Subakromiale skulderplager (SAPS)
Subakromiale skulderplager, også kalt subacromialt smertesyndrom (SAPS), er en av de vanligste årsakene til skuldersmerter. Tilstanden oppstår når strukturene under skuldertaket (akromion), særlig senene i rotatorcuffen og slimposen (bursa), blir irriterte eller betente.
Dette er ikke nødvendigvis et tegn på klem eller mekanisk skade, men heller et resultat av overbelastning, gjentatte bevegelser, dårlig arbeidsstilling eller aldersrelatert slitasje i senene.
Typiske symptomer
- Verk eller smerte i skulderen, ofte på utsiden av overarmen
- Økende smerte når armen løftes eller senkes
- Vansker med å løfte, bære eller ligge på skulderen
- Stivhet eller svakhet i skuldermuskulaturen
- Smertene kan forverres om natten
Hvordan stilles diagnosen?
Våre behandlere bruker en kombinasjon av kliniske tester for å bekrefte diagnosen. Ultralyd brukes for å utelukke større senerifter eller forkalkninger. MR er sjelden nødvendig, men kan være aktuelt hvis operasjon vurderes eller brudd skal utelukkes.
Behandling
De fleste blir bra med konservativ (ikke-kirurgisk) behandling. Målet er å redusere smerte, bedre funksjon og hindre at plagene blir kroniske.
1. Avlastning og smertelindring
Unngå bevegelser som utløser smerte, spesielt tunge løft og kast. Kortvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan hjelpe i den akutte fasen. Ved sterke smerter kan kortisoninjeksjon (ofte ultralydveiledet) gi rask lindring, men brukes helst som et supplement – ikke som eneste behandling.
2. Trening og opptrening
Spesifikk og tilpasset trening er den viktigste delen av behandlingen:
- Øvelser med lav intensitet og belastning som styres av symptomprovokasjon
- Eksentrisk trening (muskelen jobber mens den forlenges)
- Fokus på skulderbladkontroll, holdning og avspenning
- Individuelt tilpassede øvelser
Opptreningen tar tid. Det er vanlig å merke gradvis bedring over 2 til 3 måneder.
3. Arbeid og aktivitet
Tidlig tilpasning på arbeidsplassen og tilrettelegging av aktiviteter kan forhindre at plagene blir langvarige. Fysioterapeuten kan hjelpe med ergonomisk veiledning.
4. Tilleggsbehandling
Ved forkalkninger i senene kan sjokkbølgeterapi (ESWT) eller barbotasje (utskylling av kalk under ultralydveiledning) være aktuelt.
Kirurgi
Kirurgi er sjelden nødvendig. Studier viser at operasjon ikke gir bedre resultat enn god opptrening og injeksjonsbehandling for de fleste. Kirurgi vurderes bare dersom plagene vedvarer over lang tid til tross for grundig ikke-kirurgisk behandling.
Prognose
De fleste får god bedring over tid med riktig oppfølging. Godt treningsprogram, tålmodighet og riktig veiledning er nøkkelen til et godt resultat. Langvarige plager (mer enn 3 måneder) har noe tregere forløp, og psykososiale faktorer som stress og arbeidspress kan påvirke bedringen.
Hva kan du gjøre selv?
- Hold deg i bevegelse, men unngå smertefulle bevegelser.
- Tren jevnlig med lette øvelser anbefalt av terapeut.
- Vær tålmodig – tilheling tar tid, men de fleste blir helt bra.
- Kontakt oss hvis smerten forverres, du mister kraft i armen, eller du får nattlige smerter som ikke roer seg.
Kort oppsummert
De fleste skulderplager skyldes ikke skade, men irritasjon og overbelastning i sener og slimposer. Riktig veiledning, trening og tålmodighet er som regel den beste medisinen.
Kilde: Guideline for diagnosis and treatment of subacromial pain syndrome (SAPS) (Diercks et al., Acta Orthopaedica, 2014)
