pendle en del til Norge. I 2018 solgte han seg ut av Arkadens Fysioterapi & Sundhedscenter og i dag er det fullt fokus på Apexklinikken. Nå bor han i Norge, men pendler til Danmark og UCN for å være foreleser i anatomi, klinisk undersøkelse og ultralydscanning. Han har også en forskerstilling på UCN, hvor han holder på med to ultralydprosjekter. – Jeg bor i Fredrikstad og har en sønn på 3,5 år som jeg har delt ansvar for og som har moren sin i Danmark. Med jobb både i Oslo og Aalborg blir det en del kjøring frem og tilbake, men det går bra, avslutter den driftige ultralydspesialisten. 

 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Hypnoterapi

Hypnoterapi - Apexklinikken

Hypnoterapi, en effektiv behandlingsmetode

Psykologspesialist Madli Birkelund og klinisk psykolog Edgar Karlsen bruker hypnoterapi integrert med psykodynamisk-, kognitiv eller metakognitiv terapi. Hypnoterapi er en effektiv behandlingsmetode for mange tilstander for raskere å komme i kontakt med egne ressurser.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gulikstad

Hypnoterapi - Apexklinikken
Godt dokumentert som effektfull metode

Effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er godt dokumentert. Fagmiljøet ved Rikshospitalet konkluderer i en artikkel om klinisk hypnose som ble publisert i Tidskriftet Den Norske legeforening i 2021 at effekten av hypnoterapi i behandling av flere tilstander er nå så godt dokumentert at det bør inngå som en del av behandlingstilbudet til både voksne og barn og at implementering i klinisk praksis går forbausende langsomt. Men her på Apexklinikken har vi altså nå 2 psykologer som har videreutdannet seg i klinisk evidensbasert hypnoterapi, og en 3. psykolog med hypnoterapiutdannelse er på vei inn. 

Madli Birkelund
Hva er hypnoterapi?

– Hypnoterapi er en terapeutisk metode som kan brukes innen de fleste retninger i psykologisk behandling, forklarer psykologspesialist Madli Birkelund. – Vi hjelper pasientene å komme i en dyp avslappende tilstand som gjør at de kommer i kontakt med følelser og opplevelser på en annen måte enn ved rene samtaler. Både fantasi og virkelighet blir mer tilgjengelig og mulighetene oppleves sterkere. I terapi er det viktig å få fram ressursene, og hypnoterapi er effektivt her. Et eksempel er å be pasientene om å hente frem et øyeblikk hvor de følte seg trygge og stolte, og i dyp avspenning kan man få med alle aspekter ved opplevelsen (omgivelser, lyd, følelser med mer). Dette er vanskelig, kanskje ikke mulig, men i alle fall mer tidkrevende i en normal våken tilstand.

Edgar Karlsen
Bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger

Psykolog Edgar Karlsen med spesialkompetanse på yrkesrelaterte utfordringer, legger til at en viktig del av den klassiske hypnoterapibehandlingen er at pasienten kan oppleve å endre sine personlige, negative forestillinger som igjen kan påvirke symptomene i gunstig retning. – Feilforestillinger, med bekymringer og ulike negative tanker og følelser, kan i ytterste konsekvens gjøre oss syke. Personer kan reagere like kraftig på mentale forestillinger som på en virkelig hendelse. Intet medikament kan helbrede feilforestillinger. Det bevisste sinnet, med sin logikk og fornuft, svikter når vi skal påvirke en uvane som bidrar til for eksempel kroniske plager. Derfor kan hypnoterapi være en svært virkningsfull behandlingsmetode til å bearbeide og korrigere mentale feilforestillinger, forteller Edgar.

Hvordan utføres hypnoterapien?

– Pasienten sitter på en stol/i en dyp lenestol, og psykologen instruerer pasienten å komme ned i en dypt avslappende tilstand, dette kan gjøres både med kort og langvarig prosedyre. Mens pasienten er i dette bevissthetsnivået, guider psykologen hva pasienten skal ha fokus på. Det kan være å komme i kontakt med noe, men det kan også være å skape distanse, forklarer Madli. – Målet er at pasienten selv skal få mer kontroll (og altså ikke miste kontrollen). Pasienten er så bevisst det som skjer at vedkommende kan velge å gå ut av den. Det hele er et samarbeid med formål om å bedre en tilstand, redusere symptomtrykk. Pasienten får veiledning hele tiden, men må gjøre jobben selv, sier Edgar. 

Dyp, avslappende tilstand

– Tenk deg at du kjører fra A til B og når du kommer frem oppdager du at du ikke har lagt merke til noe du har hatt rundt deg, du har kun hatt fokus på å kjøre. Det er et smalere fokus, og det kan sammenlignes med det som skjer i hypnoterapi, forteller Madli. – Det er en dyp, avslappende tilstand. Den er en mellomting mellom bevissthet og søvn, samme tilstand som man også kan oppnå i meditasjon.

Avhengighet, migrene, smerter, søvn og IBS

Hypnoterapi kan brukes på de fleste tilstander, men tilstander som overdrevne bekymringer, utbrenthet, angst, avhengighet, hodepine, migrene, smerter, søvnproblemer, fobier og IBS- irritabel tarm er typiske problemer hvor hypnoterapi kan være en del av behandlingen og egner seg godt. – Våre erfaringer er at hypnoterapi er en veldig effektfull metode. Pasienten kommer raskere i kontakt med følelser og opplevelser enn vi ville klart kun med psykodynamisk-, kognitiv (CBT) eller metakognitiv terapi. Veldig ofte opplever pasienten hypnoterapi som både godt/behagelig og virkningsfullt. Det burde vært brukt mye mer, sier Madli og Edgar.

Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose

Psykologspesialist Madli Birkelund er leder av NFKEH, Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose som har rundet 40 år, og psykolog Edgar Karlsen er styremedlem i samme forening. Kursene til NFKEH er godkjent av Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norsk psykologforening. 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stian Christophersen lanserer nytt klatremagasin

Stian Christophersen Mono

Stian Christophersen: Jeg er avhengig av å ha bra folk rundt meg i alt jeg holder på med!

For to år siden ga Stian ut Klatrebibelen som har blitt oversatt til 7 språk, i fjor kom Klatrebibelen 2 og denne uken lanserte han klatremagasinet Mono. Han har egen podcast, utviklet skulderkurset ‘The Sexy Shoulder’ og er norgesmester i klatring. Den flinke fysioterapeuten på Apexklinikken mener mye av driven skyldes et sitat av George Bernard Shaw som hang på veggen i barndomshjemmet.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Stian Christophersen Mono
Klatremagasinet Mono

Klatrebibelen som kom ut i 2018 har blitt oversatt til imponerende 7 språk – engelsk, spansk, fransk, italiensk, polsk, taiwansk og russisk. I fjor kom Klatrebibelen 2 ut og er allerede oversatt til engelsk. Nå står Stian med en rykende varm utgave av magasinet Mono i hånden – Dette er en skikkelig nerdefest for klatrere på 180 sider, forteller Stian. – Her er det alt fra trening av fingerstyrke, barisklatring, buldring i Rogaland til rutesetting i OL. Han og medforfatteren Martin Mobråten har planer om å gi ut magasinet årlig, og det skal selges fra klatresentre og nettbutikker, og på Apexklinikken så klart. 

Hvorfor klatring?

Stian traff Martin Mobråten, som også er medforfatter på Klatrebiblene, da han var 13 år. Han hadde vært med faren på noen klatretimer før det, men sammen med Martin ble klatringen noe mer. Til forskjell fra langrenn og fotball var klatringen uorganisert og selvdrevet, noe som ga en sosial tilhørighet og en arena han kunne ha utenom skolen som ga han en identitet. – Det var en selvdreven sport uten rammer. En sport som både krevde en tilstedeværelse og noe jeg hele tiden kunne bli bedre i. Det var noe annet ved det, en slags kulhet som representerte noe jeg ønsket være. 

Bevisst menneskene han har rundt seg

Stian vokste opp med et gammelt avisutklipp på veggen av George Bernhard Shaw: Folk gir alltid omstendigheten skylden for det de er. Jeg tror ikke på omstendighetene. De menneskene som får til noe, er de som leter efter de omstendigheter de vil ha. Og finner de dem ikke, lager de dem. – Dette er et sitat som har vært viktig for meg hele livet, forteller Stian. – Martin har vært den viktige personen for meg når det gjelder klatring, som Jørgen Jevne har vært for meg når det gjelder fysioterapi. Jeg har hele tiden vært bevisst på hvilke mennesker jeg har rundt meg; Flinke mennesker med samme verdigrunnlag som kan utfylle meg. Mennesker med bra drive og få bremsepedaler. 

Godt for mestringsfølelsen

I tillegg til det han har skapt på klatresiden, er Stian kjent som en fysioterapeut med klare meninger. Han utviklet kurset ‘The Sexy Shoulder’ sammen med fysioterapeut Jørgen Jevne i 2016, og kurset om diagnostisering og behandling av skulderplager blir alltid raskt fylt opp når de settes opp. Fire år senere startet de Podcasten ‘Vondt’ og de har nå rundet 33 episoder og 70.000 nedlastninger. – Jeg har alltid vært opptatt av kunnskapsformidling sier Stian. – I tillegg må jeg innrømme at det gjør godt for mestringsfølelsen å skape noe konkret, noe håndfast. Noe som starter som løse tanker i et worddokument og så blir et kurs, en pod, en bok eller et magasin.  

Fysioterapeut på Apexklinikken

2 år etter fysioterapiutdannelsen begynte Stian å bli lei. Han jobbet med offentlig tilskudd, og hadde opptil 20 pasienter om dagen. – Jeg ble ikke noen god fysioterapeut av å ha så mange pasienter. For meg er det menneskemøtene som er interessante, ha tid til å gjøre en forskjell. Da kjente jeg at jeg ville jobbe i andre rammer og være bevisst på hvilke klienter og pasienter jeg ville jobbe med. Og at jeg trengte å ha flere bein å stå på. Han begynte på Apexklinikken i 2014 og etter det har det gått slag i slag. 

Kognitiv tilnærming

Som toppidrettstrener er Stian opptatt av å trekke veksler på erfaringer fra idrettsmiljøet inn i fysioterapien. – Det handler mye om kognitive aspekter, jeg er opptatt av hvordan håndteringen av plagene påvirker plagene. Rent anatomisk og patologisk har jeg spesialkompetanse på skulder, albue, hånd og fingre, men alle pasienter er mennesker med plager og må behandles som unike individer. Selv om det er givende å få jobbe med klatrere og idrettsutøvere opplever jeg at jeg har mulighet til å skape den største forskjellen i et menneskes liv hos pasienter med langvarige og uspesifikke muskel- og skjelettplager. 

Pedagogikk-par

Stian har to barn – Kasper på 10 og Oda på 7. Kasper er allerede i full gang med klatregrupper, Oda er interessert og klatrer for moro skyld. Og kona Karianne er veldig ofte med. – Hun tuller med at hun er ‘klatrefrua’, men hun er lærer og like opptatt av mennesker som meg. Det blir mye pedagogikk og formidling på hver vår front dagtid så noen kvelder sitter vi ofte helt stille sammen, uten å si noe, ler den bevisste fysioterapeuten.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Øyvind Kvinge – den medisinske tryggheten på Apexklinikken

Øyvind Kvinge

Øyvind Kvinge – den medisinske tryggheten på klinikken

Øyvind Kvinge er fysikalskmedisiner og medisinsk ansvarlig på Apexklinikken. Han er den som har overblikket og som de andre terapeutene benytter når det trengs kompetanse utenfor sitt eget fagfelt. Han er den medisinske tryggheten for pasientene på klinikken.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Øyvind Kvinge, medisinsk ansvarlig
Med på å utvikle klinikken til et spesialistsenter

Øyvind er både fysioterapeut, lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Han traff Kjetil, eier og daglig leder av Apexklinikken, på et ultralydkurs i Danmark i 2010 og da startet samarbeidet. Legekompetansen, sammen med ultralyd som diagnoseverktøy, ga muligheter for å utvikle klinikken til å bli et spesialistsenter. I dag kommer det pasienter fra hele landet til klinikken og Øyvind, både privat og via helseforsikring. I tillegg blir han hyppig brukt internt hvis det er tilfeller som faller utenfor fagområdet til den enkelt terapeut.

Fysikalskmedisiner, hva er det?

– En fysikalskmedisiner er spesialist i muskel og -skjelett problemer, alt fra nakke til tær, forklarer Øyvind. – Det kan være tilstander i ledd, sener, muskler og slimposer som skal vurderes og eventuelt behandles. Når pasienten er vurdert, legges det alltid en plan for det videre forløp som i utgangspunktet vil være konservativ behandling. Det kan for eksempel være injeksjonsterapi som ikke bør stå alene, men er en del av et langsiktig treningsregime i samarbeid med en terapeut: kiropraktor, osteopat, naprapat eller fysioterapeut.

Jobber i team

Under intervjuet banker det stadig på døren. En fysioterapeut vil ha med Øyvind på en vurdering av en rygg, en i spesialistteamet trenger hans vurdering i forhold til medisinbruk og eventuell kortison injeksjon. Veldig ofte går det også den andre veien, Øyvind jobber helst i team, eller tospann. – Det er viktig for klinikken at pasienten får den beste kompetansen, sier Øyvind. – Jeg jobber ofte tett sammen med terapeuten som har spesialkompetanse på problemstillingen.

Medisinsk ansvarlig

Spesialistteamet som bruker injeksjoner i behandlingen jobber sammen med Øyvind, det er han som har ansvaret for at de klare retningslinjene følges. Han blir alltid trukket inn der hvor det trengs en medisinsk vurdering og har ansvaret for at indikasjoner og kontraindikasjoner følges opp på korrekt måte . – I de tilfellene hvor det er behov for medisinsk vurdering og eller -behandling er jeg tett på. Og selv om det dukker opp tilfeller hvor det trengs behandling andre steder tilstreber vi å sette i gang noe behandling her før vi henviser videre. I tillegg er jeg alltid involvert ved CT, MR og røntgen henvisninger og gir råd i forhold til videre behandlingsforløp. Pasientene skal føle seg trygge på at vi tar ansvar for dem, sier Øyvind.

Godt samarbeid med eksternt helsepersonell

 – For oss er det viktig med godt samarbeid med kollegaene utenfor huset. Henviserne får alltid epikrise etter hvert besøk, og dersom det ikke er fastlegen som henviser spør vi om det er ok at vi også sender kopi til han/henne. Siden vi ofte får pasientene langveisfra tilstreber vi at den oppfølgende behandlingen skjer lokalt. Og kommer vi ikke helt i mål her på klinikken henviser vi videre. Ingen blir sluppet ut herfra med plager som det ikke er en plan for! 

Forsikringspasienter fra hele landet

Øyvind har jobbet med flere forsikringsselskap i mange år og opparbeidet seg et tett tillitsforhold til blant annet Fremtind og Falck. De sender pasienter fra hele landet hit til Helsfyr og Øyvind. – De fleste pasientene kommer fra Oslo og Østlandsområdet, men vi har også pasienter som kjører i flere timer eller kommer med fly. Vi er opptatt av at de skal få så mye hjelp de kan på kort tid, det betyr at vi gir behandling samtidig med undersøkelsen. Forsikringsselskapene får også epikrise etter hvert besøk.

Hus og hage i Moss

Den populære fysikalskmedisineren reiser daglig frem og tilbake til Saltnes. Her bor han med kone og 2 av 4 barn.  Øyvind har to hoved-‘passions’: Han er akvarieentusiast og har et 2,4 tonns akvarium med flere 25 cm pirajaer. Og så hunden da, en amerikansk Akita på 50 kg som skal luftes 4 ganger om dagen. Allerede kl 5.00 om morgningen vekker Øyvind hunden for den første tur. – Da kommer jeg meg i hvert fall i gang tidlig, humrer Øyvind, og rekker Oslo og pasientene før de fleste andre er oppe og i gang. Når Øyvind skal koble av fra jobb er det hagen som får ned pulsen. 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Verdens ryggdag: Viktig å finne årsaken til ryggplagene

Verden rygg dag - Arve Hembre - Apexklinikken

Verdens ryggdag: Viktig å finne årsaken til ryggplagene

Arve Hembre er naprapat og en del av spesialistteamet for ultralyd og injeksjoner på Apexklinikken. Han jobber mye med ryggpasienter og har utviklet en praksis som gjør at han får 'second opinion pasienter' fra andre terapeuter og leger fra hele Østlandet.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Arve Hembre - verdens ryggdag - Apexklinikken
Naprapat

Arve har jobbet som naprapat på Apexklinikken i snart 7 år. Han hadde praksisplass på klinikken da han gikk på Naprapathögskolan i Stockholm, et 4 årig heltidstudie, og begge parter var raskt enige om at de ville jobbe mer sammen. – Ordet Naprapati betyr å korrigere årsaken til lidelse, og det er noe av kjernen i naprapatien – å analysere og forebygge underliggende årsaker, forteller Arve.  Det finnes ca 400 naprapater i Norge . Utdannelsen er svensk og i Sverige er naprapater den største yrkesgruppen innen avansert manuell medisin med over 1200 behandlere. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. 

En del av et stort nettverk på klinikken

– På klinikken ser vi at det i praksis ikke så stor forskjell mellom profesjonene. De fleste terapeutene jobber med muskel, ledd og bindevev. Det er viktigere å finne en behandler som man har god kjemi med samt en som innehar ekstra interesse og kompetanse på den type plage du søker for, enn hvilken yrkesgruppe man tilhører, sier Arve. Han tilføyer at terapeutene på klinikken samarbeider godt og bruker hverandre til det beste for pasienten.  – Hvis jeg trenger å henvise til MR behøver ikke pasienten å gå tilbake til fastlegen for dette, det er flere andre på klinikken som har henvisningsrett. Jeg samarbeider også alltid med vår fysikalskmedisiner (legespesialist) når det gjelder injeksjoner, sier han.   

Lumbago, hekseskudd og isjias

Arve utreder og behandler mange typer plager, men ryggplager er noe av det han ser mest. – Det kommer både akutte og langvarige ryggplager til meg – lumbago, hekseskudd og isjias for å nevne noe. Jeg legger vekt på å ha en grundig samtale og undersøkelse, og kartlegge hva som har skjedd og hvorfor. Alle ryggpasienter opplever plager og smerter forskjellig, og det er viktig å møte dem på en måte som tilfredsstiller forventningene deres. Det er derfor godt å ha lang erfaring, sier Arve. 

Finne årsaken til ryggplagene

– Jeg er opptatt av at pasientene ikke skal overbehandles, men få god forståelse og egne verktøy til å håndtere nåværende eller tilbakevennende plager. Det er viktig at pasientene så raskt som mulig skal klare seg selv, men at det finnes hjelp på veien. Arve forteller at en viktig del av jobben er å kartlegge, og utelukke alvorlige årsaker til, ryggplagene, slik at man kan berolige og forklare – Det finnes veldig mange myter om ryggen vår som for mange påvirker smertebildet negativt og bidrar til uønsket inaktivitet. Forskning viser at disse mytene er til dels både direkte og indirekte årsak til omfanget av ryggplager, som påvirker både folks liv og kostnadene knyttet til det.

Rygginjeksjoner

De som blir henvist av annet helsepersonell for second opinion har som regel hatt ryggplager lenge og er villig til å prøve alternativer til konservativ behandling. Her har Apexklinikken og Arve flere muligheter. – Hvis det er mistanke om en vedvarende betennelse i rygg, ledd el nerverot kan vi sette ultralydveiledede injeksjoner med kortison. Såkalt “sakral epidural” blir satt med vanlig sprøyte med ultralydveiledning og ikke må forveksles med den som folk ofte kjenner til fra før ifbm fødsel. Det er også en del spennende som skjer med regenerativ medisin på rygg, hvor f.eks PRP – platerikt plasma – og hyaluronsyre, kan være verdt å forsøke, forteller Arve.

 

Norges største ultralydteam i privat praksis

Apexklinikken er kjent for å bruke ultralyd for raskere å finne riktig diagnose og kunne sette i gang raskt med riktig behandling.  – Det er ikke så hensiktsmessig å bruke ultralyd på rygg, men vi kan bruke ultralyd til å se på hevelse rundt facettledd og nerver, avslutter den flotte naprapaten som er en del av Norges største ultralydteam i privat praksis.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Fra bydelsklinikk til spesialistsenter

Fra bydelsklinikk til spesialistsenter

Allerede under fysioterapistudiene tenkte Kjetil Nord-Varhaug i retning av å drive et helsesenter, og den fremoverlente holdningen har nok ført han dit han og klinikken er i dag. Han synes perioden med turnustjeneste på sykehus og i kommune var interessant, men for sterkt preget av faste rutiner, og ville skape en hverdag og praksis som var unik. Det har han klart, nå er det 15 år siden han startet med to tomme hender i Oslogate. I dag er Apexklinikken et stort enkeltstående spesialistsenter på Helsfyr som fortsatt er i vekst.

Del denne artikkelen

Av Kar Dahl Gullikstad

15 års jubileum - Kjetil Nord-Varhaug
Tiltrukket av nye muligheter

– Jeg har alltid vært tiltrukket av å ha mye å gjøre og se etter muligheter, sier eier og daglig leder Kjetil Nord-Varhaug. Historien viser at han har søkt utfordringer ikke alle tar: Leder i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) i 6 år fra 2011-2017, kongress-sjef for SonoMSK 2018, var med å starte utdannelse i ultralydscanning i Norge i 2010 hvor han i dag sjef for utdanningen og leder av spesialistkomitèen. – Det blir litt som da jeg var patruljefører i forsvaret under NATO oppdraget i Kosovo for over 20 år siden: Hver dag med oppdrag var en god dag, jeg var redd for brakkesyken. 

Raskt på vei videre

Etter endte turnus i 2006 startet Kjetil en klinikk i Oslogate med to tomme hender. En kamerat lagde logoen og etter 3 måneder med bygging og maling var Apexklinikken skapt. Ett år senere var han allerede på leting etter et lokale med mer synlighet, mer plass og flere kollegaer, og valget på Vålerenga og Strømsveien.

Ultralyddiagnostikk åpnet muligheter

Kjetil var tidlig ute med å bruke ultralyd i undersøkelsen for å kunne sette riktig diagnose. – Jeg savnet å kunne sette riktig diagnose og starte på riktig behandling uten så mye prøving og feiling, forteller han. Derfor dro han til Danmark på kurs i 2008. Hjem derfra hadde han både med seg en lege – fysikalskmedisiner Øyvind Kvinge, og lederen av ultralydutdannelsen i Danmark, Marius Fredriksen. Han fikk med seg PFF og startet opp ultralydutdannelse i Norge for fysioterapeuter og annet helsepersonell- Det var starten på en helt annen klinikk. Nå var vi plutselig et spesialistsenter som fastleger og andre klinikker i hele Norge ville sende pasienter til. Vi har fremdeles Norges største ultralydteam i privat praksis.

Bryn Helsfyr spennende område

Behovet for å utvide kom raskt etter dette og Kjetil som selv har bodd i bydelen siden han sluttet i forsvaret i 2002 så et potensial i området han kjente så godt. –  Jeg skjønte tidlig at Bryn Helsfyr kom til å bli et spennende sted å både bo og ha klinikk, sier han. – Bryn/Helsfyr var den gangen underutviklet, men det var mange planer på gang. Hele området fra Løren og østover til Ensjø og ned til Bjørvika var under utvikling. Infrastrukturen var der allerede, med t-bane, busser, vei og flybussen – et knutepunkt for Stor-Oslo og også fra hele Norge. 

Utvidelse i flere omganger

Det åpnet seg en mulighet i Fyrstikkalléen 3b og Apexklinikken flyttet inn september 2012. Det har blitt utvidelse både av terapeuter og kvadratmeter i flere omganger. I en periode måttet klinikken tåle flere år med byggeperiode tett på, men de overlevde også det, og er nå en godt drevet enkeltstående klinikk med 20 terapeuter og 4 ansatte i administrasjonen. – Det var et stort løft å utvide som vi gjorde for 9 år siden, men vi har ikke angret. Jeg bor selv med familien på Valle, nærmere bestemt Hovinenga. Etter over 20 år i bydelen så ser vi dette området som vårt hjem både privat og via klinikken, sier Kjetil.

Tror på økt kundeservice

– Mange kjedeklinikker har sentralisert kundeservicefunksjonen. Her ønsker vi å gå motsatt vei, sier Kjetil. De ansatte en pasientkoordinator med bakgrunn fra sykehusene for et par år siden og har nylig utvidet til dobbel telefonkapasitet i pressede perioder. – Hos oss skal det være enkelt å få riktig og god hjelp. Det vil alltid være et ansikt i resepsjonen og noen å spørre. Her trengs det ingen henvisning og man kan få time på dagen. Vi har et stort spesialistteam som jobber sammen i team for å løse pasientens plager, og vi slipper ikke noen uten at de har fått hjelp eller henvist videre. Hos oss går det sport i å finne ut av de vanskelige casene, forteller Kjetil.  

Stadig utvikling

Apexklinikken har forlenget leieavtalen til 2028 og fortsetter videreutviklingen og veksten innen spesialiserte, supplerende helsetjenester. – Vi vil ha fokus på å være et spesialistsenter for fastleger og annet helsepersonell, og vi ønsker å være et foregangsmiljø innen fysisk og psykisk helse og tiltrekke oss spesialkompetanse innen fagområdene. Samtidig vil vi være et lokalt tilbud til bedrifter og beboere i området. Både enkeltpersoner, bedrifter og samarbeidspartnere skal føle seg trygge på at vi gjør hva vi kan for å forbedre hverdagen og livet til hver eneste en som kommer inn døren.  I dag har vi 1000 kvm med treningsfasiliteter og 22 behandlingsrom, vi utvider gjerne hvis vi ser muligheter, avslutter den ambisiøse eieren og daglig leder av Apexklinikken

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Verdensdagen for psykisk helse: Følg opp!

Verdensdagen for psykisk helse. Psykolog Sissel Øverbø

Verdensdagen for psykisk helse: Følg opp!

Mange og lange måneder med sosial avstand, isolasjon og usikkerhet har satt sine spor i samfunnet. Årets kampanjetema for Verdensdagen for psykisk helse er livet under og etter en pandemi, og skal belyse hvor verdifulle vi er for hverandre for å forebygge ensomhet og utenforskap.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

45 prosent av studentene har slitt under pandemien

Folkehelseinstituttet sin undersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse fra vinteren 2020, viste at flere har slitt med ensomhet og psykiske plager i denne perioden. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Studentenes helse -og trivselsundersøkelse (SHoT) fra april i år, viste at 45 prosent av studentene har hatt alvorlige psykiske plager under pandemien, og at kvinnelige studenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som mannlige for å søke hjelp for psykiske plager. Risikoen for oppsigelse eller permittering som følge av pandemien, har vært størst for dem med lav inntekt, kort utdanning og lavinntekts familiebakgrunn (Bratsberg m.fl 2020), og innvandrere har vært mer utsatt enn norskfødte.

 
Kronisk stress - Apexklinikken
Den nye normalen

– Dette er innsikt vi må ta på alvor, sier psykolog Sissel Øverbø på Apexklinikken. – Min erfaring er at det har vært mye ensomhet under pandemien. Det er de mest sårbare som ikke har et velfungerende kontaktnett som har fått lide mest. Når det er sagt er det også mange som har fått mer ro, og mindre stress i hverdagen. Det er viktig at vi kjenner etter hva vi vil velge å ta med oss videre i den nye normalen.

Å slite psykisk i perioder er normalt

Verdensdagen for psykisk helse har som mål å spre kunnskap og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse. Den psykiske helsen vil bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, og halvparten av oss har eller vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Nettopp fordi det angår så mange, er det nødvendig at vi er klar over hva vi kan gjøre i hverdagen for å bygge motstandskraft, men også hvilke verktøy vi har for å møte psykiske utfordringer. 

Vær åpen om alle følelsene

Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Omnibus Verdensdagen, 2021). Noe av dette handler om hvor lite vi som samfunn aksepterer og normaliserer helt normale og menneskelige følelser som skam, sorg, skyld, sinne og frykt. Når følelser ikke får komme til uttrykk, dekkes de over av andre følelser som gjerne er mer skadelig. Å være åpen om følelsene våre og akseptere en større del av følelsesregisteret vårt er derfor både helsefremmende og viktig for å bygge god og sunn psykisk helse.

Sosial støtte

God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og et fellesskap er bedre rustet til å takle store omveltinger i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke om å få hjelp når det butter. Samtidig henger det ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss.

Fellesskap skapes av handling

Fellesskap defineres av sosiologiprofessor Aksel Tjora som at det ikke bare er der, men skapes av en handling. Et fellesskap kan være at vi er samlet på samme type musikkfestival, pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, møte med kollegaer eller å chatte i samme forum på nett. Pandemien tok bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt, nå er det viktig å være bevisst på å skape nye felleskap igjen.  

Følg opp!

– Det er viktig at vi observerer de vi har rundt oss, inkluderer og inviterer inn til felleskapet, sier Sissel. Hun støtter opp under Verdensdagen for psykisk helse sitt budskap om å følge opp.  – Det trenger ikke alltid være så komplisert, ofte kan det å invitere til en samtale gjøre en stor forskjell. Vær interessert, og still spørsmål til en kollega på arbeidsplassen, en studiekamerat eller en venn. Og hvis man inviterer til en samtale eller aktivitet og får nei, så følg opp, vis interesse for kontakt og fellesskap flere ganger, avslutter psykologen.

 

Kilde: Verdensdagen for psykisk helse

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Silje Holstad ny leder av PFF

Silje Holstad ny leder av PFF

Silje Holstad har blitt valgt til leder for PFF (Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund). Silje har jobbet på Apexklinikken de siste 5 årene, og vært aktivt styremedlem i PFF flere år. Hun ønsker bla å ha fokus på å jobbe for bedre rammevilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter, økt takstkompetanse, henvisning til radiologiske undersøkelser og bedre dialog med forsikringsselskapene.

Del denne artikkelen
Apexklinikken | Ultralyd undersøkelse
Aktiv dame

Silje Holstad (31) er utdannet fysioterapeut fra University College Lillebalt i Danmark, og hun har jobbet i privat praksis siden 2013. Hun er en aktiv ung dame med mange jern i ilden. På Apexklinikken har hun spesialisert seg på ultralyddiagnostikk og er en del av spesialistteamet i ultralyddiagnostikk og injeksjonsbehandling. Her er hun også forsikringskoordinator. I tillegg er hun en av instruktørene på PFF sin ultralydutdannelse, og jobber deltid på Myoklinikken. Som om ikke det er nok jobber hun frivillig for DNT Fjellsport, og har planer om å krysse Grønland på tvers til våren.

Synligjøre viktigheten av forbundets arbeid

– Jeg er stolt over å bli valgt til leder, og jeg er heldig som får muligheten til å være med å påvirke forbundets satsingsområder i årene som kommer, sier hun. PFF jobber overordnet for å oppnå bedre rammevilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter med og uten driftstilskudd. – Vi ønsker i større grad å synliggjøre viktigheten av det arbeidet vi gjør for eksisterende og potensielt nye medlemmer, sier Silje. – I kjølvannet av Covid-19 ser vi hvor viktig det er å ha et forbund i ryggen når uforutsette hendelser, som eksempelvis en pandemi, inntreffer. Silje opplever at mange nyutdannede velger å stå utenfor et forbund, kanskje fordi de ikke er klar over hvilke fordeler det innebærer å være organisert og ha noen som kjemper for sine rettigheter. 

Fikk til gode kompensasjonsordninger under pandemien

– For å bli sett og hørt må man stå samlet. Under nedstengningen av samfunnet i mars 2020 fikk vi mange henvendelser fra fysioterapeuter som ikke var medlem noe sted. På det meste fikk vi 35 nye medlemmer på en dag, forteller Silje. – Selv om PFF er et lite forbund, ser vi at vi har klart å påvirke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunenes Sentralforbund (KS) med våre innspill til bedre rammebetingelser, særlig under pandemien. PFF har vært svært aktive i prosessen med å utarbeide gode kompensasjonsordninger for fysioterapeuter under Covid-19, fortsetter hun.

silje med pulk
Naturen som rekrasjon

Når den engasjerte nyvalgte lederen skal hente seg inn bruker hun naturen. Hun er nemlig over gjennomsnittet glad i fjell og friluftsliv, og hun og samboeren, Joakim, rømmer ofte til skogs eller til fjells når de trenger en pause fra den til tider stressende jobbhverdagen. De to har store planer om å krysse Grønland på ski neste april/mai, i regi av Hvitserk. For å klare det, må de bestå visse fysiske tester, og for øyeblikket er Silje mest spent på om hennes noe trøblete kne er klar for oppgaven. – Nå må jeg i hvert fall klare det, siden ‘alle’ plutselig vet det, ler Silje. Hun er allerede i gang med treningen, og siden man må gå med pulk over Grønland, må oppladingen være nokså spesifikk. – Det blir nok noen timer i Nordmarka med et dekk slepende etter seg utover høsten, avslutter den aktive fysioterapeuten vår.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud