Artrose

Artrose

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en kronisk, degenerativ leddsykdom der den støtdempende brusken på leddflatene gradvis brytes ned. Det er en av de vanligste årsakene til smerter, plager eller funksjonsnedsettelser i hverdagen, og er den hyppigste årsaken til fysisk inaktivitet hos personer over 65 år.

Ved artrose oppstår det en ubalanse i oppbygningen og nedbrytingen av brusken i leddet, der de nedbrytende faktorene er størst. Brusken blir ”flisete”, får sprekker og kan etter hvert forsvinne helt. Andre strukturer i leddet som leddkapsel, leddbånd, muskler og knokler blir også påvirket. Artroseforandringer kan oppstå i alle bruskbekledde ledd, men det er likevel vanligst å få artrose i knær, hofter og fingre.

Årsak

Det er mange medvirkende årsaker til utviklingen av artrose og man kan ikke med sikkerhet si hvorfor en bestemt person får artrose i et ledd, men det finnes en rekke kjente risikofaktorer.

Man vet bl.a. at forekomsten av artrose øker med økende alder. Dette skyldes først og fremst at artrose er irreversibel, dvs. at har man først fått artrose, så har man den resten av livet. Forekomsten er også langt høyere hos kvinner enn menn, og blant overvektige. Med økende alder får kvinner i større grad artrose i fingre og knær, mens hofteartrose er like vanlig hos kvinner og menn.

Artrose har også en arvelig komponent. Det er påvist at 50 % av alle med tidligere skade i et ledd, f.eks. korsbånd- eller meniskskade, utvikler artrose etter ca. 10-15 år.  For stor eller ensidig belastning over tid vil også øke risikoen. Dette ses spesielt ved yrkesgrupper som har tungt og ensformig arbeid eller hos toppidrettsutøvere.

Motsatt er heller ikke for lite aktivitet bra for brusken. Brusken er avhengig av moderat belastning for å fungere godt og derfor utgjør også inaktivitet en risikofaktor. Man har også sett at nedsatt muskelstyrke kan forverre tilstanden grunnet musklenes nedsatte evne til stabilisere og dempe støt mot leddet.

Symptomer

Symptomene utvikles gradvis og kjennetegnes med smerte og stivhet ved belastning. Sykdomsbildet varierer med gode og dårlige perioder, hvor hevelse og nattlige smerter kan forekomme.

Diagnose

Diagnosen stilles på basis av opplevde symptomer og kliniske funn eller ved røntgenundersøkelse. Artrose regnes først som en sykdom når tilstanden i betydelig grad begrenser normal livsutfoldelse og påvirker daglige aktiviteter.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kan forhindre at artrose oppstår eller som kan helbrede sykdommen. Behandlingen som finnes, sikter mot å redusere symptomene, bedre funksjonen og til en viss grad forebygge ytterligere slitasje.

De mest virkningsfulle tiltakene ved artrose er informasjon om sykdommen, jevnlig fysisk aktivitet og vektreduksjon (ved behov). Moderat nivå av trening (både styrke- og utholdenhetstrening) er vist å motvirke ytterligere slitasje av brusken og er den behandlingsformen som har best effekt for de aller fleste med artrose.

Styrketrening er spesielt viktig for at musklene skal kunne stabilisere og redusere belastningen mot leddet. Ut over treningens positive fordeler for helse, er det også vist at trening reduserer smerte i større grad enn medisiner.

Mange synes det kan være vanskelig å finne balanse i treningen uten å forverre symptomene. Det anbefales derfor at man følges opp av en terapeut som kan hjelpe med å tilrettelegge treningen, samt gi gode råd og veiledning.

For personer med moderat til uttalt artrose kan supplerende hjelpemidler være nødvendig. Dette kan være en skinne (ortose) for å avlaste og stabilisere leddet, innleggssåler for å endre belastningsmønsteret eller ganghjelpemidler.Enkelte pasienter har også bruk for medikamentell (smertelindrende og betennelsesdempende) behandling.

Ingen medikamentell behandling har dokumentert effekt på selve bruskødeleggelsen, og bør derfor alltid kombineres med trening. Injeksjonsbehandling kan også være et godt alternativ til pasienter med vedvarende smerter i leddet. Det settes både lokal kortison og/eller hyaluronsyre alt etter hvordan pasientens symptombilde er.

For ca. 10 % av alle personer med artrose, blir kirurgi en nødvendighet. Ved protesekirurgi skiftes artroseleddet helt eller delvis ut med kunstige leddflater. De fleste opplever total smertelettelse etter operasjon, mens bevegeligheten kan hos noen være redusert.

Prognostisk sett er artrose vanligvis en sykdom som utvikler seg sakte og over mange år. Ved å følge behandlingstiltakene nevnt ovenfor kan man bremse utviklingen, samt både fjerne smerte og stivhet.

Nyere forskning har også klart å bevise at brusken faktisk kan bygge seg opp igjen ved korrekt type trening. Sjekk med din terapeut om du kan være kandidat for AktivA – prosjektet (aktiv med artrose), en kombinasjon av trening og pasientundervisning.

Vi kan i tillegg tilby kostholdsveiledning og hjelp til vektreduksjon hos vår kostholdsveileder ved behov. Videre kan vårt injeksjonsteam bistå med injeksjonsbehandling i tilfeller der dette er hensiktsmessig.

Hvem kan hjelpe deg?

På klinikken er det mange ulike profesjoner som kan hjelpe deg med dine artroseplager. Vi etterstreber til enhver tid å levere riktig og tilpasset behandling. Dersom det er behov for videre henvisning internt vil terapeutene benytte seg av dette. Ta kontakt med resepsjonen for å få hjelp med dine plager.

© Kopirett - apex@web | Nettstedet er utviklet av Din Digitale Butler - www.dindigitalebutler.no