Større og bedre treningssal

Treningssal - Apexklinikken

Større og bedre treningssal

Apexklinikken har nå totalt ca 150 kvm treningsareal, og tilbudet er utvidet med flere nye test- og treningsapparater. Dette kommer både pasienter, PT-kunder og treningskunder til gode.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gulikstad, 05.05.23
Foto: Guro Røste Kreppene

Furf - Apexklinikken

Fysioterapeut Stian Christophersen i en sprinttest på den nye Turfen. Han og fysioterapeut Nikolai H. Bjerkestrand gleder seg til å kunne ta imot en enda bredere pasientgruppe i den oppgraderte treningssalen.

Nye muligheter i rehabilitering og trening

Vi møter to godt fornøyde fysioterapeuter, Nikolai H. Bjerkestrand og Stian Christophersen. De og flere andre behandlere på klinikken har vært pådrivere for at treningssalen skulle bli enda bedre. – Jeg bruker salen mye i fysioterapi og når jeg er personlig trener. Den nye treningssalen gir nye muligheter i rehabilitering og trening, forteller Nikolai. – Vi savnet muligheten for å kunne jobbe med øvelser som krevde mer høyde. I tillegg trengte vi mer veggplass, sier han. Totalt kan nå klinikken tilby ca 150 kvm treningsareal, inkludert en speilsal.

Kan nå en bredere pasientgruppe

Et behandlerrom har blitt inkludert i treningsområdet, noe som har gitt muligheter for apparater og øvelser som krever veggplass.  I tillegg har den store treningssalen blitt bygget om slik at taket har blitt høyere på ett område, og det har blitt bedre lys i salen. – Vi har mange Crossfitutøvere i rehabilitering, disse har spesielt behov for høyere himling og veggplass, forteller Nikolai. Han legger til at endringene også gir mulighet for å kunne gi et enda bedre tilbud til en bredere pasientgruppe. – Vi har en helt annen arena for opptrening nå, vi kan dekke alle behov.

Turf

De har solgt unna flere apparater og gjort mer plass, noe som har ført til en romsligere treningssal. Siste nyhet er Turfen, et kunstgress som både er mykt å trene på og som har merking som gjør at det er enklere å utføre tester og øvelser. – Før måtte vi bruke gangene til mye testing, nå har vi samlet alt her, sier Nikolai. – Det er også nå mulighet for sprinttester, noe vi ikke kunne utføre tidligere.

Test- og treningsstasjon for fingerstyrke

Et helt nytt tilbud er også en test- og treningsstasjon for fingerstyrke. – Dette er spesielt aktuelt for klatrere, både i rehabilitering og trening, forteller fysioterapeut Stian. Han er en av landets beste klatrere og har dermed en del klatrere som pasienter. 

Slede

Alt er nå på plass, det mangler bare sleden. Nikolai forklarer: Slede er et verktøy som krever god plass, og nå har vi muligheten til å kunne ha det. Den brukes både til å dra og trekke, og er perfekt for blant annet for nyopererte- og generelle knepasienter. 

Aktiv tilnærming i behandlingen

– De fleste av fysioterapeutene på Apexklinikken har en aktiv tilnærming i behandlingen og bruker salen mye. I tillegg jobber vi med mange forskjellige pasientgrupper. Derfor er det viktig at treningssalen ligger til rette for å dekke alle behov. Nå er vi skikkelig motiverte til å jobbe med rehabilitering og de som benytter oss som fysio-PT, avslutter Nikolai og Stian. 

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Abel online coaching

Abel online coaching

Abel online PT-coaching

Abel er en norsk trening -og kostholdsapp som har tatt landet med storm. Apexklinikken har lenge tilbudt personlig trening av fysioterapeutene våre på klinikken. Nå har vi inngått et samarbeid med Abel og kan tilby online PT-coaching!

Del denne artikkelen
Abel online coaching - Apexklinikken
Hva er Abel online coaching?

Abel er en norsk trening- og kostholdsapp hvor all kommunikasjonen foregår over nettet. Istedenfor å ha fysiske PT-timer kan du ha en «coach» rett i lomma. Her kan du ha alt fra ukentlige, til månedlige «check ins» med coachen din. Du og coachen din diskuterer fremgang, motgang, endringer og eventuelle justeringer i treningen din. Fordelen med Abel online coaching er at det er veldig fleksibelt, og billigere enn vanlig PT-timer.

 
Hvem passer det for?

Dette passer for alle som mangler motivasjon til å trene på egenhånd. Hvis du ønsker å gå ned i vekt, komme i form, løpe maraton eller konkurrere kan en online coach være løsningen. Du vil få et skreddersydd treningsprogram som passer deg, enten om du ønsker å trene på senter, hjemme eller være ute. Du og coachen din kan hele tiden justere belastningen, volumet og frekvensen i treningen din ut ifra hvordan hverdagen ser ut. Hele poenget med Abel er å få de samme fordelene som en PT, men det er mer tidsbesparende og en rimeligere løsning.

 
Abel coaching
Hvordan fungerer Abel online coaching på Apexklinikken?

1. Du bestiller en time på Apexklinikken (som er inkludert i prisen) med en av våre fysioterapeuter/PT-er hvor dere kartlegger din nåværende situasjon. Her diskuterer dere hva slags trening som du ønsker å gjøre, hvor mange ganger i uken, hvilke utfordringer som bør tas hensyn til og andre problemstillinger rundt din treningshverdag.

2. Fysioterapeuten/PTen din setter opp en bruker til deg og går enkelt igjennom appens funksjoner. Her kan dere sammen gå igjennom og sette opp treningsøkter, treningsdager, kommunikasjonsmetode, øvelsesutvalg osv.

3. Du bestemmer selv hvor ofte du ønsker å bli fulgt opp. Du kan velge mellom disse tre pakkene:
• 449kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging en gang i måneden med videosamtale
• 799kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging annenhver uke med videosamtale (anbefalt)
• 1099kr per måned – Fullt individuelt treningsprogram + Oppfølging hver uke med videosamtale

4. Du har i tillegg muligheten til å kommunisere med fysioterapeuten/PTen din via chat hver uke om det er noe som dukker opp.

 

Bestill Abel coaching time hvis dette er noe for deg. Eller ta kontakt med oss på Tlf: 22199070 eller mail: kontakt@apexklinikken.no for mer informasjon.

 
Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Idrettslege Hans Schipper

Viktig å trene seg forsiktig opp etter korona

Over 1 million har hatt covid-19 i Norge og antallet stiger kraftig hver dag. Hva med livet etterpå? Et stort antall har senvirkninger med milde symptomer, men det rapporteres også om lang-covid/ postvirale utmattelsessymptomer. Hvordan trene seg opp etter korona? Hans Schipper er idrettslege på Apexklinikken og er opptatt av å tenke helhet når han treffer pasientene.

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad, 13.02.2022

Idrettslege Hans Schipper
Korona påvirker utholdenhet og styrke

– Covid-19 kan påvirke både utholdenhet og muskelstyrke, sier idrettslege Hans Schipper. – Det er grunn til å ta hensyn til dette når man opptar treningen igjen etter å ha hatt korona.  Dette er helt i tråd med hva Helsedirektoratet også anbefaler. Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet uttaler seg til NRK at det er lurt å trene seg forsiktig opp og gi tid mellom øvelsene og øktene slik at man kjenner hvordan kroppen reagerer, og gir den tid til å hente seg inn.

Olympiatoppens nye retningslinjer

Internasjonale kardiologi- og idrettsmedisinske foreninger begynner å få en del kunnskap om opptrening etter covid, og Olympiatoppen har også kommet med retningslinjer.  – Olympiatoppens nye retningslinjer er utviklet på grunnlag av dagens kunnskap om Covid-19 og andre luftveisinfeksjoner i samråd med en internasjonal ekspertgruppe sammensatt av IOC, som i løpet av våren vil offentliggjøre en omfattende rapport. Tre av Olympiatoppens leger deltar i dette arbeidet. Det nye med Olympiatoppens retningslinjene er at de ikke skiller mellom Covid 19 og infeksjoner som skyldes andre virus eller bakterier, forteller Hans.

Symptomfri før treningstest

– Retningslinjene fra Olympiatoppen er at utøvere ikke bør trene så lenge de har symptomer som feber/feberfølelse, verker i kroppen, føler seg mer sliten enn vanlig, svetter i hvile, har frysninger, er svimmel, har vondt i brystet, er tett i brystet, hoster opp slim, hoster så du ikke får sove. I tillegg bør det beregnes alltid minst én feber- og symptomfri dag først. Etter det bør det gjøres en treningstest, forteller Hans. – Utøvere uten symptomer (kun positiv test på Covid-19) og utøvere med kun lokale symptomer kan gjøre en treningstest så snart de føler seg klare. 

Lytt til kroppen

Hans sier at folk som regel er veldig lite bevisst på sin egen kropp og har lett for å presse seg mer enn det som er bra for kroppen. – Vi lever i et hektisk samfunn og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Etter en virussykdom tåler ikke kroppen like mye som før og det er viktig å gå forsiktig frem og lytte til kroppens signaler. Veldig mange tenker at alt er som før og at det bare er å kjøre på som tidligere. 

Viktig å tenke helhet

– Min erfaring er at det også er lite kunnskap om hvordan musklene i kroppen henger sammen. Mye av min jobb er å drive opplæring. Det gjelder både smerter og trening – på alle nivåer. Kronisk smerte er for eksempel bevis på at kroppen gjør noe den ikke liker! Hans ser på helheten, mennesket bak smertene. På den måten finner han ofte selve årsaken til problemet.

CPET - avansert hjerte/lunge test

Hans bruker god tid på undersøkelsen og testingen. Han benytter forskjellige teknikker og øvelser bla myofascial (bindevevet) release behandling i kombinasjon med treningsterapi. I tillegg til manuelle undersøkelser har han god og lang erfaring med å bruke CPET – Cardio Pulmonary Exercise Testing. Dette er en avansert hjerte/lunge test som kartlegger fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet. Både lungefunksjon, blodtrykkrespons, EKG, O2-/CO2-innhold i blodet og den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak) blir målt. Per i dag har vi ikke CPET på klinikken, men Hans kan analysere og bruke resultater i videre behandling.

Unik utdannelse fra Nederland

Hans Schipper har 4-årig spesialisering i idrettsmedisin, etter master i medisinsk biologi og master i medisin. Det er en utdannelse vi ikke har i Norge, men som kun finnes i noen land, bla Nederland. I Norge er ikke idrettsmedisin en egen medisinsk spesialitet, men en autorisasjonsordning. Tilbudet som Apexklinikken tilbyr er derfor helt unikt. Hans hadde egen praksis i Holland frem til for 1,5 år siden, da han og hans nederlandske samboer valgt å følge en drøm om å flytte til Norge.  Hans er IOC-sertifisert for å kunne jobbe med toppidrettsutøvere. Hans bruker ultralyddiagnostikk som de fleste andre på Apexklinikken fordi han er opptatt av at riktig diagnose fører til riktigere og raskere behandling. I tillegg til riktig opptrening jobber Hans med de kompliserte casene, og kan hjelpe kroniske smertepasienter som har vondt uten en grunn: Rygg, hofte, albue,skulder, nakke, ankel/fot og plantar fasitt

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Å finne roen

Koronaro | livsstil

Å finne roen i koronaens tid

Vi er plutselig i en situasjon som er ukjent, uavklart og alvorlig. De fleste av oss er vant til å kunne gjøre akkurat hva vi vil, vi er ikke vant med stramme rammer og begrensninger. Det er naturlig å bli frustrerte og urolige. Og å kjenne på en frykt. Samtidig er frykten det siste vi trenger nå, både i forhold til stressnivået for oss selv og omgivelsene, og immunforsvaret. Det viktigste nå er å finne roen!

Del denne artikkelen

Av Kari Dahl Gullikstad

Koronaro | livsstil

Hva gjør vi når de mest kjente verktøyene for avreagering mange bruker er tatt fra oss: Sosial omgang, trening, aktiviteter, shopping og jobbing? Helsecoach og mindfulnessinstruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg rådene.

Aksept

Hva kan du gjøre noe med, hva kan du ikke gjøre noe med? Vi har en virussituasjon de fleste av oss kan gjøre svært lite med. Den har regjeringene nå tatt godt hånd om, og vi må stole på at de tar de riktige avgjørelsene. Men det er mye du kan gjøre noe med. Både i forhold til din egen situasjon og de rundt deg. Ha fokus på det du kan gjøre noe med!

Slå av autopiloten

Det er fort gjort å stupe ut i sosiale medier og kontinuerlig holde seg oppdatert på alle nyheter og ‘krisekose seg’. Ta styringen! Hva vil du bruke denne tiden til? 

Gjøre situasjonen meningsfull

Alle situasjoner har muligheter. Er dette tiden til å sette ned tempoet og få mer kontakt med deg selv og de nærmeste? Kanskje dette er tiden for å trå til å hjelpe naboer, eldre slektninger eller de som sitter i karantene eller isolasjon? Melde deg til kommunen for å bidra i helsearbeid? 

Takknemlighet

Kriser er en fin mulighet til å sette pris på det vi har. Når ressursene ikke lenger er/virker ubegrenset blir vi mer takknemlig for det vi har. Nå må vi prioritere hvem vi skal være sammen med, hva vi skal bruke penger på og hva vi skal spise. Det er faktisk en bra ting, da blir kvaliteten bedre!

Vær til stede

Utforsk nye måter å være sammen på. Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte! Lytt til hva barna eller kjæresten sier. Ta frem boka du begynte å lese på i forrige ferie, eller finn frem strikketøyet. Kanskje dere har et puslespill som hele familien kan legge sammen? Nå er vi ‘tvunget’ til å være mer sammen med de vi bor sammen med, bruk muligheten! Å være til stede her og nå hjelper på bekymringer, men gjør også opplevelsen bedre.

Naturopplevelser

Marka og parker er steder hvor til og med de i karantene kan være. Vær ute og få frisk luft, løp en tur, hør på fuglene, la barna klatre i trærne!

Begrens nyhetsoppdateringer

‘Grubletimen’ er et kjent terapeutisk grep, overfør det på nyhetsoppdateringer. Hvis du skal være ‘på’ hele tiden fører det til bekymring og uro. Begrens nyhetsoppdateringer til max to ganger per dag!

Kos deg!

Å måtte være mest mulig inne og sammen med færrest mulig mennesker kan være utfordrende for mange. Det er mange som bor alene. Gjør situasjonen så hyggelig som mulig. Vask huset, kjøp blomster, spis litt ekstra god mat og kos deg!

Nyttige verktøy

For de fleste er det ikke så lett å bare trykke på en knapp og komme ‘ned’. Tankene fortsetter å spinne, bekymringene vokser… Det finnes verktøy på nettet – online yoga og mindfulness apper. Og hvis du vil ha tilsendt min lydfil på bodyscanning på 10 min som er super for å få ro i kroppen og sove bedre, send en mail til meg så sender jeg den til deg gratis nå så lenge jeg ikke er på klinikken! 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stressfri jul

Stressfri jul - Apexklinikken

Stressfri koronajul

Mange drømmer om en rolig, magisk advent og jul. Allikevel er stressnivået i desember ofte høyere enn resten av året. I år har vi i tillegg den usikre pandemien å forholde oss til. Julen kan bli mindre stressende med enkle grep!

Del denne artikkelen
stressfri jul - Apexklinikken

Julen er full av tradisjoner, alt skal være som det alltid har vært og det er mange å ta hensyn til. Vi trenger julen på mange måter når vi er i årets mørkeste tid, men hvordan kan vi møte denne tiden på en måte som gjør at vi klarer å kjenne på magi og glede, selv i pandemien? Helsecoach og mindfulness instruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg tipsene.

Aksepter situasjonen

Alle er lei pandemien, men desto raskere vi klarer å akseptere situasjonen som vi ikke kan gjøre noe med, jo mindre stress blir det. Nå har regjeringen kommet med påbud og anbefalinger for 4 uker (med vurdering etter 2) og det er bare å forholde seg til det. Det kan komme endringer i planlagte julearrangement på grunn av avlysing og i forhold til hvem som kan delta. Det blir muligens ikke som vi hadde ønsket og forventet, men kanskje kommer det noe annet istedenfor som også kan være bra, om ikke bedre.

Pauser og tilstedeværelse

Pandemien er en stressende situasjon, da trenger vi å gjøre ting roligere og legge inn flere pauser enn ellers. Desto færre ting som skal gjøres, jo lettere er det å være tilstede i det vi prioriterer. Skal du ha selskap legg lista lavt, det betyr mye mer både for gjestene og deg selv om du er avslappet og koser deg enn hvilke servietter som er på bordet. Pandemien tvinger oss til å være mindre sosiale, benytt anledningen til stille alenestunder.

Gode tradisjoner

Tradisjoner er bare gode hvis vi fremdeles har glede av dem. Desember er en tid hvor alt for mange er på autopilot, og ikke kjenner etter hva vi har LYST til. Hvordan vil du ha DIN førjulstid og jul? Kjenn etter og ta styringa! MÅ og BØR er fyord som dreper kraft og glede. Spør deg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Er det fordi du VIL, eller er det bare fordi du alltid har gjort det? Kanskje dette er julen for å starte med nye, bedre tradisjoner.

Julegaver

Å ha mange å kjøpe gaver til og ha store ambisjoner om hvor perfekte gavene skal være, trigger stressresponsen. Kutt ned antallet og gjør det enkelt. Hva med å kjøpe bøker til alle på nettet, levert på døra? Gjøre noe sammen istedenfor å gi hverandre gaver? Eller innføre at alle tar med en gave til julaften og ha gaveleken?

Meningsfylt

Mange ungdommer går foran med et godt eksempel. Sjelden har jeg hørt så mange som sier at de ikke har behov for noe (og de samtidig ikke har all verden). Det er så flott å se en ønskeliste hvor det står ‘en brukt bok som har betydd mye for deg’, ‘en middag til de som trenger det’, ‘en kino sammen med deg’. Når vi gjør noe meningsfylt, trigges de gode hormonene våre.

Prioriter de små og nære samlingene

De fleste ‘ lykkeundersøkelsene’ er enig i en ting: gode relasjoner gjør oss godt. Kanskje denne julen, med fokus på å begrense antall nærkontakter, kan være starten på å prioritere de små og nære sosiale samlingene? Det er ikke hva vi gjør, men HVORDAN vi gjør det som gjør en forskjell. Det er så lett å bli bitt av ‘krysse av’-syken, spesielt i forhold til barna. Barn forholder seg ikke til tid, de har godt av å få surre litt rundt og få kjent på hva de har behov og lyst til, også i desember. Hva med å ha en stille stund sammen hver dag, gjerne med stearinlys og litt rolig musikk eller høytopplesing? Det påvirker de gode hormonene våre på en bedre måte enn å stimulere til gavekalendere og materialisme som gjør oss urolige fordi vi stadig vil ha mer…

 

God stressfri koronajul!

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

God raus sommer

Sommertips | Trenings og livsstil

God, raus sommer!

I år blir reisemålene for de fleste annerledes enn andre somre. Uansett hvor vi drar kan forskjellen på en god og dårlig ferie være bevissthet på de valgene vi tar og hvordan vi forholder oss til hverandre underveis. Helsecoach og mindfulness instruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg sommerferietipsene!

Del denne artikkelen
Sommerferietips | Trenings og livsstil
Ta styringen

Tenk igjennom hvilke ferierammer som er best for deg og dine. Det er lett å følge strømmen og gjøre som alle andre. I år virker det som om ‘alle’ skal kjøre Norge på kryss og tvers. Kanskje ikke en ferie med mye kjøring og mange opplevelser er det beste for dine barn? Hvilken typer ferie vil dere ha? Hva ønsker dere å sitte igjen med når ferien er over?

Forventningsavklaring

Alt for ofte tror vi at de vi skal på ferie med har de samme forventningene som oss. Snakk sammen! Ta gjerne et møte i forkant. Sånn kan dere hjelpe hverandre til å få en god ferie. Hvis du ønsker å få mer alenetid med kjæresten, så si det! Hvis du ønsker at ungdommen skal bidra mer på kjøkkenet, bli enig om å dele på middagslagingen! Hva liker barna å gjøre?

Rolig start, rolig slutt

Det kan ta litt tid å komme i feriemodus. Det er lurt med rolige overganger. Unngå å fylle kalenderen for full siste uken før ferien. Og hvis dere skal reise langt av gårde, er det lurt å ha et par dager hjemme før reisen. Det samme gjelder på slutten av ferien og når hverdagen er i gang igjen.

Følg behovene

Både barn og voksne har lett for å ville mer enn kroppen har behov for. Hjelp barna å kjenne etter. Ofte har vi behov for mer ro enn vi har lyst til, eller hva vi synes vi ‘bør’ og ‘må’. Det er lett å sammenligne seg med andre og være på ‘autopilot’. For eksempel dra til familieparker fordi ‘alle andre’ gjør det. Kanskje ditt barn har mer glede av en telttur i marka? Hvis du kjenner at du har mer behov for en stille stund på svaberget enn fest 3. dagen på rad, så gjør det! Hvis det er viktig for deg å lese, sett deg i godstolen og les!

Vær raus

Raushet gjelder både med deg selv og de rundt deg. Vi kommer alle inn med forskjellige vaner og behov. Alle behøver ikke gjøre det samme hele tiden! Gi hverandre frihet.

Vi vil så gjerne at ferien skal være så ‘perfekt’ som mulig. Ferien kan bli god selv om du glemmer å ta med den nye kjolen til veslejenta for at hun skulle ha den på akkurat i denne ferien… Eller om den andre familien dekker bordet med blå plastduk og du hadde sett for deg en helt annen stil på bordet…

Vær åpen og nysgjerrig

Noe som alltid gjør oss mennesker godt, er når vi blir ‘sett og møtt’. Lytt til de andre. Vær åpen og nysgjerrig! Still åpne spørsmål når en kommer med en mening som er helt motsatt av din! Kanskje kan det å lytte være sommerens fokus? Tenk så spennende det hadde vært å komme hjem med nye tanker og inspirasjon!

Tydelig kommunikasjon

Snakk ut fra egen banehalvdel. ‘ Jeg kjenner at jeg blir lei meg når du snakker til meg på den måten…’ I stedet for å rette fokuset på den andre eller å snakke i generelle termer. Ingen vil ha råd som er gitt med utgangspunkt i andres behov. Da begynner vi å forsvare oss og det blir dårlig kommunikasjon.

Vær tilstede

Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte! På den måten blir det lettere å være tilstede. Det betinger at aktivitetsnivået er lavt, og at ikke alt er forhåndsbestemt. La humla suse, og se hva som skjer. Det er ikke sikkert at det du hadde tenkt å fortelle vennene dine om ferien kommer til å skje, men kanskje skjer det noe helt nytt ‘på innsiden’.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Søvn – viktig for et godt liv

Søvn – viktig for et godt liv!

De fleste som kommer til oss med stressrelaterte plager, har søvnproblemer. Mindfulness trening, og spesielt kroppskanning, er veldig gunstig for å sove bedre.

Del denne artikkelen

Vår helsecoach Kari Dahl Gullikstad kan hjelpe deg med stress- og søvnproblemer.

Søvn påvirker dagsform

Vi kjenner raskt at søvnproblemer påvirker dagsformen, men visste du at hjernen utfører sitt mest avanserte arbeid mens vi sover?

I århundrer har vi sett på søvn kun for å lade batteriene. Nyere forskning viser at søvn har en nøkkelrolle for nesten alt vi gjør her i livet. Den er både viktig for læring, kontrollere vekten og for å motvirke sykdommer som Alzheimer.

Styrker og bevarer minner

Dr.Sabine Seerhagen har utført undersøkelser på 200 små barn og resultatet er entydig: Søvn rett etter læring styrker og bevarer minnene.

Ledende søvnforsker professor Robert Stickgold har utført lignende undersøkelser på voksne og kommet til samme resultat: Informasjonen blir ikke lagret hvis vi ikke sover godt. I valget mellom å pugge hele natten eller få en god natts søvn foran en prøve er det, i følge Stickgold, viktigst å prioritere søvnen.

Påvirker dømmekraften

Dr.Scott Killgore er psykiatriker og oberst i den Amerikanske hæren. Han har forsket på søvn og evnen til å ta gode avgjørelser.

Det viser seg at koblingen mellom de følelsesmessige minnene og tankene (dette skjer i ventromedial prefrontal cortex) kobles ut etter 24 timer uten søvn. Hjernen leser det som en midlertidig hjerneskade.

Vår følelsesmessige hukommelse (magefølelsen) blir svekket og dømmekraften blir dårligere. Selv ved et par timer mindre enn anbefalte 8 timer påvirkes følelsesmessig intelligens og dømmekraften. Dette er heldigvis reverserbart ved god søvn.

Regulerer vekten

På University of Colorado har nevroforsker Dr. Ken Wright forsket på søvn og vekt i 2,5 år. Han har funnet ut at lite søvn påvirker sulthormonene Ghrelin og Leptin.

Ghrelin gir oss signaler på at det er på tide å spise og Leptin gir oss signaler på at vi har fått nok lagret energi. Eksperimentet viste at vektreguleringen kollapset ved for lite søvn. Kun etter 5 netter med 5 timers søvn kunne man måle en gjennomsnittlig vektøkning på 0,8 kg.

Bearbeider minnene

Søvnen har en viktig oppgave i å bearbeide minnene. Det er i neocortex hjernen prøver å finner ut hvordan alt henger sammen. Den tolker og gir mening til hendelser. Drømmer gjenspeiler det arbeidet som søvnen bearbeider mens vi sover.

Dr.Antonio Zadra har forsket på drømmenes funksjon og sett at drømmer er et vindu på vår psykiske helse. De er ikke så tilfeldig og kaotiske som man kanskje tror. Søvnforsker Dr. Robert Stickgold går så langt som å si at ‘vi gir livet mening mens vi sover’!

Hjernens renselsesprosess og Alzheimer

Kroppen har lymfesystemet for å rense ut avfallsstoffene i kroppen. Nyere forskning viser at søvnens biologiske oppgave er hjernens renselsesprosess.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stresstips i hverdagen

Stresstips i hverdagen

Start hver dag rolig. Kjenn etter hva du har å være takknemlig for.

Del denne artikkelen
Enkle med effektive råd

Vær til stede i det du gjør. Kjenn hvordan vanndråpene treffer huden når du dusjer, hvordan teen smaker osv. Sitt godt på stolen, gå rolig.

Ha god kontakt med pusten så ofte som mulig i løpet av dagen. For eksempel hver gang du setter deg på en stol, går igjennom en dør, før du prater… Når du har god kontakt med pusten er du virkelig tilstede, her og nå. God kontakt med pusten virker også som en brems på stress.

Bruk minst mulig krefter på det du skal gjøre (sjekk om du holder tannbørsten hardt, holder pusten når du lager mat eller sitter foran PCen osv).

Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte

Prioriter alltid primærbehovene som mat, drikke og toalettbesøk.

Legg inn pauser og god tid i dagens planer. Ta jevnlig strekk-øvelser hvis du sitter mye foran PCen.

Vær bevisst bruken av tid. Unngå unødvendige møter, møter langt unna i rushen, være sammen med venner som du ikke får krefter av osv.

Si nei til det som ikke gir deg glede (eller skift perspektiv så det gir deg glede).

Sett av tid til aktiv hvile hver dag (meditasjon, god samtale, lese en god bok, yoga osv). Det å bare VÆRE er ikke luksus, men nødvendig for at vi skal holde oss friske og ha et godt liv!

På klinikken har vi tilbud om stresshåndtering.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Søvntips

Søvntips

Stress er hovedårsaken til dårlig søvn, og dårlig søvn gir mer stress. Apexklinikken gir deg tipsene for å snu den dårlige spiralen!

Del denne artikkelen
Stress

Ha et balansert aktivitetsnivå og god kontakt med pusten i løpet av dagen. Søk hjelp hvis du trenger å minske stressnivået i kroppen.

Trening

Tren regelmessig (øker opptaket av tryptofan som produserer seratonin og melatonin). Unngå hard trening 3 timer før du skal sove.

Dagslys

Sørg for å være ute i dagslys hver dag.

Mat og drikke

Spis proteinrik mat som inneholder tryptofan (fjærkre, fisk, ost, egg). Unngå sterk eller fet mat sent. Innta minst mulig sukker, kaffe og energidrikk i løpet av dagen, ikke drikk kaffe 6 timer før leggetid. Alkohol kan gjøre det enklere og sovne, men søvnen blir urolig.

Litt karbohydrater på kvelden kan være bra, for eksempel en banan eller kirsebær. Kamomillete eller grønn te (inneholder L-teanin) virker beroligende.

Avslutt dagen rolig

Legg deg tidlig, vi trenger 7-8 timers søvn. Gjør deg ferdig med dagen. Ha en stille, rolig prat om dagens gjøremål – gjerne med refleksjoner. Skriv en mind dump (liste over oppgaver som føres over til neste dag) og takknemlighetsbok. Demp belysningen, spesielt på badet. Et varmt bad er beroligende.

Skjermbruk

Unngå skjerm, TV, iPad, PC, mobil 1-1/2time før legging – det blå lyset fra skjermen aktiverer pinjalkjertelen. Må du jobbe sent, last ned programmet f.lux som omdanner det blå lyset. Sett på automatisk nattlys på mobilen (Ipad).

Soverommet

Ha soverommet kjølig (ca 18 grader), mørkt og stille. Unngå å bruke soverommet til annet enn å sove (og ha sex). Ta på egne, myke klær. Sengen må være god, og sengetøyet rent. Lavendel er beroligende, bruk det gjerne som tøymykner eller i annen duftform.

Body scanning

Ta en body scanning (eller en annen avspenningsøvelse eller meditasjon).

Hvis du våkner på natten. Ta imot det at du våkner på en åpen, ikke-dømmende måte. Ha fokus på venstre tå eller pusten, alternativt telle sauer, fokus på gangetabellen osv . Hvis mange tanker om ting som skal gjøres: Skriv det opp på et ark. Hvis dette ikke hjelper kan du lese en bok. Ikke se på mobilen! Hvis du må på toalettet, ikke skru på lyset eller se på klokka.

Stå opp på samme tid hver dag.

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Quantum 1080 – godt verktøy for idrettsutøvere

Quantum 1080 – godt verktøy for idrettsutøvere

Apexklinikken var den første helseklinikken som tok i bruk det unike test- og treningsapparatet Quantum 1080.

Del denne artikkelen

Sammen med Ola Eriksrud på Olympiatoppen har naprapat Arve Hembre, fysioterapeut Stian Christophersen og fysioterapeut og osteopat Lars Martin Fischer foretatt studie bla på fotballspiller som ble skadet på kamp. De brukte Quantum 1080 for å teste, trene og sjekke om han var spilleklar for kamp.

Robotteknologi

Arve forteller at 1080 Quantum er en testmaskin og et treningsapparat bygget rundt robotteknologi. Motstanden i apparatet bestemmes av en motor. 

Dette gir en unik mulighet til å regulere både belastning og hastighet i de ulike fasene av en bevegelse. Han sier at mulighetene for å tilpasse treningen spesifikt til kundens behov er helt unike. Forskningsresultater på styrketrening viser bla meget god effekt på kortere tid sammenlignet med tradisjonell styrketrening.

– Teknologien i apparatet gir oss detaljert informasjon om blant annet kraftutvikling (force), hastighet (speed) og spenst (power). Disse kan trenes under ulike betingelser (innstillinger, belastning og hastighet).

Testing og rehabilitering i Quantum

Det var dette som ble sjekket da en fotballspiller opplevde kjenninger forside lår på trening i forbindelse med skudd og pasning. Spilleren avbrøt treningen, trente styrke og alternativt før han ble vurdert dagen etter med UL. Den viste mikroruptur i rectus femoris venstre side side. Spilleren ble testet og det ble gjennomført rehabiliteringsøvelser i Quantum 1080. Tester viste at han var klarert for kamp.

Verdifull informasjon

På kampdagen viser dog tester i Quantum at han ikke er 100% klar for kamp. Spilleren trosset likevel anbefalingen om å avstå kamp, og 15 min ut i kampen får han en større strekk ved kraftig spark. UL viste partiell ruptur.

– Dette er kun to parametere (work og power), og vi skal selvfølgelig være forsiktige med å si at den reduserte kraften førte til skaden. Likevel gir testresultatene oss verdifull informasjon i problemstillingen rundt når en spiller kan returnere til kamp, og kan tydeliggjøre for både spiller og trener at det kan være fornuftig å forlenge RTP-fasen for å redusere risikoen for reskade, avslutter Stian.

Ønsker du å vite mer om testing eller trening i Quantum 1080?
Ta kontakt med Eivind BjørgoStian Christophersen, Lars Martin Fischer eller Arve Hembre for mer informasjon 

Del denne artikkelen

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud