Kneplager
Kneskader kan deles inn i akuttskader, belastningskader og mal-alignement skader
Del denne artikkelen
Dette er skader som oppstår plutselig fordi den aktuelle strukturen har blitt utsatt for større stress og påkjenning enn det den tåler.
I disse situasjonene snakker vi om en enkeltstående skadesituasjon med et større traume og påfølgende smerter, som for eksempel når korsbåndet ryker på håndballbanen eller når sidebåndet og menisken skades etter et fall i alpinbakken.
Symptomene på skaden oppstår umiddelbart, smerten er ofte verst innledningsvis og avtar etter hvert. Smertene kan også reproduseres ved å stresse den aktuelle strukturen i etterkant. Strukturer som gjerne skades i denne kategorien er: Menisk, leddbånd, korsbånd, samt at det kan sees bruskskader og patellaluksasjoner (kneskål).
Det er flere hos oss som kan hjelpe
Dette er skader som typisk oppstår over tid ved at den aktuelle strukturen får en overbelastning. I disse tilfellene snakker vi ofte om mange gjentagende små belastninger, som i det lange løp medfører skade. Disse skadene gjenkjennes ved at de har en «smerte-triade», dvs. at det ofte er igangsettingssmerter, men at smerten kan avta noe når man er i gang, men deretter tilta igjen ved slutten eller etter aktivitet.
Dette er eksempler på diagnoser vi ser på som belastningskader: Jumpers knee, runners knee/langdistanse kne, pes anserinus irritasjon/”gåsefot syndrom”, PFPS (patellofemoralt smertesyndrom), condromalasia patella, Osgood-Schlatters, bakers cyste, brusk skader, artrose, artritt (leddbetennelse), og bursitt (slimpose betennelse).
Dette er skader som har samme virkningsmekanisme som belastningsskadene, men med annen årsak. Ofte skyldes ikke plagene overbelastning, men medfødte, kroppslige forutsetninger, som gjør at stillingen eller stabiliteten i enkelte ledd ikke er optimal. Dette kan følgelig skape forøket stress på ulike strukturer ved vanlige aktiviteter og deretter påfølgende smerte over tid.
Symptomene følger ofte belastningen, det vil si at det ofte er mer smerter både under og etter aktivitet. Disse skadene er ofte mer diffuse og har ikke nødvendigvis en egen diagnose. Eksempelvis kan en uheldig fotstilling med nedsunket fotbue gi smerter over innsiden av kneet.
Som nevnt over forårsakes knesmerter som oftest enten av et traume med en vridning eller overstrekk av leddet, eller som følge av overbelastning av strukturer i og rundt kneet pga repetitive bevegelser over tid.
Som i kneet kan ha flere ulike symptombilder avhengig av skademekanisme og omfang. For mange er det vanlig at det er hevelse i leddet som følge av økt væskeansamling, for noe vil også kneet kunne være varmt og eventuelt rødt.
For mange oppstår det en stivhet i leddet, og det er ofte problemer med full strekk og bøy. Ved noen skader kan smerten oppleves mer som stikkende eller murrende, låsningsfornemmelser kan oppstå og det kan være vanskeligheter med å få rettet ut kneet etter en låsningsepisode. Dersom du er plaget med artrose i kneet kan det gjerne oppstå både nattsmerte, hvilesmerte og startsmerte.
En diagnose vil stilles på bakgrunn av sykehistorie og skademekanisme, samt ved en klinisk undersøkelse, gjerne understøttet av ultralyd eller annen bildediagnostikk som MR og røntgen.
De akutte og alvorlige kneskadene blir ofte operert umiddelbart eller etter 3 måneders opptrening. Vi ser ellers en økende trend på at langt færre knær opereres i dag enn tidligere ved skader på for eksempel menisk. Den nyeste forskning understøtter at det aller viktigste for å gjenopprette god funksjon i et kne er trening.
Derfor vil det ved stort sett alle kneskader, enten det dreier seg om akuttskade eller en belastningsskade, være snakk om et systematisk opptreningsforløp med styrke og balansetrening.
Dette er ofte den eneste behandlingstilnærmingen ift kneskader, men i noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å få tilpasset en såle eller en ortose(knestøtte), lære seg korrigerende teipeteknikker eller få behandling med trykkbølge(ESWT eller rESWT). For noen smertetilstander handler det om å endre og tilrettelegge for mer hensiktsmessig og variert trening.
Tapping av kneet med påfølgende injeksjoner, kan i noen tilfeller være aktuelt for å komme raskere i gang med systematisert opptrening. Dersom du har artrose eller en degenerativ menisk skade, kan du være aktuell for å delta i det landsomfattende forsknings og treningsprosjektet AktivA.
De siste årene har det blitt gjort mye god forskning på behandling av kneskader og resultatene peker svært ofte i retning av gode resultater gjennom konservativ behandling som trening.
Det er så klart mange tilstander i kneet som ikke er reversible, men det betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan oppleve en forbedring gjennom behandling av den grunn. I noen tilfeller er det nødvendig med protesekirurgi eller andre operative inngrep ved en kneskade dersom ikke konservativ behandling fører frem.
På klinikken er det mange ulike profesjoner som kan hjelpe deg med dine kneplager. Vi etterstreber til enhver tid å levere riktig og tilpasset behandling. Dersom det er behov for videre henvisning internt vil terapeutene benytte seg av dette. Ta kontakt med resepsjonen for å få hjelp med dine plager.