Verdensdagen for psykisk helse: Følg opp!
Mange og lange måneder med sosial avstand, isolasjon og usikkerhet har satt sine spor i samfunnet. Årets kampanjetema for Verdensdagen for psykisk helse er livet under og etter en pandemi, og skal belyse hvor verdifulle vi er for hverandre for å forebygge ensomhet og utenforskap.
Del denne artikkelen
Av Kari Dahl Gullikstad
Folkehelseinstituttet sin undersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse fra vinteren 2020, viste at flere har slitt med ensomhet og psykiske plager i denne perioden. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Studentenes helse -og trivselsundersøkelse (SHoT) fra april i år, viste at 45 prosent av studentene har hatt alvorlige psykiske plager under pandemien, og at kvinnelige studenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som mannlige for å søke hjelp for psykiske plager. Risikoen for oppsigelse eller permittering som følge av pandemien, har vært størst for dem med lav inntekt, kort utdanning og lavinntekts familiebakgrunn (Bratsberg m.fl 2020), og innvandrere har vært mer utsatt enn norskfødte.
– Dette er innsikt vi må ta på alvor, sier psykolog Sissel Øverbø på Apexklinikken. – Min erfaring er at det har vært mye ensomhet under pandemien. Det er de mest sårbare som ikke har et velfungerende kontaktnett som har fått lide mest. Når det er sagt er det også mange som har fått mer ro, og mindre stress i hverdagen. Det er viktig at vi kjenner etter hva vi vil velge å ta med oss videre i den nye normalen.
Verdensdagen for psykisk helse har som mål å spre kunnskap og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om psykisk helse. Den psykiske helsen vil bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, og halvparten av oss har eller vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Nettopp fordi det angår så mange, er det nødvendig at vi er klar over hva vi kan gjøre i hverdagen for å bygge motstandskraft, men også hvilke verktøy vi har for å møte psykiske utfordringer.
Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Omnibus Verdensdagen, 2021). Noe av dette handler om hvor lite vi som samfunn aksepterer og normaliserer helt normale og menneskelige følelser som skam, sorg, skyld, sinne og frykt. Når følelser ikke får komme til uttrykk, dekkes de over av andre følelser som gjerne er mer skadelig. Å være åpen om følelsene våre og akseptere en større del av følelsesregisteret vårt er derfor både helsefremmende og viktig for å bygge god og sunn psykisk helse.
God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og et fellesskap er bedre rustet til å takle store omveltinger i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke om å få hjelp når det butter. Samtidig henger det ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss.
Fellesskap defineres av sosiologiprofessor Aksel Tjora som at det ikke bare er der, men skapes av en handling. Et fellesskap kan være at vi er samlet på samme type musikkfestival, pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, møte med kollegaer eller å chatte i samme forum på nett. Pandemien tok bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt, nå er det viktig å være bevisst på å skape nye felleskap igjen.
– Det er viktig at vi observerer de vi har rundt oss, inkluderer og inviterer inn til felleskapet, sier Sissel. Hun støtter opp under Verdensdagen for psykisk helse sitt budskap om å følge opp. – Det trenger ikke alltid være så komplisert, ofte kan det å invitere til en samtale gjøre en stor forskjell. Vær interessert, og still spørsmål til en kollega på arbeidsplassen, en studiekamerat eller en venn. Og hvis man inviterer til en samtale eller aktivitet og får nei, så følg opp, vis interesse for kontakt og fellesskap flere ganger, avslutter psykologen.