Å finne roen

Å finne roen i koronaens tid

Vi er plutselig i en situasjon som er ukjent, uavklart og alvorlig. De fleste av oss er vant til å kunne gjøre akkurat hva vi vil, vi er ikke vant med stramme rammer og begrensninger. Det er naturlig å bli frustrerte og urolige. Og å kjenne på en frykt. Samtidig er frykten det siste vi trenger nå, både i forhold til stressnivået for oss selv og omgivelsene, og immunforsvaret. Det viktigste nå er å finne roen!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad

Koronaro | livsstil

Hva gjør vi når de mest kjente verktøyene for avreagering mange bruker er tatt fra oss: Sosial omgang, trening, aktiviteter, shopping og jobbing? Helsecoach og mindfulnessinstruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg rådene.

Aksept

Hva kan du gjøre noe med, hva kan du ikke gjøre noe med? Vi har en virussituasjon de fleste av oss kan gjøre svært lite med. Den har regjeringene nå tatt godt hånd om, og vi må stole på at de tar de riktige avgjørelsene. Men det er mye du kan gjøre noe med. Både i forhold til din egen situasjon og de rundt deg. Ha fokus på det du kan gjøre noe med!

Slå av autopiloten

Det er fort gjort å stupe ut i sosiale medier og kontinuerlig holde seg oppdatert på alle nyheter og ‘krisekose seg’. Ta styringen! Hva vil du bruke denne tiden til? 

Gjøre situasjonen meningsfull

Alle situasjoner har muligheter. Er dette tiden til å sette ned tempoet og få mer kontakt med deg selv og de nærmeste? Kanskje dette er tiden for å trå til å hjelpe naboer, eldre slektninger eller de som sitter i karantene eller isolasjon? Melde deg til kommunen for å bidra i helsearbeid? 

Takknemlighet

Kriser er en fin mulighet til å sette pris på det vi har. Når ressursene ikke lenger er/virker ubegrenset blir vi mer takknemlig for det vi har. Nå må vi prioritere hvem vi skal være sammen med, hva vi skal bruke penger på og hva vi skal spise. Det er faktisk en bra ting, da blir kvaliteten bedre!

Vær til stede

Utforsk nye måter å være sammen på. Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte! Lytt til hva barna eller kjæresten sier. Ta frem boka du begynte å lese på i forrige ferie, eller finn frem strikketøyet. Kanskje dere har et puslespill som hele familien kan legge sammen? Nå er vi ‘tvunget’ til å være mer sammen med de vi bor sammen med, bruk muligheten! Å være til stede her og nå hjelper på bekymringer, men gjør også opplevelsen bedre.

Naturopplevelser

Marka og parker er steder hvor til og med de i karantene kan være. Vær ute og få frisk luft, løp en tur, hør på fuglene, la barna klatre i trærne!

Begrens nyhetsoppdateringer

‘Grubletimen’ er et kjent terapeutisk grep, overfør det på nyhetsoppdateringer. Hvis du skal være ‘på’ hele tiden fører det til bekymring og uro. Begrens nyhetsoppdateringer til max to ganger per dag!

Kos deg!

Å måtte være mest mulig inne og sammen med færrest mulig mennesker kan være utfordrende for mange. Det er mange som bor alene. Gjør situasjonen så hyggelig som mulig. Vask huset, kjøp blomster, spis litt ekstra god mat og kos deg!

Nyttige verktøy

For de fleste er det ikke så lett å bare trykke på en knapp og komme ‘ned’. Tankene fortsetter å spinne, bekymringene vokser… Det finnes verktøy på nettet – online yoga og mindfulness apper. Og hvis du vil ha tilsendt min lydfil på bodyscanning på 10 min som er super for å få ro i kroppen og sove bedre, send en mail til meg så sender jeg den til deg gratis nå så lenge jeg ikke er på klinikken! 

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stressfri jul

Stressfri jul

Desember er som et forstørrelsesglass, alt blir sterkere! Hvis vi er forelsket bobler det ekstra, hvis vi er ensomme kan vi føle oss enda mer alene. Er vi sosiale er det ikke grenser for hva som skal dyttes inn av avtaler.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Stressfri jul | trening og livvstil

Alt skal være som det alltid har vært. Og det er mange å ta hensyn til. Vi trenger julen på mange måter når vi er i årets mørkeste tid, men hvordan kan vi møte denne tiden på en måte så vi kjenner kraft og glede? Helsecoach og mindfulness instruktør Kari Dahl Gullikstad gir deg tipsene.

Gode tradisjoner

Tradisjoner er bare gode hvis vi fremdeles har glede av dem. Desember er en tid hvor alt for mange er på autopilot, og ikke kjenner etter hva vi har LYST til. Hvordan vil du ha DIN førjulstid og jul? Kjenn etter og ta styringa! MÅ og BØR er fyord som dreper kraft og glede. Spør deg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Er det fordi du VIL, eller er det bare fordi du alltid har gjort det?

Legg lista lavt

Desto færre ting som skal gjøres, jo lettere er det å være tilstede i det vi prioriterer. Skal du ha selskap så legg lista lavt, det betyr mye mer både for gjestene og deg selv om du er avslappet og koser deg enn hvilke servietter som er på bordet. Og de samme reglene gjelder i jula som ellers i året, sett av tid til hvile og egentid!

Gaver

Å ha mange å kjøpe gaver til og ha store ambisjoner om hvor perfekte gavene skal være, trigger stressresponsen. Kutt ned antallet og gjør det enkelt. Hva med å kjøpe bøker til alle på nettet, levert på døra? Gjøre noe sammen istedenfor å gi hverandre gaver? Eller innføre at alle tar med en gave til julaften og ha gaveleken?

Meningsfylt

Mange ungdommer går foran med et godt eksempel. Sjelden har jeg hørt så mange som sier at de ikke har behov for noe (og de samtidig ikke har all verden). Det er så flott å se en ønskeliste hvor det står ‘en brukt bok som har betydd mye for deg’, ‘en middag til de som trenger det’, ‘en kino sammen med deg’. Når vi gjør noe meningsfylt, trigges de gode hormonene våre.

Prioriter å være sammen

De fleste ‘ lykkeundersøkelsene’ er enig i en ting: gode relasjoner gjør oss godt. Prioriter å være sammen! Det er ikke hva vi gjør, men HVORDAN vi gjør det som gjør en forskjell. Det er så lett å bli bitt av ‘krysse av’-syken, spesielt i forhold til barna. Barn forholder seg ikke til tid, de har godt av å få surre litt rundt og få kjent på hva de har behov og lyst til, også i desember. Hva med å ha en stille stund sammen hver dag, gjerne med stearinlys og litt rolig musikk eller høytopplesing? Det påvirker de gode hormonene våre på en bedre måte enn å stimulere til gavekalendere og materialisme som gjør oss urolige fordi vi stadig vil ha mer…

 

God stressfri jul!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

God raus sommer

God raus sommer

Om noen dager starter fellesferien. Hvordan sørge for at ferien blir god? Helsecoach og mindfulness instruktør Kari Dahl Gullikstad gir oss sommerferietipsene! Hun forteller at det er ikke så mye som skal til, bare vi er litt bevisste.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Sommerferietips | Trening og livsstil
Ta styringen

Tenk igjennom hvilke ferierammer som er best for deg og dine. Hvis ferieplanene går på autopilot og du begynner å kjenne på at det ikke er sånn du vil ha det, er det kanskje på tide å gjøre noe med det. Du trenger ikke å være sammen med venner eller familie dere alltid har vært sammen med hvis det ikke lenger gir glede. Eller være hele juli på et forblåst sted uten innlagt vann og strøm hvis hele familien drømmer om sol, varme og ferdig frokost. Og kanskje er det best å vente med storbyferien til høsten, uten de små?

Rolig start, rolig slutt

Det kan ta litt tid å komme i feriemodus. Det er lurt med rolige overganger. Unngå å fylle kalenderen for full siste uken før ferien. Og hvis dere skal reise langt av gårde, er det lurt å ha et par dager hjemme før reisen. Det samme gjelder på slutten av ferien og når hverdagen er i gang igjen.

Forventningsavklaring

Alt for ofte tror vi at de vi skal på ferie med har de samme forventningene som oss. Snakk sammen! Ta gjerne et møte i forkant. Sånn kan dere hjelpe hverandre til å få en god ferie. Hvis du ønsker å få mer alenetid med kjæresten, så si det! Hvis du ønsker at ungdommen skal bidra mer på kjøkkenet, bli enig om å dele på middagslagingen!

Følg behovene

Både barn og voksne har lett for å ville mer enn kroppen har behov for. Hjelp barna å kjenne etter. Ofte har vi behov for mer ro enn vi har lyst til, eller hva vi synes vi ‘bør’ og ‘må’. Det er lett å sammenligne seg med andre og være på ‘autopilot’. For eksempel dra til Legoland fordi ‘alle andre’ gjør det. Kanskje ditt barn har mer glede av en telttur i marka? Hvis du kjenner at du har mer behov for en stille stund på svaberget enn fest 3. dagen på rad, så gjør det! Hvis det er viktig for deg å lese, sett deg i godstolen og les!

Vær raus

Raushet gjelder både med deg selv og de rundt deg. Vi kommer alle inn med forskjellige vaner og behov. Alle behøver ikke gjøre det samme hele tiden! Gi hverandre frihet.

Vi vil så gjerne at ferien skal være så ‘perfekt’ som mulig. Ferien kan bli god selv om du glemmer å ta med den nye kjolen til veslejenta du har kjøpt i Frankrike for at hun skulle ha den på akkurat i denne ferien… Eller om den andre familien dekker bordet med blå plastduk og du hadde sett for deg en helt annen stil på bordet…

Vær åpen og nysgjerrig

Noe som alltid gjør oss mennesker godt, er når vi blir ‘sett og møtt’. Lytt til de andre. Vær åpen og nysgjerrig! Still åpne spørsmål når en kommer med en mening som er helt motsatt av din! Kanskje kan det å lytte være sommerens fokus? Tenk så spennende det hadde vært å komme hjem med nye tanker og inspirasjon!

Tydelig kommunikasjon

Snakk ut fra egen banehalvdel. ‘ Jeg kjenner at jeg blir lei meg når du snakker til meg på den måten…’ I stedet for å rette fokuset på den andre eller å snakke i generelle termer. Ingen vil ha råd som er gitt med utgangspunkt i andres behov. Da begynner vi å forsvare oss og det blir dårlig kommunikasjon.

Vær tilstede

Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte! På den måten blir det lettere å være tilstede. Det betinger at aktivitetsnivået er lavt, og at ikke alt er forhåndsbestemt. La humla suse, og se hva som skjer. Det er ikke sikkert at det du hadde tenkt å fortelle vennene dine om ferien skjer, men kanskje skjer det noe helt nytt ‘på innsiden’, avslutter Kari.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Søvn – viktig for et godt liv

Søvn – viktig for et godt liv!

De fleste som kommer til oss med stressrelaterte plager, har søvnproblemer. Mindfulness trening, og spesielt kroppskanning, er veldig gunstig for å sove bedre.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Vår helsecoach Kari Dahl Gullikstad kan hjelpe deg med stress- og søvnproblemer.

Søvn påvirker dagsform

Vi kjenner raskt at søvnproblemer påvirker dagsformen, men visste du at hjernen utfører sitt mest avanserte arbeid mens vi sover?

I århundrer har vi sett på søvn kun for å lade batteriene. Nyere forskning viser at søvn har en nøkkelrolle for nesten alt vi gjør her i livet. Den er både viktig for læring, kontrollere vekten og for å motvirke sykdommer som Alzheimer.

Styrker og bevarer minner

Dr.Sabine Seerhagen har utført undersøkelser på 200 små barn og resultatet er entydig: Søvn rett etter læring styrker og bevarer minnene.

Ledende søvnforsker professor Robert Stickgold har utført lignende undersøkelser på voksne og kommet til samme resultat: Informasjonen blir ikke lagret hvis vi ikke sover godt. I valget mellom å pugge hele natten eller få en god natts søvn foran en prøve er det, i følge Stickgold, viktigst å prioritere søvnen.

Påvirker dømmekraften

Dr.Scott Killgore er psykiatriker og oberst i den Amerikanske hæren. Han har forsket på søvn og evnen til å ta gode avgjørelser.

Det viser seg at koblingen mellom de følelsesmessige minnene og tankene (dette skjer i ventromedial prefrontal cortex) kobles ut etter 24 timer uten søvn. Hjernen leser det som en midlertidig hjerneskade.

Vår følelsesmessige hukommelse (magefølelsen) blir svekket og dømmekraften blir dårligere. Selv ved et par timer mindre enn anbefalte 8 timer påvirkes følelsesmessig intelligens og dømmekraften. Dette er heldigvis reverserbart ved god søvn.

Regulerer vekten

På University of Colorado har nevroforsker Dr. Ken Wright forsket på søvn og vekt i 2,5 år. Han har funnet ut at lite søvn påvirker sulthormonene Ghrelin og Leptin.

Ghrelin gir oss signaler på at det er på tide å spise og Leptin gir oss signaler på at vi har fått nok lagret energi. Eksperimentet viste at vektreguleringen kollapset ved for lite søvn. Kun etter 5 netter med 5 timers søvn kunne man måle en gjennomsnittlig vektøkning på 0,8 kg.

Bearbeider minnene

Søvnen har en viktig oppgave i å bearbeide minnene. Det er i neocortex hjernen prøver å finner ut hvordan alt henger sammen. Den tolker og gir mening til hendelser. Drømmer gjenspeiler det arbeidet som søvnen bearbeider mens vi sover.

Dr.Antonio Zadra har forsket på drømmenes funksjon og sett at drømmer er et vindu på vår psykiske helse. De er ikke så tilfeldig og kaotiske som man kanskje tror. Søvnforsker Dr. Robert Stickgold går så langt som å si at ‘vi gir livet mening mens vi sover’!

Hjernens renselsesprosess og Alzheimer

Kroppen har lymfesystemet for å rense ut avfallsstoffene i kroppen. Nyere forskning viser at søvnens biologiske oppgave er hjernens renselsesprosess.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Stresstips i hverdagen

Stresstips i hverdagen

Start hver dag rolig. Kjenn etter hva du har å være takknemlig for.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Enkle med effektive råd

Vær til stede i det du gjør. Kjenn hvordan vanndråpene treffer huden når du dusjer, hvordan teen smaker osv. Sitt godt på stolen, gå rolig.

Ha god kontakt med pusten så ofte som mulig i løpet av dagen. For eksempel hver gang du setter deg på en stol, går igjennom en dør, før du prater… Når du har god kontakt med pusten er du virkelig tilstede, her og nå. God kontakt med pusten virker også som en brems på stress.

Bruk minst mulig krefter på det du skal gjøre (sjekk om du holder tannbørsten hardt, holder pusten når du lager mat eller sitter foran PCen osv).

Gjør en ting ad gangen og gjør det sakte

Prioriter alltid primærbehovene som mat, drikke og toalettbesøk.

Legg inn pauser og god tid i dagens planer. Ta jevnlig strekk-øvelser hvis du sitter mye foran PCen.

Vær bevisst bruken av tid. Unngå unødvendige møter, møter langt unna i rushen, være sammen med venner som du ikke får krefter av osv.

Si nei til det som ikke gir deg glede (eller skift perspektiv så det gir deg glede).

Sett av tid til aktiv hvile hver dag (meditasjon, god samtale, lese en god bok, yoga osv). Det å bare VÆRE er ikke luksus, men nødvendig for at vi skal holde oss friske og ha et godt liv!

På klinikken har vi tilbud om stresshåndtering.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Søvntips

Søvntips

Stress er hovedårsaken til dårlig søvn, og dårlig søvn gir mer stress. Apexklinikken gir deg tipsene for å snu den dårlige spiralen!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email
Stress

Ha et balansert aktivitetsnivå og god kontakt med pusten i løpet av dagen. Søk hjelp hvis du trenger å minske stressnivået i kroppen.

Trening

Tren regelmessig (øker opptaket av tryptofan som produserer seratonin og melatonin). Unngå hard trening 3 timer før du skal sove.

Dagslys

Sørg for å være ute i dagslys hver dag.

Mat og drikke

Spis proteinrik mat som inneholder tryptofan (fjærkre, fisk, ost, egg). Unngå sterk eller fet mat sent. Innta minst mulig sukker, kaffe og energidrikk i løpet av dagen, ikke drikk kaffe 6 timer før leggetid. Alkohol kan gjøre det enklere og sovne, men søvnen blir urolig.

Litt karbohydrater på kvelden kan være bra, for eksempel en banan eller kirsebær. Kamomillete eller grønn te (inneholder L-teanin) virker beroligende.

Avslutt dagen rolig

Legg deg tidlig, vi trenger 7-8 timers søvn. Gjør deg ferdig med dagen. Ha en stille, rolig prat om dagens gjøremål – gjerne med refleksjoner. Skriv en mind dump (liste over oppgaver som føres over til neste dag) og takknemlighetsbok. Demp belysningen, spesielt på badet. Et varmt bad er beroligende.

Skjermbruk

Unngå skjerm, TV, iPad, PC, mobil 1-1/2time før legging – det blå lyset fra skjermen aktiverer pinjalkjertelen. Må du jobbe sent, last ned programmet f.lux som omdanner det blå lyset. Sett på automatisk nattlys på mobilen (Ipad).

Soverommet

Ha soverommet kjølig (ca 18 grader), mørkt og stille. Unngå å bruke soverommet til annet enn å sove (og ha sex). Ta på egne, myke klær. Sengen må være god, og sengetøyet rent. Lavendel er beroligende, bruk det gjerne som tøymykner eller i annen duftform.

Body scanning

Ta en body scanning (eller en annen avspenningsøvelse eller meditasjon).

Hvis du våkner på natten. Ta imot det at du våkner på en åpen, ikke-dømmende måte. Ha fokus på venstre tå eller pusten, alternativt telle sauer, fokus på gangetabellen osv . Hvis mange tanker om ting som skal gjøres: Skriv det opp på et ark. Hvis dette ikke hjelper kan du lese en bok. Ikke se på mobilen! Hvis du må på toalettet, ikke skru på lyset eller se på klokka.

Stå opp på samme tid hver dag.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Quantum 1080 – godt verktøy for idrettsutøvere

Quantum 1080 – godt verktøy for idrettsutøvere

Apexklinikken var den første helseklinikken som tok i bruk det unike test- og treningsapparatet Quantum 1080.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Sammen med Ola Eriksrud på Olympiatoppen har naprapat Arve Hembre, fysioterapeut Stian Christophersen og fysioterapeut og osteopat Lars Martin Fischer foretatt studie bla på fotballspiller som ble skadet på kamp. De brukte Quantum 1080 for å teste, trene og sjekke om han var spilleklar for kamp.

Robotteknologi

Arve forteller at 1080 Quantum er en testmaskin og et treningsapparat bygget rundt robotteknologi. Motstanden i apparatet bestemmes av en motor. 

Dette gir en unik mulighet til å regulere både belastning og hastighet i de ulike fasene av en bevegelse. Han sier at mulighetene for å tilpasse treningen spesifikt til kundens behov er helt unike. Forskningsresultater på styrketrening viser bla meget god effekt på kortere tid sammenlignet med tradisjonell styrketrening.

– Teknologien i apparatet gir oss detaljert informasjon om blant annet kraftutvikling (force), hastighet (speed) og spenst (power). Disse kan trenes under ulike betingelser (innstillinger, belastning og hastighet).

Testing og rehabilitering i Quantum

Det var dette som ble sjekket da en fotballspiller opplevde kjenninger forside lår på trening i forbindelse med skudd og pasning. Spilleren avbrøt treningen, trente styrke og alternativt før han ble vurdert dagen etter med UL. Den viste mikroruptur i rectus femoris venstre side side. Spilleren ble testet og det ble gjennomført rehabiliteringsøvelser i Quantum 1080. Tester viste at han var klarert for kamp.

Verdifull informasjon

På kampdagen viser dog tester i Quantum at han ikke er 100% klar for kamp. Spilleren trosset likevel anbefalingen om å avstå kamp, og 15 min ut i kampen får han en større strekk ved kraftig spark. UL viste partiell ruptur.

– Dette er kun to parametere (work og power), og vi skal selvfølgelig være forsiktige med å si at den reduserte kraften førte til skaden. Likevel gir testresultatene oss verdifull informasjon i problemstillingen rundt når en spiller kan returnere til kamp, og kan tydeliggjøre for både spiller og trener at det kan være fornuftig å forlenge RTP-fasen for å redusere risikoen for reskade, avslutter Stian.

Ønsker du å vite mer om testing eller trening i Quantum 1080?
Ta kontakt med Stian Christophersen, Lars Martin Fischer eller Arve Hembre for mer informasjon

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Gjør deg klar til skisesongen

Gjør deg klar til skisesongen!

Hvordan står det til med formen, er du klar for skisesongen? Vi har flere test- og treningsmetoder som kan hjelpe deg både til å ha bedre skiopplevelser, heve prestasjonsnivået og hindre skader. Og så er det gøy å trene målrettet!

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Redcord, Quantum 1080 og VO2 max bidrar på forskjellige måter.

Redcord

Neuracmetoden (neuromuskulær aktivering) er en behandlingsmetode som brukes i Redcord. Metoden brukes for å gjenopprette funksjonelle bevegelsesmønstre. For at en muskel skal kunne jobbe må den være i stand til å ta imot elektriske impulser fra nervesystemet. 

Det kan bli en ubalanse i muskulaturen rundt ett eller flere ledd for eksempel ved smerte. Selv om man føler seg frisk og smertefri betyr ikke dette at man har gjenvunnet balansegangen i muskulaturen i det tidligere smerteområdet. Da er det større mulighet for at problematikken kan oppstå ved senere anledning, enten i samme område eller i nærliggende områder.

I en redcord-time blir dette både testet og trent slik at balansen blir gjenopptatt. Dette betyr både bedre ytelse og mindre fare for skade.

Quantum 1080

Quantum 1080 er en testmaskin og et treningsapparat bygget rundt robotteknologi der motstanden i apparatet bestemmes av en motor. Dette gir en unik mulighet til å regulere både belastning og hastighet i de ulike fasene av en bevegelse. 

Teknologien i apparatet gir detaljert informasjon om blant annet kraftutvikling (force), hastighet (speed) og spenst (power) og disse kan trenes under ulike betingelser (innstillinger, belastning og hastighet). Forskningsresultater på styrketrening viser bla meget god effekt på kortere tid sammenlignet med tradisjonell styrketrening.

Les mer om hvordan Quantum 1080 kan brukes for idrettsutøvere

Ta kontakt med Stian Christophersen, Lars Martin Fischer eller Arve Hembre for mer informasjon

Vo2max

Maksimalt oksygenopptak er det mest brukte målet på aerob utholdenhetskapasitet og er den største mengden oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse. Størrelsen på energiomsetningen relateres til den enkeltes kroppsvekt og uttrykkes i ml/kg/min.

VO2maks er en viktig måleparameter i de aller fleste idretter, og er nyttig for utøvere på alle nivåer. Testen gir god informasjon om fysisk form og måler progresjonen i treningen. Testen kan både tas på sykkel og tredemølle.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Våren, løping og skader

Våren, løping og skader

En folkelig tekst som tar for seg vannprosenten i barn, nederlendere og Grandiosa

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av vår fysioterapeut og løpsekspert Håkon Morken

Vinteren har vært lang

Skjermdump fra avisa Alvdal Midt i Væla: Kanskje på tide med felleski for denne karen her!

For drøye måneden siden klarte omsider Klæbo å kapre verdenscuptittelen foran russiske Bulsjonov. Med en lang vinter i beina, og en tilhørende verkende kropp, måtte det rå viljestyrke til for å klemme ut de aller siste kreftene. 

Etter fire måneders kamp avgjorde altså Byåsen-gutten det som omtales som tidenes mest spennende verdenscupavslutning, og det med et rykk som så ut som skisesongen nettopp hadde begynt.

Jeg kan fra mitt kontor, her og nå, bekrefte at det har den ikke, selv om siste sesong av Game of Thrones hevder noe helt annet. Episode 3 med Battle of Winterfell venter rett rundt hjørnet, og winter is coming, dere!!!

Og i løpet av den lange vinteren har vi sett at én etter én har falt fra. Først la Northug skiene på hylla, og i hans fotspor følger det mange: Aksel Lund Svindal, Magnus Moan, Andreas Stjernen og Kenneth Gangnes, og blant ikke-norske; Alex Harvey, Maxim Vylegsjanin, Matti Heikkinen og Lindsey Vonn.

Noen har sikkert i påska overbevist seg selv om at kombinasjonen bakglatte ski og dårlig glid er helt topp, og tviholder på vinteren, men vi må nok innse at 20 grader, maurtuer og russ i løypa er noe annet enn det.

Skadeforekomst

For nå er våren i anmarsj. En tid hvor det hvite, kalde skiftes ut med et mer forutsigbart underlag. Et underlag bestående av grus og asfalt, gressletter og mark. Ikke knall og fall, Bambi på isen og lårhalsbrudd. Samtidig ser vi mennesker krype ut av sine hus og leiligheter, og noen av dem i et forrykende tempo.

For løpesesongen har så vidt begynt. Nå er det vår tur til å kjenne på en verkende kropp, mens avdankede idrettsutøvere endelig kan få hvile. Mange kan imidlertid være for hissige på grøten, og det er det dette innlegget skal handle om. Hvorfor? Jo, fordi:

– Insidensen av løpeskader i underkroppen (det vil si alt fra dansehoftene og ned til tåspissene) ligger mellom 19,4 og 79,3 % blant langdistanseløpere (1). Tallene spriker, men nesten 20 % er også mye. Iallfall når du tenker at et barn består av nesten 80 % vann: Tar du bort 20 % av barnet, har du altså bare vann igjen (2).

– En annen studie har videre vist at 62 av 73 nybegynnerløpere ble skadet i løpet av en periode på 18 måneder (3). Det er 84,9 %, og det utgjør faktisk en hel del mer enn prosentandelen vann i et barn. Nå snakker vi eple og gulrot.

Er du løper er med andre ord sannsynligheten stor for at du på et eller annet tidspunkt det siste året har hatt en skade, skal vi tro disse studiene. Når sant skal sies ble sistnevnte studie utført i Nederland. 

Nederlendere oppholder seg mye nærmere jordens sentrum enn de fleste andre, som gjør at tyngdekraften er større. Dette utsetter løpere i Nederland for større kompresjonskrefter per steg, som igjen gjør at skaderisikoen og faktiske skader (hypotetisk sett) øker – iallfall sammenliknet med de som bor i høyland. Ikke får de effekten av høydetrening heller.

Nederland: I det minste ser det ut som et idyllisk land å skade seg i.

Tidligere skade er uansett den største risikofaktoren vi vet om for at skader slås opp igjen eller du får ny skade (4). Årsakene bak kan imidlertid være mange. Nå tenker du sikkert at du bør holde deg unna løping (eller Nederland) for all tid, og at det kun er en rot til problemer.

Niks, nei, det er feil!

Mange helsemessige fordeler

«Slutt å gjøre nybegynnerfeil» var det en kar som sa. Jeg er for så vidt enig at dette høres fryktelig enkelt og bra ut, men det hjelper oss svært lite når så mye som 79,3 % av langdistanseløpere også skader seg. Dette er ikke nybegynnere (og de var heller ikke nederlendere)! «Slutt å gjøre feil i det hele tatt» var det en annen kar som sa, og nå begynner vi å snakke!

Først vil jeg understreke at vi ikke må slutte å løpe. Løping har mange helsemessige fordeler, og det er en aktivitet som kan utføres nesten hvor som helst: I skogen, langs landeveier, på treningssenter og i bystrøk. 

Det er også en aktivitet som kan gjøres nesten når som helst: Før frokost, på vei til jobb, på ferietur, og på vei hjem fra en fuktig kveld på byen. Hvis du i tillegg har et stort behov for grandis og sjokiss dagen derpå, løper du gjerne til den søndagsåpne butikken for å kjøpe nettopp det. Og det kan vi takke regjeringen for.

Altså er ikke løping noe vi skal slutte med, i og med at så mange bedriver aktiviteten og holder seg i noenlunde form. Fordelene er mange: Det styrker muskler og skjelett, det endrer kroppssammensetningen, vi blir i bedre humør (om vi ikke blir skadet, da), det reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, og vi lever lenger. Blir du virkelig god kan du tjene tjukt på pengepremier, som er kjekt å ha ved siden av månedslønna.

Si «tjukt kjekt» så fort du klarer 10 ganger!

Livet er et lære, man må alltid lære

Vi må derimot lære oss hvorfor plager og skader oppstår. Til deg som har fulgt med på Klæbo slå Bolsjunov med 2,8 sekunder i løpet av fire lange måneder, uten å selv ha løpt én meter, kommer jeg her med et eksempel med stor overføringsverdi:

En kamerat av meg dro til Thailand på ferietur. Han hadde gledet seg veldig lenge til denne turen, men det var én ting som satte kjepper i hjulet på ham: Han kommer fra Alvdal. Alvdal er en plass de fleste har et forhold til (Flåklypa), men sola har ikke et forhold til Alvdal. Dalstrøket ligger ukurant til, noe som har gitt innbyggerne lite erfaring med sola og solas virkning, men som derimot har gjort at befolkningen har blitt nysgjerrige på nye ting.

Dette er en påstand uten noen som helst støtte, men ikke tenk så altfor mye på det. Jeg kommer snart til poenget, og det er poenget vi skal bry oss om. Og for deg som mener at Flåklypa ligger i Lom, sjekk denne linken her: https://www.h-a.no/debatt/goddag/hvor-ligger-flaaklypa—i-hedmark-eller-oppland.

Digresjon. Dette gjorde at kameraten min badet seg i den spennende sola i litt for mange timer allerede den første dagen, som selvfølgelig førte til annengrads forbrenning. Håpet om at han heller lå på isen, med lårhalsbrudd fra Flåklypa til månen, var stor. Skipet hadde seilt, og i dag har han ikke lenger hårvekst på nedre halvdel av leggene sine. Jeg er glad i deg, likevel, min venn.

Budskapet er ikke at de fra Alvdal må begynne å bruke solkrem når de drar til Thailand, men drar du til Thailand, og det lukter speilegg av asfalten, bør du oppholde deg i sola i kun korte perioder om gangen. Særlig den første dagen, og spesielt om det er lenge siden du har kjent varmen fra sola. Forhåpentligvis har Alvdølen nå lært, og i forlengelse av dette har vi alle noe å lære av Mayoos ord fra Paradise hotell:

«Livet er et lære, man må alltid lære».


Solkremtesten: Ser egget sånn ut etter 2 min er det smart å bruke solkrem, eller oppholde seg i skyggen.

Rom ble ikke bygd på én dag

Skal du begynne å løpe igjen etter en lang vinter med hurrarop foran fjernsynet, gjør du altså smart i å holde igjen på både hastighet og varighet. Belastningsstyring – det vil si; det å ikke trene for mye, men heller ikke for lite – er beklageligvis mye viktigere enn skolisser som matcher kompresjonsstrømpene (selv om også det er viktig). For realiteten er faktisk denne:

Du blir skadet når du gjør for mye for fort, spesielt etter å ha gjort for lite for lenge.

Tenk litt på den. Det betyr faktisk for mange at første løpetur ikke trenger å være så fryktelig mye lengre enn til grandis og sjokiss. Tips til hvordan du tar det derfra kommer kanskje i et nytt innlegg, men det handler i stor grad det samme som at Rom ikke ble bygd på én dag. 

Gidder du ikke å vente på neste innlegg har du enten misforstått poenget om at tålmodighet er en dyd, eller så har du tatt ordene fra karen som sa at man ikke burde gjøre feil i det hele tatt for mye til deg. Går det skeis kan du åkkesom trøste deg med at livet er et lære, og med deg har du en haug nederlendere.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud

Mindfulness er bra for eldre

Mindfulness er bra for eldre!

Vi er i ferd med å få en stor, økende gruppe i samfunnet som ikke har det bra – de eldre over 70 år. De er i en livsfase preget av mange utfordringer, både fysisk og psykisk. Helsen svikter, og de er nødt til å forholde seg til det vi på mange måter fortrenger; Døden.

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Av Kari Dahl Gullikstad, helsecoach og mindfulness instruktør på Apexklinikken

En ny, flott helsereform setter fokus på hvordan de eldre kan ha et bedre liv – leve hele livet. Kanskje vi også burde åpne opp for eldgamle teknikker for å lære oss å være bedre tilstede i livet og klare å forholde oss til at livet er i konstant endring og har en slutt. 

Jeg er overbevist om at mindfulness praksis både før, og i, siste del av livet vil gjøre store forskjeller for livskvaliteten for de eldre.

De eldre – en økende gruppe med stor forekomst av depresjon

I aldersgruppen 70-85 år er forekomsten av alvorlig depresjon dobbelt så høy som den øvrige befolkningen. 32% av sykehjemspasienter har depresjon 1). Gruppen eldre (70 år eller mer) forventes å få en stor vekst, en dobling på tre tiår. I 2060 antas det at omtrent hver femte person i Norge vil være 70 år eller mer.2)

Leve hele livet

‘Leve hele livet’ – er en kvalitetsreform for eldre. Reformen skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: 

Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Det har tidligere vært lite fokus på overgangen fra godt voksne til eldre, og hvordan vi kan investere i alderdommen for å forebygge fysiske og psykiske helseplager. Mindfulness kan være et viktig bidrag til dette.

Grunnprinsipper i mindfulness

Livet oppleves sterkest når vi er ordentlig til stede, og det ligger i livets natur å være i forandring. Mindfulnessens grunnprinsipper, slik jeg oppfatter det, er akkurat disse to: Å være tilstede, og akseptere og gi slipp. Mindfulness har som mål å ankre oss fast i livet, få kontakt med livet som det er akkurat nå. Det betyr å ha kontakt med pusten. Puster vi ikke lever vi ikke.

Når vi har kontakt med pusten, har vi kontakt med livet. Fysiologisk produseres da de gode ro- og lykkehormonene oxytocin, seratonin og melatonin (mange typer antidepressiva inneholder seratonin, og melatonin trenger vi for å sove). Når vi er i denne være-tilstanden er det lettere å akseptere det vi ikke kan gjøre noe med, og gi slipp.

God helse avgjørende for et godt liv

Mindfulness er vel kanskje mest kjent som et stressreduserende virkemiddel. Stress settes i sammenheng med flere og flere sykdommer. Det å praktisere mindfulness før vi blir eldre vil bety mye for hvilke sykdommer vi kan slite med som eldre. 

Man har for eksempel sett sammenhenger mellom stress og Altzheimer, både direkte, og indirekte gjennom søvnproblemer 4).

Gammel og klok

En god psyke er enda viktigere når vi blir eldre, spesielt når vi har et samfunn preget av de yngres behov. Mindfulness vil gi oss bedre trygghet og selvfølelse ved at vi klarer å være bedre i kontakt med oss selv.

 Det blir lettere å kjenne etter hvem vi er og hva vil. Dette vil føre til bedre relasjoner og bedre følelse av styring over hverdagen og livet. Når vi har en ro i kroppen gir det oss også bedre mulighet til møte de utfordringene som kommer når vi blir eldre på en mer hensiktsmessig måte, som for eksempel å akseptere fysisk helsesvikt som vi ikke kan gjøre noe med. 

Det er mye å gi slipp på når vi blir eldre (ungdommeligheten, relasjoner, arbeidslivet osv), og det er mindre fremtid foran oss. Det vi engster oss mest for når vi blir eldre, er ensomhet og døden 3). Klarer vi å være i nået, slipper angsten og redselen for det vi har foran oss. Når vi har god kontakt med oss selv, blir vi mindre ensomme.

Evne til å nyte et roligere liv

Overgangen til pensjonisttilværelsen er tung for mange. Veldig ofte forbindes identiteten vår med jobben, og verdiene ligger i å levere og prestere. Ved å lære oss å være tilstede vil vi klare å nyte et roligere liv, og bare være. Det vil gjøre en stor forskjell på hvordan dagene som eldre oppleves.

Bedre livskvalitet og takknemlighet

Mange av mine klienter beskriver at de kommer i kontakt med et helt annet register av sanser når de begynner å praktisere mindfulness. Opplevelsene blir derfor sterkere. Til og med tiden oppleves annerledes. 

Dette er enda viktigere når det er færre dager igjen av livet. En direkte konsekvens av bedre livskvalitet er takknemlighet. Takknemlighet i seg selv er noe av det som gjør oss mest lykkeligere 5)

Kilder:

1.Depresjon hos eldre, NHI.no, publisert 17.02.15
2.Befolkningsframskrivinger 2016-2100, SSB .no, publisert 21.06.16
3.Artikkelen ‘5 Ways Mindfulness Helps You Confront the Fear of Death, as Proven By Science, HelloCareMail 02.02.17
4. Britisk dokumentar, NRK TV: Den viktige søvnen , sendt 12.10.16
5. Boken Psykologi i et nøtteskall av Pål Johan Karlsen, 2015

Del denne artikkelen
Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Be om vårt nyhetsbrev

Motta nyttige tips og tilbud