Undersøkelse av bekkenbunn med manometri
Bekkenbunnsmuskulaturen er muskulaturen som sitter rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Dette er en sentral muskelgruppe som påvirkes av forandringer gjennom livet, som graviditet, fødsel og overgangsalder. Nyere forskning viser at graviditet og vaginal fødsel kan føre til både strukturelle og funksjonelle endringer i bekkenbunnen, noe som hos enkelte gir symptomer som urinlekkasje, tyngdefornemmelse eller nedsatt støtte av bekkenorganene (Dumoulin et al., 2018; Bø et al., 2017). Etter overgangsalder svekkes ofte muskelstyrken som følge av lavere østrogennivå.
Mange kvinner opplever usikkerhet knyttet til bekkenbunnen og kan ha spørsmål som:
- Hvorfor har jeg fått urinlekkasje etter fødselen?
- Hvorfor presser det nedover nedentil?
- Hvor sterk er egentlig bekkenbunnen min?
- Blir det noen gang bra?
Hos noen vil symptomene avta spontant over tid, men for andre vedvarer plagene. Da kan en grundig undersøkelse av bekkenbunnen være et viktig steg for å forstå hva som skjer, hva som fungerer, og hva som kan trenes og forbedres. I denne artikkelen gis en oversikt over hvordan en bekkenbunnsundersøkelse hos fysioterapeut foregår, hva manometri er, hvilken informasjon metoden gir, og hvorfor den kan være nyttig.
Samtale og kartlegging
Vi starter med en samtale. Her kartlegges symptomer, sykehistorie og andre relevante belastningsfaktorer. Fysioterapeuten vil blant annet spørre om urin- eller avføringslekkasje, tyngdefornemmelse i underlivet, smerter, tidligere graviditeter og fødsler, samt hvordan plagene påvirker dagligliv, fysisk aktivitet, seksualliv og livskvalitet. Vi har taushetsplikt og stiller spørsmål for å trygge og undersøke.
Fysisk undersøkelse av bekkenbunnen
Ved indikasjon kan en fysioterapeut gjennomføre en vaginal undersøkelse. En slik undersøkelse utføres ved symptomer som urinlekkasje, underlivsprolaps, smerter i underlivet, fødselsskader eller tømningsproblemer. Først gjennomgås undersøkelsen grundig med informasjon, slik at du skal være trygg på hva som skal skje.
Undersøkelsen gjennomføres i ryggleie, avkledd fra livet og ned, dekket til med et håndkle/teppe. Først observeres underlivet både i hvile og ved knip. Vi palperer (kjenner på) muskulaturen utvendig – her kan vi også sjekke eventuelle arr og rifter. Fysioterapeuten fører så en finger ca. 3–5 cm inn i skjeden for å kjenne på muskelspenningen i hvile, evne til å aktivere riktig muskulatur, styrken på knipet og om det skjer et løft av musklene.
Palpasjon gir viktig informasjon om muskelkontroll, koordinasjon og eventuelle smerter eller arrforandringer (Bø & Sherburn, 2005). I tillegg kan terapeuten be deg hoste eller trykke forsiktig nedover (Valsalva-manøver) for å vurdere om det foreligger tegn til nedsatt støtte eller underlivsprolaps/fremfall (Haylen et al., 2016).
Manometri – trykkmåling av bekkenbunnen
Manometri er en metode som brukes for å måle trykket som skapes i skjeden ved aktivering av bekkenbunnsmuskulaturen. En liten vaginal probe med trykksensor plasseres i skjeden og måler både hviletrykk og trykkøkning under aktiv muskelkontraksjon (Hundley et al., 2005). Proben er på størrelse med en tampong og er myk som en liten luftfylt ballong.
Undersøkelsen gir oss objektive tall på:
- Hviletrykk
- Maksimal knipestyrke
- Utholdenhet
Hviletrykket måles kontinuerlig med musklene avslappet. Du blir så bedt om å knipe med maksimal kraft tre ganger; manometeret registrerer trykkøkningen fra hvile til maksimal kontraksjon. Deretter måler vi utholdenheten i et 10-sekunders knip. Resultatet vises som en graf på skjermen. Disse målingene gir detaljert informasjon om bekkenbunnens funksjon og brukes til å tilpasse treningsprogram og motivere deg underveis.
Nyere forskning viser at manometri er et nyttig supplement til klinisk undersøkelse, særlig for å kvantifisere muskelstyrke og følge endringer over tid (Frawley et al., 2021). For eksempel kan manometri avsløre om hviletrykket er for lavt, om musklene utmattes raskt, eller om hviletrykket er for høyt slik at du trenger avspenning.
Videre oppfølging og behandling
Når undersøkelsen er fullført, går fysioterapeuten gjennom resultatene med deg og skisserer et individuelt treningsopplegg. Veiledet bekkenbunnstrening er førstevalg ved plager som urinlekkasje og underlivsprolaps. Studier viser at målrettet trening kan gi signifikant bedring av symptomer og økt funksjon (Bø et al., 2017; Skaug et al., 2024). Målet er at en sterkere og mer utholdende bekkenbunn skal gi mindre symptomer og økt velvære i hverdagen.
Referanser
Bo, K., & Sherburn, M. (2005). Evaluation of female pelvic-floor muscle function and strength. Physical Therapy, 85(3), 269–282.
Bo, K., Hilde, G., Stær-Jensen, J., & Siafarikas, F. (2017). Postpartum pelvic floor muscle training and pelvic organ prolapse. International Urogynecology Journal, 28(4), 507–513.
Dumoulin, C., Cacciari, L. P., & Hay-Smith, E. J. C. (2018). Pelvic floor muscle training versus no treatment for urinary incontinence in women. Cochrane Database of Systematic Reviews, (10), CD005654.
Frawley, H. C., Dean, S. G., Slade, S. C., & Hay-Smith, E. J. C. (2021). Is pelvic floor muscle training a physical therapy or a behavioral intervention? Physical Therapy, 101(1), pzaa200.
Haylen, B. T., de Ridder, D., Freeman, R. M., Swift, S. E., Berghmans, B., Lee, J., … Schaer, G. N. (2016). An International Urogynecological Association (IUGA)/International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Neurourology and Urodynamics, 35(2), 137–168.
Hundley, A. F., Wu, J. M., & Visco, A. G. (2005). A comparison of perineometry and digital examination for pelvic floor muscle strength. American Journal of Obstetrics and Gynecology, 192(5), 1583–1591.
Skaug, K. L., Engh, M. E., & Bø, K. (2024). Pelvic floor muscle training in female functional fitness exercisers: an assessor-blinded randomised controlled trial. British journal of sports medicine, 58(9), 486–493. https://doi.org/10.1136/bjsports-2023-107365
