Fremre knesmerter

Fremre knesmerter

Kneleddet er et av de største leddene i kroppen. Det er plassert mellom de to lengste knoklene i kroppen, lårbenet og leggbenet, og blir derfor utsatt for betydelige krefter gjennom daglig aktivitet og trening. Fremre knesmerter er en av de hyppigste årsakene til at pasienter oppsøker behandling på Apexklinikken, og vi får inn pasienter i alle aldre.

Del denne artikkelen
Grundig undersøkelse

Mange som kommer til oss har hørt om forskjellige tilstander av knesmerter eller funnet informasjon på nettet om en tilstand de føler kan passe med opplevd symptombilde. Vi vil uansett gjøre en grundig undersøkelse og sykehistorikk for å kunne avgjøre hva årsakene til dine plager er. Det er ikke uvanlig at det kan være flere enn en tilstand som er en utfordring for pasienten.

Akutte skader, eller overbelastning

Grovt inndelt skiller vi mellom akutte oppståtte skader og overbelastningsskader. En grundig gjennomgang av symptomdebut og utvikling er derfor viktig. En overbelastningsskade kan ofte oppleves som en akutt debut, det vil si at du merket helt klart på et tidspunkt eller ved en bevegelse, at kneet gikk fra å være smertefritt til vondt.

Ultralyd

Videre i den kliniske undersøkelsen vil vi prøve å avdekke hvilke strukturer i kneet som er affisert og her kan det være aktuelt med understøttende bildediagnostikk. Vi kan utføre en ultralydundersøkelse her. I tillegg vil det i noen tilfeller være verdifullt med ytterligere bildediagnostikk som MR eller røntgen.

Behandling

Ut fra undersøkelsen diskuterer vi oss frem til behandlingstiltak med deg. Avhengig av diagnose kan en rekke tiltak være aktuelle, blant annet manuell behandling, taping, injeksjonsbehandling og sjokkbølgebehandling, men du kan alltid regne med at en aktiv tilnærming gjennom rehabilitering og trening vil ha en sentral rolle i veien mot å bli bedre. 

Dette innebærer ofte belastningsstyring og det er viktig at du er trygg på hva du skal gjøre i egentrening og daglige aktiviteter for å sikre en effektiv rehabilitering.

Mange årsaker

Hyppige årsaker til fremre knesmerter er artrose, patellofemoralt smertesyndrom, patellar tendinopati (senebetennelse, jumpers knee/hopperkne), fettputeirritasjon (Hoffa’s fettpute), slimposebetennelse, chondromalasia patella (bruskdefekt på baksiden av kneskjellet) og skade på menisk.

En grundig undersøkelse med riktig diagnose legger grunnlaget for riktig behandling og rehabilitering. Ta gjerne kontakt med oss for Ultralydundersøkelse av kneet!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Blodplatebehandling PRP

Blodplatebehandling PRP

Apexklinikken har jobbet med Blodplatebehandling PRP i over 10 år. Nå har ny forskning og rimeligere prosedyre gjort PRP til et alternativ for behandling av betennelser og artrose. I praksis er dette kroppens egen måte å helbrede seg selv på!

Del denne artikkelen
PRP - biologisk 'boost' for alle

PRP er en behandlingsform  som bidrar til å gi et biologisk «boost» for å akselerere tilhelingen av skadede sener, leddbånd, muskler og ledd. PRP står for platerikt plasma, og er en form for regenerativ medisin hvor kroppens egne blodplater blir benyttet for å starte en mer effektiv helingsprosess. Er det ikke utrolig at kroppen har en så fantastisk evne til å helbrede seg selv? 

På grunn av at PRP prosedyren tidligere var mer omfattende, er det i hovedsak profesjonelle idrettsutøvere som tidligere har fått denne behandlingen. Nå brukes den til å behandle betennelsestilstander, seneproblemer, muskelrifter, leddsmerter, leddgikt,  kroniske eller gjenstridige skader som slitasjegikt eller rotatorcuff-skader. 

Raskere tilhelingsprosess

I en normal tilhelingsprosess når du skader eller kutter deg selv vil blod strømmer til stedet for å reparere de skadede blodårene. Når PRP brukes til å behandle skadede områder, tilføres ekstra blodplater til såret og gir dermed området ekstra koagulasjonskraft.  I blodplatene finnes en rekke proteiner som fungerer som vekststoffer og starter gjenoppbyggingen av skadet vev, og forebygger betennelse. Blodplatene tiltrekker seg blant annet stamceller som er en viktig årsak til helingsprosessen. Blodplater skiller også ut cytokiner som hjelper til med å drepe eventuelle patogener som kommer inn i såret og dermed holde helingsprosessen fri for infeksjon.

 

Leddgikt/artrose

Det er stadig ny forskning som konkluderer med at personer som lider av leddsmerter forårsaket av enten slitasjegikt (OA) eller revmatoid artritt (RA) kan ha nytte av PRP siden det har anti-inflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere smerte og hevelse i leddgikt. Det er også forskning som tyder på at PRP-injeksjoner kan hjelpe kroppen til å reparere leddbrusken på overflaten som leddgiktprosessen skader. Vi har god erfaring med at PRP gir gode resultater for artrosepasienter, gjerne i kombinasjon med hyaluronsyre.

Betennelser

I løpet av de siste 50 årene har den farmakologiske verden utviklet en rekke antiinflammatoriske medisiner som har vært mye brukt i behandlingen av muskel- og skjelettskader. Etter hvert som tiden har gått har legene i økende grad forstått de mulige skadelige effektene både kortisonsprøyter og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan ha, og i mange tilfeller kan ingen av disse alternativene brukes. PRP brukes nå i større grad som et alternativ behandling for betennelser. 

Ny enklere teknologi for PRP

ACP (Autologous Conditioned Plasma)/Regen Lab er et enkelt system hvor utskillingen av blodplatene skjer i samme kolbe som blodet blir tappet i.

I praksis vil det si at følgende skjer:
1. Det tappes blod fra en vene i armen.
2. Blodet blir sentrifugert i samme beholder slik at kroppens egne blodplater blir skilt ut.
3. Disse blodplatene blir injisert i det aktuelle området. På Apexklinikken blir dette gjort ultralydveiledet.

Ved denne metoden tilføres ikke annet enn kroppens egne bestanddeler, men kan ofte brukes sammen med hyaluronsyre eller kollagen. På grunn av den nye teknologien og økt konkurranse blant leverandørene, kommer PRP med ACP/Regen Lab ned på et prisnivå som gjør det enklere å kunne bruke PRP som et alternativ til for eksempel kortison for senebetennelser. 

Dette er en relativt ukomplisert prosedyre som tar i underkant av en time. I studier har det ikke blitt oppdaget uønskede bivirkninger eller komplikasjoner.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Osteopati handler om å se hele mennesket

Osteopati handler om å se hele mennesket

Lars Martin Fischer er osteopat, i tillegg til fysioterapeut. Han forteller at osteopatene kan jobbe med de samme plagene som andre fysikalske behandlere, men at de har tilnærmingen der de søker å belyse pasientens plager helhetlig.

Del denne artikkelen
Bindevev og sirkulasjonssystemet

-Vi undersøker og behandler med hendene våre. Utgangspunktet er at god funksjon og helse avhenger av at muskel-skjelett- og bindevevsystemet, nerve- og sirkulasjonssystemet blir gjensidig påvirket av hverandre og at kroppen er en enhet, forteller Osteopat Lars Martin Fisher

-Dette betyr at behandlingen kan være spesielt rettet mot et eller flere av disse systemene, og betydningen av at bindevevet er så viktig, da det påvirker alle strukturer i kroppen

Sammenheng mellom plager, kropp og hverdag

En osteopatisk undersøkelse består både av en grundig kartlegging av plagene og hverdagen, og en fysisk undersøkelse. -Vi ser på plagene ut ifra et bredt perspektiv, sier Lars Martin. -Vi ser plagene ut fra en sammenheng mellom tidligere plager og sykdom, kroppen slik den fremstår i dag og hverdagens belastning, både psykisk og fysisk. Målet er å gi pasienten en bedre hverdag gjennom bedre helse og forståelse av egne plager.

Manuell behandling

Hoveddelen av en osteopatisk behandling er manuell. – Vi bruker manuelle teknikker (deriblant raske leddmanipulasjoner slik som en naprapat, kiropraktor og manuellterapeut gjør), bløtdelsteknikker, skånsomme posisjoneringsteknikker og tøyninger.

Behandlingen kan også inneholde sirkulasjonsfremmende teknikker som lymfepumpeteknikker, forteller Lars Martin. Osteopatene er også kjent for å ha behandling av hodet, det vi si ledd, muskler og bindevev i relasjon til kraniet, som del av sin grunnutdanning.

Mage, tarm og pust

Lars Martin forteller at osteopatene jobber med alle typer plager i hele kroppen; rygg, nakke, skulder og bekken, hodepine, idrettsskader eller svangerskapsrelaterte plager. I tillegg jobber de med funksjonelle mage- tarm- og urinveisplager, fordøyelsesbesvær, halsbrann og sure oppstøt, tung pust og pustebesvær.

Lang utdannelse

Lars Martin er både fysioterapeut og osteopat. Han forteller at man kan bli osteopat uten å være fysioterapeut. Selve osteopatutdannelsen er nå en 3-årig bachelorgrad + ettårig videreutdanning, men selv har han fullført deltidsstudier i osteopati over 5 år. 

Det er kun de som har tatt hele utdanningen som kan være medlem i Norsk Osteopatforbund. Ved siden av å jobbe på Apexklinikken jobber Lars Martin som studentveileder og underviser på osteopatiutdanningen på Høyskolen Kristiania.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Belastningsskader

Belastningskader – ikke vent for lenge med å få hjelp!

Vår nye fysioterapeut Nikolai Hansen Bjerkestrand er utdannet fra Saxion University i Nederland og har bl.a. spesialisert seg på belastningsskader. Han har også mye erfaring fra fotball og jobber for tiden også som fysioterapeut for A-lagene til Kjelsås, Ullern og Lokomotiv Oslo i henholdsvis 2 -og 3. Divisjon.

Del denne artikkelen
Belastningsskader kommer snikende

– En belastningsskade kommer ofte over tid. Og den kommer selvfølgelig alltid ubeleilig, sier Nikolai. – Mange tror dette kommer av en feilaktig belastning på en spesifikk kroppsdel. Det kan være tilfelle, men oftest er det på grunn av at kroppen ikke er vant med belastningen den blir utsatt for. 

– De fleste belastningsskadene oppstår som regel av for mye belastning for fort, eller for lite forberedelser til en bestemt aktivitet. Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp.

Vanlige skader

– I dag er over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser, forteller Nikolai. 

– Slike skader har blitt såpass vanlige i dag at vi har gitt dem karakteristiske navn som: Tennis & golf albue, musearm, jumpers knee (hoppe kne), runners knee (Løper kne), ammetommel, beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd 

Legg merke til tegnene tidlig!

Hvordan kan du oppdage en påbegynnende belastningsskade? Det enkleste rådet er å lytte til kroppens signaler. Smerter før og etter aktivitet er små hint om at strukturen muligens er utsatt for høy belastning eller ikke er vant til aktiviteten du utfører. Ømhet og stivhet dagen etter aktivitet er også tegn på en påbegynnende belastningsskade.

Nikolai forteller at innenfor idretten definerer vi fire karakteristiske smerteforløp i forhold til belastningskader:

• Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
• Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten.
• Ubehag eller smerter som blir verre i løpet av aktiviteten.
• Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening.

Belastningstyring – Hva kan du gjøre?

– Aktiv hvile, sier Nikolai. Med dette begrepet mener jeg å la det skadde området få nok pauser til at strukturen kan få reparere seg i fred, men samtidig må strukturen utsettes for rett belastning og dosering underveis i skadeforløpet. 

Han fraråder fullstendig inaktivitet. -Aktivitet som eksentriske øvelser og tung belastningstrening, samt passive tiltak som trykkbølge har vist seg å gi gode resultater på senebetennelser.

Skadeforebygging

– I idretten har vi et begrep vi kaller for 10% regelen, forteller Nikolai. – Det betyr at man ikke bør øke belastningen eller treningsmengden mer enn 10% per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, og samtidig bli vant til den økende belastningen. 

Dette prinsippet gjelder også for folk som ikke driver med spesifikk idrett. Jobber du på kontor og ønsker å forebygge belastningsskader, er variasjon nøkkelen. 

Tiltak som å stå, gå, bytte musearm, korte pauser og justering av pult og stol kan ha stor skadeforebyggende effekt.

Og alt dette kan jeg hjelpe deg med, avslutter Nikolai.

Ta kontakt med Nikolai på nikolai@apexklinikken.no eller Tlf. 472 81 488 hvis du, ditt idrettslag eller bedrift har behov for veiledning om belastningsskader!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Tarsal tunnel syndrom

Tarsal tunnel syndrom

Tradisjonelt har man beskrevet tarsal tunnel syndrom som en lidelse hvor tibialis posterior nerven kommer i klem og /eller grener av denne.

Del denne artikkelen

Nerven sender blant annet sensoriske fibre til huden på helen. Båndet som strekker seg over tunnelen heter laciniate ligamentet. Dette båndet holder sener, nerver og blodkar på plass i kanalen.

Hvis dette båndet klemmer på tibialis nerven der den passerer i tunnelen så kan det føre til nummenhet, prikking og brennende smerte i helen. Noen ganger kan den mediale calcaneale nerven, som er en gren fra tibialis nerven, komme i klem når den passerer igjennom laciniate ligamentet. Hvis denne nervegrenen kommer i klem så er det en meget vanlig årsak til mediale helsmerter.

Vaskulær lidelse årsak til helsmerter?

En annen årsak til tarsal tunnel syndrom kan være åreknuter eller dilaterte vener i kanalen som skaper trange forhold for nerven. Om disse venene hovner opp eller forstørres av en eller annen årsak så kan det skape økt trykk på nerven og dermed smerter i helen. 

Da kan også smertene vedvare på nattestid og ses noen ganger i relasjon til nattlige leggkramper. Ultralyd i sittende og stående vil kunne avdekke størrelse og omfang av vener og arterier som går igjennom kanalen og målinger av disse kan gi en indikasjon på om dette kan være en årsak til kompresjon av nerven. 

Nerven kan også måles i omkrets før, i og etter tunnelen for å se om den er hovnet opp som resultat av en inflammasjon eller kompresjon.

Cyster og masser

En tredje årsak til tarsal tunnel syndrome kan være tilstedeværelsen av lesjoner som tar opp plass i kanalen. Det kan både være lipomer, ganglion cyster, seneskjedebetennelse og tumorer. Bildediagnostikk med MR eller ultralyd vil raskt kunne avdekke om noen lesjoner som tar opp plass i tunnelen er årsaken til lidelsen.

Hypertrofi av musklene i kanalen

Hypertrofi av en eller flere muskler som passerer i kanalen og også gi smerter til helen om det sekundært fører til kompresjon av nerven.

Symptombilde

Tidlige symptomer ved tarsal tunnel syndrom kan være periodevis brennende smerte, nummenhet og nedsatt følelse på mediale side av helen, tærne eller plantar siden av foten. Hvis symptomene forverres så kan det føre til lammelser av de små flexor musklene på undersiden av foten. 

Noen pasienter kan også oppleve smerter som stråler opp over leggen i nervens forløp. Smertebildet ses som regel i sammenheng med volum av aktivitet i vektbærende posisjon. Symptomene forverres av ståing og gåing, og pasientene vil ofte fortelle om symptomer som forverres når de bruker noen former for sko fremfor andre.

Plantar fasciitis

Den vanligste diagnosen som gir smerter til helen er plantar fasciitis. Derfor vil også mange med tarsal tunnel syndrom bli diagnostisert med plantar fasciitis og dermed motta feil behandling. En enkel ultralydundersøkelse av fotens plantarside vil kunne utelukke plantar fasciitis og bør være en del av standard undersøkelse ved helsmerter.

Det er noen forskjeller i symptombildet som man skal være klar over. Spesielt gir plantar fasciitis morgensmerter og smertene bedres hos mange når foten blir litt varm av aktivitet. Tarsal tunnel syndrom gir en brennende smerte og ikke like skarp smerte i helen. 

Den vil heller normalt sett ikke forverres ved fraspark, og pasientene får symptomlindring ved å stå på tærne i mange tilfeller eller ved aktivisering i gange. Men siden de kliniske symptomene er overlappende så anbefales en supplerende ultralyd eller MR undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte skade på plantar fascien.

Behandling

Konservativ behandling innebærer tilpassing av fotsenger (såler) i tillegg til avlastning og bruk av skotøy som ikke skaper klem på nerven. Om det foreligger masser i tunnelen så må endten disse fjernes via tapping eller kirurgiske inngrep alt avhengig av type lesjon. 

Hvis det er hevelse på seneskjede eller nerve uten annen ekstern årsak så kan injeksjon med steroider (kortison) være en mulighet. Ved kroniske symptomer som ikke responderer på konservative tiltak (for eksempel hos fysioterapeut) så kan operative tiltak være aktuelle. 

En disseksjon av ligamentet over tunnelen kan være nødvendig. Ved løsningen av laciniate ligamentet så må man sørge for at alle nervegrener frilegges for omliggende bindevev.

Kilder:

Foot Ankle Surg. 2012 Tarsal tunnel syndrome: A literature review. Ahmad M, Tsang K, Mackenney PJ, Adedapo AO. www.texasheelpaincenter.com

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Vondt i hodet er et symptom

Vondt i hodet er et symptom!

Norge er på verdenstoppen når det gjelder hodepine.

Del denne artikkelen

Helsecoach Kari D. Gullikstad, manuellterapeut Stine Rønaas og kiropraktor Heidi Prytz

80% nordmenn har hatt hodepine i løpet av året, mens det gjennomsnitlige tallet på verdensbasis er 50%. Den vanligste hodepinen er tensjon-/spenningshodepine. 

Deretter kommer migrene. Men hodepine er bare et symptom, det er viktig å finne ut hva som ligger bak, hva som er årsaken til hodepine! Kiropraktor Heidi Prytz og manuellterapeut Stine Rønaas jobber begge mye med hodepine. Ofte samarbeider de med helsecoach Kari Dahl Gullikstad.

God samtale

-Det er viktig å sette av tid til en god samtale hvor både sykehistorie og kartlegging blir gjennomgått, sier Stine og Heidi. – Når oppstår situasjonen, hvor lenge varer det, hvordan utarter det seg, er det noen traumer som har forårsaket dette? 

Har pasienten noen andre plager, er det noen underliggende sykdommer, medikamentbruk, familie historie, psykiske påkjenninger, stressnivået osv. Ofte blir pasientene bedt om å skrive hodepinedagbok for at vi lettere skal se sammenhengen.

Utelukke underliggende farlige årsaker

Det er viktig å utelukke alvorlige årsaker til hodepinen. Både Stine og Heidi er primærkontakter og kan henvise til spesialisthelsetjenesten (nevrolog, øre/nese/hals), MR, eller tilbake til fastlegen for blodprøver.

Medikamentoverforbruk

Heidi forteller at en del av hodepinene skyldes medikament overforbruk. – Omtrent halvparten av kronisk daglig hodepine er på grunn av medisinsk overbruk . 

Bruk av tabletter som Ibux eller Paracet mer enn 15 ganger i måneden, eller akutte migrene medisin mer enn 10 ganger i måneden, kan føre til medisinsk overbrukshodepine over tid. Det er derfor veldig viktig å finne ut årsaken til hodepinen og ikke bare ta smertestillende medisiner, sier Heidi.

Manipulering og bløtdelsbehandling

Hodepinen er ofte sammensatt. Smertene kan komme fra spenninger i nakke, skulder og/eller rygg. Noen ganger har hodepinen sammenheng med kjeve og syn. Heidi forteller at hun jobber med manuell behandling av ledd og muskler. 

– Jeg jobber med aktivering av rett muskulatur. Målet er gjenoppretting av normalfunksjon og lindring av smerteopplevelse. 

Stine jobber også med manipulasjon/justering av ledd, i tillegg til bløtvevsbehandling og nålebehandling, slik som Heidi.

Trening og ergonomi

Øvelser og trening er en viktig del av behandlingen. – Vi gir øvelser og tilpasser trening til hver enkelt. Det er ulik trening for forskjellig type hodepine, forteller Stine. 

– Når det gjelder spenningshodepine jobber vi for eksempel mye med sirkulasjon. Migrene kan ofte trigges av trening, derfor tilpasses øvelsene deretter, men mange kan ha nytte av spesifikke øvelser for nakke og skuldre for å lindre hodepinen.

– Kanskje er det elementer i dagliglivet eller på arbeidsplassen som bidrar til hodepine. Ergonomisk veiledning kan være hensiktsmessig for enkelte, sier Heidi.

Kognitiv terapi

Stine har tatt utdannelse innen kognitiv terapi og bruker dette i behandlingen. –Jeg ser at hodepinen kan ha relasjon til stress og negative følelser og tanker. Dette kan jeg hjelpe til med! Sier Stine.

Stresshåndtering

Stress er sterk medvirkende faktor til hodepine, og ofte samarbeider Stine og Heidi med Kari om stresshåndtering. Kari forteller at de fleste som kommer til henne har hodepine i noe grad. 

– Jeg ser at spenningshodepine slipper ganske lett ved avspennende massasje, og mindfulnessøvelsene kroppsskanning og meditasjon. Disse effektive verktøyene hjelper også for bedre søvn, som igjen gjør godt for hodepinen! Sier Kari

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Vi tar de sykemeldte på alvor

Vi tar de sykmeldte på alvor!

Sykmelding er ofte forbundet med nederlag og kan være stressende i seg selv. Det er viktig å bli fulgt opp av noen som har god erfaring med sykmeldte og tar de på alvor!

Del denne artikkelen
Sykemeldt

Underleverandør av NAV-prosjekt
I løpet av en 3-års periode fikk vår klinikk mulighet til å være underleverandør av et NAV ‘Raskere tilbake tiltak’ for sammensatte lidelser.

Vi jobbet tett sammen, fysioterapeut, psykolog og helsecoach som jobber med stresshåndtering og bruker mindfulness teknikker i behandlingen. Over 250 langtidssykemeldte deltok, de fleste ble friskmeldte i løpet av de timene og tiden vi hadde til rådighet.

En av suksessfaktorene, slik vi ser det, er at vi tok de på alvor. Flere av oss som jobbet i prosjektet har selv vært langtidssykemeldte. Vi vet at mistenkeliggjøring, dømming, krav og pushing ikke får sykemeldte tilbake i jobb raskere, eller holder de friske på lang sikt.

Det gjør imidlertid ‘å se og møte’, normalisering, la de få tid til å kjenne etter og ta eierskap i prosessen, og gi de konkrete verktøy.

Første steg mot et friskere liv

Vi opplevde i prosjektet at en veldig stor andel av deltakerne slet med å akseptere situasjonen. De var ‘flinke’ menn og kvinner som så på sykemelding som et nederlag.

Da vi jobbet med perspektivet rundt det å være sykemeldt, startet den positive prosessen. De forsto at kroppen ikke har godt av å bare ‘kjøre på’, men at det er viktig å sette av tid til å ‘komme ned’, og at grunnen til at de hadde behov for sykemelding skyldtes at de hadde vært ‘flinke’ alt for lenge.

Det at de klarte å kjenne etter hva kroppen trengte og formidlet dette til fastlegen, var et tegn på at de endelig var tro mot seg selv. Og første steg på veien til et friskere liv.

En nødvendig ramme

Sykemelding gir en mulighet til å restarte. Åpne dager uten forpliktelser og krav gir en unik ramme til å ta bedre vare på seg selv.

I prosjektet hadde vi, i tillegg til samtale hos psykolog og fysisk aktivitet, fokus på stresshåndtering. Deltakerne fikk hjelp til å få en indre ro. De trente på å ha kontakt med pusten og å ‘gjøre ingenting’ slik at balansen i nervesystemet ble bedre. Da ble det lettere å kjenne etter hva de egentlig ville, være tro mot seg selv og sette egne grenser.

Selvfølelsen ble bedre, opplevelsene sterkere, og da kom livskraften. En livskraft som både hver enkelt, arbeidsgiver og samfunnet er tjent med. Og sykemelding er første steg, og ofte en nødvendig ramme for å få til det.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stress og arbeidsmiljøvernloven

Hvilket ansvar har arbeidsgiver i forhold til stress på arbeidsplassen?

Arbeidstilsynet hevder at arbeidsrettet stress ofte skyldes problemer på virksomhetsnivå, og derfor må håndteres på dette nivået.

Del denne artikkelen

Årsakene til arbeidsrelatert stress skyldes ofte måten arbeidet er organisert og tilrettelagt på, og hvordan arbeidsoppgavene er fordelt. De er helt klare på at det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for en stressfri arbeidsdag: 

«Stress må ikke gjøres til et individuelt problem hos arbeidstakeren. Ingen mennesker er helt like, og vi har ulike forutsetninger for å håndtere egen arbeidssituasjon».

Hva sier arbeidsmiljøloven?

Arbeidsmiljøloven stiller et generelt krav til at arbeidet skal organiseres og tilrettelegges slik at det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger.

Arbeidsrelatert stress kan vurderes og forebygges på den samme systematiske måten som benyttes for andre helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver kartlegger potensielle kilder til stress i arbeidet, risikovurderer disse og gjør tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Loven krever også at arbeidstakerne skal medvirke i dette arbeidet.

Høye forventingskrav

Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav og forventninger i jobben enn det de er i stand til å takle, mestre eller kontrollere. Arbeidstakere som opplever stress over lengre tid kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.

Ulike faktorer i arbeidsforholdet kan innebære en risiko og være opphav til arbeidsrelatert stress. Dette kan blant annet være:
• for lange arbeidsdager over tid
• ubalanse mellom oppgaver og ressurser, ved for eksempel for stor arbeidsbelastning, for høy jobbintensitet eller for korte tidsfrister
• motstridende krav
• mangel på tydelighet med hensyn til arbeidstakerens rolle
• ineffektiv kommunikasjon
• organisatoriske endringer, særlig dersom de håndteres på en dårlig måte
Andre risikofaktorer er at arbeidsrelatert stress også kan oppstå som følge av problemer i relasjonene med andre.

Hvorfor er det viktig å forebygge arbeidsrelatert stress?

Det organisatoriske og det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for arbeidstakernes helse og velferd. I tillegg til konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, kan det få konsekvenser for både virksomheten og for samfunnet som helhet.

God forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress vil for det første føre til at arbeidstakerne ikke blir syke som følge av arbeidsrelatert stress, og vil altså kunne gi lavere sykefravær og kostnader knyttet til dette. For det andre vil det føre til engasjement, bidra til et godt arbeidsmiljø og øke produktiviteten.

Regelverk
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Løpetrening for bedrifter

Løpetrening for bedrifter

Still godt forberedt til vårens bedriftstafetter - minsker skader, gir bedre opplevelse og bedre resultater!

Del denne artikkelen

Apexklinikkens fysioterapeut, Håkon Morken,  er en av Norges beste sprintere! Håkon har en rekke medaljer fra NM i både junior- og seniorsammenheng. I tillegg har han løpt for Norge på 4×100 meter i EM. Han brenner for løping, og har unik kunnskap om løpetrening og løpeskader. 

Nå tilbyr han bedrifter å melde seg på løpekurs, slik at så mange som mulig stiller godt forberedt til vårens vakreste eventyr – Holmenkollstafetten, eller andre stafetter.

 

Teambuilding

– Å delta på stafett er en unik mulig til positiv teambuilding i bedriften, sier Håkon. – Velger bedriften i tillegg å melde seg på løpekurs øker både motivasjons- og treningslyst. Samtidig som man helt åpenlyst blir bedre forberedt til selve løpet.

Håkon har jobbet som løpeinstruktør for både bedrifter og privatpersoner, og vet hva som skal til for å sikre en god løpeopplevelse. – Bedre forberedelse gir en mer positiv opplevelse for hele laget. Det forbedrer samholdet og trigger konkurranseinstinktet.

Tilpasset opplegg

Håkon kan lage et tilpasset opplegg som både passer de ansatte, ambisjonene og bedriften.– Vi har alle muligheter på klinikken og i vårt nærområdet. I tillegg til å holde løpetreninger utendørs, kan vi også teste de ansattes maksimale oksygenopptak på klinikken. 

Dette gir oss et presist mål av kondisjonsnivået, og danner grunnlaget for et individuelt tilpasset treningsprogram. En retest for å måle effekten av treningsarbeidet vil være en motivasjonsboost i seg selv.

Skadeforebygging

Alt for mange stiller utrent i bedriftsstafetter. Dette kan gi både skader og en dårlig opplevelse. – Det å trene riktig er viktig! sier Håkon. – Og det er viktig å ta utgangspunkt i det nivået den enkelte er på. Ønsker bedriften ekstra fokus på skadeforebygging implementeres dette i treningsøktene. 

Og ønsker den enkelte ansatte et eget opplegg er det bare å ta kontakt. Er du skadet nå, er det fortsatt tid til å bli skadefri før startskuddet går i midten av mai, avslutter han.

Ta kontakt med Håkon på tlf 47340405 eller epost: hakon@apexklinikken.no hvis du er interessert i at din bedrift skal stille bedre forberedt på vårens stafetter!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Søvn – viktig for et godt liv

Søvn – viktig for et godt liv!

De fleste som kommer til oss med stressrelaterte plager, har søvnproblemer. Mindfulness trening, og spesielt kroppskanning, er veldig gunstig for å sove bedre.

Del denne artikkelen

Vår helsecoach Kari Dahl Gullikstad kan hjelpe deg med stress- og søvnproblemer.

Søvn påvirker dagsform

Vi kjenner raskt at søvnproblemer påvirker dagsformen, men visste du at hjernen utfører sitt mest avanserte arbeid mens vi sover?

I århundrer har vi sett på søvn kun for å lade batteriene. Nyere forskning viser at søvn har en nøkkelrolle for nesten alt vi gjør her i livet. Den er både viktig for læring, kontrollere vekten og for å motvirke sykdommer som Alzheimer.

Styrker og bevarer minner

Dr.Sabine Seerhagen har utført undersøkelser på 200 små barn og resultatet er entydig: Søvn rett etter læring styrker og bevarer minnene.

Ledende søvnforsker professor Robert Stickgold har utført lignende undersøkelser på voksne og kommet til samme resultat: Informasjonen blir ikke lagret hvis vi ikke sover godt. I valget mellom å pugge hele natten eller få en god natts søvn foran en prøve er det, i følge Stickgold, viktigst å prioritere søvnen.

Påvirker dømmekraften

Dr.Scott Killgore er psykiatriker og oberst i den Amerikanske hæren. Han har forsket på søvn og evnen til å ta gode avgjørelser.

Det viser seg at koblingen mellom de følelsesmessige minnene og tankene (dette skjer i ventromedial prefrontal cortex) kobles ut etter 24 timer uten søvn. Hjernen leser det som en midlertidig hjerneskade.

Vår følelsesmessige hukommelse (magefølelsen) blir svekket og dømmekraften blir dårligere. Selv ved et par timer mindre enn anbefalte 8 timer påvirkes følelsesmessig intelligens og dømmekraften. Dette er heldigvis reverserbart ved god søvn.

Regulerer vekten

På University of Colorado har nevroforsker Dr. Ken Wright forsket på søvn og vekt i 2,5 år. Han har funnet ut at lite søvn påvirker sulthormonene Ghrelin og Leptin.

Ghrelin gir oss signaler på at det er på tide å spise og Leptin gir oss signaler på at vi har fått nok lagret energi. Eksperimentet viste at vektreguleringen kollapset ved for lite søvn. Kun etter 5 netter med 5 timers søvn kunne man måle en gjennomsnittlig vektøkning på 0,8 kg.

Bearbeider minnene

Søvnen har en viktig oppgave i å bearbeide minnene. Det er i neocortex hjernen prøver å finner ut hvordan alt henger sammen. Den tolker og gir mening til hendelser. Drømmer gjenspeiler det arbeidet som søvnen bearbeider mens vi sover.

Dr.Antonio Zadra har forsket på drømmenes funksjon og sett at drømmer er et vindu på vår psykiske helse. De er ikke så tilfeldig og kaotiske som man kanskje tror. Søvnforsker Dr. Robert Stickgold går så langt som å si at ‘vi gir livet mening mens vi sover’!

Hjernens renselsesprosess og Alzheimer

Kroppen har lymfesystemet for å rense ut avfallsstoffene i kroppen. Nyere forskning viser at søvnens biologiske oppgave er hjernens renselsesprosess.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud