Angst og depresjon
Del denne artikkelen
Angst er en reaksjon på en situasjon som vi tolker som farlig eller truende, men som ikke nødvendigvis er det. Å frykte ulike situasjoner er helt naturlig og nødvendig for at mennesker opp gjennom tidene skulle overleve farlige situasjoner, men i det moderne samfunnet kan frykten bli uhensiktsmessig eller mal adaptiv.
Slike reaksjonsmønstre betegnes som angst. Dette gjelder i de situasjonene der forholdet mellom reaksjonen på situasjonen ikke er proposjonell med faren.
Det er flere hos oss som kan hjelpe
Årsaken er som oftest sammensatte. Noen mennesker kan være predisponert for å utvikle problemet. I andre tilfeller har man vært involvert i en situasjon som har vært skremmende, og som man kan generalisere til andre situasjoner.
På denne måten begynner man å frykte situasjoner som i utgangspunktet ikke er farlige.
Symptomer på angst er økt aktivering av det autonome nervesystemet, eller det ikke viljestyrte nervesystemet, og økt utskillelse av stresshormoner. Dette fører igjen til økt hjertefrekvens og puls, økt svetteutskillelse og spenning i muskulatur. Vedvarende angst kan være svært ubehagelig.
Det finnes flere ulike utgaver av angst. Din behandler kan diagnostisere hvilken type angst du strever med gjennom en utredningssamtale og bruk av utredningsverktøy. Behandleren din går gjennom de ulike symptomer du opplever, og matcher symptomer til ulike angstlidelser.
Kognitiv terapi har vist seg særlig virkningsfull ved en del angstlidelser, men også annen type samtaleterapi kan ha god effekt. I noen tilfeller kan det være god hjelp å kombinere samtaleterapi med angstdempende medisiner.
Dette avhenger noe av hvilken type og hva som er årsaken til angsten, men ved de fleste tilfeller er prognosen god. Behandlingen tar relativt kort tid og de fleste pasienter opplever en bedring etter mindre enn ti samtaler.
En psykolog kan hjelpe deg med dine angstproblemer, gjerne i samarbeid med helsecoach som jobber med mindfulness.
Depresjon er en psykisk lidelse preget av senket stemningsleie med en viss varighet. Det finnes ulike grader og utgaver av depresjon, blant annet tilbakevendende depressiv lidelse, bipolar lidelse og dystymi.
Depresjon kan være en reaksjon på somatiske (kroppslige) lidelse, forekomme i kombinasjon med andre psykiske lidelser som angst, PTSD eller spiseforstyrrelser.
Depresjoner kan også forekomme alene, og være en reaksjon på en situasjon som oppleves som vanskelig og utfordrende. Noen personer kan være mer utsatt enn andre for å utvikle depresjon. Depresjoner kan kompliseres av alkohol eller stoffmisbruk som en form for selvmedisinering.
De vanligste symptomene på depresjon er endret matlyst, redusert søvnkvalitet, initiativløshet, nedsatt opplevd energi, tomhetsfølelse, skyldfølelse, dårligere konsentrasjon og tanker som gjentar seg om en situasjon som oppleves vanskelig (grubling).
Depresjon er en symptomlidelse som diagnostiseres ved et klinisk intervju/utredningsintervju der du og din behandler sammen går gjennom de ulike symptomene du strever med, for så å matche disse til ulike utgaver av depresjon.
Din behandler bruker gjerne diagnostisk intervju i kombinasjon med et diagnostisk verktøy (som for eksempel MINI, MADRS, osv.) for å lette diagnostiseringen.
Behandling av depresjon avhenger av dybden og varigheten på den depressive lidelsen. I de fleste tilfeller kan depresjon behandles med samtaleterapi alene. Kognitiv og metakognitiv terapi har vist god effekt på depresjoner, men også andre former for samtaleterapi kan ha god effekt.
I noen tilfeller krever behandling av depresjon også medisinering i kombinasjon med samtaleterapi over lengre tid. Der hvor den depressive lidelsen er forårsaket av en somatisk bakenforliggende årsak er det viktig å rette opp den biologiske årsaken for å gi riktig behandling av depresjonen (som for eksempel vitaminmangler eller sykdommer i skjoldbruskkjertellen).
Prognosen er god ved mild til moderat depresjon, og mange opplever stor bedring etter mindre enn ti samtaler. Dette gjelder særlig ved mild depresjon av kortere varighet. Sjansen for tilbakefall øker ved antall tidligere gjennomgått depressive episoder.
En psykolog kan hjelpe deg om du lider av angst og/eller depresjon.