Ryggsmerter
Opptil 80 % av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. Ubehaget kan være lokalisert i korsryggen, brystryggen mellom skulderbladene, brystkassen eller ribbene. Ofte mangler det en klar årsak til smertene og det er stor variasjon i hvordan plagene oppleves fra person til person.
Del denne artikkelen
Ryggsmerter kan være diffust spredt eller lokalisert til ett spesifikt punkt. Noen ganger kan det også stråle til sete og lår. Plagene kan komme etter å ha vært lenge i ro, ved spesielle aktiviteter eller føles «låst». De kan komme akutt og være knyttet til en spesiell hendelse eller være mer langvarig.
80-90 % av alle ryggplager kan knyttes til disse beskrivelsene og er som regel helt ufarlig og uten alvorlig underliggende årsak. Smertene kan komme fra muskulære spenninger, leddene i ryggen, mellomvirvelskivene, og leddbåndene for å nevne noe.
Det er svært sjelden at ryggplagene skyldes alvorlig underliggende sykdom, faktisk så lite som under 5 %. Her er det ofte andre symptomer i tillegg til smerter i ryggen som skaper mistanke til for eksempel kreft, traume, brudd eller infeksjoner.
Nummenhet og prikking kan være vanlig ved ryggsmerter, men opplever du nummenhet i underlivet, har problemer med å gå eller mangler kontroll over vannlating eller avføring, må du kontakte lege umiddelbart.
Hvis man i tillegg til ryggsmerter har smerter nedover ett ben i tillegg, kan isjiasnerven i benet være berørt. Smertene kan være lokalisert til lysken, baken, låret eller stråle ned i foten.
Ryggsmerter kan bli tydelig forverret ved spesifikke bevegelser. 5-10 % av ryggpasientene med smerter i bena tilhører denne kategorien. Årsaken til slike ryggsmerter kan være et prolaps som irriterer eller trykker på nerven, eller andre forhold som skaper tranghet for nerverøttene.
Lumbago er den medisinske betegnelsen for kortvarige korsryggsmerter. Kommer ryggsmertene plutselig kalles dette hekseskudd på folkemunne. Korsryggsmerter er så vanlig at nærmere 90% av befolkningen opplever en episode eller flere i løpet av livet. Hovedsymptomet ved lumbago er vondt i korsryggen. Smertene kan komme brått eller mer gradvis. De stråler ikke ned i lårene eller leggene, men ofte til sidene.
Det er flere hos oss som kan hjelpe
Spinal stenose er innsnevring av eller for trange forhold i spinalkanalen/ryggmargskanalen i ryggraden. Det kan oppstå i hele ryggmargskanalen, men det er mest vanlig at den oppstår i korsryggen. Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Symptomene er ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger, nummenhet eller kribling i en fot eller ben, muskelsvakhet/svekket kraft i bena, smerter eller krampe i bena når du står eller går lenge. Symptomlindring kan oppleves når man setter deg ned eller bøyer seg forover.
Gjennom en grundig samtale og undersøkelse vil dine ryggplager diagnostiseres og underliggende alvorlig sykdom ev avdekkes. Ved behov vil du henvises til billeddiagnostikk som MR eller røntgen.
Det er viktig å huske på at funn på MR og røntgen ofte er vanlig etter hvert som man blir eldre, og de kan sammenlignes med andre aldersforandringer som grått hår og rynker, noe som er helt ufarlig. Bildefunn må samsvare med kliniske symptomer og funn for at de skal ha verdi.
Vi vet at mange faktorer påvirker smerteopplevelsen, blant annet stress og søvnproblemer, arbeidsmiljø, tanker og følelser. Dette kan derfor også bidra til å opprettholde ryggplagene og er viktig å kartlegge. Det at du har mye vondt betyr ikke nødvendigvis at du har en stor skade.
Ryggplager går ofte over av seg selv. Det generelle rådet er å være i lett aktivitet og opprettholde hverdagslige gjøremål. Smertestillende legemidler som paracetamol eller ibuprofen kan gi kortvarig smertelindring og bidra til å holde aktivitetsnivået oppe. Tilpasset behandling kan fremskynde bedring av ryggplagene, gi smertelindring og bedre funksjon i de vonde periodene.
Behandling av ryggplager vil være individuelt tilpasset, rettet mot årsaken til smertene og hvilke krav du har til bruk av ryggen i hverdagen. Ved langvarige smerter vil det ofte være behov for en kombinasjon av flere behandlingstiltak.
Eksempler på noen av behandlingsmetodene er:
- Informasjon og forklaring
- Tilpasset og veiledet trening og aktivitet
- Leddmobilisering og leddmanipulering fra kiropraktor, manuellterapeut, naprapat eller osteopat
- Nervemobilisering
- Behandling av muskulatur
- Nålebehandling (dry needling)
- Tøyninger
- Mental trening og andre kognitive tilnærminger
- Avspenning og stressmestring, feks mindfulness trening
- Rygginjeksjoner
- Såletilpasning
- Henvisning til fastlege eller legespesialist for optimal smertelindring ved behov
De fleste som opplever en akutt ryggsmerte er bedre innen 2 uker. 9 av 10 er helt bra etter 6-8 uker. En positiv innstilling til at det trolig vil bli bedre har vist seg å gi bedre prognose.
Dessverre vil de fleste som har opplevd en «ryggepisode» oppleve dette en eller flere ganger senere i livet. Ved mer sammensatte og langvarige problemstillinger tar det ofte lenger tid å bli bra, og det kan være behov for samarbeid med andre yrkesgrupper.
På klinikken er det mange ulike profesjoner som kan hjelpe deg med dine ryggplager. Vi etterstreber til enhver tid å levere riktig og tilpasset behandling. Dersom det er behov for videre henvisning internt vil terapeutene benytte seg av dette. Ta kontakt med resepsjonen for å få hjelp med dine plager.