Artrose

Hva er artrose?

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en av de vanligste og mest utbredte revmatiske leddsykdommene. Det er en kronisk, degenerativ leddsykdom der den støtdempende brusken på leddflatene gradvis brytes ned. Sykdomsbildet kjennetegnes i tillegg av faser med lavgradig revmatisk ”betennelse” i strukturer i, og rundt, leddet. Det er en av de vanligste årsakene til smerter, plager eller funksjonsnedsettelser i hverdagen, og er den hyppigste årsaken til fysisk inaktivitet hos personer over 65 år.  Forandringer i leddbrusken utvikler seg naturlig med alderen. Det er derfor en flytende overgang mellom naturlig aldring og det vi kan kalle sykdom. Vi betrakter artrose som en sykdom når leddforandringene gir plager i form av smerter og stivhet som begrenser mulighetene for å utføre de gjøremål og aktiviteter som man ønsker.

Mest vanlig med artrose i hofter, knær og fingre

Ved artrose oppstår det en ubalanse i oppbygningen og nedbrytingen av brusken i leddet. Brusken blir ”flisete”, får sprekker og kan etter hvert forsvinne helt. Andre strukturer i leddet som leddkapsel, leddbånd, muskler og knokler blir også påvirket. Artroseforandringer kan oppstå i alle bruskbekledde ledd, men det er likevel vanligst å få artrose i hofter, knær og fingre.

Årsak til artrose

Det er mange medvirkende årsaker til utviklingen av artrose og man kan ikke med sikkerhet si hvorfor en bestemt person får artrose i et ledd, men det finnes en rekke kjente risikofaktorer.

Man vet bl.a. at forekomsten av artrose øker med økende alder. Dette skyldes først og fremst at artrose er irreversibel, dvs. at har man først fått artrose, så har man det resten av livet. Forekomsten er også langt høyere hos kvinner enn menn, og blant overvektige. Med økende alder får kvinner i større grad artrose i fingre og knær, mens hofteartrose er like vanlig hos kvinner og menn.

Arv og tidligere skader

Artrose har en arvelig komponent. Det er også påvist at 50 % av alle med tidligere skade i et ledd, f.eks. korsbånd- eller meniskskade, utvikler artrose etter ca. 10-15 år.  For stor eller ensidig belastning over tid vil også øke risikoen. Dette ses spesielt ved yrkesgrupper som har tungt og ensformig arbeid eller hos toppidrettsutøvere.

Motsatt er heller ikke for lite aktivitet bra for brusken. Brusken er avhengig av moderat belastning for å fungere godt og derfor utgjør også inaktivitet en risikofaktor. Man har også sett at nedsatt muskelstyrke kan forverre tilstanden grunnet musklenes nedsatte evne til stabilisere og dempe støt mot leddet.

Forbygging av artrose

Med tanke på det vi vet om årsaken til artrose, kan artrose forebygges. Fysisk aktivitet, moderat nivå av trening (både styrke og utholdenhet) anbefales. Tungt og ensformig arbeid eller overbelastning (f.eks. hos toppidrettsutøvere) bør unngås. Kostholdet kan ha en påvirkning. Generelt sunt kosthold som dekker behovet for alle næringsstoffer er å anbefale. Normalvekt ser også ut til å forebygge artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene utvikles gradvis og kjennetegnes med smerte og stivhet ved belastning. Sykdomsbildet varierer med gode og dårlige perioder, hvor hevelse og nattlige smerter kan forekomme. Enkelte vil merke økt trettbarhet (fatigue). Dette henger sannsynligvis sammen med en lett grad av betennelse (inflammasjon) i leddet eller leddene.

Symptomer på artrose i hofter

Artrose i hofter kan gi smerter i lysken med utstråling mot kneet. Smertene kan komme og gå og provoseres ofte når man er i bevegelse. Pasienter har ofte følelse av at beina svikter, nattsmerter og redusert bevegelighet.

Symptomer på artrose i kne

Hovedsymptomet på artrose i kne er smerter i kneet. Smerten forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet er ofte plagsomt etter at du har sittet i ro, eller etter langvarig gående eller stående arbeide. Hos noen utvikles etter hvert smerter i hvile, og i verste fall også om natta med ledsagende søvnvansker. Plutselig forverring av tilstanden kan forekomme ved at biter av brusk løsner og kommer i knip mellom leddflatene.

Symptomer på artrose i hender

Ved artrose i hender er det først og fremst fingrenes ytterledd og midtledd, og tommelens rotledd som rammes. Man kan ofte se tydelige beinpåleiringer i form av kuler på ytterleddene.  I tommelens rotledd vises forandringene mest typisk ved at leddet trer litt tydeligere frem. Symptomene starter ofte med diffuse smerter i tommel eller i fingrenes midt- og ytterledd. Styrken i håndgrepet blir svekket og man kan få vansker med for eksempel å vri kluter og å åpne lokk. Også aktiviteter som krever fine bevegelser og presisjon kan bli vanskeligere å få til. Fingrene er oftest mest stive om morgenen og når man har vært i ro. Stivheten avtar gjerne når man beveger seg. Mange opplever at plagene forverres ved kulde og ved værforandringer. Leddene kan av og til være betente med varmeøkning, ømhet og rødhet. Dette er forbigående. Artrose i tommelens rotledd fører ofte til smerter i hele tommelen. Smertene kan også stråle oppover håndleddet.

Symptomer på artrose i skulder

Artrose i skuldrene er leddslitasje i skulderen og skulderkapselen. Dette kan medføre verking, smerter og redusert bevegelighet – som blant annet kan gjøre det vanskelig å løfte armene over skulderhøyde og vondt å sove på skulderen. Det kan oppstå hovenhet på framsiden eller utsiden av skulderen, knepping og knekking i skulderleddet ved bevegelse og/eller lokal trykkømhet over skulderleddet.

På ultralyd vil man kunne gjenkjenne tegn til artrose i skulder ved at leddkula endrer fasong. Det ses påleiringer på leddkantene og kapselen utvides med økt leddvæske. Sulcus der biceps senen ligger blir ofte avflatet med artrose i skulder.

Pasienter som er eldre enn 60 år med smerter som kanskje kan oppleves som en frozen shoulder vil alltid bli vurdert for om det kan være en artrose som ligger bak symptomene.

Smerter ved artrose

Hvorfor får man smerter ved artrose? Dette skyldes at den støtdempende brusken på leddflatene gradvis brytes ned. Betennelsestilstanden i strukturer i og rundt leddene leddet gir også smerte.

Diagnose

Diagnosen stilles på basis av opplevde symptomer og kliniske funn. Ultralyd kan påvise artroseforandringer i de fleste ledd. Dette gjøres ved at man tar ultralydbilder av leddspaltene og ser på bruskhøyden samt grad av osteofytter, som er en form for sekundærreaksjon ved artrose. I tillegg kan man vurdere kroppens reaksjon på artrosen i form av fortykket leddkapsel, synovium(leddhinne) og mengde av væske i leddet. Formen på leddet sier også mye om helsen til leddet. For mer detaljer på grad av artrose og plassering av denne kan man supplere med MR, CT eller røntgen.  Artrose regnes først som en sykdom når tilstanden i betydelig grad begrenser normal livsutfoldelse og påvirker daglige aktiviteter.

Artrose behandling

Det finnes ingen artrosebehandling som kan forhindre at artrose oppstår eller som kan helbrede tilstanden. Behandlingen som finnes, sikter mot å redusere symptomene, bedre funksjonen og til en viss grad forebygge ytterligere slitasje.

De mest virkningsfulle tiltakene ved artrosebehandling er informasjon om sykdommen, jevnlig fysisk aktivitet og vektreduksjon (ved behov). Moderat nivå av trening (både styrke- og utholdenhetstrening) er vist å motvirke ytterligere slitasje av brusken og er den behandlingsformen som har best effekt for de aller fleste med artrose.

Styrketrening

Forskning viser at ledd ikke slites av normal bruk, og at man ikke får mer artrose av å være fysisk aktiv. Tvert imot styrkes muskulatur, sener, hjerte og lunger, og vekten holdes i sjakk. Fysisk aktivitet stimulerer også kroppens egen produksjon av smertelindrende stoffer.

Styrketrening er spesielt viktig for at musklene skal kunne stabilisere og redusere belastningen mot leddet. Ut over treningens positive fordeler for helse, er det også vist at trening reduserer smerte i større grad enn medisiner.

Mange synes det kan være vanskelig å finne balanse i treningen uten å forverre symptomene. Det anbefales derfor at man følges opp av en terapeut som kan hjelpe med å tilrettelegge treningen, samt gi gode råd og veiledning.

AktivA

I Norge er det utarbeidet en nasjonal modell for behandling av pasienter med lett til moderat artrose i hofte og knær. Hensikten med programmet, AktivA (Aktiv med artrose) er å implementere internasjonale retningslinjer for behandling av artrose i fysioterapipraksis. Dette er et kunnskapsbasert informasjons- og treningsopplegg for pasienter med kne- og/eller hofteartrose. Erfaringer fra liknende opplegg i Sverige og Danmark viser at pasienter med artrose i hofte og/eller kne oppnår bedre livskvalitet og fysisk funksjon, samt redusert smerte. Nyere forskning har også klart å bevise at brusken faktisk kan bygge seg opp igjen ved korrekt type trening. Apexklinikken er en AktivA-klinikk og har fysioterapeuter som er AktivA-terapeuter.

Supplerende hjelpemidler

For personer med moderat til uttalt artrose kan supplerende hjelpemidler være nødvendig. Dette kan være en skinne (ortose) for å avlaste og stabilisere leddet, innleggssåler for å endre belastningsmønsteret eller ganghjelpemidler. Enkelte pasienter har også bruk for medikamentell (smertelindrende og betennelsesdempende) behandling.

Injeksjonsbehandling

Ved artrose kan smerter noen ganger gjøre det vanskelig å utføre nødvendige trening og aktivitet. I tillegg til betennelsesdempende medisiner, etter behov, kan injeksjonsbehandling støtte treningen slik at den blir mulig å gjennomføre på en god måte. Ingen medikamentell behandling har dokumentert effekt på selve bruskødeleggelsen, og bør derfor alltid kombineres med trening.

Kortison

Om leddet med artrose stadig hovner opp, eller det er mye smerter i hvile så kan noen ganger injeksjonsbehandling med f.eks. kortison være nødvendig. Vårt spesialistteam vil kunne vurdere hva som er best for akkurat deg og din artrose til enhver tid. Behovet kan endre seg i løpet av en rehabilitering og vi må da fortløpende ta stilling til hva som egner seg best

Hyaluronsyre og PRP

Ved mindre hevelse og lett til moderat artrose finnes det sterk vitenskapelig evidens for at injeksjonsbehandling med hyaluronsyre og platerikt plasma (PRP) kan redusere smerte og påvirker sykdommen slik at artrosen ikke utvikler seg i negativ retning. Vårt team vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle der hvor kost/nytte verdien står sterkt. Du kan føle deg trygg på at vårt spesialistteam gir deg råd om hva som er best for deg i enhver situasjon.

Artrose og stamcellebehandling

Stamcellebehandling tilbys i dag ikke for artrose i Norge. Dette er fordi lovgivingen gir strenge reguleringer på hva stamceller kan benyttes til. Enkelte klinikker markedsfører platerikt plasma (PRP) som stamcellebehandling, men dette er i beste fall en upresis beskrivelse av innholdet i behandlingen. Apexklinikken har både kunnskapen og teknologien for å kunne tilby stamcellebehandling i dag, der stamceller hentes ut fra ditt eget underhudsfett, men har valgt å avvente med å ta dette i bruk til forskningen er mer konkluderende i retning effekt. Per i dag er ikke forskningen tydelig nok på kost/nytte effekten av stamceller og PRP ser fortsatt ut til å være et billigere og bedre alternativ ved mild til moderat artrose. Vi følger utviklingen nøye og vil endre praksis i tråd med tilgjengelig forskning.

Kirurgi

For ca. 10 % av alle personer med artrose, blir kirurgi en nødvendighet. Ved protesekirurgi skiftes artroseleddet helt, eller delvis, ut med kunstige leddflater. De fleste opplever total smertelettelse etter operasjon, mens bevegeligheten kan hos noen være redusert. Hvis du er aktuell for kirurgi, kan en ortoped vurdere dette og henvise til operasjon.

Prognostisk sett er artrose vanligvis en sykdom som utvikler seg sakte og over mange år. Ved å følge behandlingstiltakene nevnt ovenfor kan man bremse utviklingen, samt både fjerne smerte og stivhet.

Artrose og ernæring

For deg som har artrose er det de norske kostrådene som anbefales. Det er viktig å ha et generelt sunt kosthold som dekker behovet for alle næringsstoffene. Det kan likevel være verdt å merke seg at du som artrosepasient kan ha effekt av å øke inntaket av enkelte næringsstoffer. Dette gjelder spesielt inntaket av antioksidanter, som vi får fra grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter, samt omega-3 fettsyrer som vi finner mye av i fet fisk.

Vektreduksjon

Den viktigste endringen du kan gjøre når du har artrose er imidlertid å gå ned i vekt dersom du er overvektig. Med artrose i vektbærende ledd kan det lønne seg å redusere vekten for å redusere belastningen på leddet. Videre er det også vist at man med vektnedgang kan dempe smertene i ikke-vektbærende ledd. For å oppnå vektreduksjon må du være i negativ energibalanse, hvilket betyr at du må forbruke flere kalorier enn du inntar. Dette kan reguleres ved å endre kostholdet, øke aktivitetsnivået eller begge deler.

På Apexklinikken tilbyr vår ernæringsrådiver ernæringsrådgivning for hjelp til riktig kosthold og vektreduksjon.

Samtalepartner

Artrose er en revmatisk sykdom som kan medføre smerte og funksjonsbegrensninger som gjør det nødvendig med endringer og omstillinger i livet. Det kan være utfordrende både for den det gjelder og for den som er pårørende. Hvis du har behov for en samtalepartner med henhold til å leve med en kronisk sykdom har vi psykologer som kan være til hjelp. Hvis du vil ha konkrete verktøy til å mestre stress, søvnutfordringer og smerter bedre, kan vår helsecoach som bruker mindfulness i timene være god hjelp.

Hvem kan hjelpe deg?

På klinikken er det mange ulike profesjoner som kan hjelpe deg med dine artroseplager. Vi etterstreber til enhver tid å levere riktig og tilpasset behandling. Dersom det er behov for videre henvisning internt vil terapeutene benytte seg av dette. Ta kontakt med resepsjonen for å få hjelp med dine plager.