Spiseforstyrrelser
Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse. Det er imidlertid viktig å være klar over at de fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn i alle aldre.
Del denne artikkelen
På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. Men spiseforstyrrelsen kan være en måte å prøve å håndtere vanskelige følelser på. Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger det meste i hverdagen og reduserer livskvaliteten.
Spiseforstyrrelser er en sammensatt lidelse, det er ikke én årsak til sykdommen. Faktorer som kan utløse spiseforstyrrelser er blant annet: tap og konflikter, mobbing, traumer/overgrep, overvekt, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, slanking og tidlig pubertet. Handlingene knyttet til spiseforstyrrelsen gjennomføres for mange for å gjenvinne en følelse av kontroll, ro og mestring.
Vi ser at ofte skjer det motsatte, spiseforstyrrelsen tar kontroll over den som er rammet, og vedvarende tilstand av undervekt eller overvekt vil være skadelig både psykisk og fysisk.
Det er flere hos oss som kan hjelpe
Symptomene for de ulike formene for spiseforstyrrelser varierer. Spisemønsteret kan også variere over tid, noen går gjennom alle variantene av spiseforstyrrelser, mens andre har en type hele tiden. Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser kan være:
- Vekttap eller store vektsvingninger
- Ekstra opptatthet av vekt og kropp
- Stress og skyldfølelse etter å ha spist
- Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller innta store mengder mat
- Økt treningsmengde, samtidig som man spiser mindre
- Forakt for egen kropp, fasong og utseende
- Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
- Sosial tilbaketrekning/isolasjon
Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper: anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser. Diagnoser er et medisinsk verktøy/klassifisering og mange som har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og trening vil ikke nødvendigvis kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene.
Diagnoser settes når tilstanden regnes som alvorlig, f.eks. at bruken av mat og/eller trening er i en slik grad at det opptar det meste av ens tankevirksomhet og at det går ut over andre gjøremål/konsentrasjon og dermed i stor grad forringer livskvaliteten.
De aller fleste som har en spiseforstyrrelse blir friske, men ikke uten kyndig hjelp og/eller behandling.
Det finnes flere ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser. De mest vanlige er psykoterapi, kostholdsveiledning, fysioterapi/psykomotorisk fysioterapi, støttegrupper og selvhjelp. Det finnes også spesialenheter for behandling av spiseforstyrrelser.
Erfaringsmessig vil et samarbeid mellom psykolog og kostholdsveileder være en god kombinasjon.